Meninger

Norges dårligste nettbutikk

Jeg har handlet i diverse nettbutikker i årenes løp. Mange butikker har en profesjonell holdning til kundene og behandler oss med god service og respekt, men så har du de få andre som overkjører kundene, og som rett og slett blåser i om kunden er fornøyd. En slik nettbutikk er NetonNet. Jeg vil påstå at de ikke bare muligens har Norges, men kanskje verdens dårligste nettbutikk når det kommer til kundeservice, der de vil beskylde deg for både løgn og annen faenskap.

Jeg har vært fast kunde hos NetonNet i flere år, og har vært fornøyd med priser, produker og levering. Sånn sett var nettbutikken ok. Men det er helt til et produkt ikke virker. Da vil du bli møtt med avsky, stillhet og med påstand om bedrageri.

Jeg kjøpte en Canon printer 24.november 2016. Printeren jeg hadde fra før fungerte ikke som den skulle, og jeg hadde holdt på i månedsvis med å forsøke å få den til å virke, men måtte gi opp. Derfor gikk jeg til innkjøp av en ny printer, men så fungerte heller ikke den. Derfor sendte jeg dette følgeskrivet sammen med returen av printeren:

Til NetonNet - Bytting av printer

Hei, denne Canon-printeren har nærmest  gitt meg hjerteinfarkt. Den har virket litt, så stoppet opp. Den har skrevet ut halve sider, og hele sider. Den har stoppet opp i 10 minutter så for skrive ut 1/8 dels side så for å streike igjen. Jeg har installert   programvare, drivere flere ganger, men ingenting hjelper.

Jeg ønsker aldri å se denne skriveren igjen og ønsker å bytte. Det som er merkelig med denne skriveren er at man til tider tror den virker, mens ved neste forsøk, så streiker den igjen og igjen. Hvis dere skal ha en sjanse til å reparere den så må den derfor prøves ut i flere uker. For den kan plutselig virke en stund, men riktignok bare en kort stund. Det klokeste er nok å kassere denne på nærmeste søpleplass. Jeg ønsker som nevnt å bytte til en annen skriver. Regner med at dere I så tilfelle avregner og trekker fra lidelser samt transportutgifter I forbindelse med dette horrible produktet.

 

Jeg sa altså klart i fra at jeg ikke ønsket denne skriveren tilbake. Men så ble det helt stille fra NetonNet.

Jeg sendte en mail til de etter å ha venter noen uker. Men fikk fortsatt ikke svar fra dem. Jeg sendte på nytt en epost, men de svarte fortsatt ikke på henvendelsen min. Jeg lot det gå ytterligere litt tid, så tok jeg telefonkontakt og spurte hva som skjedde med printeren og hvorfor de ikke svarte meg. Her er svaret fra en svært uforskammet kundebehandler på svensk.

  • Jeg vet ikke hur det går med din printer, du får kanskje svar  i morgen, eller om en vecka eller en annan gång.
  • En annen gang, spurte jeg, jeg trenger skriveren nå, og det har gått mange uker allerede. Damen på kundeservice ble mektig irritert og ville legge på, men hun svarte.
  • Det kan ta tid, jeg vet ikke hvordan det går med din skriver! Hun kunne altså ikke engang yte servicen med å gi meg svar på hvordan det gikk, og hvor lang tid dette ville ta.

På grunn av dette svaret som ikke ga meg noen svar, og etter nå å ha ventet i måneder uten en oppegående skriver, så jeg meg nødt til å kjøpe meg enda en ny printer.

Les også: Verdens beste by

Men så litt senere får jeg en mail fra NetonNet om printeren plutselig var reparert og at de sender den tilbake. Jeg skrev da tilbake at de ikke trengte dette i og med at jeg hadde kjøpt meg ny skriver, og at når jeg kontaktet de så kunne faktisk de ikke si noe om retur av den ødelagte skriveren eller hvor lang tid dette ville ta.

Men da mente de at det var jeg selv som hadde skyld i denne forsinkelsen, men uten å begrunne hvorfor. Jeg ventet altså i måneder på svar uten å høre noe, og når jeg først fikk kontakt så var svaret fra kundeservice: 

- Du får kanskje svar om en dag, om en uke eller kanskje en annen gang!

Siden den gang har jeg gjentatte ganger hatt kontakt med kundeservice der de hevder at de ikke har gjort noe galt, de vil heller ikke refundere pengene for den returnerte printeren som de fortsatt har i sin varetekt.

Printeren i seg selv var ikke så dyr, under en tusenlapp, men jeg merker jeg blir mektig irritert og faktisk litt maktesløs fordi de utøver en overkjøring av meg og kundene sine som jeg aldri har opplevd tidligere. Jeg ba derfor om en prat med daglig leder, så kanskje hun ville gi et mer seriøst svar.

De lovte da å sette meg i kontakt med sjefen for kundeservice, men jeg har fortsatt ikke hørt noe, og nå er dette flere måneder siden. De har ikke refundert beløpet, de har oversett mine henvendelser, de har kommet med påstander om fusk i form av mailer som ikke skal ha vært sendt, men som jeg har dokumentert for dem har vært sendt. På toppen av det hele skriver de i en e.post at jeg hadde et ansvar med å si i fra om at printeren ikke virket som den skal. At jeg har skrevet to purringer og mailer samt fulgt opp på telefon, det er noe de velger å overkjøre og helt overse. De avslutter med å fortelle at jeg må gjerne sende saken inn til forbrukerombudet, men at da tar saken minst seks måneder. Dette gjør de med all viten om at jeg trenger printer omgående.

Kort summert, så kan jeg ikke huske å bli møtt med dårligere kundeservice enn det jeg har opplevd i denne saken, og jeg oppfordrer alle til å droppe denne nettbutikken en gang for alle, for om du har kjøpt noe fra denne butikken som ikke virker, så kan det bli en svært dyr affære samt et rent helvete å følge opp saken med de nevnte uforskammede personer. Kundeservicen til NetonNet befinner seg også i et land utenfor Norge, og de svarer deg altså ikke på norsk. Det er rett og slett i verdt pengene å handle hos en så useriøs aktør som NetonNet er. Jeg tør påstå at de har Norges, om ikke verdens dårligste kundeservice, med null forståelse og respekt for kundene sine. Derfor kommer jeg til å anbefale mine venner og kjente til droppe denne butikken til fordel for andre, jeg ønsker også leserne mine det aller beste, så da kan være meget klokt å anbefale dere å styre unna en nettbutikk som NetonNet, som faktisk gjør sitt ytterste for å overkjøre og plage kundene sine. Og dette for mindre enn en skarve tusenlapp. De burde faktisk skamme seg. NetonNet omsetter for 6 milliarder svenske kroner i året.

Jeg kommer til å forfølge saken videre, så kom gjerne tilbake hit ved en senere anledning for å følge utviklingen i saken. 

Les også: Hjelp, faren min har hjerteinfarkt! - Fastlegen, beklager vi har lunsj

Man skulle tro og håpet at slik elendig kundebehandling var et engansforseelse, men ut fra NetonNets egen facebookside kan det tyde på en systematisk dårlig kundebehandling. Her er noen eksempler, og tro det eller ei, men dette er de siste tilbakemeldingene på deres facebookside og ikke et utdrag av de verste.

- Drittservice.. ingen skjønner hvordan et problem skal løses. Har vært frem og tilbake de siste 2 måneder men det er fortsatt problem. Yasir

-  Jeg bestilte en høytrykksspyler 20.april som aldri kom frem og etter mye om og men fikk jeg beskjed av deres kundebehandler  fredag 12.Mai at jeg skulle få pengene tilbake. Jeg kjøpte ny høytrrykkspyler i butikken dagen etterpå i og med at jeg antok at denne saken var løst. Men så feil kunne jeg ta, høytrykkspyleren fra dere dukket opp på postkontoret mandag 15  Dette resulterte i at jeg stod med 2 høytrykkspylere. Endte opp med å måtte returnere den til dere og 250kr fattigere. Hva er poenget med å gi dere kontonr dersom det bare er trenering av saken? Jeg har handlet mye hos dere, men etter denne utrolig dårlige kundeopplevelsen har jeg mistet tiltro til dere som ett seriøst selskap som setter kunden først. Tarjei

- Kanskje på tide folk kontakter forbrukerrådet, Hege

- Hei.. Har en refusjonsak fra NetonNet der alt er godkjent men sitter fortsatt å venter på 8000kr. Ser at mange andre har samme problemet.. Titt på siden deres.. De har helt sluttet å gi svar til kunder med problemer. Og på telefon kan man sitte på vent i opptil en halvtime. Er på tide at dere tar i et tak der nå..., Jørgen

- Synes den servicen dere leverer lukter veldig stygt. Fikk bekreftet heving av kjøp FØR PÅSKE, men har ennå ikke sett noe til pengene jeg har krav på. Snakket med dere for en uke siden, da skulle dere overføre pengene snarlig. Ringte dere igjen i dag, da jeg ikke har fått noen penger. Men da fikk jeg til svar at dere ikke har satt igang noen tilbakebetaling, og at dere måtte ha kontonummeret mitt. Nå er tålmodigheten slutt, tar saken til Forbrukerrådet. Drittfirma, siste gang jeg har handlet hos dere. Tina

- NetOnNet godtar ikke reklamasjon og ser ut til ikke refundere for returnert varer- til tross for 5 år reklasjonsfrist.


Har du dårlige eller gode erfaringer med en nettbutikk? Skriv gjerne dine erfaringer i kommentarfeltet, så vi får vite hvilke nettbutikker som er både gode og dårlige. Vi må bruke vår forbrukermakt og styre unna de dårlige, så vi kan velge de seriøse aktørene.

Andre butikker jeg har erfaringer med er:

Gode:

Zalando: Ypperlig service, godt utvalg og gratis frakt og retur.

XXL: Rask levering, fri frakt ved bestilling over 1000 kroner. Minus: Kampanjevarene er ofte i begrenset antall.

 

Dårlige: 

Talkmore: Dårlig kundeservice, beskylder kundene for uærlighet og stoler ikke på dokumantasjon

Inc Club: Elendig retturordning, tok ca tre måneder for retur av blekkpatron, måtte purre mange ganger for feedback

 

Oppdatering i NetonNet-saken 24.04.2017

Etter at artikkelen om NetonNet ble publisert for litt siden, så fikk jeg en telefon fra kundeservicesjef Marie Amdam, der hun beklaget den dårlige kundeservicen hos NetonNet. Den gode nyheten til alle NetonNet-kundene er at de har nå startet en ny kundeservicetjeneste, som kom i gang 1.mai i år, og som vil være lokalisert i Norge. På grunn av den flyttingen så lover hun en betydelig bedre kundeservicetjeneste enn den de hadde i Sverige. I min spesifike sak, så la de seg flate og lovet erstatning for skriveren.

Les også:

Toppfotballbløffen

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt når du er i utlandet

Mini lanserer sin største bil noensinne og lover knallpris på hybrid-utgaven​

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du får behandling​

Reale menn voldtar ikke

Elbiler trenger flere fordeler

Nordmenn er ikke rasister

 

Tusen takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen René, Kulturdrops

#forbuker #media #nettbutikk #samfunn #norge #kulturdrops #service #norge #maktmisbruk #kundeservice #netonnet

Respektløst med utenlandske flagg på 17.mai



La meg påpeke med en gang. 17.mai er Norges grunnlovsdag, og alles nasjonaldag. Helt siden frigjøringen 8.mai 1945 har 17. mai hatt en spesiell plass i nordmenns hjerter, det kan ingen andre endre på. Vi elsker vårt vakre land. Som ung infanterist har jeg også erfart hvor mye det norske flagget og nasjonaldagen betyr for Norge og nordmenn. Men i de senere år så har vi sett debatten om å bruke utenlandske flagg på 17.mai eskalere. Noen mener det er greit å bruke alle nasjoners flagg på Norges nasjonaldag. Jeg undrer hvorfor.

Jeg har feiret nasjonaldager i USA, Hellas, Sverige, Frankrike og andre land. Men har da aldri hatt behovet for å dra frem mitt eget lands flagg for å vifte med det når jeg befinner meg i et annet land på deres nasjonaldag. Det er da deres lands feiring. Det ville i så tilfelle være både utenkelig og respektløst av meg.

I det store og hele er det svært merkelig at noen utlendinger, integrerte nordmenn eller andre grupper, har et ønske om å bruke utenlandske flagg på 17.mai. I mine øyne er det faktisk litt tullete.

Les også: Toppfotballbløffen

Jeg er i mot forbud av ymse slag, også når det gjelder flaggbruk. Men vi har da flaggregler her i landet. Man blir ikke arrestert om man bryter flaggreglene, men det kan være en fin retningslinje for folk. Og hvorfor kan ikke en flaggregel også gjelde for 17.mai?

Jeg, som er halvt gresk kunne faktisk forsvart en bruk av både det norske og greske flagget, men også det blir jo helt feil. 17.mai er ikke nasjonaldagen til Hellas. Ser vi på et land som for eksempel USA, som mange nordmenn feirer, så har de sin egen nasjonaldag 4.juli, da har man alle muligheter til å vise sin respekt for denne nasjonen med å bruke deres flagg. Jeg forstår altså ikke motivet med å bruke et fremmed lands flagg på andre lands nasjonaldager - uansett hvilket land det er snakk om. Og det som kanskje merkverdigere er at de jeg kjenner, med utenlandsk opprinnelse, feirer ikke en gang sitt opprinnelige land på deres egen nasjonaldag.

Sannheten er at for svært mange, så ville det vært utenkelig å heise opprinnelseslandets flagg på et annet lands nasjonaldag. Så når noen tror at alle utlendinger og innvandrere har et kolossalt ønske om å bruke et utenlandsk flagg i 17.toget, så er det i beste fall kunnskapløst.

Reielysten? Les reisetipsene på Kulturdrops

Norges Nasjonaldag er altså Norges dag, og da er det kun Norges flagg som gjelder for alle som bor her og for besøkende. Man har rett og slett ikke behov for utenlandske flagg på Norges nasjonaldag. Utlendinger, og tidligere beboere i andre land burde være stolte av å bære det norske flagget på Norges Nasjonaldag. Jeg har selv følt den samme stoltheten med flagget i hånden i Sverige, USA, Storbrittania og mange andre land. For meg ville det vært både respektløst og faktisk ganske flaut å vifte med et annet flagg på deres nasjonaldag, jeg forstår rett og slett ikke at det er noe behov for det.

Ønsker deg samtidig en riktig god 17.mai.

Les også:

Hvor mange syklister skal dø før politikerne tar til vettet?​

Amerika er et sykt land - God bless America

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt når du er i utlandet

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du får behandling​

Derfor er vi utro

Verdens beste by

Tusen takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen René, Kulturdrops

     kulturdrops.no

#17.mai #media #norge #samfunn #grunnlovsdagen #kulturdrops #nasjonaldag #flagg #barnetog #norsk 

Foto: Barbraford / yayimages.com

Toppfotballbløffen

Soccer ball with Norway flag

I Norge finnes har vi ikke toppfotball, så hvorfor skal vi bruke penger på noe som ikke finnes?

I sesonginnspurten i fotball-Europa, er vi vitne til kvalitetsspillere og fotballag som er pasningssterke, teknisk gode og som har en offervilje for laget. I tilegg er de er svært godt trent.

Så har vi Norge da. Jeg må si på vegne av det norske fotballpublikummet at jeg lider med dere. Ikke er det bare sånn at norske fotballspillere heller gjerne ville sittet på pub for å drikke øl enn å gå på fotballtrening, men det er noe helt fundamentalt galt med hele innstilingen til norske toppfotballspillere og miljøet rundt dem.

Det virker som de fleste fotballspillere i Norges toppdivisjon synes det er greit å være en lokal fotballhelt i Haugesund, i Drammen eller et eller annet sted i Norge. De får sin betalte lønn, blir sponset både her og der, og kan leve et behagelig liv som B-fotballspillere der lojale supportere dyrker de som idoler, men det som kanskje enda snodigere er; er at noen av disse middelmådige spillerne opptrer som narsissistiske selvhøytidlige guder der de vandrer rundt i sine lokale tettsteder i sin mangel på selvinnsikt.

Men når de norske landslagsspillerne skal kjempe mot de beste lagene i verden, så ser vi hvor svake norske fotballspillere virkelig er. De har svært dårlig ballfølelse, og misser stor sett på mottak og pasninger. De har kondisjon som en storrøyker, og faktum er at i mange andre idretter, så kunne man ikke nådd høye nivåer internasjonalt om de hadde trent tilsvarende som en norsk (topp)-fotballspiller. Så hvorfor skal denne satsningen på toppfotballen fortsette? Siden glansdagene på 80- 90-tallet har vi sløst  bort hundretalls millioner for å avle fram talenter, trenerne og andre nøkkelfolk i ymse posisjoner til ingen nytte. Dette var og er personer som sitter med millionlønn, og som skulle ta norsk fotball til nye høyder med internasjonal suksess. Og forutsetningene for å lykkes burde så absolutt være til side. Norske fotballspillere blir matchet internasjonalt og er på treningsleire der de møter god motstand. Norske landslagsspillere har altså de beste forutsetningene for å lykkes, og penger til det norske landslaget er det i hver fall nok av.

Les også: MGP, flaut, flaut, flaut

I tilegg  har vi lederne i toppfotballen som hauser spillerne opp i skyene og sier at nå er laget på gang, og vi har som mål å nå VM-sluttspill. Ja du leste riktig, de har som mål at norske spillere skal lykkes internasjonalt uten en gang å kunne passe en ball til en annen medspiller.

Vi har et hovedproblem i Norge som ingen riktig våger å snakke om, og det er at vi syr puter under armene på norske fotballspillere. For det er helt alright å være en helt ok fotballspiller i Norge på et helt ok middelmådig fotballag der du kan trene sånn passe mye med en altfor god lønn. Men det blir bare middels gode resultater av.

Summerer vi alt dette så får publikum svært lite for pengene det blir investert på. År etter år får vi servert dårlige, og tidvis elendige fotballresultater med påfølgende dårlige unnskyldninger og bortforklaringer. Men fotballspillerne selv har det veldig greit med mye fritid og god økonomi. Altfor greit vil mange si i forhold til innsatsen og resultatene. I virkeligheten betaler vi for en Aston Martin, men får levert en Skoda uten ekstrautstyr.

Den norske (topp)fotballspilleren er altså fornøyd der han er, litt kjendis er han også, og det er akkurat nok for han til å ha gode dager. Den norske toppfotballspilleren er ikke sulten nok på suksess for da hadde han trent hardere, og i det minste hadde han holdt ut en kamp kondisjonsmessig. Også var det alle mispasningene da, har jeg nevnt de?

Les også: Slutt med gnåleriet, nordmenn er ikke rasister

Alle vi andre, som virkelig ønsker oss et norsk fotballag i verdenstoppen blir bedratt, vi håper og venter, heier og støtter, selger lodd og spiller lotto, men årene går og resultatene uteblir. Men vi klamrer oss fortsatt til et lite håp om at vi en gang skal lykkes. For nye spillere oppdages og da kommer troen snikende tilbake. Helt til kvalifiseringene starter. Da ser vi virkelig hvor keitete norsk fotballspillere virkelig er, og samtidig raser vi enda videre ned på verdensrankingen (om mulig) fordi våre bortskjente (topp)-fotballspillere ikke en gang gidder å ta i nok når han skal løpe etter ballen. Og nevnte jeg alle de irriterende feilpasningene?

Har norske fotballspiller gjort seg fortjent til å bære det norske flagget på brystet? Svaret er nei

Men så har vi jo de som unnskylder; som for eksempel at vi er et lite land og ikke kan forvente å være i verdenstoppen. Til det er har jeg ikke bare et svar, men to eller faktisk tre. Island og Wales, for ikke snakke om Danmark. Alle små nasjoner med stor suksess internasjonalt. Nei vi må slutte å sy puter under armen på den norske fotballspilleren, det får vi dårligere resultater av. Vi må kunne kreve noe tilbake av dem. At de trener mer og lenge nok til at de kan sende og motta en pasning bør være et minstekrav. At de oppnår kondisjon og kan spurte raskere enn andre da det trengs er også en forutsetning på fotballbanen. Norske fotballspiller må altså trene mye mer enn alle andre for å komme på samme nivå som de fleste andre lag i Europa. Og vil vi vinne de store trofeene, så må vi trene bedre enn alle andre i verden, da nytter det altså ikke være middelmådig fotballhelt fra den lokale bygda. Det koster blod, svette og tårer for å oppnå noe. Men det ser det ikke ut som norske fotballspillere vil ofre noe av. Av den grunn kan vi rett og slett gi opp. Vi kommer ikke til å bli noen toppnasjon i internasjonal fotball.  Samtidig kan vi stoppe de horribelt store utbetalingene som toppfotballen får. Fordel heller midlene til andre idrettsutøvere som har en mer profesjonell holdning til sin idrett, eller gi mer til breddeidretten eller andre kulturarrangementer. For først når de norske fotballspillerne begynner å vise seg frem som seriøse idrettsutøvere, ikke før, er det vits i å snakke om noe toppfotball i Norge. Vi er elendige i fotball og på et bunnivå, og ikke bare i Europa, men i hele verden og det skyldes verken mangel på midler, feil spillesystem, eller noe annet; vi har rett og slett for mange bortkjemte fotballspillere som ikke gidder å gjøre nok innsats til å komme seg på et anstendig nivå. Og det er det vi som publikum som får lide for. Man burde være stolt av å stille til start i en fotballkamp med flagget på brystet, de norske forballspillerne burde i stedet være flaue over hva de faktisk presterer.

 

Les også:

Hvor mange syklister skal dø før politikerne tar til vettet?​

Amerika er et sykt land - God bless America

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt når du er i utlandet

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du får behandling​

Derfor er vi utro

 

Tusen takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen René, Kulturdrops

     kulturdrops.no

#fotball #media #sport #samfunn #norge #kulturdrops #tippeligaen #landslaget #toppfotball #norsk 

Foto: Barbraford / yayimages.com

Da jeg ble sensurert av Huffington Post, ble amerikanerne forbannet

Inspirert av redaktør Gunnar Stavrums artikkel i Nettvisen, skrev jeg en sak for Huffington Post om problemene Sverige har på grunn av liberal innvandringspolitikk.

Jeg skrev at det begås forbrytelser og at Sverige har distrikter det selv politiet vegrer seg for å gå inn i, men en slik vinkling falt ikke i god smak hos redaktørene i den venstrevridde nettavisen Huffington Post. Jeg ga redaktørene et titalls konkrete kilder skrevet på engelsk, men likevel valgte de å sensurere innlegget mitt.

For at dere skal forstå alvoret i dette så er bloggen min bare min, i kontrakten jeg har med dem, så står det klart at jeg som blogger har redaktøransvaret. Likevel gjorde de en inngripen i min ytringsfrihet og slettet det jeg skrev.  En stund var faktisk alle mine artikler på Huffington Post slettet. Jeg skrev en personlig melding til Ariana Huffington, det var hun som godkjente meg som blogger da jeg startet i Huffington Post, men fikk ikke noe svar. Etter en stund, kom mine gamle innlegg tilbake, men det nyeste innlegget om kriminalitet i Sverige er fortsatt sensurert. Jeg har senere forstått at artikler som er skrevet i president Donald Trumps favør er lite likt av redaktører i USA, og spesielt etter at Trump kalte de fleste mediehus for løgnhalser. Men der Huffington Post virkelig bommer er når de legger lokk på artikler som beviselig er faktabaserte, med det så gjør de seg selv en bjørnetjeneste av flere årsaker. For det er nå sånn at jeg, og mange andre journalister, har skrevet svært mange kritiske saker om Trump, men da har Huffington Post velvillig publisert disse uten å spørre et eneste spørsmål. Å skrive om Trump negativt, med kilder eller ikke, blir som regel godkjent av medieeliten i USA, selv om de ikke alltid inneholder fakta. Derfor er helt åpenbart at media har en klar agenda om at den nye presidenten skal hudflettes og tas i media ? uansett hva han måtte mene ? eller om han har rett eller galt. At Huffington Post ikke ville ha artikkelen min om Sveriges innvandringsproblemer og valgte å sensurere den, ble også på en måte en ris til egen bak. For det nærmest eksploderte over der like etter at artikkelen ble tatt av. Twitter kokte over med svært kritiske tweets til Huffington Post, folk hadde også klart å lagre artikkelen, og den ble spredd som tørt gress på en solfylt sommerdag med orkans vindstyrke. Innlegget mitt, var blant de mest diskuterte på Reddit, og på facebook kom kommentarene regelmessig inn. På bloggen min der jeg publiserte artikkelen på nytt, vokste kommentarfeltet med støtteerklæringer. Også i innboksene mine strømmet det på med meldinger av ymse slag. Folk var rett og slett rasende på at Huffinton Post hadde sensurer artikkelen min, en sak som leserne vurderte  som sannferdig. Også flere andre medier med Fox News i spissen, kontaktet meg om det jeg opplever som brudd på min ytringsfrihet.

Artikkelen fortsetter under bildet.


     Ovenfor: Slik ser det fortsatt ut på Huffington Post nettside der saken min først ble publisert, men så slettet og sensurert

Les mitt svar til Huffington Post

Amerikanerne er blitt mer skeptisk til pressen atter at Trump ble president, og de lurer på om de kan stole på innholdet de får levert i media, og det i seg selv burde være en tankevekker for alle som jobber innenfor dette feltet. For at pressen skal ha sin funksjon i samfunnet så må det utøves  integritet og journalister må ha frihet til å skrive om fakta i saker selv om innholdet i saken ikke er populært for alle. Vi må ikke kimse av den fundamentale tilliten som pressen trenger fra sitt publikum ? den kommer ikke alltid til å være der hvis sensur blir den del av praksisen i de ulike redaksjonene. I USA er det mange som nå faktisk boikotter Huffington Post som informasjonskilde av den grunn at de ikke kan stole på det som blir skrevet, eller om de har en politisk agenda bak artiklene som skrives, sånt håper jeg vi slipper i Norge.

Når det er sagt så fortjener selvfølgelig Trump negative ytringer fra media nettopp fordi mange av hans uttalelser og aktiviteter er absurde, men å se bort fra vesentlig fakta og sensurere en artikkel fordi man ikke liker innholdet, det er det ingen som tjener på, og av den grunn er det viktig med jungeltelegrafen til sosiale medier, uavhengige nettsider og bloggere som, slik jeg oppfatter det, tar pressens rolle om å forsvare den vanlig mann i gata og som tør å skrive om faktiske forhold i samfunnet.

Tusenvis av mennesker har nå gjennomskuet Huffington Post sensurpolitikk og deres praksis og agenda er rammet inn i internetts utstillingsvindu til spott og spe for evig tid. 

Les den sensurerte artikkelen her

 

Les ogsåWhy Build a Copy of Europe When You Can Build a Better Country in America?

 

Les også:

Johaug-saken: Bødlene står klare

Amerika er et sykt land - God bless America

James Bond stoppet norsk storfilm

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt når du er i utlandet

Mini lanserer sin største bil noensinne og lover knallpris på hybrid-utgaven​

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du får behandling​

 

Tusen takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen René, Kulturdrops

#USA #media #fakenews #samfunn #norge #kulturdrops #trump #valg #politikk #pressefrihet

 

 

Nordmenn bør boikotte Fischer

Fischer har bestemt seg for å kutte samarbeidet med Therese Johaug fordi hun fikk en 13 måneders dopingdom i forbindelse med leppekrem-saken. Fischer har en slik dopingklausul med alle utøverne de har i stallen sin, men klarer tydeligvis ikke se forskjell på en bevisst dopinghandling og et uhell.

Jeg mener Johaug allerede har fått straff nok, både gjennom heksejakt i media samt den nevnte 13 måneders utestengelsen. At Fischer som samarbeidspartner, velger å bryte avtalen de har med Johaug, vitner om svært dårlig bedømmelseskraft. For de fleste begriper nå at Johaug langt i fra har dopet seg bevisst og at det hele var en uheldig hendelse, som dessuten skjedde utenfor sesongen med landslagslegens velsignelse. Fisher hadde nå altså en unik mulighet til å stå frem og å støtte sin skiløper med å fortsette kontrakten, og etter min mening burde de kommet med et klart standpunkt om at dette er en fillesak som har lite med bevisst doping å gjøre. I stedet velger de å forholde seg illojale og snur heller ryggen til sin egen utøver. Jeg kan ikke tenke meg en hesligere oppførsel. Fisher er gjerne med å soler seg i glansen når Johaug vinner gull på skiarenaen, men ved det minste problem, ja leppekremsaken er en bagatellmessig hendelse, så svikter de sin utøver i ren Quisling-stil.

Les også: Johaug-saken: Kjære sutrende svensker

Man kvitter seg da ikke med et familiemedlem fordi hun eller han har vært utsatt for et uhell? Nei, da trår man støtende til. Men det er det Fischer gjør nå, de bryter kontrakten. Samtidig åpner de for å samarbeide med Johaug på nytt når de 13 månedene har gått, og det er jo direkte frekt fordi det er ikke sånn en real sponsor oppfører seg. Enten er man en støttende sponsor eller ei. Hadde Johaug drevet med bevisst doping hadde det vært en helt annen sak, men å bare være medgangsponsor virker både useriøst og fordummende og folk vil gjennomskue det.

Samtidig synes jeg Johaug har fått nok motstand i denne saken, så hvis Fischer kan boikotte Johaug, så mener jeg det er legitimt at vi nordmenn boikotter Fischers produkter. Jeg synes altså ikke noe om at vi skal tråkke på folk som ligger nede, men at vi heller støtter dem. Jeg kommer altså til å velge alle andre produkter foran Fischer sine hvis denne avgjørelsen står seg. Og jeg håper dere andre gjør det samme, så kan kanskje den illojale sponsoren forstå at man ikke skal trampe på folk som er nede for telling og slik at de får svir der det gjør mest vondt; i lommebøkene deres.

PS. Untied Bakeries har forstått det. Det er de som står bak produktet Isklar og de har ikke valgt å trekke seg som sponsor. Les saken på Nettavisen: Nå trenger hun vår støtte mest.

Les også:

Johaug-saken: Bødlene står klare

Amerika er et sykt land - God bless America

James Bond stoppet norsk storfilm

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt når du er i utlandet

Mini lanserer sin største bil noensinne og lover knallpris på hybrid-utgaven​

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du får behandling​

 

Tusen takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen René, Kulturdrops

#johaug #fisher #sponsor #samfunn #norge #kulturdrops #langrenn #ski #vm

 

Hvor mange syklister skal dø før politikerne tar til vettet?

death in a bicycle accident - 3d render
Her om dagen hadde jeg en person syklende rett bak bilen min. Jeg kjørte i nedoverbakke og hadde sluppet gassen inn mot lyskrysset som var rødt i min kjøreretning. Samtidig tenke jeg da jeg så i speilet, at syklisten bak ikke har nubbesjanse til å stoppe opp. Så jeg hadde valget. Kjøre på rødt lys og kollidere med andre biler eller stoppe opp på rødt lys og håpe det beste for syklisten. Jeg valgte det siste. Som nevnt, syklisten hadde null sjanse til å stoppe og han, en ung kar på ca 20 år, manøvrerte sykkelen opp på fortauet bak meg skliene sideveis før han falt over ende. Syklisten fikk rask hjelp av forbipasserende, og alt gikk bra. Men faktisk kunne dette endt på verst tenkelige måte. Gutten syklet på isete veibane i full fart midt i mellom trikkeskinnene med null sjanse til å stoppe hvis noe skulle hende.

For noen dager siden meldte aftenposten at sykkelulykker har økt med 340 prosent i løpet av 14 år. De opplyser i samme artikkel at antall alvorlige ulykker har økt dramastisk. I 2001 registrerte Ullevål sykehus 41 syklister «med potensielt livstruende skade». I 2014 hadde tallet vokst til 159, og det fortsetter å øke. For 2015 er ikke tallene ferdige, men så langt er det 180 alvorlige skadde i trafikken. Med alvorlig skadde, så menes det livstruende eller omkomne syklister. Jeg spør, hvor mange syklister skal dø før politikerne tar til vettet?

Da jeg tok opp problematikken rundt dette for noen måneder ble jeg skjelt ut fra lesere som mener jeg direkte hater syklister. Men nå er altså varskoet støttet av statistikker i form av økt antall skadde syklister i trafikken. Og det skal faktisk ikke så mange hjernecellene til for å skjønne at alvorlige sykkelulykker er økende og vil fortsette å øke når myke trafikanter i form av syklister skal kjempe om veibanen med biler, busser og lastebiler.

Den økte ulykkestatistikken stemmer godt med mine egne observasjoner. Fare for flere alvorlige ulykker er økende, og det ser vi som kjører bil i byene.

Det er en merkeverdig politikk som foregår for tiden. Der syklister får status som hellige kuer, syklister kan fikle mellom kjørebaner og fortau uten en reel fare for straff. Og rødt lys eksistere knapt for en syklist.

På Grünerløkka for kort tid siden så jeg en syklist plundret seg gjennom trafikken over et lyskryss som var rødt. Det spesielle med denne hendelsen var at en politibil stod og ventet på grønt lys i motsatt kjørefelt som syklisten. Men fikk det noen konsekvenser. Nei, politifolka satt bare å så på. Jeg møter ofte syklister mot meg på enveiskjørte veier og de viker som regel ikke unna. Med klimaet i Norge som glatte veier, kulde og regn så skal det faktisk en del til for å unngå alvorlige sykkelulykker. Etter at syklistene har fått fritt leide til veiene så må man derfor regne med økning av alvorlige ulykker fremover om ikke politikken endres.

At syklister har fått dette frikortet til å ferdes overalt vil koste mange trafikanters liv, og de som argumenterer for at sykler skal være overalt, skylder på at det er mer miljøvennlig å bruke sykkel. Og de har for så vidt rett, men en sykkel på dedikerte sykkelfelt uten konkurranse fra andre kjøretøy er altså veien å gå hvis man tenker på å redde liv. Det hjelper lite med friske lunger hvis hjertet har stoppet å slå. Å gjøre som nå, å fargelegge deler av veibanen rød gjør det bare enda verre for alle parter. Det skal jo ikke så store fantasien til for å forutse hva som kan skje mens en syklist kjører på innsiden av en trailer i et rødt sykkelfelt, og det kan være både grus is og snø i kjørebanen som det er mye av i store deler av vinterhalvåret her i landet.

Jeg observerer svært ofte syklister, som på pur faen, velger å sykle på store trafikkerte veier selv om det finnes både gode sykkelfelt og enormt brede fortau med bedre standard enn selve veien som alternativ. Dette er syklister som gjør det de kan for å  sperre nyttetrafikk og andre som ikke har noe annet alternativ enn å ligge bak syklisten.

Les også: Alle burde betale for bilutgiftene

Det virker som syklister gir faen i trafikkregler som gjelder for andre trafikanter


Les også: Dieselforbudet, menigmann skal tas

Vi må også innse at flere sykler om vinteren enn tidligere, men sammenlikner man bil og sykkel så kan det virke som det er bilistene som blir nedprioritert. Men indirekte så er det altså syklistene selv som er ofrene i og med at det er de som blir de skadde.

Alle vet at mange syklister ofte vimser rundt i trafikken med dårlige dekk og bremser, uten front- og baklys og uten signal for hvilken retning de skal ta. Mange syklister har heller ikke trafikkforståelse fordi de ikke har fått trafikkopplæring i form av et førerkort. Og bare det i seg selv er grunn nok alene til å ikke tillate syklister i veibanen. Det er ren idioti å sende myke trafikanter ut i veibanen sammen med tunge kjøretøy uten at de har fått nødvendig trafikkforståelse. Tar vi med at noen av disse syklistene oppfører seg som bøller på veien og gjerne villig sperrer allmenntrafikken så er kaoset i veibanen komplett.

Løsningen er å forby syklene på sterkt trafikkerte veier og pålegge de å sykle på fortau, traseer og dedikerte sykkelfelt der det finnes muligheter for det.  Det er jo helt ekstremt at det er lov for en sykkel å sperre veibanen for all annen trafikk i flere kilometer når det parallelt  finnes andre sykkeltraseer å ta i bruk.

Det går altså ikke an å fargelegge deler av veibanen for å få bukt med problemet. Dette medfører bare enda flere farlige situasjoner. Når Miljøpartiet De Grønne hevder de vil redde liv med å skravere veibanen rød for å få bedre luft, så kan det altså virke mot sin hensikt da faktum er at flere havner i alvorlige ulykker, med døden eller alvorlig skade, som følge av denne feilslåtte politikken. Men det finnes altså en løsning. Lag flere sykkelveier langt fra bilveien, noen brede fortau kan med fordel brukes av syklister med et dedikerte felt på fortauet.  Og det er på tide å nekte syklister adgang til veibanen på sterkt trafikkerte veier, og man kunne i det minste pålagt syklister elementær trafikkopplæring.

Les også:

Amerika er et sykt land - God bless America

James Bond stoppet norsk storfilm

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt når du er i utlandet

Mini lanserer sin største bil noensinne og lover knallpris på hybrid-utgaven​

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du får behandling​

 

Tusen takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen René, Kulturdrops

#bil #sykkel #trafikk #samfunn #norge #kulturdrops #politikk #samferdsel

 

 

Foto: René Zografos og  mariephotos / yayimages.com

Dieselforbudet: Menigmann skal tas

Oil Distillation tower with polution

Jeg tror de fleste av oss er opptatt av å ha god luft å puste i. Med det i tankene så er det likegyldig om forurensingen skyldes privatbiler, cruiseskip eller fabrikker. Er luften dårlig så er den det. Men det pussige med denne klimadebatten og for så vidt alle andre klimadebatter er at det er menigmann som skal omstille seg og eventuelt betale mer når det forurenses.

Generelt synes jeg folk flest i Norge er skikkelig gode på miljø. Vi resirkulerer søppel, vi panter flasker og bytter klær med andre. Mange har også gjort fornuftige grep i forhold til anbefaling av våre politikere, som å gå fra bensin- til dieselbiler. Mange forstod jo den gang at dieselbiler gir forurensing, og politikerne den gang med SV i spissen, fikk klare anbefalinger fra flere hold om at å trigge folk til å velge diesel var et dumt valg - hvis det virkelig var miljøet som var det viktigste. Men politikerne hadde døve ører. Det virket som at politikerne den gang jobbet med å få denne saken gjennom av ren stahet, selv om de innerst inne visste at et slikt avgiftsystem som gjør at folk velger diesel, ikke gjør noe godt for miljøet. Men folk valgte å gjøre som politikerne sa, og i dag blir de straffet for det med dieselforbud i Oslo, samt at salgsverdien på brukte dieselbiler har falt dramatisk.

Les også: Bli med til verdens beste by

Det er jo også pussig at det er nettopp bilindustrien og menigmann som man skal ta støyten hver eneste gang det er snakk om klima. Faktisk har bilindustrien fornyet seg betraktelig med betydelig lavere utgiftsnivåer og renseteknikker, og derfor kunne det vært en idé og heller sammenligne gammel mot ny bil, enn diesel mot bensinbil.

Det ville også vært et godt miljøgrep å gi hybridbiler et betydelig løft i form av avgiftslette og fordeler da de enkelt kan kjøre korte avstander i byene, uten å bruke fossilt brennstoff. Da hadde man bruk gulrot i stedet for den populære pisken.

Et cruiseskip som ligger til havn på kaia i Oslo forurenser, i følge aftenposten, like mye som 13.000 biler. På tirsdag, da det var dieselforbud i Oslo lå det fire cruisskip til kais i Oslo. Det vil si forurensing tilsvarende 52.000 biler. Tar man med alle fabrikkene i Osloområdet, som for så vidt også kunne tatt en pause hvis luften var så dårlig, så utgjør dieselbilene bare en liten brøkdel av forurensingen i Oslo. Hadde alle som forurenser bidratt til å forbedre luftkvaliteten så hadde folk flest godtatt det uten problemer. Men det folk ikke godtar er at det alltid er menigmann som skal tas.

Fin luft i Oslo på tirsdag, likevel ble det forbud av dieselbiler



Svevestøvet i Oslo kunne enkelt blitt redusert om politikerne hadde sørget for at veiene ble vasket. Det er faktisk en del av et normalt veivedlikehold at veien blir vasket, og med en så snøfattig vinter som vi har i hovedstaden i år, så burde de ledige brøytemannskapene med ganske enkle grep sørget for at veiene var renere. Dermed kunne vi fått redusert svevestøvet betraktelig. Men forskjellen på det tiltaket og det å stoppe alle av Oslos dieselbillister er at da måtte kommunen betalt for vaskingen av gaten i stedet for å plage menigmann med et diesel- kjøreforbud. Det paradoksale oppe i det hele er at det kom nedbør natt til tirsdag og derfor var luftkvaliteten i Oslo bra over hele byen. Likevel skulle politikerne, av ren stahet, gjennomføre dette kjøreforbudet. Denne staheten og plagingen av menigmann skal nok jeg og mange andre huske neste gang vi besøker valglokalene.

Les også:

Amerika er et sykt land - God bless America

James Bond stoppet norsk storfilm

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt når du er i utlandet

Mini lanserer sin største bil noensinne og lover knallpris på hybrid-utgaven​

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du får behandling​

 

Tusen takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen René, Kulturdrops

#bil #diesel #dieselforbudet #samfunn #norge #kulturdrops #politikk #samferdsel

 

 

Licensed from: vichie81 / yayimages.com


 

Det eneste jeg ønsker meg for 2017



Syria-krigen har nå vart lengre enn krigen i gamle Jugoslavia. I nevnte Jugoslavia-krigen stod handlingslammede politikere og så på en borgerkrig der alle regler for krigføring ble brutt. I Syria opplever vi mye av det samme. Barn blir gasset i hjel med kjemiske våpen. Uskyldige sivile blir likvidert og kvinner blir voldtatt. Alt dette skjer nå mens verdenssamfunnet ser på, og det virker som politikerne rundt om i verden velger å fortrenge overgrepene i Syria enn å bruke makten de faktisk har til å handle.

Det er utvilsomt at verdens ledere har forsøkt å få slutt på krigen i Syria, men jeg hevder det er spede forsøk for krigen i Syria er kanskje på sitt verste akkurat nå om vi ser bort fra de siste par dagers våpenhvile. Derfor trenger vi et verdenspoliti som kan rykke inn i kriger for å redde barn og uskyldige ofre. Vi trenger også ekstremt gode diplomater som  får motpartene til å ta til vettet for å unngå mer krig.

Vi har Nato, og kanskje man skulle gjort Nato til å bli et verdenspoliti med handlingskraft og mandat til å aktivt gå inn i konflikter for å stoppe kriger før de blir altfor blodige og umulig å reversere. Men per i dag virker det som en umulighet i og med at Nato nå kanskje har den mest handlingslammede lederen blant Europas politikere som sin generalsekretær.

Det er liten tvil om at jo lengre kriger og konflikter varer, desto mer bitre og hatske blir de krigende parter på hverandre. Derfor må man stoppe kriger og konflikter allerede ved fødselen. Her har verdenssamfunnet sviktet de uskyldige i alle kriger og nå i Syria. Krigen i Syria burde for lengst vært avsluttet. Krig er et helvete så hvorfor skal vi stå utenfor og se på mens andre mennesker blir slaktet i hjel? Dette kan vi ikke akseptere lengre. Vi er alle en del av jordkloden så konflikten i Syria vedrører oss alle.

Alle verdens barn burde få vokse opp i trygge omgivelser uten frykt for å bli voldtatt, skutt eller slått til døde. Jeg har derfor bare et ønske og det er fred på jord, og jeg håper virkelig verdenspolitikerne også har det samme ønske og at de våkner til liv fra sin dvale og aktivt begynner å jobbe for en fredfull trygg planet inn i 2017. Med disse siste ordene i 2016 ønsker jeg alle leserne et riktig godt nytt år.

Tre norske kvinner: Derfor er vi utro

Young woman in lingerie

Julebordstid er høytid for utroskap. Her er tre kvinners historier om hvorfor de velger å være utro

 

Det finnes nok mange forklaringer på min utroskap. De siste tre årene av ekteskapet har vært tøffe, siden jeg har levd sammen med en mann jeg ikke lenger har
kjærestefølelser for. Det å være utro satt langt inne, men etter en uskyldig flørt med en annen mann i en periode, lot jeg meg friste inn i en etterlengtet verden full av lyst og lidenskap, sier «Anna».
Jeg har vært utro med tre menn. To av dem hadde jeg et kort forhold til, mens en var et engangstilfelle. Jeg møtte dem på fest, via felles kjente. Vi utvekslet mobilnummer og holdt kontakt via SMS og telefonsamtaler.
Jeg hadde vurdert å forlate mannen min lenge før jeg var utro. Det er alt det praktiske som har holdt meg der jeg er, samt den gode tonen oss imellom. En annen mann vil uansett ikke være årsaken til at jeg eventuelt bryter opp familien. Nå har vi en «pause» i ekteskapet for å finne ut av ting, men vi bor under samme tak. Mitt første forhold var intenst. Han ble veldig forelsket i meg. Det var vanskelig siden jeg ikke kunne tilby annet enn sporadiske møter, så jeg trakk meg ut. Ikke lenge etter var jeg involvert i et nytt forhold. Vi var helt på bølgelengde, og begge var veldig betatt. Så ble vi oppdaget av mannens samboer. Hun hadde lest en SMS jeg hadde sendt til mobilen hans. Etter mange trusler fra henne valgte jeg å avslutte forholdet til mannen hennes. Min mann vet fortsatt ingenting. I de to første forholdene var jeg redd for å bli oppdaget. Jeg bor i en liten by der de fleste vet hvem jeg er. Forholdene ble intense, og grensene ble tøyd stadig lenger. Fremdeles blir jeg redd når en fremmed ringer hjem til oss, eller når mannen min oppfører seg litt annerledes. Jeg føler meg stygg både mot ham og dem jeg har vært utro med, men jeg må akseptere meg selv som jeg er, leve med mine tidligere valg og lære av mine feil. Mannen min elsker meg og gjør alt han kan for å tilfredsstille meg og gjøre meg glad. Han fortjener bedre.
 
Sex har alltid betydd veldig mye for meg. Jeg har sterke drifter som gjerne skulle fått litt mer spillerom. Sex med jenter, med flere samtidig, med tilfeldig forbi- passerende (bli tatt der og da, i portrom, på et toalett, på kontoret, langs veien) og være sammen med en stor gruppe mennesker på et mystisk og litt skummelt sted der man bare har på seg masker og alt er tillatt, er noe av det jeg fantaserer om. Mannen min og jeg har ikke hatt intim kontakt på lang tid. Jeg har sagt at jeg ikke lenger tenner på han. Mitt første sidesprang vekket lysten i meg igjen, og jeg benyttet den deilige følelsen til å se om jeg kunne hente fram noe godt på hjemmefronten også, men det ga ikke noe utslag.
Jeg sliter med å leve et liv i det skjulte. Fortelle minst mulig hjemme, lyve og være en person jeg egentlig ikke har særlig sansen for. Det har preget min livskvalitet i det daglige. Nå jobber jeg for å finne en løsning på problemene hjemme, og har ingen planer om å være utro igjen.
 
 
 

«SIRI» (36), SELGER, GIFT, TO BARN

Jeg hadde det ikke spesielt godt den natta jeg kom hjem etter å ha vært utro for første gang. Men mannen min merket ingenting, og jeg oppførte meg helt som vanlig, sier «Siri».
Nå har jeg vært utro to ganger. Mens jeg bare hadde litt dårlig samvittighet etter den første gangen, var det verre etter den andre. Da hadde jeg det virkelig dårlig etterpå. Men jeg prøver å glemme, og det ser ut til å funke bra. Nå er det en stund siden det skjedde, og det virker som om tiden leger mine sår.
Den ene mannen ble jeg veldig fascinert av. Jeg ble skikkelig forelsket og ønsket å bevare forelskelsen for alltid. Hadde forholdet vart lenger, vet jeg ikke hva som kunne ha skjedd. Ett alternativ ville ha vært å forlate mannen min, selv om det aldri var noe tema siden vi ble enig med en gang om at det ikke var aktuelt å gå fra partnerne våre.
Jeg ble aldri oppdaget, men det ble han. Jeg var ikke redd for å bli det engang, jeg syntes heller det var spennende. Jeg er mye på farten, så mannen min merket ingenting. Møtene våre skjedde hos venninner eller andre steder der ingen kjente oss. Det er ikke slik at jeg har vært redd for å gå glipp av noe i ekteskapet, men jeg faller veldig for personer som gir meg mye oppmerksomhet, har humor og liker å snakke. Elskeren min hadde disse egen- skapene.
Jeg har ingen spesielle seksuelle fantasier jeg trenger å få utløp for, så det er ikke grunnen til at jeg var utro. Ellers har jeg det greit i forholdet mitt som det er nå. Mannen min fattet aldri noen mistanke, og jeg sliter heller ikke med noen skyldfølelse i ettertid. Jeg har heller ikke dårlig samvittighet overfor mannen min eller noen av dem jeg var utro mot.
 
I dag vet jeg at jeg aldri ville ha delt tiden min med noen av dem. Jeg har flere ganger lurt på om jeg kan være utro igjen, og har vel kommet til at jeg ikke skal involvere meg så mye en gang til. Forrige gang ble jeg så utrolig forelsket at det tok lang tid før jeg kom over det. Innerst inne er jeg glad for at forholdet ble oppdaget, tror jeg, ellers vet jeg ikke hvor det ville endt. Dessuten er det slitsomt å leve i skjul. Å få til hemmelige møter, ordne barnevakt, ha noen å dekke seg bak, passe på hva man sier og til hvem man sier det. Men spennende var det så absolutt.
 
 
 

«HENRIETTE» (36), GIFT FOR ANDRE GANG, KONSULENT, TO BARN.

Etter mange års ekteskap kom jeg til at det ikke lenger fungerte slik jeg hadde håpet. Da hadde vi prøvd utallige ganger med blant annet familierådgiving, sier «Henriette». Følelsesmessig var jeg ferdig med forholdet. Jeg hadde behov for å bli sett, få oppmerksomhet, le og føle noe. Ønsket at noen la merke til meg som den jeg var. Så møtte jeg en mann i forbindelse med jobben og ble kjempeforelsket.
Han var mannen i mitt liv. Han hadde alt. Allerede før jeg traff ham, hadde jeg sagt til mannen min at jeg ønsket skilsmisse.
Jeg var utro flere ganger. Hver gang fikk jeg alt jeg ikke fikk hjemme, pluss mye mer. Bare det å le, det er utrolig hvor mye energi du får av det. Og seksuelt var det fantastisk. Jeg hadde faktisk ikke trodd det skulle være så bra med en jeg ikke hadde vært sammen med så lenge. Likevel følte jeg meg mer «hjemme» med ham enn med mannen min. Det er rett og slett forferdelig å ha sex med en du ikke føler noe for.
Jeg ble aldri oppdaget. I ettertid kan jeg vel si at jeg var redd for å bli tatt på fersken, men da jeg var midt oppi det klarte jeg ikke å tenke på det. Men jeg vet at hvis jeg var blitt oppdaget, ville bruddet om mulig blitt enda verre.
Jeg hadde ikke dårlig samvittighet for det jeg gjorde, men siden vi var gift og hadde barn, kunne jeg jo ikke flytte på dagen. Bråket i skilsmisseprosessen kom uansett, men da hadde jeg mer overskudd til å takle det. Jeg er glad for at jeg var utro. Jeg har bare fantastiske tanker om det. Jeg traff jo mannen i mitt liv, som jeg er gift med i dag. Mannen min var mistenksom gjennom hele ekteskapet vårt, han har alltid trodd det verste om meg. Så hvorfor ikke? tenkte jeg til slutt. Du har jo aldri stolt på meg likevel, uansett hvor tro jeg har vært i sju år. Etter sidespranget oppførte jeg meg som vanlig overfor mannen min, men jeg var kanskje litt blidere. Endelig var det mening i livet mitt.
Jeg har massevis av seksuelle fantasier. Alt fra lakk/lær, binde hverandre, trekant (to kvinner og en mann) til sex i en blomstereng med elsklingen min. Alt etter dagsformen.
Jeg kommer aldri til å være utro igjen. Det kan jeg si fordi jeg endelig har funnet den kjærligheten jeg har lett etter i hele mitt liv.
Endelig har jeg funnet min andre halvdel, og hvem ønsker vel å være utro mot seg selv?
 
Følg med neste uke, da får du alt om Eurovision Song Contest. 
 
Les også:
 
 
 

Svensk superkjendis hånet og krenket, men så slo hun tilbake



For noen dager siden ble artisten og programlederen, Sanna Nielsen, presentert som Sveriges Televisions nye julevertinne. Men da kokte det over på sosiale medier i form av hets og hat.
 
Sanna Nielsen skriver følgende til Amelia om hva som hendte.
- Det var mange positive kommentarer som gledet meg, men det var også utrolig mange sårende kommentarer om mitt utseende, sier hun til det kjente svenske magasinet.
- Det var veldig mange som følte at det jeg hadde på meg på pressebildene ikke var passende, og at det rett og slett var veldig stygt. De hånte, krenket meg og skrev en haug med dritt rett og slett.
Det var disse pressebildene som fikk svenskene til å koke over med netthets. Foto: Janne Danielsson/SVT
 
Sanna forteller videre at hun er vant til at folk ytrer sine meninger om hennes utseende, om musikken og stemmen hennes, og at hun har lært å takle det, men at alle de støtende kommentarene hun fikk på disse bildene gjorde at begeret rant over.
- Folk fyrte hverandre opp i kommentarfeltet, og det ble bare verre og verre, og på et forferdelig lavt nivå, slik at jeg til slutt ikke klarte å motstå å svare tilbake. Ja, jeg var både sint og trist.
 
- Jeg var også der den 13 år gamle Sanna som skalv for å gå til skolen hver dag når de på skolen hånet meg på akkurat samme måte som det ble gjort i disse kommentarfeltene. Og da jeg fikk mot nok til å svare disse kritikerne tilbake, fikk jeg kommentarer som: "Tåler du ikke en liten spøk?" "Noe kritikk kan du vel tåle" for deretter å le bak ryggen min. Igjen.
 
 
Sanna forklarer at å svare kritikerne med taushet, kan være det beste mot nettrollene. Men at hun i forrige uke ikke kunne bare sitte og motta.
Hun sa også at det er mange av hennes unge tilhengere som også blir mobbet og fornærmet daglig av slike nettkommentarer, og at hun absolutt ikke vil akseptere eller tolerere denne typen atferd.
Det som også plaget henne var at kommentarene hun fikk, oftest kom fra eldre kvinner og menn. Og det var spesielt mange kvinner.
- Det så trist at jeg får dette fra kvinner når vi skal støtte og hjelpe hverandre i stedet for å skyve hverandre ned når vi sliter daglig for et mer likestilt samfunn.
 
Videre forteller Sanna Nielsen at mobbing er et problem på både skoler og på arbeidsplasser og at vi alle må jobbe sammen mot dette!
- Det er vi voksne som bærer ansvaret, sa Sanna. Hvordan kan vi bekjempe mobbing i skolen når vi ikke selv kan oppføre oss på en respektfull måte. Hvis du skriver denne type kommentarer på nettet, gir det direkte signal til alle barn og unge at det er en ok oppførsel. Jeg tror ikke folk flest ville synes det var greit hvis deres barn får nedsettende kommentarer eller blir latterliggjort for sitt utseende eller for hvem de er.
Jeg håper og tror at hvis deres egne barn blir utsatt for dette, så gjør de alt for å stoppe det, akkurat som mine foreldre gjorde på skolen den gangen jeg var liten.
 
Sanna forteller til slutt at hun kunne sagt så mye mer om dette temaet, men avslutter med følgende sitat.
- Jeg vil at stemmen min skal høres til de som trenger den og for den 13 år gamle Sanna som fortsatt er inne i meg.
 

Jeg synes samfunnet er blitt sykt når folk kan sitte hjemme å publisere hatske og aggressive kommentarer mot et veldig sympatisk, varmt og inkluderende menneske, som jeg oppfatter at Sanna Nielsen er. Og bare fordi de ikke liker pressebildene. 

Selv om denne hetsingen skjedde i Sverige, så ser vi eksempler på samme type hat i Norge og andre land i verden. Men det virker som Sverige er spesielt ivrige på nettmobbing. At de vil rakke ned på sine egne folk når de kan. Vi nordmenn opplevde mye av den samme hetsen fra over kjølen da Johaugsaken stod på som verst, men vi kan likevel takke gudene for at vi ikke er kjendiser i Sverige. Der blir de flådd av noe så enkelt som å ha på seg, i noens øyne, et feil klesplagg. 

Etter hva jeg har forstått, så kommer slike uttalelser fra misunnelse, om at de som kritiserer føler seg ofte mislykket og dermed velger å rakke ned på andre som har suksess, enn å se seg selv i speilet. At Sanna også er vakker, flink og suksessfull, er nok hardt å takle for svensker som ønsker å praktisere janteloven. I Sverige, og spesielt i Stockholm, er kjendiseri og status så inderlig viktig. Det er om å gjøre å ble sett. Og det forbauser meg gang etter gang at svenskene ikke setter pris på andre kvaliteter i livet enn sin egen selvgodhet. Jeg har selv familie i Sverige, og hver gang jeg besøker landet opplever jeg det som et betydelig kaldere samfunn enn det Norge er. Og da snakker jeg altså om menneskene og ikke været. 

Les også:
 

Tusen takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:
Snapchat: renezografos

Hilsen René, Kulturdrops

#sverige #nettroll #mobbing #sanna #melodifestivalen #svt #mgp

Slutt med gnåleriet, nordmenn er ikke rasister

racism concept
Foto: Licensed from: mtkang / yayimages.com

 

Nå er jeg faktisk litt lei av disse gnålebiterne som løfter rasistkortet hver gang livet går dem litt i mot

Jeg er selv halvt gresk. Da min far kom til Oslo fra Hellas på 60-tallet, opplevde han rasisme på nært hold. Degos og pakkis, var bare noen av skjellsordene som ble ropt etter ham. Og ikke rent sjelden ble han bydd opp til juling av flere etniske nordmenn bare på grunn av at han så annerledes ut. Det smerter meg hver gang jeg hører hans historier om hvordan han ble mottatt den gangen, og det overrasker meg at han ble oppattet så annerledes da de eneste åpenbare forskjellene var at han hadde litt mørkere hår, samt et litt mer gebrokkent språk enn oss andre.
 
Jeg husker også første gang jeg så en neger i Oslo. Jeg syntes det var så kult, for sånt hadde jeg tidligere bare sett på TV. Ja vi kalte en afrikaner for neger den gangen, og ingen brydde seg om det, ei har det aldri vært et skjellsord å bli kalt blekansikt, som Sølvpilen kalte Falk for, i min favorittegneserie som ung. At folk med lys hud blir kalt for white trash, som oversatt blir til hvitt søppel, vekker aldri de store debattene i Norge. Nei, rasisme går vist bare én vei; fra en lyshudet til en mørkhudet.

Skal du beskrive et menneske fra et annet sted i verden, må du altså holde tunga veldig rett i munnen; hvis ikke kan du bli stemplet som rasist.

Men Norge den gangen min far kom til landet, er ikke som Norge i dag. De som kaller Norge et rasistisk land i år 2016 må ta en nøyere sjekk på hvilke verdier Norge har. Norge er et land med nasjonaliteter fra hele verden. Norge tilbyr sosiale goder til alle innbyggere som trenger det, og uansett bakgrunn. Norske bedrifter har ordninger der nordmenn med innvandrerbakgrunn blir kvotert foran andre. Det er religionsfrihet i Norge. Muslimer og andre trosamfunn får støtte til deres respektive organisasjoner og til infrastruktur som f.eks til en moské eller synagoge.
 
Og nordmenn flest, slik jeg kjenner dem, ønsker utlendinger velkommen med åpne armer. Det er ikke mange land i verden der det er så lett å være innvandrer i som i Norge. I Norge behandler vi folk flest med verdighet. Selvfølgelig er det feil som kan gjøres i systemene og noen nordmenn kan oppføre seg rasistiske, men generelt er Norge et godt land for de som vil komme hit for å integrere seg. Mange jeg kjenner, inkludert meg selv, synes det er en gave å ha et flerkulturelt samfunn. Vi både omfavner og inkluderer. Men at det settes krav til folk om at vi ikke tolerer f. eks kriminalitet, bør ikke være så urimelig.

 

Les også: Filmanmeldelse av Snekker Andersen og Julenissen

 

Ei afrikansk jente som bodde i Norge fortalte meg følgende;
- Det er da ikke mange rasister i Norge. Jeg håper du vet hvor de verste rasistene befinner seg? De er der jeg kommer fra, i Afrika, de ulike folkegruppene mellom, der opplever du reelt hat.
 
Jeg har senere spurt andre afrikanere om det samme og de sier seg enig i påstanden. Men også i Afrika er det selvfølgelig store forskjeller. Og ser vi på andre land, som Trumps USA , og som i Sverige med de problemene de har med innvandring, og som i sentrale land i Europa som har hatt betydelig med innvandring i mange år, så må Norge betraktes som et fredfylt land som ønsker alle folkeslag velkommen.
 
Jeg tror også en del innvandrere har problemer med å skille rasisme med kritikk. Det er helt vanlig for folk flest å møte motstand i dagliglivet som på skolen eller på jobben. Mange av oss havner ofte i konflikter og diskusjoner og har krevende samtaler med andre som er uenige med oss. Ingen liker slike situasjoner, men dette er ikke ensbetydende med at ingen liker hudfargen din. Når en innvandrer opplever uenigheter som dette har jeg dessverre sett rasistkortet, grunnløst, blitt dratt opp gang etter gang. Er du uenig eller kritisk til en innvandrer, så kan man altså bli oppfattet som rasist.
 
Med mitt utenlandske etternavn, har sikkert jobbsøknaden min noen ganger blitt lagt nederst i bunken, men jeg har da vel aldri kalt noen en rasist av den grunn. Hvorfor skulle jeg det? Det kan være helt andre årsaker til at jeg ikke kom til intervju. Kanskje jeg selv burde ringt å snakket med bedriften som jeg ønsket å jobbe i? Kanskje de var usikre på om jeg var skrive- eller talefør på norsk. Kan det også finnes en mulighet for at de så etter andre kvaliteter enn de jeg hadde? Men sånt har en del innvandrere virkelig vanskeligheter med å forstå, og mange drar derfor opp rasistkortet.
 
Så til både innvandrere og nordmenn som gnåler over rasisme og at Norge er et så dårlig land. Jeg vet ikke om et bedre sted i verden som ivaretar folks rettigheter, menneskeverd, og velferd. Og sammenlign gjerne om hvilke muligheter som i finnes i et land som Norge, kontra andre land i verden.
Selvfølgelig har vi problemer og utfordringer i Norge også, men rasisme er ikke en av dem. Vi nordmenn, slik jeg kjenner dem, velger venner etter personlige egenskaper og ikke hudfarge. Og til deg som er ny her i landet; Du har kommet til et land med et hav av muligheter som inkluderer både frihet, velstand og vennskap, og ja, vi setter pris på deg som menneske, helt uavhengig av hudfarge. 
 
Les også:
 
Tusen takk for at du leser.
Følg meg gjerne på:
Snapchat: renezografos
Hilsen René, Kulturdrops
 
#kulturdrops #meninger #samfunn#innvandring #norge

Amerika er et sykt land - God Bless America

Donald Trump
/ImageCollect
Licensed from: ImageCollect / yayimages.com


På søndag skrev jeg en artikkel som het Derfor Kan Trump Bli USAs Neste President. Mange fnøs litt av denne påstanden, men i dag har nok pipa fått en annen lyd. La meg si med en gang at jeg ikke holdt med Trump. Jeg hadde håpet på en bedre kandidat en det både Trump eller Clinton er. Men samtidig må man se på alle fakta i et land som er vannstyrt lenge. Og realiteten er at USA har vært et sykt land i lengre tid. Derfor trodde jeg Trump kunne vinne av flere grunner.

I mange stater har folk vært lei over at investeringene og pengene går til de største byene ved kysten. Mange er lei over at jobbene ikke vokser sentralt i Amerika, og at man ser at unge mennesker med håp om en fremtid, ser seg nødt til flykte inn til de store byene. Mange er lei over at de rike blir rikere, mens middelklassen ikke har opplevd noen lønnsvekst å snakke om på flere tiår. Mange er lei over at prisen for å få seg en utdannelse har mangedoblet seg de siste tiårene. Det amerikanske folk er også lei av kriminalitet, gjenger og narkotika. Derfor har amerikanerne vært redd for fire år til med demokratisk politikk, og om mulig, en enda svakere kandidat enn det Obama var. Nemlig Hillary Clinton.

Les mitt innlegg i Huffington Post: Trumps Success is a Desperate Cry for Help

Jeg har tatt pulsen på USA og følt deres desperasjon gjennom flere år, så jeg forstår at de klamrer seg til det eneste håpet sett fra deres ståsted, og det er til en som lover å gjøre America Great Again, nemlig Donald Trump. Hva ville du gjort om du ikke hadde hatt råd til å ta barnet ditt til lege, til skole, om du ikke kunne spist mat hver dag, om du mistet jobben og hjemmet ditt for å flytte i en campingvogn for å tigge til livets opphold? Det er dette mange amerikanere opplever daglig. Og det er ikke bare narkomane eller kriminelle som har opplevd denne smertefulle endringen til fattigdom. Tvert i mot så er de nye fattige i Amerika, en krigsveteran, en tidligere fabrikkarbeider, en tidigere landbruker. Altså en vanlig arbeider, en mann, et barn, en kvinne. De fattige i Amerika er fra alle kår, og derfor har de valgt en ny retning i desperasjon og håp om en bedre fremtid.

Amerika er altså et sykt land som trenger å helbredes. Om de får oppleve et America som blir Great Again, er nå opptil Donald Trump og hans republikanske samarbeidspartnere. Fortsettelsen blir uansett spennende å følge med på , så God Bless America. 

 

Les gjerne:



Les også:

 
Tusen takk for at du leser.
Følg meg gjerne på:
Snapchat: renezografos

Hilsen René, Kulturdrops

#USA #America #Trump #kulturdrops #samfunn #valg 

Derfor kan Trump bli USAs neste president

Foto: Carlo Allegri (Reuters / NTB scanpix)

Det er flere årsaker til at amerikanerne kan velge Donald Trump som president, selv om det for noen av oss nordmenn kan virke ganske så ufattelig, Men sett fra amerikanernes eget ståsted, så er mange desperate etter drastiske endringer

John Cleese, sa en gang at i USA finner du det aller beste og det aller verste, og jeg tror han han skyter blink. Da jeg skrev boka Attractive Unattracive Americans snakket jeg med mange amerikanere, både republikanere og demokrater. Det jeg fikk vite var at amerikanere er enormt forksjellige. I USA finner man ekstrem rikdom og ekstrem fattigdom. I mange andre land er det ikke alltid så store synlige forskjeller som det er i USA.

Men med Donald Trumps mobbing og hausing av blant annet kvinner, meksikanere og muslimer så skulle man tro han var sjanseløs i den amerikanske valgkampen. Men at han fortsatt har vinnersjanser viser egentlig bare hvor desperate amerikanerne er etter en forandring, samt at han har en svak motkandidat.

 

Her er fem gode grunner til at Trump kan lykkes i å bli USAs neste president:

1. Middelklassen:

Fattigdommen i USA er stor, og mange mener at middelklassen så og si er blitt borte i USA. Det er altså blitt en ny stor fattigklasse som verken klarer å brødfø seg selv eller sin familie. Mange mangler jobb, mens noen har flere jobber for å overleve. Felles for de fleste er at pengene ikke strekker til. Jeg snakket med ei amerikansk jente for noen få år tilbake. Hun hadde en helt ordinær leilighet i Orange County i California. Hun hadde tre jobber og hadde derfor ikke tid til å bruke penger i fritiden. Likevel slet hun med å betale alle utgiftene sine. Ferie husket hun ikke å ha hatt en eneste av siden hun var skoleelev. Dette er normalhverdagen for mange amerikanere.

Mange amerikanerne er derfor desperate etter en forandring. Men spørsmålet er om republikaneren Trump klarer å fordele pengene mer rettferdig enn det Obama har gjort. Det virker som Trump selv synes det er greit at rike ikke betaler noe skatt, om de kan sno seg unna. Samtidig ønsker han å ta snylterne (innvandrere) og fjerne dem fra det amerikanske kontinentet. For noen amerikanere er dette musikk i deres ører.

 

2. Økonomien:

USA går faktisk bra økonomisk, men utenlandsgjelden er stor. Problemet er at pengene som produseres ikke kommer frem til de som trenger de mest. Det er de rike som blir rikere. Selv om Obama er godt likt, og har fått mer fart på økonomien, så kommer altså ikke pengene frem til den tidligere middelklassen. Republikaneren Trump fnyser også av Obamacare og ønsker å fjerne den. Jeg vet ikke om et annet land i verden som kan gå til valg på å fjerne sosiale goder som helsehjelp, og fortsatt ha mulighet til å vinne valget. Men i USA så er det å være en self made man viktigere enn å være delaktig i et spleiselag som vi har her i Norge. For oss, høres det rart ut, men for amerikanerne så er de vant til å jobbe hardt for å klare seg selv. Men er du en av de som ikke vil eller kan jobbe hardt, så kan du derfor være ille ute i et land som USA, spesielt når ekstreme republikanere , som Trump, sitter ved makten.

Trump lover en revolusjon og nærmest en handelsblokade med land utenfor USA. Mange amerikanere ønsker sårt en forandring, og kan derfor være villige til å prøve ut Trumps metode.

 

3. Media:

Trump sier det som faller han inn. I en tale kan han plutselig komme med et ikke planlagt tema og snakke om det i 5-7 minutter, helt uten manus, som han gjorde med mexicanere som han anklaget for å være snyltere, late, narkotikalangere og voldetekstmenn. Trump har også hatt suksess som hotelleier og med reality- TV-programmet Apprentice. Han var altså en populær mann før han ble republikanernes kandidat. Nå virker han både elsket og hatet. Mange mener Trump er med på å splitte det amerikanske folk gjennom å snakke nedverdigende i media om spesifikke folkegrupper som kvinner og innvandrere.

Mens noen amerikanere liker rettfrem artikuleringen som Trump foretar seg i media, rister andre på hodet og kan ikke begripe at han i det hele tatt har nådd frem til noen velgere.

 

4. Fly-over-states:

Mange amerikanerne kaller statene mellom øst- og vestkysten for fly-over-states. De sier det med en litt nedlatende holdning, og faktum er at det er her vi finner mange av kjernevelgerne til Trump. Det er amerikanske tettsteder og småbyer som gått fra å være spirende lokalsamfunn med god velstand til nedlagte fabrikkbyer der fattigdom, kriminalitet, narkotika og arbeidsløshet har fått lov å vokse drastisk i flere tiår. Som i store deler av verden så ser man også i USA en sentralisering der de yngre forlater hjembyene for å flytte til en større by der de kan ha mulighet for en bedre jobb og fremtid.

I de republikanske statene i USA, så er også retten til å bære våpen viktigere enn vi skulle tro. Faktisk er det mange som stemmer republikansk bare av denne ene grunnen; retten til å bære våpen og å beskytte seg selv. (dette kalles Second Amendment)

 

5, Motstanden Hillary Clinton:

Hillary Clinton oppfattes som svak og byråkratisk, og jeg har hørt flere som vil stemme på Trump av den grunn at Hillary er alternativet. Sammenliknet med president Obama, så blir Clinton sett på som en litt veikere demokrat enn den regjerende presidenten. Samtidig ønsker mange i USA en stor forandring. De tror derfor ikke Clinton er et godt valg, og mange hadde nok ønsket seg demokraten Bernie Sanders og hans visjoner til å styre America inn i lysere fremtid. Amerikanerne er slitne av politikerprat og lovnader som ikke blir til. Og med åtte år med demokratisk Obama-styre så virker det som amerikanerne er villige til å gamble på en ny retning i politikken.

Clinton har også vært utenriksminister under Obama og har fått kritikk gjennom de såkalte private epost-skandalene. Og mens Clinton har fokus på verdenspolitikk, så snakker Trump nesten utelukkende om innenlandsutfordringene de har i Amerika. Dette treffer velgere som vil ha en drastisk forandring snarest mulig.

Trump sier rett ut til det amerikanske folk at den amerikanske drømmen er død, og at han er den eneste rette som kan få America på beina igjen og at han kan gjøre USA til en store nasjon den en gang var. (Make America Great Again).

Det som er veldig spesielt er at Trump fortsatt er med i gamet etter alle skandalene han har vært gjennom. Det alene viser at motstanderen Clinton ikke er så populær som mange hadde håpet på.

Les også: Verdens beste by

Jeg synes synd på et USA som trenger en radikal forandring. Med forandring, så mener jeg bedre vilkår for vanlige folk innen utdanning, helse, arbeid, lønn, kriminalitet, rus, miljø og mye annet. Jeg håper den representanten som vinner valget klarer å samle folket i felles retning for bedre velstand for hele folket. Men jeg er redd amerikanerne får seg en lærepenge uansett hvem som vinner valget. For meg er det et under at noen av dem vant nominasjonsvalget for de representative partiene.

Men selve valget av president 8. November er ikke like enkelt som å velge mellom pest eller kolera. Men mer som et valg mellom håp om forandring (Trump) eller minimal forandring (Hillary). Jeg ville valgt minimal forandring fordi Trump virker både rasistisk og nedlatende overfor hele folkegrupper. Men det er også haugevis av andre grunner til å ikke velge Trump. Han er den rake motsetningen til gentlemanen Barack Obama.

Men at amerikanerne kan ende med å velge Trump som amerikansk president er et leit faktum. For etter hva jeg har sett av republikaneren Trump, så liker han å snakke med de store ordene om at han skal gjøre Amerika Great Again, uten å presentere noen skikkelige virkemidler som  gjør at amerikanerne kan håpe på en lysere fremtid.

Les også:

 

Tusen takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:
Snapchat: renezografos
Hilsen René, Kulturdrops

#helsepartiet #norge #helse #kulturdrops #samfunn

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du får behandling

Physicians in Surgery
Foto: moodboard / yayimages.com


Det er ikke sikkert du får behandlingen du trenger hvis du koster mer enn 270.000 kroner

For meg er det umulig å forstå at pasienter ikke skal få behandlingen de behøver når muligheten er der. Vi får konstant høre av regjeringen at de må prioritere. Det igjen betyr at man er forbeholdt noen andres vurderinger om man får den behandlingen man trenger eller ei. I ytterste fall kan andre bestemme om du får lov å leve videre eller ikke. Hvordan kan vi godta en så dårlig ordning for oss selv?

De rikeste av oss har ofte en ekstra sykeforsikring. Mange av de med høy velstand blir derfor ikke prioritert bort av helsepersonale og vurdert om de er verdt å bruke penger på eller ikke. På grunn av deres ofte egen tegnede forsikring har de en sikkerhet som gjør at det som kan gjøres blir gjort, uansett hvor alvorlig sykdom de måtte få og uansett hvor dyrt det blir. Om de ikke har en slik forsikring, så betaler de det som trengs av egen lommebok for å få behandlingen de trenger. De vurderer aldri om det er samfunnsnyttig å gjøre disse behandlingene. Verdien av mennesket kommer alltid før penger.

For oss andre dødelige, så betaler også vi våre forsikringspenger, men i form av skatt som går til den felles sykekassen. Forskjellen er at vi har en falsk trygghet, en forsikring som ikke alltid fungerer. Faktisk er det sånn at når du trenger hjelpen mest, så svikter staten og selve systemet deg oftest. Det er når de mest vanskeligste og de mest utfordrende livsfarlige sykdommene kommer man trenger sikkerhet på at man skal bli hjulpet så godt det lar seg gjøre. Men det er altså i slike vanskelige situasjoner man ikke kan stole på at man får hjelp. For i verdens rikeste land så prioriterer man hvem som skal få leve og hvem som skal dø.

Det paradoksale er at man også har vedtatt at aktiv dødshjelp skal være forbudt i Norge, men er ikke å unnlate å redde en persons liv akkurat det samme som aktiv dødshjelp?

Les også: Hjelp, min far har hjerteinfark. Fastlegen: Beklager vi har lunsj

Jeg ser at det ofte er helsepolitikk og økonomi som gjør at man vegrer seg for å betale dyrt for noen medisiner. Menneskeverd er satt i andre rekke. Dessverre er det slik at mennesker dør på grunn av motvilje til å betale for nødvendig behandling.

Da jeg så intervjuet med gründeren av det nye Helsepartiet, Lise Askvik, (som forøvrig var læreren min i kulturjournalistikk en gang i tiden) her om dagen på TV2, så opplyste hun at det finnes en prioriteringsverdi der helsemyndighetene vurderer om du er verdt å satse på eller ikke. Denne verdien er ifølge Askvik på 270.000 kroner. Koster du mer enn det så er det altså ikke sikkert du er verdt å bruke penger på. Er det et slikt samfunn vi vil ha?

Etter min mening skal man ikke drive helsepolitikk- og forhandlinger på folks sykdom. Med andre ord. Man burde kunne forhandle pris på dyre medisiner og behandlinger samtidig som man bruker de samme medisinene på trengende pasienter. Noen medisiner er også dyre av den enkle grunn at de er svært kostnadskrevende å forske frem. Gode legemidler og behandlingsformer til små pasientgrupper med mer sjeldne og komplekse sykdommer er altså ofte dyrere. Men vi burde likevel kjøpe og bruke dem. Om alle skulle gjort som AS-Norge og ikke brukt disse medisinene på grunn av for høy pris, så ville vi aldri fått tilgang til disse medisinene fordi ingen i utgangspunktet ville brukt midler på å forske frem noe som ingen vil kjøpe. Ofte er det også slik at det er for mer sjeldne sykdommer at medisinen er dyr. Noen av disse medisinene kan virke dyre isolert sett, men hvis vi ser på den totale helseutgiftspotten, så er utgiftene faktisk ofte bagatellmessige fordi det er så få som trenger dem. Derfor er det ikke bare rart, men også kritikkverdig at også den nye regjeringen, som kritiserte den forrige regjeringen for at de ikke hjalp pasienter nok med livsforlengende behandlinger, ikke gjør mer for å sikre våre pasientrettigheter. Vi burde kunne kreve å få behandling med alle de midler som er tilgjengelige uansett kronepris. Det er det vi har forsikret oss for gjennom å betale skatt.

Det er direkte stygt at mennesker skal lide og se sine kjære visne bort i sykdom mens man driver slike ufordragelige helseprioriteringer. Ja jeg kaller det ufordragelig å la folk dø og å la pårørende lide unødvendig når det faktisk er uprøvd hjelp å få. Vi betaler vår tvungne helseforsikring gjennom skatteseddelen. Men mange av oss skal likevel dø i helsekøer mens vi venter på behandling, eventuelt blir vi prioritert bort når det finnes medisiner og behandlinger som kan holde oss i live.

Les også: Reale menn voldtar ikke

Hvis våre skattepenger, som altså er våre sykeforsikringspenger, ikke kan redde livene våre, hva er da poenget med den ordningen vi har her i Norge?

Om ikke våre skattepenger kan redde våre liv, så burde kanskje noen andre ta over ansvaret og formidle disse midlene på en bedre måte, eller hva? Kanskje vi rett og slett skulle latt eksterne forsikringsselskaper kjempe om vår gunst slik at vi alle kan bli tilbudt best mulige betingelser hvis vi en dag blir hardt rammet av en sykdom?  For sånn som det er nå, så er det nesten bingo om hvem som får behandling eller ei, hvis du ikke er rik da og kan betale for deg selv. Jeg har ikke lyst til å spille bingo med verken andres eller mitt liv, derfor trenger vi en stor endring i samfunnet vårt til noe som kalles menneskeverd. Vi må få på plass en helseforsikring som gjør at vi alltid får nødvendig helsebehandling, for ingen penger er mer verdt enn et menneskeliv, ingen. 

Les også:

Verdens beste by

Johaug-saken: Bødlene står klare

Elbiler trenger flere fordeler

James Bond stoppet norsk storfilm

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

 

 

Tusen takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen René, Kulturdrops

#helsepartiet #norge #helse #kulturdrops #samfunn

Hjelp, min far har hjerteinfark. Fastlegen: Beklager vi har lunsj

 

Jeg tenker ofte på at bestefar kanskje kunne levd videre med bestemor, om fastlegen hadde tatt symptomene seriøst.  Foto: kulturdrops.no

I det siste har Nettavisen satt fokus på fastlegeordningen med god grunn. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt folk klage over fastlegeordningen de siste årene. De fleste har en fellesnevner; fastlegen har verken tid nok til å undersøke- eller høre på at pasienten snakker ferdig. Så da blir jo spørsmålet, er fastlegeordningen god nok? Jeg tror mange er enige i at svaret er nei.

La meg si med en gang at jeg unner gode leger skikkelig lønn. Det er systemet som i utgangspunktet er feil, og ikke legene. Men ikke alle er gode leger og setter pasienten først, det har jeg dessverre erfart selv. Noen burde faktisk aldri praktisert.

Da bestefaren min klagde til legen på mage- og brystmerter, fikk han høre at alt var i den skjønneste orden, og legen ga ham noen smertestillende tabletter. Cirka én time senere døde han hjemme av hjerteinfark. I ettertid viste det seg at han hadde alle de kjente symptomene som tiliser hjerteinfark. Legen fikk også opplyst at bestefaren min hadde vært på sykehus tidligere med hjerteflimmer. Likevel tok ikke legen dette seriøst, og derfor ble det fatale konsekvenser. Min bestemor var aldri den samme etter dette. Hun levde med sorg resten av sitt liv.

Hjelp, min far har hjerteinfark. Fastlegen, beklager vi har lunsj

Det finnes mange eksempler på fastleger som kunne brukt mer tid på pasientene sine, og som i ettertid har vist seg å få alvorlige konsekvenser.

Jeg kan også nevne en gang faren min var på besøk hos meg og min bror her i Oslo. Han bor til vanlig i Stockholm. Faren min var hjemme hos min bror, men da han fikk brystsmerter ringte han meg da broren min ikke var hjemme. Jeg dro derfor så raskt jeg kunne til han og da jeg ankom, sa han at han ønsket å komme seg til lege. Ettersom vi befant oss på Tonsenhagen i Oslo, tenkte jeg at legevakten på Linderud senter var korteste vei til akutt hjelp. Jeg trodde på det tidspunktet at det ikke var så alvorlig med han i og med at han gikk greit selv. Men ettersom faren min aldri ville besøkt en lege uten å være alvorlig syk, så burde alarmklokken ringt tidligere. Jeg fikk han raskt til Linderudsenteret, men ved ankomst begynte han å få ekstremt med smerter. Faren min falt om med kraftig hjerteinfark på Linnerudsenteret, og derfra skjønte jeg hvor alvorlig dette var. Jeg løp til legevakten, men ble møtt av stengte dører. Legevakten viste seg å være åpent kun på kveldstid. Men så tenkte jeg; jeg har jo fastlegen min her. Og bare noen dører bortenfor løp jeg inn på fastlegens kontor, og ropte, vær så snill å hjelp meg, faren min har fått hjerteinfark. Svaret jeg fikk var sjokkerende. Beklager, vi har lunsj nå og har ikke tid, var svaret jeg fikk derfra. Der satt det flere fastleger rundt et bord og spiste, og kaldblodig avviste de min bønn om livsnødvendig hjelp. Jeg ringte derfor ambulanse, og da skjedde det endelig noe. Ambulansen beordret meg tilbake til fastlegekontoret for å si til legene som satt der at de har plikt til å hjelpe. Da kom et par av dem gående ut, og bort til faren min. Han ene holdt faren min i hånden i noen minutter, mens den andre stakk av. Fastlegens hjelp var altså å holde han i hånden, under tvang. Så forsvant også den andre fastlegen like etterpå, og jeg stod der uten hjelp med far døende. Heldigvis kom ambulansen rimelig raskt og han fikk endelig skikkelig førstehjelp.

Da han ankom Ullevål Sykehus, hadde han begge beina i graven. I ettertid informerte sykehuset at de hadde hatt syv gjennopplivingsforsøk før han til slutt våknet til. Han hadde flere brukkne ribbein etter den febrilske gjenopplivingen. Min far lever fint den dag i dag, men ikke på grunn av fastlegene som knapt gadd å hjelpe til. Slike folk skulle etter min mening ikke hatt lov til å behandle mennesker.

Jeg må samtidig nevne at jeg har byttet fastlege etter denne hendelsen til en som jeg er fornøyd med.. Men jeg har ofte tenkt på hva som skyldtes denne apatiske oppførselen til disse fastlegene. Sannsynligvis har det med to ting å gjøre. Én: At de hele tiden hører på folks sykdom og sånn sett er blitt immune mot å høre på folks klager og lidelser. To: At de har så mange pasienter og så mye å gjøre at de ikke har tid til forstyrelser under arbeidsdagen.  

 

Les også: Opplever knallsalg på denne Elbilen

 

Samtidig husker jeg min gamle lege, doktor Sørland. Dette var før fastelegeordningen ble til. Da han kom ut i venterommet og hentet pasientene sine hadde han alltid et stort smil om munnen. Han virket aldri stresset. Noen ganger kom han ut til legetimen til avtalt tid, mens andre ganger var han ekstremt sent ute. De gangene han var forsinket fikk jeg alltid beskjed om at andre pasienter hadde tatt lengre tid. Det hadde pasientene som regel forståelse for. Inne på timen, kunne jeg forklare om problemene jeg hadde, og han spurte ivrig etter om hvordan jeg hadde det, og om det var noe han kunne gjøre for meg. Det var aldri et press om at jeg måtte gjøre meg ferdig på kortest mulig tid.

I dag derimot, går alt på minuttene, om ikke på sekundene. En annen fastlege jeg har hatt, fortalte en gang at han brukte maks ti minutter på hver pasient. Han skulle ha fire pasienter i timen og han jobbet med å fullføre journalene samt å oppdatere seg om neste pasient mellom pasienttimene. Dette var forhåndsbestemt uansett hvilke pasienter som kom inn døra. De gangene jeg besøkte han, satt han stort sett å så på en pc-skjerm mens han skrev for å dokumenterte det jeg sa. Ikke en eneste gang ble jeg undersøkt på de årene jeg var der. Men jeg fikk likevel, nesten uten unntak, med meg resepter på ulike piller som skulle hjelpe mot de ulike plagene jeg eventuelt hadde. Jeg har i ettertid hørt at fastlegene også tjener penger på å skrive ut resepter til pasientene.

 

Jeg mener at poenget med fastlegeordnigen må være at pasientene har en fast lege som man er fortrolig med. Vi hadde jo faste leger før fastlegeordnigen ble til, så hvorfor den i første omgang ble innført er ganske underlig. Mange reagerte sterkt før innføringen av fastlegeorningen, men den ble likevel til.

Tenk også på eldre folk, eller senile pasienter som ikke en gang klarer å ta vare på seg selv. Disse er også fastlege-pasienter. Faktum er at brorparten av pasienter som besøker fastlegen er de eldre, av den enkle grunn at de som regel har mer sykdom. Mange eldre er også, naturlig nok, mer tidkrevende pasienter fordi de er mer syke. Og hva med de som ikke helt klarer å fortelle hva som feiler dem? Hvordan skal fastlegen ha tid til undersøke de, skrive inn alt de gjør under legevisitten, forklare til dem om hva de har funnet ut, skrive henvisninger til nye undersøkelser, ordne med blodprøver og resepter på bare 10-15 minutters tid før neste pasient står på døra?

Jeg vet faktisk ikke om noen annen yrkesgruppe som har dårligere tid enn det fastlegene har. Og er det en yrkesgruppe som ikke burde basert seg på akkordbetaling så er det nettopp helsepersonell. Det burde faktisk vært motsatt. Leger skulle hatt god tid.

Men sånn som det har utviklet seg siden den gang legen ikke het fastleger, så virker det som nåtidens leger ønsker flest mulige pasienter på listen sin, det får de bedre betalt for. Flere på listen er lik mer betaling, selv om noen av disse aldri besøker legen. I tilegg får de betalt for hver pasient som besøker legen.

Fastleger skal ikke jobbe akkord. Sånn som fastleordnigen er nå, trigges leger til å behandle flest mulig pasienter på kortest mulig tid

Fastlegeordningen, kan sammenlignes med håndverkere som jobber akkord, jo raskere de jobber i form av flest mulig pasienter, desto mer tjener de. Men leger skal, etter min mening, ikke jobbe akkord. Tvert i mot burde de belønnes for å gjøre skikkelig arbeid, som igjen å betyr å bruke mer tid på hver pasient gjennom å undersøke, spørre, lytte, behandle og vise empati. Først når legen får betalt for å bruke lengre tid på hver pasient blir fastlegeordningen en suksess. For sånn som den er nå er den et feilgrep, et stort feilgrep som kan gi fatale konsekvenser. Det har også jeg smertelig erfart.

Les også: Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du får behandling

 

Les også:

 

Tusen takk for at du leser.
Følg meg gjerne på:
Snapchat: renezografos
Hilsen René, Kulturdrops
 
 
Les også:

 



#fastlege #økonomi #helse #kulturdrops #pasient #samfunn

Juridisk ekspert: Johaug har gjort mer enn det som kan forventes av henne



Kjære leser

I Therese Johaug-saken har vi sett at hun er forhåndsdømt i store deler av riksmedia inkludert av enkeltpersoner i sosiale medier i Sverige, Norge og flere andre land. Det er overraskende få som tar til ordet for at hun kan være uskyldig, og mange mener, underlig nok, at hun er skyldig i bevisst doping. Noen anklager, spesielt fra Sverige, hevder at norske langrennsløpere generelt har drevet med systematisk doping i en årrekke, selv om det ikke er noe bevis for slikt.

Personlig er jeg bare moderat interessert i langrenn som TV-underholdning, men jeg  mener likevel det er feil å unnvære å kommentere Johaug-saken fordi den er mye mer enn bare langrenn. Den dreier seg om urettferdighet, om et mulig justismord og en maktesløshet jeg ikke har sett maken til i noen andre saker som jeg kan huske.

Ut i fra alle fakta vi vet så er saken som følger: Johaug har smurt på en munnsalve etter å ha rådført seg med skiforbundets lege. Mye vi har lest i media og på diverse kommentarfelt er spekulasjoner og fordømmelser uten motstykke. Jeg er faktisk redd for at Johaug har mistet troverdigheten for alltid, uansett hva utfallet til slutt i saken blir. Mye tyder også nå på at også påtalenemdas utestengelse av henne ikke bare er kritikkverdig, men også direkte feilaktig. Og det er faktisk en skandale for en utøver, som ikke bare har vært tilhenger av hyppigere dopingkontroller, men mot en utøver som beviselig har sjekket med eksperten, i form av legen, om at det hun tok på leppa var trygt og lovlig.

Les også: En av de beste TV-seriene som går nå

Les også: Reale menn voldtar ikke

 

Nå viser det seg at Johaug også får støtte av lovverket gjennom Jens Petter Berg,  førsteamanuensis Dr. Jurist, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Dette skriver han i følgende kommentar i aftenposten: (gjengitt med tillatelse av Jens Petter Berg)

Som de aller fleste voksne mennesker i Norge har erfart gjentatte ganger, er kommunikasjonsrelasjonen mellom pasient og lege slik at når man oppsøker en lege for et medisinsk problem, og blir foreskrevet et medikament for sine plager, så er det legens ansvar etter Helsepersonelloven at denne medisinen er foreskrevet som ledd i en forsvarlig pasientbehandling, enten behandlingen foregår i Norge, eller, som her, i utlandet.

Det skulle tatt seg ut om legen var ansvarsfri for eventuell feilbehandling, eller om pasienten skulle ha et personlig ansvar for å sjekke om den foreskrevne medisinen virkelig var forsvarlig å bruke, f.eks. fordi den hadde bivirkninger som legen hadde oversett.

NIFs «Lov» § 12 - 5 fastsetter at utøver «uten hensyn til skyld» er «ansvarlig» for ethvert stoff som blir funnet i utøverens dopingprøve, noe mediene i de første dagene har vært ivrige til å utbasunere. Påtalenemnda har naturligvis korrekt forholdt seg til den relevante skyldfrihetsbestemmelsen, § 12 - 9. Men trass i at uaktsomhetsspørsmålet for Johaugs del fremstår såre enkelt, har nemnda foretatt en (foreløpig) skyldvurdering som står til stryk.

Nemndas ansvarsbedømmelse er riktignok ikke begrunnet, og dermed ikke etterprøvbar. Vi får derfor prøve å samle de sentrale rettsfakta for en alternativ uaktsomhetsbedømmelse ut fra hva media har klart å få frem:

I Johaugs tilfelle var behandlende lege ingen hvilken som helst allmennpraktiker, men Skiforbundets særskilt oppnevnte sjeflege med flere tiårs idrettslegeerfaring, som fulgte skijentene på treningsoppholdet i Livigno. Med andre ord en førsteklasses medisiner som Johaug selvsagt ikke hadde noen som helst grunn til å ta imot medisinforeskrivinger fra med skepsis.

Dessuten, etter de utøverkontrakter som mediene har brakt referat av, «plikter» utøver å rette seg etter «råd og veiledning gitt av» Skiforbundets lege.

For det tredje, trass i denne plikten hadde Johaug likevel spurt Bendiksen rett ut om det var ok å bruke salven han hadde gitt henne, og det hadde han bekreftet. Denne avgjørende detaljen kom frem i den simultane forklaringen gitt av Johaug og Bendiksen på pressekonferansen 12. oktober.

Dermed har Johaug gjort langt mer enn det en normalt aktsom pasient kan forventes å gjøre i en tilsvarende situasjon med munnsår:

For det første oppsøkt legen sin for å be om hjelp i stedet for å hjelpe seg selv, for eksempel med tvilsomt innkjøpte preparater eller hjelp fra «vennlige» hjelpere i familie og omgangskrets m.v.

For det andre hadde hun stilt legen kontrollspørsmålet om preparatet han hadde gått på apoteket og kjøpt til henne sto på dopinglisten, og legen hadde svart 'nei'.

Og for det tredje hadde hun lojalt brukt preparatet slik det var foreskrevet.

Det har vært hevdet at det ville ha vært en enkel sak for Johaug å sjekke på nettet om medisinen, eller noen av virkestoffene i denne, var ulovlige virkestoffer.

Det kan ikke utelukkes. Men i en aktsomhetsvurdering er dette på grunn av de nettopp nevnte momentene irrelevant. Det ville være å forrykke lege-pasient-relasjonen så langt i pasientens favør at Legeforeningen nok ville protestere høylytt.

Konklusjonen er at Påtalenemnda har hatt en dårlig dag på jobben. Nemnda har selv opptrådt ansvarsutløsende uaktsomt.

Påtalenemnda har hatt en dårlig dag på jobben. Nemnda har selv opptrådt ansvarsutløsende uaktsomt, Jens Petter Berg

Les også: Johaug-saken: Nå viser svenskene sitt sanne jeg

Jeg mener at Johaug har gjort det hun skal og vel så det i denne saken, I etterklokskapens vishet så kunne hun selvfølgelig sjekket på internet, lest vedlegget, spurt andre og til og med reist til apoteket selv. Men hun gjorde noe som var enda bedre. Hun spurte den selvsagte personen, altså eksperten som skal inneha den ypperste kompetansen på området, og det var skilandslagets egen sjefslege. Fra legens hold ble produktet friskmeldt. Derfor er Johaug etter min mening uskyldig om ikke annen relevant informasjon kommer til overflaten.

Les også:

Johaug-saken: Kjære sutrende svensker

Johaug-saken: Bødlene står klare

Elbiler trenger flere fordeler

James Bond stoppet norsk storfilm

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt når du er i utlandet

Da jeg badet med alligatorer i Florida

 

Tusen takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen René, Kulturdrops

#Johaug #doping #langrenn #kulturdrops 

Nå viser svenskene sitt sanne jeg

Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)




Kjære svensker, dere bekrefter mine påstander

Siden jeg publiserte en sak om noen svenskers kritikk og deres forhåndsdømming av Therese Johaug, så har en del svensker vist sitt samme jeg, med å fortsette med å forhåndsdømme henne.

Merk: Jeg skriver bare en del av dere svensker, fordi dette gjelder lang i fra alle i Sverige.

Og jeg må faktisk spørre om klokskapen til noen av disse svenskene, som i første omgang ikke tåler min kritikk av hetsingen de gjør mot en enkelt person, til i neste omgang fortsette med den personlige hetsingen.

Jeg har febrilsk forsøkt å forklare til noen av dere at Johaug, som er ei ganske ung jente, har det svært vanskelig og at det derfor er alvorlig med en slik kollektiv heksejakt som pågår nå. Sånn type hat og aggresjon fra svenskene som hun opplever nå kan få store alvorlige konsekvenser fordi at ingen kan holde ut slikt i lengden. Det har vi sett mange eksempler på tidligere. Samtidig, da jeg kritiserer noen av dere for å svinge bøddelen for tidlig i saken i og med at hun ikke er dømt, har noen av dere hoppet på et lokomotiv som er i så høy fart at det virker helt usannsynlig at dere skal hoppe av igjen. Norges skidronning, Therese Johaug, skal tas for enhver pris. Hun skal ikke ha noen form for rettsikkerhet. Er hun tatt så er hun skyldig. Derfor skal hun, etter noen svenskers og også nordmenns mening, mobbes og settes i offentlig gapestokk. Det er jo direkte vondt å se på. Derfor tar jeg ordet til munnen nok en gang og forsvarer denne jenta.

Det er faktisk bedrøvelig å lese mange av de ensidige kommentarene deres mot Johaug. Men også for oppegående svensker må jo dette være flau skue å bevitne fra sidelinjen. Jeg må samtidig nevne at alt flere svensker, som forfatteren Lena Anderson, kommer nå frem og kritiserer denne subjektive fordømningen av Therese, og sånt er bra og burde få mer plass i den offentlige debatten.

 

Les også: Dette er verdens beste by

Les også: Alle burde betale for bilutgiftene

Men vi nordmenn er langt i fra feilfrie. Det har jeg aldri anført. Jeg har før dette innlegget, skrevet om bødlene i Norge som bare roper om straff. Mange i Norge dømmer også ukritisk og hevder Therese har krokodilletårer, og de har fått mitt tilsvar i den nevnte saken, så janteloven og hetsingen lever også i beste velgående her i Norge. Norske medier har også sin skyld i konflikten som nå pågår med sine fordømminger av utlendinger som har vært dopingmistenkte. På så måte er det helt ok at vi nordmenn får svi litt.

Men så til selve dopingsaken: Alle jeg vet om, inklusive meg, er i mot doping, og jeg personlig vil at bevisste dopere skal straffes. Her er de fleste enige. Sundby er dømt og har fått sin straff. Jeg har skrevet tidligere at den norske langrennsjefen burde gå av fordi han forsvarer bruk av astmamedisin. Den norske legen som ga Johaug munnkremen har allerede sluttet.

Men samtidig må man skille på de ulike tilfellene av doping. I Thereses tilfelle ser det ut som medisinering og ikke bevisst doping. Samtidig sier flere spesialister at det ikke hadde noen innvirkning på prestasjonen. Skal man da likevel ødelegge denne jentas liv?

Og hvorfor skal hun "jukse" med å bruke en forbudt krem som ikke er prestasjonsfremmende måneder før konkurransene begynner?

Man må altså skille på intensjonen og alvorlighetsgrad. Om du kjører bil i 81 km/t i en 80-sone så får man altså mildere straff enn om du kjørte i 150 km/t i 80-sone. Men dømmingen må WADA ta, og ikke vi.

Les også: En av de beste TV-seriene som går nå

Les også: Reale menn voldtar ikke

Jeg synes fortsatt det er skammelig at så mange svensker er såpass ensidige i sin kritikk og tråkker på denne jenta som allerede ligger nede. Og at det samtidig ropes om årevis dopingkultur i Norge er rein fiksjon. Det er ikke bare opprørende, men også direkte kunnskapsløst.

Når jeg leser de nye kommentarene til noen av dere svensker etter mitt forrige innlegg, så kan det virke som dere er befengt med sjalusi og det viser jo faktisk deres sanne jeg. Det virker som at en slags fanatisme har tatt overhånd for noen av disse personene.

Uansett hvilken forklaringer jeg gir til disse om faktiske forhold, så er de forhåndsbestemt på en sak. Norge og Johaug skal tas. Koste hva det vil.

Det er merkverdig lite empati og overbærenhet i de svenske kommentarene for tiden. Men heldigvis opplever jeg, som nevnt, en endring i at alt flere svensker står opp mot den tullete hetsingen av Johaug. Det er altså flere og flere svensker som som tar til orde og slår tilbake mot mobbingen. På den måten viser også alt flere svensker sitt sanne jeg med å stå opp i mot sin landsmenn i de forkjellige medier. Og husk en ting Sverige. Verden trenger mer enn noen gang noe annet enn hat og fordømmelsee. Det gjelder også norske og svenske brødre i mellom.

Les også:

Elbiler trenger flere fordeler

James Bond stoppet norsk storfilm

Dette er verdens mest hundevennlige by

Er Norge dårligst i verden på service?

 

Tusen takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen René, Kulturdrops



#johaug #doping #astma #sverige #janteloven

Johaug-saken: Kjære sutrende svensker

Doping in the form of a crossword
Licensed from: VIPDesignUSA / yayimages.com


Når storebror får mindreverdighetskompleks

Kjære svensker. Vi er bedre enn dere i langrenn. Faktum er at vi bedre enn dere i de fleste vinteridretter om vi ser bort fra ishockey og den lite utbredte idretten, bandy. Men selv om vi er overlegne dere har vi aldri oppført oss så patetiske som noen av dere gjør i Therese Johaug- saken. Nå roper svenskene både fra spalteplass og i sosiale medier at vi nordmenn doper oss, og at de lenge har mistenkt at nordmenn alltid har dopet seg. Det meldes om systematisk doping i Norge over en lav sko. Og hvorfor kommer alt dette opp nå? Jo fordi ei jente ved navn Therese Johaug har behandlet leppa si med en munnkrem. Ser dere selv hvor dumt dette høres ut?

Les også: Johaug saken: Bødlene står klare

Her er saken i korte trekk. Therese Johaug, spurte støtteapparatet om hun kunne få et medikament/krem mot det hissige munnsåret, og landslagslegen kjøpte deretter kremen for henne. I tillegg spurte Therese legen om produktet var trygt i forhold til dopingreglene, noe hun fikk bekreftet at det var. Likevel skal svenskene rope om systematisk doping i norsk idrettskultur og det kreves at Therese Johaug skal stenges ute fra idretten i lang lang tid. Man kunne kanskje ventet seg sterke misunnelige uttalelser om dette fra diverse haters på sosiale medier, men at også svenske skribenter og såkalte eksperter hauser opp saken og dømmer Johaug selv om saken ennå ikke er helt avgjort er direkte ufint. Dette sier faktisk mer om svenskenes blindhet, enn villigheten til å se på selve fakta. For det er så soleklart at det ligger en underliggende hat fra svenskene eller en slags misunnelse på de norsk sportsbragdene når så lite som en munnkrem kan få så mange svensker til å fråtse av sinne og hat. Dere burde tenke gjennom hva denne saken faktisk handler om. Det handler om ei jente som ville bli kvitt sine munnplager, hun spurte om hjelp og ble forsikret om at munnkremen var trygg. Hvordan kan dere relatere dette til systematisk doping? Og hvordan kan journalistutdannede skribenter tråkke på ei jente og samtidig glemme at hun er et menneske oppe i det hele, dere burde faktisk skamme dere. Og hvorfor er dere så jævlig hatske mot oss nordmenn? Vi støttet da Ingemar Stenmark, Gunde Svan og Bjørn Borg da de var store. De var faktisk våre idoler.

Den svenske misunnelsen på lillebror Norge har så åpenbart kommet til overflaten de siste dagene, og den vil nok ikke avta med det første. For faktum er at Norge har gått forbi Sverige på mange områder, og spesielt i vinteridrett. Vi slår både dere svensker og mange andre land i de fleste vinteridretter. Og mens dere søta bror nå hevder at vi er så gode på grunn av doping, så har jeg en nyhet til dere. Dere tar feil. Vi har noe som kalles idrettskultur. Vi har en kultur for å trene hardt og aldri gi oss, vi har dessuten breddeidrett, god rekruttering og sponsorer med på laget. Men det viktigste av alt. Vi nordmenn støtter våre idrettshelter, også nå når dere forsøker å tråkke på dem med dopinganklager. Så vi kommer bare til å trene enda hardere og fortsette å slå dere (både gule og blå) på ski. Vent å se.

Les også: Opplever knallsalg på denne elbilen

Også har vi oljen som gjør oss rike, dere er visst misunnelige på den også. Men selv om vi har olje er vi likevel i verdenstoppen på å kjøre elbil, og hvorfor det? Jo fordi vi er bedre enn dere på miljø også. Dere lever på gamle bragder med fantastiske ABBA, Cardigans og Ace of Base. Men faktum er at vi også er i ferd med å dytte svenskene ned fra pallen når det gelder internasjonal musikksuksess med f.eks Kygo og mange andre. Det samme gjelder film der vi har mer internasjonal suksess enn noensinne. Jeg kunne fortsatt med flere norske suksesshistorier for de er det mange av, men jeg er redd det blir for tungt for dere å fordøye. Det må være vanskelig for storebror å se lillebror vokse seg stor. Samtidig burde storebror Sverige vært stolt av hva lillebror Norge har fått til, med halvparten så mange innbyggere som Sverige har. I stedet ser vi avundsjuke og tullete juksepåstander som tilhører barnehagestadiet. Mens storebror burde klappet lillebror på skulderen og vært kry over lillebrors fremgang så opplever vi i stedet en enorm sutring, misunnelse og praktisering av janteloven.

Også har jeg enda en nyhet til dere; Om våre to beste skiløpere, Martin Johnsrud Sunby og Therese Johaug blir utestengt neste sesong, så slår vi dere likevel. Det holder med nest beste eller tredje beste nordmann for å slå den beste svenske skiløperen. For som vår tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland sa og som er innprentet i den norske kulturen: Det er typisk norsk å være god.

Les også:

Hybridbiler forurenser syv ganger mer enn elbiler​

Terningkast 6 til Vikingane

James Bond stoppet norsk storfilm

Johaug-saken: Nå viser svenskene sitt sanne jeg

Tusen takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen René, Kulturdrops

 

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt når du er i utlandet

Da jeg badet med alligatorer i Florida

 



#johaug #doping #astma #sverige #janteloven

Johaug-saken: Bødlene står klare

Fredrik Varfjell NTB scanpix

Det er ingenting som er bedre enn en folkehelt som står for fall

I dag kom sjokket. Stuerene og erkenorske Therese Johaug er blitt tatt i doping! Det er mye som kan virke galt med den forrige setningen. For det første så doper ikke nordmenn seg. For det andre, hvis det i det hele tatt skulle skje, så må det være i litt mer sære idretter som bodybuilding og vektløfting. At noen skulle dope seg i Norges nasjonalidrett er faktisk helt uforståelig sett med norske øyne. Og når det i tilegg er Norges største skidronning som er på tiltalebenken, så er alle ingrediensene for hylekoret til janteloven komplette. For bare sekunder etter nyheten om at dopingmistanken var publisert, var bødlene klare med både dom og sårende kommentarer. Her er bare noen av kommentarene der ute:

Les også: James Bond stoppet Norsk storfilm

  • Krokodilletårer! Står det på dopinglistene til Wada så er det doping.
  • Doping er doping! slutt å beskytte juksemakere ell. egne landsmenn. doping har ingen tilhørighet, en doper er doper.
  • Ja ja.. ikke overraskende... det måtte komme.. Over og ut for Norsk dominansen i ski sporet... Bra for sporten at juksemakere blir tatt så det blir litt jevnere.. Dette er bare toppen av isfjell.. sikkert mange flere som systematisk har blitt dopet som i Russland.
  • Det blir vel feid under teppet dette, hun er jo norsk og de gjør aldri noe galt.
  • Har hatt mistanke om doping i norsk vintersport lenge. Ikke spesielt overrasket!
  • Ikke overraskende, først Sundby, nå Johaug, hvem blir den neste? Petter Northug? Vi kan ikke fortsette med denne ydmykgjøringen av den norske nasjonalsporten og vanæringen. Som skiløper vet jeg selv hvor mye disse stoffene hjelper og det bare tull at kremen ikke har noe effekt. Det er ikke noe hemmelighet at Therese lenge har ligget på grensa av hva som er lovlig bruk, og hun er heldig som først er blitt tatt nå. Håper publikum kan få den ordentlige granskningen av denne råttende kulturen, som de fortjener.
  • Det finnes mange måter å dope seg på. Stoffer som blir smurt inn i huden og tatt opp i blodet er en av dem. Johaug er selvsagt skyldig!
  • Ha ha, dette har Norge godt av.
  • Der hvor samtlige andre land og utøvere doper seg stiller Norge seg helt uforstående til at noen av våre tygger brokkoli med ekstra krydder, Ja ja....
  • Landsvikeren! Jævla dritt! Sånne som ødelegger! Men Norge, Norge som er best i vintersport! Er det egentlig sant? Jeg tror det er bra vi finner ut av doping som skjer i Norge, fordi jeg er ganske sikker på at det er mye av det!
  • Johaug er nå tatt, håper hun får en straff!

For det første, Johaug har kun testet positivt på et forbudt stoff, Closetbol, og er altså ennå ikke dømt. Likevel står folk i kø for å rakke ned- og forhåndsdømme henne. Slik jeg har forstått saken, så har hun rådført seg meg legen og fått klarsignal på å bruke leppekremen. Jeg mener strengt tatt at legen, som er eksperten her, har skylden og at han burde sjekket ut dette for henne. Det samme kan sies til forsvar i Martin Johnsrud Sundby saken, selv om den er litt annerledes fordi Sundby ikke hadde en klar diagnose/sykdom/problem relatert til medisinen han brukte. Han hadde heller ikke fulgt WADA-reglementet for astmamedisinen Ventoline om å søke på medisinsk fritak.

Les også: Disse er de tryggeste landene i verden

Jeg er ikke av dem som til vanlig hyller det norske skilandslaget for sine bragder i en svært lite utbredt idrett. Tvert i mot ser jeg sjelden på når verdenscup-sesongen er i gang. Men selv om skiidretten nå får sine riper i lakken, med Johaug-saken, så vil jeg ikke hoppe på lynsjekoret før alle fakta i saken er på plass.

Ut i fra det vi faktisk vet om disse siste dopingsakene som nå er avslørt, er at legen tilknyttet landslaget ikke er kompetent nok til å rådføre skiløperne om medisiner. Jeg er også fristet til å si det samme om langrenssjefen som både bortforklarer og forsvarer bruken av astmamedisinen til Sundby. Likevel synes jeg det er både ufint og ugreit å, fra det ene øyeblikket å dyrke Johaug som idrettsutøver til i neste øyeblikk, fryde seg over og nærmest domfelle henne før hun faktisk er dømt. Men det er vel bare typisk norsk og slik janteloven skal fungere i praksis, er det ikke? Bødlene er i hvert fall klare med sine sviende dommer.

Les også:

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt når du er i utlandet

Da jeg badet med alligatorer i Florida

Opplever knallsalg på denne Elbilen

Kongen av klassiske motorsykler

 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen René, Kulturdrops

#sport #kulturdrops #norge #samfunn #johaug 

 

Politikerne legitimerer vold ved å hylle boksing



Vi kunne tydelig se norske politikeres støtte under boksestevnet The Homecoming sist lørdag. Er det greit?

Statsminister Erna Solberg tok det enda lenger, og stilte opp i ringen i Oslo Spektrum og holdt en tale om hvor stort dette var. Men la oss gå tilbake i tid. Boksing i Norge har vært forbudt siden tidlig 80-tallet. Med den nye regjeringen, og særlig med Fremskrittspartiets oppmyking av ymse regelverk, så ble boksestevner på nytt tillatt i Norge.

Så tenker jeg vi må se på hva boksing virkelig er. Kort fortalt er det to motstandere som slår på hverandre, ofte mot hodet, for at den andre skal bli slått ned og ute av stand til å reise seg.

Forrige uke meldte Nettavisen at britiske Mike Towel døde i en boksekamp mot den walisiske bokseren Dale Evans. Evans sier selv han er skyld i at Mike Towel døde og at alt han klarer å tenke på nå, er det to år gamle barnet til den omkomne Mike Towels som aldri får se sin far igjen. Vi har også sett flere andre stygge hendelser med boksing gjennom tidene, og at varige mén i form av hjerneskader er vanlige, synes ekspertene å enes om.

Men når The homecoming med Cecilia Brækhus blir arrangert i Oslo, så hylles både hun og boksingen over en lav sko. Jeg må si meg enig i at Cecilia Brækhus er en ypperlig bokser og hun virker både sympatisk og ydmyk. Så at folk dyrker henne som en stjerne er fullt forståelig. Dessuten er mediadekningen rundt henne enorm, så av den grunn er det ganske så vanskelig å ikke å ha fått med seg boksekampen sist lørdag.

Les også: Dette dør menn av

Samtidig, etter å ha tittet på kampen, begynte jeg å reflektere over de tre og et halvt minuttene som boksekampen varte. Var dette god lørdagsunderholdning? Ønsket jeg at disse bokserne i ringen, som forsøkte å slå hverandre ned, skulle være forbilder for oss og barna våre? Var det en hyggelig lørdag å se en fransk kvinne utslått med kutt over øyet mens den andre jublet over utfallet. Var dette noe i det hele tatt å se på? Nei. Ikke etter min smak. Jeg synes ikke noe om at boksing er tillatt i Norge, eller for så vidt i det hele tatt. Boksing er ikke noe annet enn barbari, noe som hører fortiden til da gladiatorene kjempet for sitt eget liv og om publikums gunst. Boksing er lite sexy, det er ikke en gang morsomt å se på, og vår verden trenger alt annet enn mer vold.

Når vold blir stuerent, så sier det faktisk noe om hvilket samfunn vi ønsker være. Og når vold i form av boksing promoteres så inntil de grader av politikerne våre med sin deltakelse både ringside og med verbale utsagn, så mener jeg disse politikerne burde reflektert mer over hva de egentlig promoterte. Og det er, uansett hvordan du vrir og vender på det, at boksing er vold utkledd som idrett der utøverne forsøker å skade hverandre.

Doblet salget på denne elbilen

Selv om jeg er for frihet og at regler må mykes opp så er ikke å tillate boksing øverst på min ønskeliste. Og det er sjelden jeg er enig med rødgrønne politikerne, men når det kommer til at boksing burde forbys, så er vi på lik bølgelengde. Samtidig synes jeg det er veldig kritikkverdig at vi har politikerne som ikke bare tillater boksingen, men som også så til de grader omfavner den.

Les også:

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt når du er i utlandet

Da jeg badet med alligatorer i Florida

Opplever knallsalg på denne Elbilen

Kongen av klassiske motorsykler

 

Takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen René, Kulturdrops

 

Nettrollene er som en baby som ikke får viljen sin

cyber bullying
For et mareritt bloggerne og nettjournalister opplever gjennom skittkasting og personangrep. Det er på høy tid å ekskludere nettrollene.

Mine første tre-fire måneder som blogger er gjennomført og her er en liten statusrapport. Allerede første uken ble jeg meldt til PFU (Pressens Faglige Utvalg) fordi jeg skrev en positiv omtale av en bil. Til leseren som hevdet jeg måtte fått betalt, eller at jeg var en dust hvis jeg ikke fikk betaling, forklarte jeg at det ikke var tilfelle og at jeg hadde gjort meg kjent med bilmerket på egen regning gjennom flere år, men leseren nektet på faktum i saken, og innlegget ble altså meldt inn til PFU. Jeg var ikke spesielt nervøs for dommen derfra fordi jeg aldri ville skrevet usannheter til leserne, ei heller rokket ved min integritet. Som journalistutdannet har man dessuten etikk som fag og nettopp det er fint å ha med seg over i bloggverdenen. Jeg har dessuten vært skribent og forfatter siden år 2000 og aldri tidligere har jag forfattet en sak som er meldt inn til PFU. Resultatet av PFU klagen kom noen uker senere der jeg ble frikjent.

De neste ukene fulgte det på med meninger fra nettrollene. En kommentar om at El-syklister i trafikken bør ta førerkort, fikk hatet til å bruse over for noen. Jeg hadde så klart ventet tilbakemeldinger på et slikt innlegg, men jaggu er det mange tomsete folk der ute som ikke har noe å gjøre, atskillige av dem med mangelfull innsikt. Og det merkelige med flere av dem som svarer er at de ikke behersker saklige tilbakemeldinger, men heller prøver å komme til med kvalmende personangrep og banneord.  Sammenlikningen til en liten baby som ikke får viljen sin er derfor på sin plass. Underlig nok har de fleste av disse nettrollene valgt å være anonyme. Jeg refererer bare noe av det som er skrevet av dem; Reklame som ikke er reklame er så irriterende, du later som du er en lesbar blogger, Kritikkløs enveiskommunikasjon, Idiot, bilister er fete og avskyllige mennesker. Dette er bare noen av mange kommentarene. Jeg har utelatt de verste.

Som papirjournalist og forfatter av papirbøker har jeg nok vært skånet for det meste av hva disse nettrollene kan komme med, frem til nå. Det får det meg til å tenke på da jeg var yngre og mer usikker, da jeg startet min skribentkarriere, ville jeg tålt disse nettrollene da? Det har jeg faktisk ikke et klart svar på, jeg ville vel sannsynligvis tenkt på hvorfor jeg skrev, og om det var verdt å stå i stormen dag ut og dag inn. Og det er også sannsynlig at jeg hadde funnet noe annet å bruke tiden min på enn å lese skittkasting om seg selv hver eneste dag. Men da ville i så tilfelle disse nettrollene klart å eliminert en stemme til i samfunnsdebatten. Men jeg lar meg ikke rokke ved slike selvdestruktive folk som kun har en misjon; å plage andre med usaklige kommentarer. Det som er spesielt ved trollene på nettet er at de ofte virker ukompetente i sin sak, de bruker ofte keitete formuleringer, og har liten innsikt om temaene de ønsker å kritisere. Mulig det nettopp er derfor de velger å bruke banneord i stedet for gode saklige motargumenter i form av setninger. Det får meg også til å tenke på at misunnelsen er stor, at for dem er det kanskje vondt å se at andre har lyktes.

Derfor har min respekt overfor bloggere som Sophie Elise og (Mammaen til) Michelle økt ganske så mange hakk i det siste fordi de står i stormen, og gjennomfører det de tror på og sier det de mener. Jeg er selvfølgelig ikke enig med alt disse bloggerne måtte mene eller gjøre, men det får meg ikke til å kalle dem for verken det ene eller andre. Vi trenger alltid nye stemmer i samfunnsdebatten, men å la nettrollene få slippe til med mer eksponering er ikke løsningen og heller ikke sunt for oss som lesere. Det er derfor helt riktig å tie dem  - ja, å faktisk sensurere innleggene til nettrollene, slik at unge i dag ikke tror at grunnregelen for å svare på en bloggkommentar skal begynne med setningen, DIN JÆVL.....!!!

Husk også at nettrollene er i mindretall, det er faktisk ikke normalt å oppføre seg sånn. Og heldigvis har jeg etter hvert fått såpass mange fine lesere som har gode kommentarer, saklige meninger og morsomme penner. Dere setter jeg stor pris på. 

Foto: hicster / yayimages.co

Elbiler trenger flere fordeler


Salget av elbiler i Norge faller dramatisk, likevel varsles det innstramninger 

Elbilsalget i Norge har hatt en eventyrlig vekst i flere år, men kanskje går elbileventyret inn i historiebøkene som en sjelden kuriositet da salget er i ferd med å stoppe opp. På landsbasis har salget falt mer enn 18 prosent på ett år. Dette skjer mens flere modeller har varslet økt rekkevidde og at bedre biler kommer med økt komfort og utstyr.

I fjor ble det solgt 11.744 elbiler av de 77.749 personbilene som ble registrert i første halvår, skriver Hegnar. Andelen elbiler falt over 15 prosent bare i første halvår i år. Teslasalget alene har falt dramatisk med hele 48,6 prosent i juni 2016 sammenlignet med samme måned i fjor.

Etter min mening kan ikke dette skyldes noe annet enn de varslede restriksjonene for elbiler, som gjør at elbiler skal bli dyrere å kjøre. Vi har allerede hørt at elbiler skal begynne å betale bompenger fra mars 2017. Først skal det koste 10 kroner, så skal dette øke trinnvis til 20 kr i 2018 osv. Når det gjelder kjøring i kollektivfelt, er det også der kommet restriksjoner som at man ikke kan bruke elbilen i feltet i rushtiden inn til hovedstaden på både E18 og mosseveien, noe som betyr mye for arbeidere og pendlere fra øst of vest.

Nå er det i tilegg varslet om at gratis parkering i byene skal opphøre, som for eksempel i Trondheim fra januar 2017. Jeg er redd at nye restriksjoner kan bety punktum for elbilfremtiden i Norge. Ikke bare på grunn av den dramatiske nedgangen av salget det siste året, men også hvis vi ser på andre land som har innført restriksjoner.

I Danmark stoppet elbilsalget over natten da den danske regjeringen og Dansk Folkeparti, Sosialdemokratene og De Radikale, gjorde en avtale på at danskene gradvis må begynne å betale skatt for sine elbiler. Dette innebærer at danskene i første omgang skal betale 20 prosent av engangsavgiften i 2016, fulgt av 40 prosent, 65 prosent og 90 prosent de følgende årene. I 2020 vil engangsavgiften være etablert for fullt og Danmark vil da være det første landet i verden som krever full engangsavgift på elbiler. Også i Nederland har salget av elbiler falt dramatisk med økte avgifter.

Les også: Opplever knallsalg på denne elbilen

Når vi vet at elbiler på veiene i Norge er relativt få sammenliknet med andre personbiler, så kan de nye restriksjonene bety en kort pinefull død for elbilsalget i Norge. I dag går det cirka 83.000 elbiler på norske veier. I alt er det 2.6 millioner personbiler i Norge. Elbiler er altså kun marginalt tilstede på veiene våre, likevel skal de stramme inn en suksessfull ordning som gjør at folk kan velge dette grønne alternativet.

Det som er spesielt med de varslede økte restriksjonene er at politikerne har som grunn at det må være en rettferdig betalings- og skattepolitikk, så da er plutselig alt om miljøhensyn blitt borte. Og er det ikke andre skatter vi heller bør se på hvis det er rettferdighet man er ute etter? Man må også spørre seg om det er rettferdig at folks helse forringes når det vanlige bilsaget øker i forhold til elbilsalget?

Skulle politikerne virkelig gjort et miljøgrep som betydde noe så skulle de på nåværende tidspunktet, da flere har fått øynene opp for elbilene, gitt ytterligere fordeler for på den måten ta livet av diesel- og bensinbiler i Norge for godt. Det ville betydd et skikkelige miljøtiltak. For det å tro at vi får flere elbiler på veiene i dag når det blir dyrere å bruke den er litt som å tro på julenissen. For vi vet jo samtidig hvor gjerrig Ola Nordmann kan være... 

Les: Alle burde betale for bilutgiftene

 

#elbil #motor #samfunn #kulturdrops

Er sjakk idrett?


Foto: René Zografos/kulturdrops.no

I kjølvannet av at filmen om Magnus Carlsen er ute, har mange nevnt at han driver med ekstremsport, men er egentlig sjakk en idrett?

 

Ser vi blindt på hva sjakk er så er det et brettspill på lik linje med backgammon, ludo og andre tenkespill. Så hvorfor er sjakk mer spesielt enn andre spill?

Jeg har spilt en del sjakk selv, og glemmer ikke da jeg slo pappa for første gang da jeg var liten gutt. Etter det har jeg alltid vært fasinert av spillet, men jeg har aldri følt at jeg har holdt på med idrett etter å ha spilt et parti sjakk. Tvert i mot har jeg følt at jeg har slappet av og kost meg med sjakken, ofte akkompagnert med både te, knekkebrød eller noe annet godt ved siden av.

Jeg forstår at det på et elitenivå er et hard psykisk press, og sitter man mye er det en klar fordel med sterk kjernemuskulatur, men likevel. I alle andre brettspill og kortspill får man også nerver og det føles ekstremt når man spiller på høyt nivå, så hvorfor har sjakk denne posisjonen?

For det første er sjakk et spill som er kjent verden over, og mange har en helt spesiell respekt for spillet. Sjakk er ofte selve definisjon på et geni, om spilleren er god. Derfor er Carlsen rangert blant de topp 100 mest innflytelsesrike menneskene i verden av Time Magazine. Carlsen blir  dessuten beundret av de største bedriftslederne i verden, og de inviterer han gjerne slik at han kan dele hans filosofi om sjakk.

 

For det andre er sjakk definert som idrett i Norge. Magnus Carlsen har dessuten vunnet følgende kåringer som: Sjakk-Oscar, Aftenpostens gullmedalje, Sportsjournalistenes statuett, Årets Peer Gynt og Folkets idrettspris.

Samtidig vet vi at aktører inne norsk idrett ikke aksepterer sjakk som idrett full ut. Han har derfor blitt utelatt fra å bli nominert til noen idrettspriser.

Sjakklegenden Garri Kasparov mener derimot sjakkverdensmesteren Carlsen er en av de største idrettsutøverne i verden.

Tilbake i 2013 da nominasjonene til idrettsgallaen ble klare, var Magnus Carlsen nominert i kategoriene «Årets navn» og «Åpen klasse», men ikke som «årets mannlige utøver».

Kasparov sa til Stavanger Aftenblad den gangen at det er dumme fordommer, og at i mange land tror man at sjakk ikke er idrett, men på et tidspunkt må vi løse denne dumskapen. Han mener Carlsen og sjakk er større enn Norge. Og om vi hadde en global pris for de beste idrettsutøverne, tror han at Carlsen ville ha vunnet. Å ignorere dette og forringe den største idrettsprestasjon i Norge, blir helt feil, sa Kasparov den gangen.

Ser man på noen kortspill så kan også de være utfordrende tankespill, det samme kan sies om dataspill som etter hva jeg har forstått, kan nå bli definert som idrett.  Tiden har tydeligvis forandret seg for før i tiden fikk man beskjed om å komme seg ut i frisk luft og drive med litt idrett hvis man hadde sittet inne og spilt diverse spill en stund.

Jeg er full av beundring på hva Magnus Carlsen har fått til med et spill som millioner av mennesker utøver. Og han bør utvilsomt hylles som blant de største i Norge, men må vi på død og liv kalle sjakk for idrett, og er det viktig for sjakken eller Carlsen selv å bli assosiert med idrett? Jeg tror ikke det, og kanskje er det å være god i sjakk større enn å være god idrett. Dessuten trenger nok idretten Magnus Carlsen mer, enn Magnus Carlsen trenger idretten.

Dette sykkelfeltet er ikke bare idiotisk, men også livsfarlig



Det er soleklart at det nye byrådet i Oslo har hastverk med å få til en grønnere by. En av de verste beslutningene i så måte, og et rent skivebom, er mange av de nye rødmarkerte sykkelfeltene som har kommet opp ved lyskryssene.

Det som nå skjer i Oslo er at de lager rødmarkerte felter som dekker hele veibanen helt fremst i veikrysset foran fotgjengerfeltet. Disse feltene er nå beregnet for sykler. Når lyset blir grønt, vil syklistene sperre bilene og hindre de å akselerere og på den måten begrense flyten i trafikken. Det er flere grunner til at dette er et idiotisk tiltak:

For det første er det trafikkfarlig. Å sende myke sykkeltrafikanter ut i veien foran for å sperre for nyttetransport som vogntog, busser og lynraske stillegående elbiler i en allerede smal veibane, kan resultere i alvorlige kollisjoner og skader.  Og hva hvis en sykkel velter? Da er det kista neste for syklisten og ja, sykler velter. Syklister er også små barn, svimle pensjonister, syklister med hunder og folk uten trafikkforståelse. Disse kaver i alle retninger i det lyset blir grønt, så skal bilene navigere seg gjennom disse myke trafikantene på best mulig måte. Galskap, spør du meg.

Et annet aspekt med dette sperrefeltet for billister, er at det er lite miljøvennlig fordi det skaper ekstra store køer for alle andre, dette er kjøretøy som kunne gjort jobben sin med å lose bilen fra start til mål på kortest mulig tid. Billister på veien er stort sett noen som jobber for fellesskapet. Ja du leste riktig, folk bruker bilen sin til fellesskapet til å frakte varer og tjenester til deg og meg. Det er svært få som bruker bilen for moro skyld. Hindrer vi bilene, så hindrer vi også varer og tjenester å komme frem, det igjen betyr økte priser for forbrukerne og dårlig miljøpolitikk for alle.

Det som også gjør dette rødmarkerte feltet helt meningsløst er at syklene har bedre alternativer enn å stå å vente på rødt lys. De kan ta i bruk fotgjengerfeltet på begge sider av krysset for å komme seg videre, på den måten ville trafikken flyte bedre for alle parter inklusive syklistene.

Det er helt klart at politikerne, med Miljøpartiet de Grønne i spissen, mangler en visjon og plan på hvordan bybildet og sykkeltrafikken skal se ut på sikt. For det er liten tvil om at Oslo og andre byer trenger helt egne traseer for sykkel i form av dedikerte sykkelveier. Det er slike planer de må sette i gang. Det er da det blir en triveligere by for alle parter. For det å slenge på litt rød asfalt her og der og tro at det er effektive tiltak, er i beste fall naivt. Det resulterer ikke i noe annet enn økte farer for syklistene, konflikter mellom trafikkantene og ytterligere køer. Utfallet av dette er også dårligere miljø i byene og det er stikk motsatt av det MDG gikk til valg på.

#trafikk #Oslo #byrådet #kulturdrops

Nordmenn - et søplefolk?



Vi liker å klage på rumenere som forsøpler, men er vi så mye bedre selv?

I Oslo så bor jeg i nærheten av en park som er flittig brukt av innbyggerne. Der finner vi solbadere, grillmestere, hundeluftere, narkomane, treningsnarkomane, øldrikkere, partyløver, bocciaspillere, barnefamilier og mange mange andre. Parken er ganske fin og grønn noen av dagene i året. Men om solen titter frem, så kommer søplefolket frem. Man skulle tro at en del nordmenn hadde en viss allergi mot å hive søppel der den hører hjemme, altså i søppelkassen.

Jeg bare undrer, hva er det som får folk til å gi faen i alt bare fordi de befinner seg ute i en park eller på et annet offentlig sted? Spesielt etter å ha fått i seg et par pils og litt grillmat? Er det sånn at de forventer at andre skal plukke opp møkka og søpla etter dem? Og man må jo spørre. Hvorfor strør folk i det hele tatt om seg brukte bleier, halvtomme ølflasker, klær og sko, solkrem, emballasje og mye annet søppel når det så åpenbart er søppelkasser i nærheten? Til og med brukbart nyere utstyr som baller, kubb-spill, og griller, setter folk igjen for å slippe brydderiet med å rydde opp etter seg. Noen dager, da jeg har vært tidlig oppe for å lufte hunden, kan man se resultatet etter en maratonøkt med forsøpling fra parkglade mennesker kvelden og natten før. Til tider så kan man faktisk forveksle parkene våre med en fyllplass for søppel, ja så ille er det. Og det er ofte den samme ekle lukten.

Ellers i Oslo og andre steder i landet, er det faktisk ikke så mye bedre - forsøpling overalt. På skogstur finner jeg alltid masse søppel, på sjøen og innsjøene likeså. Men man må jo spørre hva som bor i oss nordmenn når vi åpenbart ikke kan bringe søppelet vårt til nærmeste søppelkasse. Skyldes det mangel på oppdragelse? Er det ikke søppelkasser nok? Er det latskap? Eller kan det være rumenerne?

Vi har ikke nok rumenere i landet til å gi de skylden for all forsøplingen som foregår. Svaret er nok heller at mange nordmenn mangler god oppdraglese og noe så enkelt som folkeskikk. Men selv om mange av oss er flinke og synes at alt er så mye hyggeligere når det ikke er søppel overalt, så kan det virke som vi nordmenn er et søplefolk med all den søpla som ligger overalt i naturen og langs gatene.

En veldig god grunn til å ikke forsøple, annet enn at det blir hyggeligere rundt oss, er at man ikke påfører noen dyr noe skade med søplet vårt.

En annen grunn til forsøplingen, og noe overrasker meg til stadighet, er at mange er så late. Med det så mener jeg at, om en søppelkasse er full, så er det merkverdig få som gidder å gå mer enn 20 meter litt lenger bort til neste søppelkasse. Nei da skal man heller trykke den nærmeste søppelkassen til bristepunktet. Når så søppelkassen er helt stappfull så bygger man heller nye tårn av søppel rundt den samme søppelkassen enn å vandre noen meter til neste. Å løfte litt på hodet og se seg om etter en ny, mindre full søppelkasse er altså et sjelden alternativ for late nordmenn.

I andre land som Frankrike og ikke minst Sveits, så er forsøpling så og si fraværende. I nevnte Sveits er det så rent og pent at man kunne gått i sokkelesten på gaten uten å bli møkkete. Så hvorfor får vi ikke til det samme her i Norge? For jeg vil jo tro og håpe at de flest av oss liker å ha det rent og fint rundt oss. Dessverre gjelder ikke det alle, mange bryr seg ikke om det er verken rent eller pent rundt oss. De som forsøpler er likegyldige til det meste, og er enten late eller mangler skikkelig oppdragelse. Sannsynligvis en kombinasjon av begge deler.

#søppel #nordmenn #norge #kulturdrops

Går det mot slutten for kongehuset?

The norwegian royal castle
Er Ari og Marthas skilsmisse starten på slutten for Norges kongehus? 

Ari og Martha gifter seg. Folket feirer og hyller dem. Haakon og Mette Marit gifter seg, folket hyller og feirer dem. Kongen og Dronningen feirer et av sine jubileer og blir hyllet fra nord til sør. Listen kunne vart i det uendelige. At de kongelige i Norge hylles av folket er både normalt og vanlig.

Men så, Ari og Martha skiller seg. De ber om fred fordi det er en privatsak. Folket er altså velkommen til å ta del i kongehusets verden når det er grunn til å feire, men er ikke velkommen når verden butter litt i mot. Man kan tenke seg at tilhengerne av kongehuset også ønsker å vite mer om hva som skjer med det populære paret som Ari og Martha er, også i dårlige tider.

Det kontroversielle paret som nå skal skilles er dessuten kjent for at de ønsket seg et mer normalt og vanlig liv enn de kongelige er vant med. Likevel har Martha brukt Prinsesse-titler i forbindelse med bokutgivelse og de har, med glede vil jeg tro, tatt imot skattepenger for å realisere luksuslivet i verdensmetropolen London. Eksemplene er flere.

Etter min mening er det konstitusjonelle kongehuset i et moderne Norge en dårlig idé. Før i tiden, da kongehusene faktisk hadde en større samfunnsoppgave, så var kongelige en litt bedre tanke. Nå for tiden er de mer eller mindre en maskot eller bare et ansikt utad, samtidig er jeg helt sikker på at det finnes bedre maskoter her til lands hvis de bare fikk sjansen.

Og tenk nå litt etter. Hvorfor er en mann eller kvinne skikket til å bli Norges overhode bare fordi deres foreldre var det før dem? Svaret er at de ikke automatisk er det, og mange undres derfor hvorfor kongehuset skal fortsette i sin form som nå, der arvingene automatisk skal ta over for de kommende år.

Kongehusene, også i andre land i Europa, prøver å modernisere seg. I det, så ligger det at de vil gjøre mer som folk flest, jobbe meg egne prosjekter, gå på byen og drikke øl og leve stort sett som oss andre. Men der stopper likheten. For forskjellen er at de skal leve av at andre sliter seg ut på fabrikken eller på nattskiftet på sykehuset. De skal altså ikke leve av egne arbeidsinntekter. Millioner av kroner spyttes inn i kongehuset årlig, og det er på høy tid å spørre om pengene fra hardt arbeidende borgere skal gå til kongehuset i sin nåværende størrelse og form.

I likhet med vanlige folk så kan kongelige også gifte- og skille seg med hvem som helst, og det er for så vidt greit, men argumentet for å bevare de kongelige må da vel være at de skal ha noe positivt og noe annerledes for seg, noe annet enn å klippe snorer. Når de kan skille seg og gifte seg med hvem som helst, jobbe med hva de vil, realisere hva de vil, så er det jo i praksis ingenting som skiller en kongelig fra Jonny fra Stovner i Oslo, annet enn at Jonny jobber for livets opphold mens de kongelige bruker skattepengene hans til å representere Norge. Hvis de i det hele tatt har tid til det med alle realiseringsbehovene de har. Det er også på sin plass å nevne at kongelige er hevet over loven og ikke kan stilles til ansvar for sine handlinger, dette til stor forskjell fra Jonny fra Stover, ellers er de ganske så like. 

#kongehus #ariogmartha #kulturdrops

Licensed from: monalisat / yayimages.com

Reale menn voldtar ikke

I lys av Hemsedalsaken, der tre menn hadde sex med ei jente etter å ha dopet henne, så har jeg overraskende nok sett en del støtteerklæringer til forgriperne

Jeg har en ting å om den saken. Reale mannfolk voldtar ikke. For meg er det helt uforståelig at tre menn har dopet ned ei jente med det livsfarlige stoffet MDMA, som potensielt kan være dødelig, for så å ha sex med henne i en nesten bevisstløs tilstand. Men det som kanskje er enda verre er at disse overgriperne har folk som forsvarer overgrepene. Det vitner om at landet vårt er et sykt land når menn, jo det er som oftest menn, forsvarer overgrepet med at de fikk jo ikke fengselstraff og derfor er de ikke skyldige. Men disse mennene tar feil, reale mannfolk voldtar ikke forsvarsløse jenter. Reale menn doper ikke ned jenter for å få seg sex. Ikke under noen omstendigheter er dette greit. Selv om de ikke blir dømt!

De tre mennene ble altså først voldtektsdømt i tingretten med en knusende dom på 6,5 år på to av dem og 6 år på sistemann. De anket saken der fagdommerne i lagmannsretten var enstemmige om at de var skyldige, likevel gjorde legdommerne (vanlige folk som er meddommere) at anken fikk en ny runde i lagmannsretten, en såkalt meddomsrett. Der ble de tre mennene likevel frifunnet av tre meddommere selv om de beviselig hadde gitt jenta det livsfarlig dopet og hatt sex med henne etterpå. Det var altså mindretallet som frikjente disse mennene for fengselstraff. De tre mennene må for øvrig betale 300 000 kr i erstatning til den nå 21 år gamle jenta. De er altså så skyldige at de må betale en erstatning (som blir kalt oppreising) til jenta på 300.000 kroner, men fengsel for det de har gjort, skal de altså ikke i. Det som er det triste med saken er at den ikke kan ankes videre i systemet. Saken er altså avgjort. Men det betyr ikke at vi som medmennesket skal la denne urett la oss forbigå. Selv om noen av forsvarene av denne saken hviler seg på lovverket og poengterer at de i siste instans ble frifunnet for fengselsstraff, så er det nettopp lovverket vi må kritisere når man ser denne urett over for fornærmede. Denne dommen strides så inderlig mot folks rettsoppfatning at det i dag går demonstrasjonstog rundt om i landet av den grunn at disse tre mennene har sluppet såpass bilig unna. Jeg har hørt jenter som nå sier de føler seg som fritt vilt etter denne saken. Et overgrep, der tre menn doper ned ei jente, og har sex med henne, har altså fått en prislapp. 300.000 kroner.

Er det derfor rart at folk ikke har tillit til rettsystemet lengre?

Les også LYNSJESTEMNING MOT DE TRE OVERGREPSMENNENE

Delta gjerne i debatten om du vil. Oppramsing av juss og lovverk har ingenting for seg da denne saken handler om folks rettsoppfatning og ikke selve jussen. Personangrep (mot hvem som helst) blir slettet. Det er heller ikke greit å true eller hetse noen som har med denne saken å gjøre. 

#Hemsedal #voldtekt #overgrep #dop #kulturdrops

 

Lynsjestemning mot de tre overgrepsmennene

Foto: Privat

 

Etter at tre menn slipper straff etter å ha voldtatt en 18 år gammel jente, eksploderer nettet av aggresjon mot en urettferdig dom

Bakgrunnen for den ampre stemningen mot de tre overfallsmennene er at de ble frifunnet i Borgarting lagmannsrett for en gjengvoldtekt i Hemsedal i 2014.

De tre mennene skal ha gitt, den da 18 år gamle Andrea Voldum, en potensielt  dødelig dose av det narkotiske stoffet MDMA. Deretter skal de tre mennene hatt sex med henne. Men de slapp likevel fengselstraff.

Dette har satt sinnene i kok på ellers ganske så beherskede nordmenn. Og her er bare noen av reaksjonene på nettet:

 

Rettssystemet i Norge er en vits, alt ifra sykt lave strafferammer til dommere som ikke bruker disse fullt ut, det er rett og slett en skam og skaper hat og harme hos veldig mange mennesker. At barnedrapsmenn slipper med noen få år i fengsel er ikke et demokratisk land verdig, der er forkastelig oppførsel ifra mennesker fullstendig ute av funksjon til og se lidelsene dette medfører.

Hadde det vært min datter så hadde de ikke sluppet unna så lett?

Tipper de forsvinner sakte men sikkert nå som helga snart er omme. Da sjekker venner og bekjente Facebook etter helgas sprell. Og finner ut hva slags personer de har valgt å ta inn i livet sitt og på festene sine. Disse 3 svina skal aldri plage noen igjen. Kommer ikke til å slippe inn på en eneste klubb ol. De kommer garantert til å bli utstøtt fra alle i fest miljøet. Til alle dere som er negative til at det er en såkalt lynsjestemning på gang : Hva faen er det som surrer oppi huet deres?! Disse svina fortjener da all dritten det er mulig å gi dem!! Dette har de valgt selv. Ingenting å si på det. De får som fortjent. Som en annen har komentert her, om dette var min datter eller søster?. JA,tenk sjæl!!

Hvor finner jeg navnene på disse svina?

I følge drosjesjåføren ble hun båret ut som en potetsekk og kunne bare gurgle frem noen utydelige lyder! Hvorfor reagerte han ikke og tok vare på jenta? I dette landet blir alle forbrytere pakket inn i vatt. Det er jo så SYND på dem! Men det er vel fordi de fleste forbrytere er menn, og vi fremdeles lever i en mannsverden. Verre skal det tydeligvis også bli i og med den grenseløse invandringen av høypotente menn.

Det mest ufattelige er at 3 galninger kan fortsette med loven i hånd, mens et menneske er ødelagt for livet. Jeg gremmes og skammer meg som mann at det finnes folk som kan gjøre slik. Kastrering er for humant. Vi må finne en straff som er avskrekkende nok og vi trenger dommere som tør å dømme voldtektsmenn.

Da er det første man til mølla......måtte noen voldta og banke opp disse snømenna.

 

Det hele toppet seg da advokat Harald Stabell, skyldte på de høye strafferammene for voldtekter som en mulig årsak til ar de slipper straff for voldtekten av Voldum. Han mener at om strafferammen hadde vært lavere så hadde de muligens blitt dømt. Han mener derfor at tre års fengsel for en gruppevoldtekt er for hardt.

Jeg har ikke lyst til å kaste meg på lynsjetoget, men når Stabell sier det han sier, så mener jeg han har liten respekt for offeret i saken, som har fått ødelagt mye av livet sitt. Tenker man på at soningen muligens ville vart kun 2/3 deler av straffen, noe som ikke er uvanlig i Norge, så er straffen for å ødelegge den unge jentas liv, etter min mening altfor lav. Men de tre mennene slipper altså å sone. At det derfor florerer raseri mot både dommen og overfallsmennene er derfor forståelig, og om ikke rettspraksisen forbedrer seg i Norge så vil vi muligens se pårørende og andre som tar loven i egne hender i form av borgervernsgruppper. Å ta et liv eller ødelegge noen fysisk, betyr ikke så mye om vi ser på mange av tidligere straffeutmålingene her til lands. Folk er derfor rett og slett lei av at voldskriminelle slipper unna gang etter gang. Derfor er jeg faktisk litt stolt på vegne av det norske folk rundt om i landet som nå står opp og viser sin solidaritet, frustrasjon og empati overfor den voldtatte jenta.

#kulturdrops #hemsedal #voldtekt #voldum

Les også: Reale menn voldtar ikke

 

Er nordmenn dårligst i verden på service?

Hotel doorman at your service

Vi nordmenn er et merkelig folkeslag. Mens vi setter pris på å motta god service, unngår vi helst å gi noe selv.

Jeg skulle til Hellas i sommer. Flyet skulle gå sent, og av erfaring vet jeg at serveringsstedene på flyplassen stenger tidlig. Mitt reisefølge hadde sjekket åpningstidene på Gardermoen fordi hun ville ha seg en god kaffe latte mens vi skulle vente på flyet. Siden kafeen, ved navnet Parken, skulle stenge kl 22.00 så var vi der i god tid, cirka 20 minutter før stengetid. Men innen vi hadde fullført bestillingen hadde vi blitt avvist brått av en ung mann av den grunn at han hadde stengt kaffemaskinen kl 21.00. Altså én time før de faktisk skulle stenge. Det får meg til å undre, hvorfor er ikke en kaffebar åpen for servering under de gitte åpningstider, og hvorfor skal ikke butikker og kafeer være åpne så lenge flyplassen er åpen og tar i mot reisende? Tjener de for lite? På kjøpesentrene er de pliktige å være åpne både morgen og kveld, selv om det er færre folk på disse tidene av døgnet.

Da vi ankom Hellas var servicen annerledes. Vi hadde reist om natten. I og med at flyet var forsinket, ankom vi den greske ferieøya Korfu så sent som ved fem-tiden på morgenen, men vi var nok ikke til sengs før klokken slo seks. Derfor sov vi litt lenge den morgenen.

Da vi våknet satte vi kursen for tavernaen San Sebastian, på Agios Gordis på Korfu, for litt frokost. Men utenfor stod det at det serveres frokost frem til kun 10:30. Vi var der eksakt klokken 11:15, altså 45 minutter over tiden. Men vi tenkte likevel at vi kunne spørre om de hadde noe enkelt å servere. Jeg registrerte også at de var i ferd med å rydde av dukene mens vi stod der, og vi var de eneste gjestene som var til stede. Men vi spurte likevel og fikk et kort svar: Yes welcome, just sit down and order what ever you want. Take your time. Med andre ord, her var det smil, service og vennlighet. Kort tid etter hadde vi både egg og bacon samt ei kanne med god te på bordet.

 

Her er bare noen få eksempler på hva vi har opplevd av service etter nøyaktig ti dager i Hellas.

  • Vi fått en flaske vin av både mannen, og fruen som vi leier leilighet av.
  • Av datteren i huset har vi også fått en flaske vin, samt en flaske limoncello, baklava og en konfekteske. Vi spurte hvorfor de var så generøse mot oss, og de svarte at det ligger i deres hjerte.
  • Hver gang vi treffer noen fra familien vi bor hos i Hellas, så tilbyr de oss gratis drikke i form av kaffe, juice, brus, vin eller ouzo. Alt etterfulgt av en god klem.
  • En dag da vi kom hjem fra stranden stod det en ferdig middag til oss inne på rommet. Fruen i huset hadde laget Pastisada til oss. (en gresk rett)
  • En annen som var med på Hellasturen og trengte kontanter, ble kjørt frem og tilbake til minibanken, det tok en time, utleieren som kjørte henne ville ikke høre snakk om betaling.
  • Da vi skulle ha noe å drikke på en café her om dagen viste det seg at de ikke hadde den leskedrikken vi ønsket på menyen, men det stoppet ikke dem. Servitøren tilby seg å gå til supermarkedet å kjøpe det for oss.
  • Da jeg selv trengte kontanter fikk jeg låne en motorbåt, av en båtutleier som jeg ikke kjente dra før, helt gratis. Turen tok i hvert fall to timer. Jeg ga han selvfølgelig rikelig med tips.
I Hellas, her på tavernaen Agni på Korfu, serverer de som oftest mat og drikke med et smil. På denne tavernaen tilbyr de gratis solsenger og gir også service i form av servering på stranden. Bor du litt unna, så henter de deg i båt, helt gratis.

I Norge er dessverre service et fremmedord. Jeg husker jeg skulle bestille nytt spisebord på møbelbutikken Living ved Lørenskog i Oslo, som nå er nedlagt. Jeg hadde allerede bestemt meg for hvilket bord jeg skulle ha, og jeg skulle kort og greit bare legge inn bestillingen til betjeningen. Det skulle vise seg å bli en tålmodighetsprøve. For etter en times tid med gjentatte forsøk på å få kontakt med betjeningen måtte jeg gi opp med uforrettet sak. Jeg skulle ikke sagt noe om det var folksomt der, men varehuset var nesten tomt for besøkende kunder. Jeg så ansatte som gjorde det de kunne for å unngå oss. De var verken interessert i å jobbe eller yte noen form for service. Det får meg til å tenke. Kanskje varehuset Living hadde eksistert i Oslo-området den dag i dag, hadde de bare gjort noe så enkelt som å ekspedere kundene sine.

I Oslo en gang, ønsket jeg litt løk i omeletten jeg skulle bestille til lunsj. Servitøren, kunne opplyse at de hadde både løk og egg, men at dette ikke kunne lages da det kun sto omelett med skinke på menyen.

Da jeg gjorde research for humorboken min Sannheten om Norge og Nordmenn, så ville jeg finne ut mer om dette, og det som slår meg er at vi i likhet med amerikanere, liker å få god få god service, mens vi i motsetning til nettopp amerikanere ikke like villig gir service selv. Dette er selvfølgelig ikke noe man kan konkludere helt bastant med, men likevel vil jeg påstå at nordmenn er elendige på service. Ettersom jeg også har intervjuet mennesker gjennom ganske mange år og reist til rundt 50 forskjellige land og spurt de om teamet, så er det en ganske klar enighet der ute om akkurat det, men også mange nordmenn selv synes vi er elendige på service. Kanskje det derfor ikke er så rart at service- og restaurantbransjen tyr til svenskene når de har behov for litt mer enn middelmådig arbeidskraft. I Norge er nettopp serviceinnstilte folk en etterlengtet mangelvare. Men hvorfor er det egentlig sånn? Og er vi egentlig dårligst i verden på service? Det skulle jeg gjerne likt å visst, så kom gjerne med dine erfaringer. 

 

 

Foto: Licensed from: stockyimages / yayimages.com

Et stort fotballgjesp

Cristiano Ronaldo
/ImageCollect

Ikke en gang Ronaldos sutring gjør fotballen interessant

Etter å ha sett fotballkampen i går mellom de to beste lagene i årets EM-finale mellom Frankrike og Portugal, så er det på tide å ta et oppgjør med fotballen.

Jeg har for lenge siden sluttet å se på norsk seriefotball. Feilpassinger av dårlig trente og godt betalte norske fotballspillere er for meg slett underholdning. At de i det hele tatt har et publikum på kampene er for meg uforståelig. Men mange av de som kommer er nok mer interessert i  samholdet man kan føle på en fotballkamp, selve stemningen og pølsene til Leiv Vidar, enn i selve kampen.

Når det gjelder seriefotball i andre land, med noen få hederlige få unntak, så er også det dundrende kjedelig å se på. Men har man en tilhørighet til en by og et lag, så forstår jeg lojaliteten, men hvis vi forholder oss nøytrale og ser på fotballen isolert sett - som en idrett, så klarer ikke en gang verdens beste forballspillere ledet av en sytende Ronaldo, og et paralysert fransk topplag å lage underholdning og spenning, ikke en gang med verden som publikum klarer de å underholde. Tidligere i EM har vi sett tendenser til comeback av fotballen som idrett anført av Wales sin lagmoral, og Islands krigere, men også tidvis av briljant pasningsspill av blant andre Italienske spillere. Men etter et par underholdende kamper så faller fotballen på nytt som et korthus og blir gørrende kjedelig igjen og igjen og igjen. Men hvorfor er det egentlig sånn?

Jeg mener fotballen som sport må endre seg, selv om det er verdens største (mest sette) sport. Det er ikke sikkert dagens unge godtar slakk underholdning på en fotballbane når de heller kan sitte hjemme og spille Playstation med skyhøyt adrenalin i blodet. Dagens ungdom har et hav av underholdningstilbud sammenliknet med unge for cirka 15-20 år siden. Det er dette havet fotballen skal konkurrere mot.

Det hører ikke til sjeldenhetene at det beste spillende fotballaget taper. Og derfor burde fotballen se på løsninger som gjør den både mer publikumsvennlig og mer rettferdig. Kanskje noen regelendringer er på sin plass? Hva med et større mål? Kortere bane? Kan man innlegge straffespark som en del av kampen? Jeg har ikke alle svarende, alt jeg vet er at jeg har forsøkt å like fotball så godt jeg kan gjennom mange år, men må innrømme at jeg har gitt opp. Med unntak av noen VM- og EM lamper hvert andre år så ser jeg aldri en fotballkamp. Det er faktisk mer spennende å snikkikke på rumpe til Kim Kardashian i serien Kardashian enn å være vitne til en middelmådig norsk fotballkamp. Hvis det tilfeldigvis ruller fotball over skjermen hjemme i stua en lørdag ettermiddag så tar det ikke lang tid før det gjespes og jeg sovner lenge før andre omgang har begynt. Fotballen virker altså mot sin hensikt som bør være å underholde seerne. Men rent personlig, er det helt greit for meg, en ettermiddagshvil er noe jeg sjeldent tar, men av og til er jeg altså så heldig og får meg en lur. Og det er jo noe jeg kan takke både norsk og internasjonal fotball for.


Licensed from: ImageCollect / yayimages.com


 

Nå skal alle betale blogglinsens

Etter hva jeg forstår så spiller det ingen rolle om du er interessert i min blogg, temaene jeg skriver om, eller om du i det hele tatt følger med på hva jeg driver med. Jeg kan kreve alle hustander i Norge for penger for å blogge. Jeg tenker å legge meg betraktelig under det ekspertutvalget som har utredet hvordan NRK-lisensens fremtid skal se ut. Kun én krone per husstand i halvåret er nok for meg. Jeg er altså ikke like grisk som ekspertgruppen til NRK.

Her er litt bakgrunnsinfo for en mulig innføring av den nye NRK-lisensen: Om du ikke ser på NRK, har NRK eller ikke en gang eier en TV, så skal du betale NRK-lisens. Ekspertgruppen som er ledet av NRKs tidligere administrasjons- og finansdirektør (ja du leste riktig) har undersøkt hvordan allmennkringkasteren skal finansieres i fremtiden og de konkluderer altså med at alle skal betale for det så sant du disponerer en bolig. Vi skal altså betale for en vare som vi muligens ikke bruker, liker eller har. Jeg tenker at det må være likhet for loven og derfor synes jeg det er greit med en Kulturdrops-blogglisens. Men jeg skal altså ta betraktelig mindre enn NRK selv om jeg synes innholdet på bloggen min inneholder minst like god kvalitet som NRK. På min blogg får du verken fuglefjellkamera eller en gullrekke som har vart en mannsalder. Og bare så du vet det - jeg skal ikke en gang sende deg dyre fakturaer med medfølgende fakturagebyrer. Jeg skal følge flyselskapet Norwegians praksis om å trekke pengene rett fra din konto. Så slipper du, eller noen andre, tenke på verken det eller noe annet mens jeg fråtser i millioner av velfortjente kroner. Med det så ønsker jeg dere alle en riktig god sommer....

 





 

Alle burde betale for bilutgiftene

Lady pumping gasoline fuel in car at gas station.

På en eller annen måte er vi alle avhengige av bilen. Så hvorfor skal bare noen få betale for den?

Mange som bruker bilen gjør ikke det for moro skyld, Jeg kan ikke huske å ha kjørt bil bare for turens skyld siden jeg var i 18 -19 års alderen.

Nå for tiden ønsker Lan Marie Nguyen Berg (MDG) å innføre bomstasjoner rundt om i sentrum av Oslo av den grunn å flå de som er nødt til å bruke bilen som transportmiddel. Hun argumenterer til VG at den nye E18 i Oslo og Akershus skal være et spleiselag, med det så mener hun at bileiere skal betale for det, mens hun selv og andre skal slippe å betale ei krone av egen lomme. Lan Marie er også bruker av veiene våre - hun har bare ikke forstått det ennå.

Først vil jeg si at vi alle er beboere av AS Norge og at vi alle benytter oss av varer og tjenester. Stort sett er det bilen som må til for å frakte matvarer, møbler, materialer, hvitevarer, syke, barn, ja nær sagt det meste vi har brukt for i dagliglivet. At det derfor skal betales særavgifter i form av bompenger, veiavgifter og bensinavgifter for bare noen få medborgere, henger derfor ikke helt på greip. Faktisk er det slik at en storforbruker av materielle ting indirekte kan sørge for økt bilbruk, kontra en som eier en bil og bare bruker den når det er høyst nødvendig. Hvorfor skal da den som eier bilen betale skyhøye avgifter mens den som bruker biltjenester slipper unna?

Man skulle tro at tilhengerne av Venstre, SV og MDG også går med klær som er hentet med både skip og bil fra andre deler av verden, og mange av oss tar et glass med bilfraktet øl på puben av og til. Vi har alle også bruk for elektrikere, snekkere, sykebil, postbil og mye mer. Politikere som reiser land og strand rundt, bruker kanskje mer bil en folk flest, og spesielt når det er valgkamp. Men jeg ser ikke noen økte politiker-bilavgifter av den grunn. Min bil har gått 19000 km på snart fire år, andre har kjørt 100.000 kilometer i samme tidshorisont. Jeg bruker bilen bare når jeg må, men synes samtidig at vi alle skal betale likt for bilbruken, fordi jeg indirekte bruker bil hver gang jeg kjøper noe. Derfor bør også de som ikke eier bil burde være med å betale.

Når det gjelder fritidskjøring i for eksempel helger, så benytter en del av oss bil når vi må. Det være seg om vi må høyt til fjels eller til grisgrendte strøk. Da fraktes det ofte skiutstyr sykler, materialer og matvarer. De mest avsidesliggende stedene får besøk og dermed sårt trengte inntekter ved at bilistene handler varer i nærområdet. Slik transport er også med på at AS Norge går rundt. Med økte bilavgifter vil disse inntektene avta, og distriktene vil lide.

Ser vi på EL-bilene så er felleskapet med å betale for veiene og ladestasjoner, og det synes jeg er helt greit. Da får man grønnere bilbruk ved å bruke gulrot i stedet for pisk. Men når det gjelder vanlig bil er avgiftene altfor høye, der er det  pisk som brukes, og at bare noen bileierne skal betale for det vil skape konflikter og er lite solidarisk.

Ser vi altså nærmere på bilbruken, så er det helt åpenbart at alle borgerne i AS Norge har brukt for transporttjenester på en eller annen måte, og kanskje oftere enn mange av oss tenker over. Er det da rett at bare noen få skal betale avgifter mens andre slipper? Det er rett og slett tullete med alle særavgiftene som blir innført i hytt og pine for å ramme enkelgrupper. Hvis det er slik at staten trenger mer penger så kan det gjøres ved at absolutt alle borgere betaler litt mer over skatteseddelen i stedet for at noen få enkelte grupperinger skal betale svindyrt for at vi andre skal få levert tjenester som brev i postkassen og mat til butikkene. Det er nå et kaos av ulike særavgifter for ulike grupper i dette landet, den nyeste er flyplassavgiften som også rammer enkeltgrupper, og alle disse avgiftene synes jeg det er på høy tid å rydde opp i. Vi er alle deltakere og medborgere i AS Norge og deler det samme transportbehovet om du så er hjemmeværende eller salgssjåfør for et såpefirma. Den hjemmeværende kjøper såpen. Sjåføren bringer den. Poenget er at noen må gjøre de ulike oppgavene, og det å skattelegge de som leverer varer hjem til deg eller til din nærbutikk er svært dårlig oppførsel i og med at det faktisk er du som har bestilt varen. Hvis noen skule betalt skatt for biltransport så ville det vært mer nærliggende at brukeren av varen eller tjenesten skulle være med å betale for det og ikke bare bileieren og sjåføren som bringer den. Vi alle bruker bilen på en eller annen måte for at kabalen skal gå opp hver eneste dag, og det gjelder også alle som ikke er bileiere inkludert MDG-sympatisører, forskjellen er at de snylter seg unna bilavgiftene, men roper på spleiselag uten selv å bidra med egne midler, og det med tilsynelatende god samvittighet. 

Mechanic Servicing Car
Norge er et dyrt land for bileiere. I tillegg til avgifter kommer reparasjoner, verditap osv.


 

Licensed from: kasto / yayimages.com

10 gode grunner til å ikke fly med Ryanair



Ryanair er et lite innbydende flyselskap. Om de forsvinner fra Rygge og ut av landet så er det positivt

  1. De har en ledelse som furter så fort de ikke får viljen sin. Gjentatte ganger har de sluttet å fly fra steder de ikke har fått gjennom viljen sin.
  2. Elendig på service. Eller skal jeg si, de er fraværende på service.
  3. Kundene blir behandlet som kveg. Som å reise med buss i rushtrafikken en dag i Oslo mens både tog og T-bane står.
  4. Ekstra betalinger for alt. I utgangspunktet har de lave priser, men skal du legge på litt bagasje, utstyr og f. eks mat, så forvent å betale for det.
  5. De driver rovdrift på de ansatte. Mange har klaget på lange dager og liten hviletid.
  6. Spørsmål rundt sikkerhet. Korte stopp på bakken = mindre tid til sjekk. Alt skal gå fort og effektivt for Ryanair. Det er penger, penger, penger som gjelder... Flere ansatte har stilt spørsmål vedrørende sikkerheten hos selskapet.
  7. Dårlige ansettelsesvilkår, lite ferie og lav lønn målt i norsk målestokk.
  8. Flyplasser i grisgrendte strøk, du må ofte belage deg på mer reisetid til å fra byer du skal til. De har reiser til flyplassene godt utenfor storbyene(fordi det er billigere). Derfor må vi legge inn både mer tid og ekstra utgifter med å komme oss frem og tilbake til reisemålet. Den ene gangen jeg måtte fly Ryanair så ble det dyrere enn om jeg hadde fløyet Norwegian. Og opplevelsen med å fly Norwegian føles som å reise med luksusklasse sammenliknet med Ryanair.
  9. Skal plutselig kutte ut å fly fra Rygge flyplass på grunn av ny avgift på 80 kroner, mens de skal fortsette å fly fra andre flyplasser med samme avgift. Hva? Bra at våre politikere ikke gir seg på dette! (selv om jeg i utgangspunktet ikke tror denne avgiften vil ha noen miljøhensikt). Ryanair viser også med denne avgjørelsen at ikke bryr seg det minste om det blir 1000 mindre arbeidsplasser i regionen. De ville fortsatt tjent penger, men de vil heller tjene mer penger et annet sted.
  10. Å reise med Ryanair kan sammenliknes med å sitte i kantina på gamlehjemmet mens det spilles bingo. Der det ropes (i høytalerene) skyhøyt om at det er skrapelodd til salgs. I tillegg gjør de hva de kan for å pushe på oss tobakk og billig sprit - også det via skjærende høy lyd via høytalerne. Med andre ord, en flytur med Ryanair er noe jeg aldri vil anbefale, jeg har forsøkt én gang. Og jeg må bli ganske så desperat om det skal gjenta seg.

Vi sparer oss til sykdom

Niels Christian Geelmuyden (til høyre) og meg på en økologisk gård på Bygdøy i Oslo

Kjøper du alltid de billigste produktene på butikken risikerer du å bli alvorlig syk

I dagens medier får vi høre råd og meninger i alle retninger om hva som er sunn mat, og alle er nok ikke til å stole på. Faktisk er det ofte næringsinteresser som er kreftene bak kostholdsrådene vi får servert. Forskningsrapporter kan også være bestilt av en produsent som vil selge sine varer, og de gir et klart mandat på hva de vil ha svar på, og utelukker viktig informasjon som kan være negative. Derfor skal man alltid ta slike nyheter med en klype salt.

Jeg hadde et klart motiv da vi startet med å lage Helt Naturlig Mat- bøkene, og det var å finne ut hva som var det helt optimale maten for oss mennesker. Vi visste altså ikke på forhånd hva vi ville komme frem til. Flere år senere med research og undersøkelser, ble svarene presentert i to bøker. Én kunnskapsbok og én kokebok. Og svaret var verken detox-kurer, lange løpeturer eller dietter, det var enklere enn det: Kort sagt, kan vi si at helt optimal mat for oss mennesker er naturlig mat uten tilsetningsstoffer. Mat som vi ville funnet i naturen dersom det ikke fantes matbutikker. Altså mat som vi ville sanket, fisket eller jaktet på. Vi har i dag små lokalsamfunn som lever av det naturen har å by på. I Papua Ny-Guinea finnes det befolkninger som i hovedsak spiser frukt som sitt daglige kosthold. Inuitter og indianere på andre siden av kloden kan leve på et helt annet kosthold bestående av for eksempel kjøtt eller fisk. Felles for disse folkegruppene er at de har svært få forekomster av vestlige livsstilsykdommer som diabetes, kreft samt hjerte- og kar sykdommer.

Ser vi derimot på land og befolkningsgrupper som nylig har fått sitt inntog av vestlig bearbeidet unaturlig mat, så opplever vi det motsatte. I India i dag, der McDonalds finnes så å si i alle byer, og der amerikanske reklamefilmer florerer på TV og det proklameres at sunne vestlige kostholdet med burgere, cola og ferdigmat er det beste. Unge der ser opp til den vestlige sunne livsstilen med fatale konsekvenser.  Der er i India dag vanlig å finne tenåringer på 150 kilo, og før de er 20 år gamle har de allerede har fått livstruende sykdommer. Nå bygges det klinikker for overvektige i India.

I butikkene her hjemme opplever vi dessverre at butikkene bugner av kunstig mat i ferdigpakker som gjør oss både syke og overvektige. Dette er altså langt i fra optimalt for oss, men dette kan du og jeg som forbruker gjøre noe med ved å handle mer økologisk mat i butikkene, eller å få tak egen mat ute i naturen og på økologiske gårder.

Jeg opplever nærmest en økologisk matrevolusjon i Sverige og Danmark, for folk der finner seg ikke i å bli lurt lenger, og i disse landene er økologisk mat blitt helt vanlige, og ofte er økologisk mat faktisk blitt billigere enn den konvensjonelle. I Coop-kjeden i Sveits selges det nå over 70 prosent økologisk mat. En slik revolusjon ønsker jeg også for Norge. For det er vanskelig for meg å forstå at noen velger noe annet enn økologisk mat når det finnes det som alternativ i butikken:

  • Hvorfor velger vi å spise giftstoffer bare for å kunne spare noen få kronestykker?
  • Hvorfor vil vi ha mat som er vannet ut og som smaker dårlig?
  • Hvorfor velger vi konvensjonelle matvarer fra produsenter som har dårlige vilkår for dyrene?
  • Hvorfor godtar vi tungmetaller og muggstoffer i maten vår?
  • Hvorfor skal vi spise mat som gir oss dårligere immunforsvar i form av mindre antioksidanter, mineraler og vitaminer?

Jeg tror det kommer av uvitenhet om hva som faktisk finnes i de enkelte produktene. Også er det prisen da. Sammenlikner vi med andre produkter som bil, klær og elektronikk så velger vi ikke alltid det billigste. Tvert i mot, vi velger kvalitet på så og si alle områder enn mat. Derfor er det svært underlig at vi ofte velger den billigste maten i butikken som kan gjøre oss både syke og overvektige. Vi sparer oss altså til sykdom.

Det finnes altså et kostholdsråd som er bedre enn noe annet, og det er økologisk ren mat - mat på naturens premisser. I økologisk mat er det satt klare grenser på hva som er lov å tilsette. Dette gjør at du kan være trygg på at maten du kjøper ikke gir deg alvorlige sykdommer. Økologisk mat er også en mer bærekraftig matproduksjon som gjøres på naturens premisser. Og med tanke på at økologisk mat også betyr bedre dyrevelferd så burde det ikke være noe tvil om hva vi alle bør velge.

 

Her er gode grunner til at du bør velge økologisk:

- Økologisk mat er produsert uten kjemisk- syntetiske sprøytemidler, og uten GMO (GMO= genmanipulerte organismer) og kunstgjødsel.

- Det er forbudt med kunstige tilsetningsstoffer, og bare 1/10 av tilsetningsstoffene som er tillatt i konvensjonell mat er tillatt i økologisk mat.

- Økologisk matproduksjon betyr økt dyrevelferd. Økologiske husdyr skal leve overens med deres naturlige behov. Derfor skal alle dyr, som kuer, griser og høner, få gå ute i frisk luft, og de skal bli foret med naturlig mat som gjør at de vokser i et naturlig tempo.

- Økologisk landbruk er det mest bærekraftige på sikt. For matvekster er dette den levende matjorda, for dyra er det gårdens økosystem, og for fisk er det vannmiljøet.

- Økologisk matproduksjon er helsemessig best for både forbruker og produsent. Som forbruker er det snakk om helseeffekten av selve maten vi spiser. Økologisk mat inneholder ingen kunstige tilsetningsstoffer. Mange kunstige tilsetningsstoffer kan være helseskadelige, og kan øke risikoen for å utvikle blant annet kreft, allergier og annen sykdom. Matvarebransjen bruker kunstige tilsetningsstoffer ukritisk.

- Som produsent og bonde unngår man den skadelige effekten som bruken av kjemiske sprøytemidler kan medføre.

- Økologisk mat hjelper deg også til å holde vekten nede og gjør deg samtidig friskere.

- Økologisk mat inneholder også flere antioksidanter og vitaminer enn konvensjonell mat, og det er fordi de økologiske dyrene og plantene får sterkere immunforsvar. I tillegg har økologisk mat høyere næringsinnhold.

Ved å velge økologisk mat tar du et bevisst ansvar for økt dyrevelferd og bedre egenhelse, som bonus får du mat som smaker bedre. Velg økologisk mat for en bedre verden for deg og meg.

I den nye boken vår Sunnheten På Bordet får du vite hva som er sunn mat. I tillegg får du oppskrifter på økologisk mat.




 

- El-syklister må ta førerkort

Det er idioti å la vanlige syklister bruke veibanen. Men å la EL-syklister bruke veibanen er rein galskap. Dessuten burde EL-sykler registreres som motorsykler.


 

La meg først si; jeg er for at folk sykler, men syklister har ingenting i veibanen å gjøre. Når jeg ser myke syklister, mange uten forståelse for trafikkbildet, kjempe om plass i veibanen med vogntog, trikker og busser så er noe galt.

For å kunne føre bil, buss, moped og andre kjøretøy på offentlig vei må man ta og bestå en teoretisk- og praktisk prøve. Grunnen til det er å oppnå trafikkforståelse på lik linje med andre som fører motorvogn på den samme veibanen. Men for syklister er det fritt frem. De kan vingle fra fortau, gågater til vegbane, kjøre sikk sakk på begge sider av busser og biler med stor fare for eget liv og helse. Men nå har dette faktisk blitt enda farligere. Nå har syklene fått elektrisk motor, og noen av disse kan lett oppnå hastigheter på 45 km/t - det er samme hastighet som er makshastigheten for en mopedist som må ha nødvendig førerkort for å føre den. Forskjellen mellom dem er ikke bare at mopedisten må ta nødvendig opplæring. En moped må ha godkjente lys, blinklys, bremser, støtdempere, hjelm og annet autorisert utstyr. En sykkel kan ha noe slikt utstyr, men mange er uten. Og må man jo spørre seg. Hvorfor skal en EL-syklist kunne vingle mellom fortau og veibane for å sette sitt eget og andres liv i fare, mens en mopedist eller motorsykkelfører verken kan eller vil oppføre seg sånn. Vi snakker her om to hjul og en ramme. Begge kjøretøy oppnår samme hastighet. Den ene, som har opplæring, må følge alle trafikkregler og betale masse avgifter, mens den andre gjør som han vil, og slipper unna.

Mange som sykler i dag har heldigvis et eller annet slags førerkort fra før av, og de fleste av de oppfører seg prikkfritt i trafikken når de sykler. Det er ikke der det store problemet ligger. Det er altså soleklar forskjell mellom de med og de uten noen form for kjøreopplæring. Derfor er min påstand om at EL-syklister, som ikke har noen form for førerkort fra før av, må ta samme førerprøve som mopedister eller motorsykkel. Det er også på sin plass å registrere EL-sykler på lik linje med motorsykler eller mopeder avhengig av hvilken toppfart de kan oppnå. Med inntoget av EL-biler så var det jo ikke slik at folk fikk fritak mot å ha førerkort. EL-biler fikk heller ikke fritak mot å ha registreringsnummer- og skilt. De som fører EL-biler måtte følge samme trafikkregler som oss andre. Men for EL-syklister er det akkurat nå fritt frem - de kan fare med en motorsykkel, opp og ned på fortau uten noen form for opplæring eller sikkerhetsutstyr, og med stor fare for egen og folks helse. Nei, syklister bure ikke vært i veibanen uansett om de har førerkort eller ei. Men å tillate uerfarne EL-syklister i veibanen er rein galskap med tanke på den store faren de utgjør for seg og andre. 

EL-syklister burde altså ta førerkort som alle oss andre, også burde vi få disse syklene registret slik at de faktisk må følge trafikkreglene som gjelder for alle oss andre.

 

 

Økologisk mat i vinden

Nå er det de andre som er de spesielt interesserte

Flere vil ha ren matproduksjon som ikke skader planeten vår. Den grønne bølgen med bærekraftig økologisk mat er på fremgang verden over, også i Norge. 

Da den amerikanske jordbærbonden Jim Cochran ble forgiftet av sin egen åker ble han tvunget til å gjøre endringer for å beskytte sin egen og ansattes helse.

Hver gang han sprøytet åkeren sin med plantevernsmidler begynte øynene å renne og han fikk skjelvinger i kroppen. Cochran syntes også det var galt å se at de ansatte jobbet i de giftige åkrene med deres egen helse som innsats. Han ønsket å skape en renere og mer bærekraftig arbeidsplass til seg og sine ansatte. Cochran bestemte seg derfor å endre produksjonen fra konvensjonelt til økologisk jordbruk. Han var blant de første i USA som skulle forsøke seg som økologisk jordbærbonde.

Andre bønder sa det ikke lot seg gjøre, men Cochran var fast bestemt på å klare det.

Cochran gjorde flere tiltak og etter hvert fant han ut hva som virket. Salget av de økologiske jordbærene var dermed i gang. Kort tid etter bevitnet andre bønder hvordan Cochran med enkle løsninger høstet både store og velsmakende avlinger av jordbær. Cochran delte sine erfaringer med de andre bøndene ? og så tok det helt av! Flerfoldige økologiske jordbærgårder ble nystartet ? ringvirkninger som renere jordbærproduksjon og økt inntjening var fellesnevner for dem alle. På grunn av skiftet til økologiske jordbæråkre kunne Cochran lønne sine ansatte skikkelig, hele tre ganger så høyt som gjennomsnittet for samme type arbeid kunne han tilby dem.

Lever lengre, lider mer
Cochrans historie er bare en av mange rundt om i verden som har byttet til økologisk jordbruk. Vi ser en rekke miljøer rundt om i verden som nå satser på økologisk bærekraftig mat, og at den rene maten er blitt den aksepterte, mens konvensjonell mat nå er for de mer spesielt interesserte.

Faktisk har jeg alltid undret meg over hvorfor det er så stor motstand her i landet mot renere mat uten kunstige tilsetningsstoffer, men så har jeg funnet ut at motstanden faktisk ikke er så stor. De få motstanderne som ønsker seg en matvarebransje med kunstige tilsetningsstoffer og pesticider er de samme som alltid har ropt høyest, og når de innser at folk flest er uenige med dem må de rope enda høyere for å proklamere at giftig mat er sunnere enn den uten. De skylder på at det brukes lave giftmengder, men glemmer samtidig å informere at det brukes mange ulike giftstoffer for å produsere én enkel matvare ? noen ganger brukes det 20 til 30 giftstoffer for å produsere én matvare, samtidig er ikke giftnivåene like lave som de var tidligere.

Grenseverdiene har økt i takt med tiden og noen ganger er disse økt med flere hundre prosent. Samtidig må vi jo tenkte på at vi spiser og drikker mer enn kun én type matvare om dagen og dermed får i oss en rekke ulike pesticider i løpet av en levedag, og når vi da vet at noen av disse giftstoffene ikke forlater kroppen vår så kan vi jo tenke hvilke konsekvenser dette kan ha for oss på sikt. Noen av giftforkjemperne bruker også udokumenterte påstander om at vi må drive konvensjonelt for å kunne fø en hel verden. De glemmer å fortelle at økologiske avlinger på sikt kan avle mer enn konvensjonelle. Faktisk er det slik at mange åkre som er drevet konvensjonelt er mettet av giftige tilsetningsstoffer, og gir mindre avlinger etter hvert som årene går.

Vi må heller ikke glemme at det finnes ville vekster i skog, utmark og i havet. Dette er helt gratis og fullgod mat. Disse tar vi lite i bruk i Norge mens vi ser at folk i andre verdensdeler er flinkere å gjøre nytta av disse. Et annet argument som forkjemperne av konvensjonelt landbruk gjentar er at vi nå lever lengre enn tidligere, og de relaterer dette til hva vi spiser. Men vi som lever i dag kan ikke vite hvor lenge vi vil leve, vi vet hvor lenge våre forfedre levde, men la oss nå si at de har rett i den påstanden. La oss si at vi med sannsynlighet lever lenger i dag enn tidligere. Det finnes likevel ingen sammenheng mellom hva vi spiser og forlenget livslengde. Det er når slike enkle påstander kommer frem vi må se på faktiske forhold. Og faktum er at det er flere enn noen gang som lider av såkalte livsstilssykdommer som diabetes, fedme, hjertelidelser og kreft. Vi er i toppen på verdensstatistikken når det gjelder tarmkreft. At vi som lever nå muligens vil leve lengre skyldes nok mer av at vi i moderne tid har umåtelig gode medisiner enn tidligere, samt enestående medisinsk utstyr som holder oss lenger i live. Vi lever altså lengre, men vi lider mer, også i ung alder pådrar vi oss oftere en før livsstilssykdommer.

Den grønne bølgen
Men la oss se nå se på det positive i det hele. For går utviklingen som vi ser i dag i samme tempo som vi opplever nå, med det store inntoget av økologiske matvarer, så kan dette komme til å ble en reell avgjørende faktor på sikt for en bedre folkehelse. For det er jo det som virkelig betyr noe; at man kan ha et langt friskt og smertefritt liv, og ikke bare et liv med et sykt legeme som skal holdes i live lengst mulig.

Et annet faktum er at den grønne bølgen også er kommet her til lands, det er flere bønder som satser økologisk, de største matvarekjedene har diltet etter og satser mer på økologiske matvarer. Noen leger har også skjønt viktigheten av dette og anbefaler pasienter å legge om kosten til renere mat. Men det er hos det norske folket vi ser de største endringene ? folk krever renere mat, og de finner seg ikke i å få servert mat i butikker og restauranter som både skader dem, deres barns helse og planeten vi lever på. Tenker vi også på dyrevelferd så er økologisk betydelig bedre enn konvensjonelt landbruk, selv om det fortsatt ikke er godt nok, og bare det argumentet alene bør være nok til å skifte ut konvensjonelt med økologisk.

Folk som har vært forkjempere for økologisk mat har erkjent at jo flere av oss som bruker økologisk mat, desto mer får vi av det i dagligvarebutikkene våre, disse har banet vei for oss, og dette høster vi av nå med produsenter og butikker som kan tilby mer av det vi innerst inne vil ha; ren bærekraftig mat med vitaminer og antioksidanter som hjelper oss å holde oss friske.

Den nye bølgen er grønn, den er økologisk og den er bærekraftig. Og det som kanskje er greit å ha med seg på veien fremover er at økologisk mat er for folk flest som vil ha en bærekraftig planet å leve på, mens konvensjonell mat nå er for de mer spesielt interesserte.

 

Sammen med Niels Christian Geelmuyden er René Zografos aktuell med boken Sunnheten på Bordet René har også skrevet Helt Naturlig Mat som også vant Gourmand Cookbook Awards 

Blogginnlegget var også publisert på Cappelen Damm bloggen Forlagsliv 8.april 

Derfor velter de

Gravsteinene ligger strødd på Oslos gravlunder. Men hvorfor velter de og hvorfor reises de ikke opp igjen?

 

Tekst og foto: René Zografos

På Nordre gravlund i Oslo er det cirka 23 000 gravsteiner. Eksakt hvor mange som er veltet vet jeg ikke, sier gravlundsjef Jan Birger Kristiansen da jeg spør han, men han innrømmer at det er et betydelig problem - ikke bare i Oslo, men landet rundt.

I løpet av en fem minutters spasertur på Nordre Gravlund, observerte jeg over 120 veltede gravsteiner. På Vestre gravlund i Oslo er det ikke stort bedre - gravsteiner jevnet med jorden overalt hvor man går. Noen også på vei til å forsvinne helt under jordoverflaten. Også nyere gravsteiner velter uten at de reises opp igjen. Men hvorfor? Kan det skyldes frosten, dårlig drenering?

- Årsakene er ofte flere og komplekse, og forskjellige fra sted til sted, sier Jan Birger Kristiansen på Nordre Gravlund. Gravludsjefen nevner samtidig at dårlig fundament er en av de vanligste årsakene til problemet, også at det slurves med selve monteringen

- Det er steinhoggerne som monterer steinene som er de ansvarlige for at gravsteinene festes skikkelig. Steinhoggerne gir normalt tre års garanti på steinen, etter det er det festers (altså pårørendes) ansvar til å passe på at steinene blir stående. Men de pårørende er ikke alltid så flinke til å følge opp, sier Kristiansen.

- Det er som regel de eldre som besøker gravlunden oftest og som passer best på, sier Kristiansen, men jeg vil si at nordmenn generelt ikke passer godt nok på familiens gravsted. Vi behandler ikke våre gravplasser med verdighet som vi ser at de gjør i andre land. Du skal ikke lenger en til Danmark, eller Sverige for å se en helt annen respekt overfor de døde.

Sikkert vårtegn - når snøen er borte kommer veltede gravsteiner til syne.

Alvorlige ulykker

- I Drammen var det noen som gravde opp planter fra en gravplass for å ta de med seg hjem. Det er ikke sjeldent jeg finner folk som soler seg eller som lufter hunden sin på gravlunden. En gang snakket Kristiansen til en hundeeier fordi hunden hans stod å gjorde fra seg på en grav. ?Jeg tror ikke han som ligger her merker noe til det,? var svaret hundeeieren hadde om den saken.

I følge gravlundsjefen har det også vært alvorlige ulykker i forbindelse med veltede minnesteiner som ikke er festet godt nok.

- Et barn fikk en gang en stein over seg, og omkom. Det samme skjedde med en hund, det var en puddel som fikk en stein over seg og døde.

Ser man rundt på både krigsminnelunden på Vestre Gravlund, og på den tyske minnekirkegården på Alfaset, er det en helt annen situasjon. Der finner man velstelte gravplasser med minnesteiner på rekke og rad som er festet på skikkelig måte.

- Det er helt klart mulig å sette opp også vanlige gravsteiner med et skikkelig feste, andre får det jo til! Men det dreier seg om vilje, og midler. Det er ikke vårt ansvar å passe på dette, og hvis vi skulle fått det ansvaret måtte vi økt antall ansatte betraktelig for å få det til, men sånn som det er nå burde det ikke være, sier gravlundsjefen og legger til at det virkelig respektløst overfor de som ligger der!



 

 

Slik kan det se ut:

Samme kirkegård - ulike prioriteringer

 

Fra Alfaset i Oslo






 

 

hits