hits

Meninger

Et 22. juli hver eneste dag i syv r

Bomb
Licensed from: dvarg / yayimages.com

 

TV2-nyhetene i gr kveld; cirka 100 drept i Syria, mer enn 20 barn

Det er uliderlig vre vitne til den grusomme bombingen av sivile i Syria. I snart syv r har krig og terrorhandlinger herjet i Syria. To r lengre enn 2. verdenskrig. Tenkt selv hvor jvlig folk har det. Men det er faktisk umulig forestille seg hvilke lidelser disse menneskene har vrt gjennom. Det som kanskje er enda mer vanskelig fordye er at verdenssamfunnet ikke har ftt gjort noe med krigen. Jeg er mektig irritert over passive politikere som velger sole seg i medaljeglansen i sr-Korea mens barn blir henrettet og lemlestet for livet i Syria. S er sprsmlet; Hva kan en politiker gjre? Svaret m bli hva som helst. For verre enn det er n kan det ikke bli. En statsminister, en Nato- eller FN- sjef burde ha gode muligheter for alliere seg med andre. Konflikten i Jugoslavia pgikk ogs i mange r, bare et militrt inngrep fikk slutt p krigen. Send inn 10 ganger flere Natostyrker enn det som trengs. Sett av Assad-regimet som daglig dreper barn, og innfr nyvalg. Det er 400.000 sivile mennesker som er fanger i st-Ghouta i Damaskus som lever med bomberegn hver dag. Gjr noe for pokker, barn dr. Ja, du leste riktig, uskyldige barn dr hver eneste dag. Du som er politiker har muligheter og makt mer enn noen av oss andre, og uansett hva du mtte foreta deg s kan det bare bli bedre enn det er n! Det kan i hvert fall ikke bli verre. Vi kan ikke bare sitte se p dette? Dette er en skam for verdensamfunnet!

Politikere, gjr noe. VKNE OPP N. Dere er valgt av foket for handle i slike situasjoner. Vi er alle en del av verden, verdens barn dr hver eneste dag. GJR NOE N. Lft telefonen omgende og gjr noe. Hva som helst.
 

Et ndanrop fra en frustrert borger...... 

Les: anmeldelsen av den 12. mann

 

Les ogs:

Gled deg til denne TV-serien

HOPPET UT AV FLY UTEN FALLSKJERM

Toppfotballblffen

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du fr behandling

Elbiler trenger flere fordeler

Nordmenn er ikke rasister

TNT-fansen er skuffet, legg ned bandet og g til psykolog

Tusen takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen Ren, Kulturdrops

#TV #tv2 #syria#krig #massakre #terror #politikk #fred #passiv #nato #fn #barn #kulturdrops 

Ulven er uskyldig

Foto: Ren Zografos/kulturdrops.no

Ulven er den som bidrar til minst sauedrap, likevel er det den som fr skylden

Bndene m slutte skylde p ulven hele tiden, for det beviser bare deres kunnskaplshet. Det er vi mennesker som dreper flest dyr p kloden, vi dreper mange fler enn de vi spiser. Konsekvent dyreplageri og drap av ulike dyrearter skjer av oss mennesker. At noen f dyrearter spiser dyr er naturlig. Mker svelger kaniner hele og ogs smhunder, katter som vi har som kjredyr leker med smdyr til de dr, vi hrer sjelden noen klage nr andre dyr dr, men nr en sau blir tatt av en ulv s raser bndene. Problemet i dag er at bndene ikke passer p dyrene deres. Faktisk hadde det vrt billigere innfre gjetere, som man har i andre land, enn erstatte dyr som blir drept av ulike rsaker. I Transylvania i Romania bor det cirka 3000 ulv og verken barn eller voskne er redd de. At ulven er den strste synderen her i landet baseres nok mest p kunnskaplshet. Her er derfor litt fakta:

Totalt for 2016 er tap av sau og lam 37.132 stk (av disse er normaltap 13.195 og 17.848 tatt av rovdyr = 3.283 sau og 14.424 lam)
Dette utlste 45.148.137,- (ca 45 millioner) i erstatning
(snitt 2.550,- pr sau/lam).

Av disse ble 1.606 tatt av ulv, 9%
og hyest jerv 6.068, 34%
Kilde: Miljverndepartementet og rovdata

Jeg leste et sted at for ytterligere 45 millioner kunne staten lnnet 750 sauegjetere...ville ikke det vrt en bedre id? Det er nok arbeidsledige ta av, samtidig ville vi alts ftt betydlig mindre dyrelidelser for bde ulv og sau.

Kanskje vi derfor burde f gjetere p dagsorden igjen?

Les ogs: Harald Zwart, jeg har laget min beste film noensinne

Det er vi mennesker som dreper og utdrydder dyrearter over en lav sko. Vi mennesker plager dyr til dde som underholdning som i f. eks tyrefkting, likevel skal vi utrydde ulven, som i den store sammenheng er uskyldig, bare fordi de trenger mat for overleve. Det er p tide verne om dyrelivet p kloden, og ikke hre p trangsynte bnder og deres ulvehysteri. Noen bnder er dessuten glupe nok til nske ulven velkommen i norsk natur, de forstr at den ikke er farlig, men at den bidrar til mangfold og ellers kt dyreliv. Jerven dreper alts 34% av alle sauer mens det er bare 9% som blir tatt av ulv. Likevel fr ulven den store skylden. Hadde mennesker passet p dyra sine s hadde de fleste av disse sauene overlevd - en stund. For snart skal mennesket frtse i pskelam og frikl og da er det ikke synd p sauene lengre, for de smaker jo s godt og da blser vi mennesker lang mars i om vi hennretter noen tusen dyr. 

Se videoen om hva ulven gjr for dyrelivet og bli klokere:


nsker alle en fortsatt fin dag!

 

Les ogs:

Gled deg til denne TV-serien

HOPPET UT AV FLY UTEN FALLSKJERM

Toppfotballblffen

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du fr behandling

Elbiler trenger flere fordeler

Nordmenn er ikke rasister

TNT-fansen er skuffet, legg ned bandet og g til psykolog

Tusen takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen Ren, Kulturdrops

#TV #nyheter #ulv #kultur #terningkast #bnder #rovdyr #debatt #fauna #norge #ulvedebatt #jerv #kulturdrops

Siste, ulvejakten stoppes

Foto: Ren Zografos/kulturdrops.no

Ulvejakten stoppes. Her er den gledelige meldingen fra WWF:

Ulvejakten i regionen som dekker stfold, Oslo, Akershus og Hedmark m stanses umiddelbart. WWF har ftt medhold av Oslo tingrett i begjring om midlertidig forfyning. 

Oslo tingrett har i dag gitt WWF Verdens naturfond medhold i begjringen om at lisensfellingen av ulv utenfor ulvesonene i stfold, Oslo, Akershus og Hedmark (region 4 og 5) m stanse. WWF har sakskt staten og ber om at domstolene gjennomgr hele den norske ulveforvaltningen.

Viktig beslutning
- Oslo tingrett har fattet en viktig beslutning nr den pgende ulvejakten n er stanset. N ser vi fram til at saken vr kommer opp for retten, der domstolene m vurdere om norsk ulveforvaltning er i strid med norsk lov og internasjonale forpliktelser, sier miljpolitisk leder Ingrid Lomelde i WWF.
WWF har sakskt staten fordi vi mener at norsk ulveforvaltning er i strid med bde Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Det er ikke berammet enn nr denne saken kommer opp for Oslo tingrett.

Ingen annen utvei
- Det er krevende g til sak mot staten, men vi fler at vi ikke har noen annen utvei slik den norske ulveforvaltningen er n. Vi m f en brekraftig ulveforvaltning som sikrer bestanden p lang sikt, og som samtidig iverksetter bedre tiltak for redusere konfliktene med beitedyr, sier Lomelde.

Les ogs Kvinner er ogs overgripere

Personling synes jeg det er horibelt nesten utrydde ulvestammen i Norge. Ulven er helt klart viktig for bde fauna og andre dyrearter, men jeg skal dedikere er helt eget blogginnelgg om hvor viktig det er ha ulv i skogene vre p et senere tidspunkt. 

Vi fr uansett glede oss over denne forelpige seieren til de f ulvene vi har i Norge. 

Les siste nytt: TNT-fansen er skuffet, legg ned bandet og g til psykolog

Les ogs:

 

3 Norske kvinner, derfor er vi utro

Meldte fra om lovbrudd, fikk 553.557 kr i bot

HOPPET UT AV FLY UTEN FALLSKJERM

Toppfotballblffen

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du fr behandling

Elbiler trenger flere fordeler

Nordmenn er ikke rasister

Verdens beste by

Tusen takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen Ren, Kulturdrops

#milj #ulv #mdg #skog #norge #politikk #samfunn #dyrevern #ulven #venstre #stortinget #wwf #noah #peta #kulturdrops

 

 

Ikke rart folk raser mot MDG

Vi kan med sikkerhet konstatere at det minst populre partiet i Norge for tiden er Miljpartiet De Grnne (MDG).

Bde SV og Rdt er vippet ned fra den lite attraktive tronen som det minst populre partiet i Norge. MDG har p meningsmlinger nesten halvert populariteten siden forrige mling, det betyr at svrt mange som stemte p MDGs politikk ved forrige valg, har i dag forlatt det eksentriske partiet. Man kan ogs lett se at aggresjonen mot MDG er kende der ute blant folk flest. Generelt synes jeg MDG skaper kt konflikter mellom folkegrupper i deres samferdselspolitikk der de str steile p en side av saken med lite forstelse for den andre sidens synspunkter. Jeg har sett litt p rsakene til dette drastiske fallet i popularitet.

 

  1. MDG fjerner parkeringsplasser i byene til fordel for solstoler i skyggeomrder og brakker med ute-kontorplass som svrt f vil bruke. Jeg var selv i sentrum her om dagen for parkere nr rdhuset uten lykkes. Etter cirka en halvtimes kjring mtte jeg gi opp med uforent rende. Hva oppndde MDG med det? Jo kt forurensing fordi jeg mtte kjre rundt lete etter plass. Og at butikken jeg hadde planer om handle i mistet salg. Alts dobbelt negativ ufall av den psttte miljpolitikken.
  2. MDG har ansvaret for ekstremkning i bompenger og har lite forstelse for at noen faktisk m bruke bil for f dagene til g i hop.
  3. Overkjring. Man kan diskutere saklig og legitimt mot MDGs politikk, men likevel overkjrer MDG flertallet av folk der de med miljet som unnskylding fortsetter sin kampanje mot bilen.
  4. De snakker med to tunger. De kritiserer fly- og bilbruk mens leder Rasmus Hanson kjrer SUV og samferdsels- og miljbyrd Lan Marie Nguyen Berg tar fly til miljkonferanser. Mens vanlige folk skal velge miljvennlig transport s er tydeligvis deres bruk av bil og fly mer legitimt enn for oss andre.
  5. Alle vet at forurensing kommer av mye mer enn bare bilbruk. Faktisk synes jeg nordmenn er flinke til velge miljalternativene. Likevel er det menigmann som skal tas mens store bedrifter og politikere synes kunne holde p som de vil.
  6. Som nevnt lenger opp, s bruker MDG miljargument for at byene skal bli bedre bo i. Men de glemmer at folk flest bor utenfor sentrum. Mindre bilbruk i Oslo sentrum vil alts bety mer forurensing og bilbruk der folk bor p steder som Sagene, Nordstrand, Ra, Stovner, Bler, Grnerlkka, Frogner osv. Det er virkelig trist at barn i bydelene i Oslo vil oppleve kt forurensing slik at Lan Marie Nguyen Berg skal kunne spasere og sykle i sentrum uten se en bil.
  7. De skaper konflikter mellom billister og syklister. Det har vrt en ekstrem kning av ulykker mellom bil og sykkel de siste rene, og det er flere rsaker til det med blant annet kt bruk av sykkel og e-sykkel. Men da MDG i valgkampen lovet kt bygging av sykkelveier s trodde vel de fleste at de faktisk skulle bygge veier og ikke ta plass fra bilveiene med den kte trafikken det vil medfre. Det hjelper alts ikke fargelegge eksisterende veier med rdfarge og s skryte av at man har bygget sykkelveier. Med s mange eksisterende fortauer og gangveier rundt om i Norge s kunne man med fordel bygget sykkelveier isolert fra bilveier slik at de som sykler ikke m bruket livet som innsats for komme frem.
  8. Et annet bevis p at MDG snakker med to tunger er at med den nye bomringen i Oslo s skal billistene belastes med bompenger begge veier, ja alts om du ogs kjrer ut av sentrum. Hvordan blir det bedre milj i sentrum ut av det?
  9. De fjerner parkering for de miljvennlige alternativene som motorsykler og scootere. Alle som er litt bereiste vet at scootere og motorsykler er en miljvennlig og praktisk mte transporter n til to personer p. I tett befolkede Asiatiske storbyer er det flere tohjulinger enn fire.  En utbredt utbygging og lemping p parkeringsregler for tohjulinger ville blitt et miljtiltak som umiddelbart ville virket i Norske storbyer.
  10.  MDG vil bare ha dieseldreven tungtransport i sentrum. De fjerner parkeringsplasser i Oslo for elbil, mopeder og vanlig bil, men samtidig pner de ikke for flere miljvennlige elbilplasser i byen. Hadde de gjort det motsatte, alts gjort det lettere bruke elbil i byene med betydelig flere parkeringsplasser s hadde man kanskje forsttt noe av politikken deres. Det er ganske s paradoksalt at elbilen som er en typisk bybil med kort rekkevidde ikke skal ha tilgjengelig parkeringsplasser i sentrum, samtidig som de har omgjort de gamle parkeringsplassene om til alt mulig annet. Og tro det eller ei, flere av de gamle bil-parkeringsplassene er n gjort om til laste- og varebil parkeringsplasser. Alts for kjrety som forurenser mer enn noen andre. 

Les ogs: 104-RIG JAPANSK LEGE: SLIK LEVER DU LENGE OG GODT

Det er liten tvil om MDGs samferdselspolitikk er s langt unna folks forstelse som det gr an bli. Og at de bruker miljargumentet synes jeg bare blir et tomt utsagn.

Jeg vil ogs gjerne ha bedre milj i byene, men for f det det s m trafikken spres utover til alle, og ikke bare til der folk bor. Samtidig ser jeg ikke at det blir miljforbedringer av ta bompenger nr man kjrer ut av sentrum, av fjerne parkering for miljkjrety som elbil og tohjulinger eller av at de fargelegger bilveier med rdfarge slik at kene blir enda lengre med konsekvens av kt forurensing og konflikter. Av den grunn er det derfor ikke s rart at de har halvert oppslutning i dag, folk er lei tullet deres. Jeg mistenker at dette bare er begynnelsen p slutten for MDG i bde storting og i byrd om de ikke endrer praksis umiddelbart og drastisk. Litt synd egentlig, for denne miljtenkingen kunne faktisk blitt bra for helsen til folk, men dessverre ble resultatet alts det motsatte. Det eneste de har ftt til, er gjre det betydelig vanskeligere og dyrere for folk, samtidig har miljet tapt, og Miljpartiet De Grnne har s til de grader tapt sitt ansikt i miljsaken.

Les ogs: Alle bruker bilen, og alle burde betale for den

Les ogs:

Kvinner er ogs overgripere

3 Norske kvinner, derfor er vi utro

Meldte fra om lovbrudd, fikk 553.557 kr i bot

HOPPET UT AV FLY UTEN FALLSKJERM

Toppfotballblffen

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du fr behandling

Elbiler trenger flere fordeler

Nordmenn er ikke rasister

Verdens beste by

Tusen takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen Ren, Kulturdrops

#milj #oslo #mdg #byrdet #parkering #politikk #samfunn #trafikk #utekontor #norge #stortinget #bil #samferdsel #vei #kulturdrops

 

Spr masseflukt fra Hegnar Online

P forumet Hegnar Online er folk n s lei av alle nettrollene at de varsler flukt fra forumet, men trollene fr fortsette mens admin sitter og ser p

Alle som har fulgt bloggen min en stund vet at jeg tar oppgjr mot nettroll. I den forbindelse har jeg fulgt med p diverse nettaviser og forum for kartlegge steder der man kan finne de mest graverende forhold. Jeg kan n kre en uoffisiell vinner av det jeg kategoriserer som det aller verste forumet i Norge - der trollene florerer med administrators samtykke, vinneren er Hegnar Online.

Hegnar Online(HO) er et nettsted der investorer og aksjespekulanter skulle kunne diskutere sine aksjekjp- og salg og snn sett skulle man tro dette var et ganske greit forum holde et ye med. En administrator (admin) er ansatt for sl ned p ulovligheter og passe p at ikke nettrollene delegger forumet. P Hegnar virker det mot sin hensikt, alts trollene fr fritt spillerom mens de serise blir straffet.

N har ogs Hegnar Online pnet et nytt forum der brukerne selv skal vre administratorer. Der skal man kunne sperre brukere man ikke liker selv om man er seris. Jeg tok en kikk p det nypnede brukerforumet og jeg m si at resultatet er oppsiktsvekkende. Det er faktisk slik at nettrollene har ftt helt fritt spillerom p det nye forumet,  jeg kjenner igjen flere nettroll som bruker mange nick med et ml i sikte, spre usannheter slik at investorer skal bli usikre p sine egne investeringer. Kanskje det verste jeg har opplevd er at brukere informerer bevisst at det hadde skjedd innsidesalg/kjp i spesifikt selskap, mange meldte et slikt innlegg som dette til admin men ingenting skjedde. Jeg tok s selv grep og meldte i fra, dette resulterte i at min bruker ble utestengt. Jeg har lest at det er flere brukere som ikke tr melde fra til admin om nettroll og usannheter p forumet av den grunn av at de som melder i fra blir utestengt mens nettrollene fr fortsette.

Hadde admin p det gamle HO-forumet fungert s hadde det i utgangspunktet ikke vrt ndvendig pne et nytt forum. Det er alts helt penbart at admin er partisk overfor en del brukere som de stenger ute, men som stenger ute de serise brukernavnene som forsker holde en seris og ren linje p forumet.

Jeg skrev et krast innlegg til admin p HO i helgen der jeg beskrev disse nettrollene og ba de ta affre overfor nettrollene. Admin svarte da med utestenge ogs meg. S spurte jeg om kontaktinformasjon til administrators sjef og redaktr for HO fordi jeg nsket komme til bunns i dette, men fikk ikke svar. Jeg sendte ogs en purring litt senere og nevnte at jeg skulle skrive en sak om dette, men de har til n nonchalant gitt blaffen i henvendelsen, og derfor har jeg ingen svar fra de ansvarlige om hvorfor forumet har utviklet seg s drastisk i negativ retning.

Jeg mener ledelsen i HO m reagere umiddelbart og jeg skal tipse denne artikkelen til ledelsen slik de fortsatt har en mulighet til redde den spdde masseflukten fra HO over til andre forum, men det betyr at ledelsen m ta affre n fr det er for sent,  det innebrer friskt blod i admin-redaksjonen, nye personer med integritet er det eneste som kan redde HO. Det er gjengs enighet om at det gamle forumet fungerer bedre, men at en admin m begynne gjre jobben sin. Det er ogs klager p brukervenlighet p det nye forumet, s det er n to faktorerer som gjr at dette kan bli en reel masseflukt til andre forum.

Hegnars Kodak moment

Det gamle forumet er estimert til stenge helt ved nyttr. De serise brukerne som er p HO i dag varsler at de vil ta andre forum i bruk fordi de rett og slett fler seg overkjrt p nvrende forum. Mange har allerede flyttet til andre forum. Det er ikke s vanskelig forst disse brukerne i og med at det er nettrollene som helt og holdent har tatt over det nye forumet, mens de serises ord blir dysset ned og blir utestengt. 

Man kan lett lese misnyen p bde det nye og det gamle forumet, og mange spr masseflukt fra forumet om ikke en ny admin tar grep.

 

Les ogs:  Kvinner er ogs overgripere

 

Se eksempler nedenfor og tro det eller ei, dette er bare toppen av isfjellet:

- Man fr med seg alle nickene over p det nye forumet. Jeg har med 8 brukere.

- Men den jobben er det admin som m ta. Det blir bare tv om den enkelte av oss skal bruke tid p blokkere dem vi ikke nsker ta del i diskusjonen. Det er ihvertfall ikke noe jeg kommer til gidde bruke tid p.​

- R.I.P. Sees p det gamle igjen om kort stund etter at trafikken p det nye uteble. Det nye forumet er bare tragisk, ikke mer si om det!

- Dersom man gr inn p det nye forumet i dag og forsker finne noe fornuftig, s bare glem det. Og jeg tviler p at serise skribenter gidder bidra p et forum som s til de grader kan overtas av troll. Jeg blir med s lenge det gamle forumet funker og nr det blir stengt da takker jeg for meg. Det finnes andre fora man kan diskutere aksjer p og jeg har aldri trodd eller ment at vi kan pvirke kursen gjennom vre skriblerier her p HO. S slik sett gjr det meg null niks forlate forumet. Men Hegnar, som faktisk har hatt det mest beskte diskusjonsforumet, vil nok merke en fundamental nedgang i besk p HO etter denne fatale omleggingen. Skjnner ikke hvilke nolduser som har klart koke i sammen noe slikt ml. Sorry admin, men jeg mener det av hele mitt hjerte!

- Alle med upopulre motforestillinger kan utestenges etter hva jeg skjnner. Dette m jo bli veldig givende nr alle med lik mening om hvor flott en aksje er, kan mtes p samme trd i fred og fordragelighet. Admin m jo vre kjempefornyd etter som han heretter vil f langt frre innlegg slette.

- Hegnar.no sitt kodak moment.

- S lenge det forblir anonymt s kommer det fortsatt til vre en stor barnehage.

- Tusen takk for tipset om tekinvestor.no . Det er et fantastisk forum. Jeg kommer ikke kommer til bruke Hegnar.no forumet s mye lenger.

- Er redaksjonen beredt p ta ansvaret for sensur av innhold nr brukerne ikke kan korrigere inntrykket som gis?

- Legg merke til at administrator, har ikke vrt inne i en eneste av trdene han selv har startet, og argumentert. Alts: De har bestemt seg p forhnd, nytt forum skal innfres, totalt uavhengig av hva som skrives her inne.

- Serist HO, Dere graver deres egen grav med innfre dette regimet her.

- Var inne p det nye forumet og det ble en kort visitt!

- P noen av rdene hadde en bruker med alle sine ulike nick tatt fullstendig over. Dersom det ikke blir mulig sile ut folk med flere nick er dette forumet helt ddfdt.

- Dette blir en lekegrind for de userise og de som benytter forumet for f nyansert input forsvinner ut. De ekstreme blir enerdene p det nye forumet og infoverdien blir lik null. Det er bare se hva som ytres der pr idag s fr man en pekepinn p hva som venter.

- Har aldri sett p makan til magaplask. HO kommer til tape 50% av brukerene p dette stuntet

- Logger av for godt og finner et annet forum hvis det gamle forsvinner.

- Trodde det skulle bli et nytt forbedret forum, men for meg det stikk motsatte.

- Multinikk baissere florerer som tidligere. N diskuterer de med seg selv og blokkerer alle som kommer med motargumenter. Dette kommer til bli hplst.

- Ikke rart det florerer med multi-nikk her nr administrator har 10 stykk

- Faktisk s lite gjennomtenkt at det gjr litt vondt. Nr man ikke klarer komme opp med noe som er bedre enn det gamle, hvorfor i det hele tatt prve?

- Administrator. Takk for svaret, det frste svaret du ga om lgn reagerte jeg p. Det fordi jeg kopierte brukernavnet ditt samme dag.
Det s slik ut:
Brukernavn administrator: 
Relaterte brukere 10
Forrige login 08.11.17 09:26

 

Leser man reaksjonene til folk s blir alts nye HO-forumet om mulig verre enn det gamle. Hadde admin opptrdd serist s hadde gamle HO fortsatt som det gjorde med en god administrator som passet p trollene, og som tok rapportertingen fra brukere serist. 

Jeg vil som nevnt srge for at de ansvarlige i HO vil lese denne saken, s fr vi bare hpe det gjres tiltak. Kom gjerne tilbake til denne posten da jeg vil flge saken videre. 

Vi kan ikke ha det slik i dagens samfunn at ulike nettroll kan gjemme seg bak anonyme brukernavn uten en administrator som tar affre. Slik er det dessverre p Hegnar Online i dag, men n kan det vise seg bli begynnelsen p slutten p forumet som per i dag befinner seg i en suveren posisjonen i dagens forummarked innen konomi. Vi fr hpe de ansvarlige tar affre. Hvis ikke s er jeg redd dette gjentragene sitatet fra flere forumdeltakere blir virkelighet: 

 

Edit: Forumet Tekinvestor har vist seg holde, ja tro det eller ei, et enda lavere niv enn Hegnar, s det anbefales ta informasjonen der med en klype salt. Admin er s og si fravrende og rydder sjeldent opp, gjr han det s gagner det ofte nettrollene. Jeg mener man skulle hatt et form for kurs, kunnskap om etikk og integritet for kunne kalle seg admin p et forum det det diskuteres. Faktum er jo at det strste nettrollet i verden kan starte sitt eget nettforum for s tillate mobbing, usakligheter og personaangrep, dette har jeg dessverre sett hos Tekinvestor.

Min kamp mot nettrollene fortsetter, og jeg vil ogs flge andre forum med kommnede saker her inne. 

Ha en fin dag!

 

Les ogs:

3 Norske kvinner, derfor er vi utro

Meldte fra om lovbrudd, fikk 553.557 kr i bot

HOPPET UT AV FLY UTEN FALLSKJERM

Toppfotballblffen

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt nr du er i utlandet

Mini lanserer sin strste bil noensinne og lover knallpris p hybrid-utgaven

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du fr behandling

Elbiler trenger flere fordeler

Nordmenn er ikke rasister

Verdens beste by

Tusen takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen Ren, Kulturdrops

#samfunn #nettroll #overgrep #admin #hegnar #forum #finans #aksje #kvinner #norge #finansavisen #kapital #misbruk #troll #kulturdrops

#youtoo

Abused
Illustrasjonsfoto: BDS / yayimages.com

 

Kvinner er ogs overgripere

 

I den siste tiden har vi vrt vitne til en #metoo kampanje som diskriminerer mannen kraftig.

Ja, det er ikke mte p hvordan vi menn har blitt generalisert som overgripere p kvinner. Alt fra voldetekstanklager til overgrep p barn assosieres med det mannlig kjnnet. De fleste av oss menn befler visstnok gjerne jentene i skrittet og p puppene uten at noen har gitt oss tillatelse til det. Snn er vi bare, vi er griser.

Jeg har en mannlig bekjent som jobbet som drvakt i flere r. Hvert r etter Grete Waitz- lpet(et lp i Oslo med bare kvinnelige deltakere) s var han gjennom et helvete, slik han beskrev det selv. Kvinnegjenger uten hemninger var publikummet han mtte hanskes med. Dette innebar blant mye annet befling i skrittet, klyping i rompa, bli kysset p og direktetilbud om sex i alle mulige varianter, ofte av fremmede gifte kvinner. Jeg husker jeg mtte han en kveld, da var han nesten p grten av all trakasseringen. Selv har jeg opplevd mye av det samme, bde av menn og kvinner, men oftest av kvinner. S hvorfor skal #metoo kampanjen da diskrimeniere menn? Og nr ble det grei diskriminere folkegrupper i Norge?

Jeg tror det er p tide for oss menn si stopp, nok er nok. For det frste, menn er ikke generelt overgripere. En overgriper er ikke kjnnsbetinget. Det er kun en overgriper som er en overgriper, og det kan like gjerne vre enn kvinne som en mann. Selv om det muligens er menn som overgriper seg mest p bde kvinner og menn, s gjelder alts dette ikke alle. 

Og nr det kommer til ofrene s er de ogs menn, det er svrt mange gutter og menn som blir utsatt for overgrep og seksuell trakassering. Mindrerige gutter blir dessuten altfor ofte utsatt for overgrep av voksne kvinner i tilegg til menn, men jeg ser lite fokus p dette i samfunnsdebatten. P en eller annen mte, s virker det mer legitimt at mannen blir trakassert i samfunnet; hvorfor kan man undre seg p, men det har nok en sammenheng med at mannen er den som historisk sett skal jakte p kvinnen.

Les ogs: Reale menn voldtar ikke

Det er uten tvil om at all overgrep og trakassering burde tas alvorlig og straffes. Terskelen for si i fra burde vre lav, men samtidig s er ikke alt overgrep og trakassering. Vi m ikke overbeskytte oss selv slik at det nesten blir umulig for de ulike skjnnene omgs uten bli anklaget som en overgriper.

Jeg har kanskje en nyhet til dere kvinner som hater menn, ja de finnes visstnok de ogs i vrt samfunn. Komiker Sofie Frysaa som har frontet #metoo kampanjen i Norge sier rett ute at hun hater menn til det motsatte er bevist. Jeg synes hun bommer totalt med det utsagnet og de hun burde hatet om man skal hate i det hele tatt, s var det overgriperne av begge kjnn. Hvorfor man kan tillate seg hate en folkegruppe ut fra et kjnn er for meg helt uforstelig. Nyheten til dere mannehatere er at mange menn er bde snille og reale og ville aldri funnet p gjre noe overfor en kvinne eller mann som kan assosieres med overgrep. Tvert i mot, mange av oss tar klart avstand fra det. Overgrep er aldri greit. Men man hater ikke en folkegruppe bare fordi noen f menn er noen svin.

Les ogs: Vikingane Flopp

Nr det er sagt s er det svrt viktig at alle som blir utsatt for overgrep tar affre, og at vi andre sttter opp om ofrene uansett hvilket kjnn de har. Seksuelle overgripere og srskilt voldtekter av begge kjnn br straffes hardt, men sette mannen i gapestokk som en generell overgriper i dagens samfunn er ikke den rette veien g.

Les ogs:

3 Norske kvinner, derfor er vi utro

Meldte fra om lovbrudd, fikk 553.557 kr i bot

HOPPET UT AV FLY UTEN FALLSKJERM

Toppfotballblffen

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt nr du er i utlandet

Mini lanserer sin strste bil noensinne og lover knallpris p hybrid-utgaven

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du fr behandling

Elbiler trenger flere fordeler

Nordmenn er ikke rasister

Verdens beste by

Tusen takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen Ren, Kulturdrops

#vold #sex #overgrep #hollywood #trakassering #nrk #samfunn #menn #kvinner #norge #jenter #voldtekt #metoo #youtoo #kulturdrops

Meldte fra om lovbrudd, fikk 553.557 kr i bot

Criminal handcuffed to bars in jail
Illustrasjonsfoto Licensed from: moodboard / yayimages.com

 

 

Det absurde i saken er at pstatt lovbryter fr pengene

Her er saken:

Lagmannsretten avga i oktober i r en dom i en sivil erstatningssak til fire pelsvarslere fra Nettverk for dyrs frihet til betale totalt 553.577 kroner til pelsdyrlederen som de mente hadde gjort lovbruddet. Sksmlet kom etter at pelsvarslerne i 2013 tok seg inn p pelsdyrlederens minkfarm og avdekket syke, dde og skadde dyr. Pelslederen som var ansvarlig for de avdekkede forholdene gr imidlertid fri uten f noen som helst reaksjon. Pelsvarsleren ble ogs dmt til 30 dagers fengsel.

I 2016 ble pelsvarslerne dmt  til 30 dagers betinget fengsel i Jren tingsrett for inspeksjonen i lederens minkfarm, men her ble de frikjent for erstatningskravet. Pelsdyrnringen anket deretter erstatningsdelen til Gulating lagmannsrett, og avga i retten sin oppsiktsvekkende dom.

- Til tross for at vi dokumenterte syke, skadde og dde dyr hos en av lederne i pelsdyrnringen, gir rettsvesenet han n erstatning fremfor straff. Dommen er absurd og et stort nederlag for dyrene, sier Rune Ellefsen som er en av de fire varslerne fra Nettverk for dyrs frihet.

- Frst og fremst er dette en trist dag for dyrene. Dyrene som lider i det skjulte fr n et enda svakere vern, siden dommen kan gjre det vanskeligere for oss avdekke dyremishandlingen som skjer i norske pelsfarmer. Lagmannsretten har n gitt pelsdyrnringen et nytt verkty for kneble varslere. Gjennom store erstatningskrav kan de skremme folk vekk fra si fra om de grusomme forholdene rev og mink lever under, sier Ellefsen.

Les ogs: Bob har ftt ddsstraff

                          ----------------------------------------------------------------------------------

Jeg mener det som prinsipp br vre hy terskel til melde fra om lovbrudd, spesielt med tanke p at her er det snakk om notorisk dyremishandling. De fleste av oss vet hvor kynisk denne bransjen er der pelsdyrene i hele sitt liv str i trange bur og som sjelden fr satt potene sine p landejorda. At systematisk dyretortur er tillat i Norge er en skam. Og hvorfor? Jo fordi vi skal eksportere pels til rike kinesere der mesterparten av pelsen havner.

Det er to ting som br endres umiddelbart i dagens samfunn, den ene er forby pels omgende. Det andre er styrke lovverket s mishandling av dyr aldri vil bli tillatt igjen.

Politikere som leser dette; Hvordan kan dere sove godt om natten nr dere vet at rev og mink str natten gjennom i trange bur med avbitte bein, pne sr, mens de sakte men sikkert mister livsgnisten og endrer adferd, skader seg, blir syke og muligens dr. Er det ikke p tide tenke p  dyrenes beste og ikke p lommebkene til noen ftall med  pelsoppdrettere?  Ta tak n, dyrene lider n, de trenger mer vern N.

Foto: Nettverk for dyrs frihet

Det fine i denne saken er mange sttter kampen mot pelsbruk. I en innsamlingskampanje s er det n samlet inn 450.000 kroner til hjelpe varslerne med boten. Det vurderes ogs ta saken til hyesterett.

Vi alle kan bidra til saken med Vippse til 91883 eller bruke bankkonto 1254.05.55069. Eller send SMS med kodeord varslerne BELP til 2484. Eksempel: nsker du gi kr 200: varslerne 200 til 2484. Du velger selv hvor mye du nsker gi.

Til tross for dommen kommer pelsdyrnringen aldri til vinne frem, pelsvarslerne sier de aldri vil gi seg fr det siste buret er tomt.

Jeg anbefaler alle mine lesere g inn p forbypels.no slik at dere selv kan se hvor jvlig disse dyrene har det. Dette er vr tids konsetrasjonsleire for dyrene, og dette skjer med med bistand og tillatelse fra politikerne vre. 

Takk til alle som er med p bidra til kjempe mot pels.

Takk ogs til pelsvarslerne for den viktige jobben dere gjr. Dere er de virkelige heltene i samfunnet vrt!

 

Det mest usexy partiet

Arbeiderpartiet str frem som et parti med gretne gamle gubber som furter og klager p alt i samfunnet

I den siste tiden har vi sett meningsmlinger som tar Arbeiderpartiet kratig ned i popularitet. Rundt 27 prosents oppslutning er ikke dagligdags for landets strste parti. S hva er grunnen til dette forfallet? Jeg tror partiet er gtt ut p dato.

Med det s mener jeg at partiet ikke har fulgt med i timen; p samfunnsutviklingen. Mens andre partier tar innover seg at fremtiden blir annerledes enn den er i dag, s fortsetter Arbeiderpartiet male det samme budskapet som tidligere.

Bare se p arbeidslivet som har forandret seg drastisk med et helt annet krav til endring for bde bedriftene og de ansatte. I mange av dagens bedrifter er det alts et helt annet behov for fleksibilitet. Norske arbeidstakere bestr ikke lengre bare av fabrikkarbeidere og bnder. Det  forstr de fleste, bare ikke Arbeiderparitet.

At vi i Norge har et hyt skatte- og avgiftstrykk er vi vant med, og de fleste av oss er tilfreds med bidra til fellesskapet. Men nr millionren og lederen i AP, Jonas Gahr Stre har som hovedfokus ke skattetrykket for allerede hyt skattede medborgere i form av bde bolig- og formueskatt s er han ikke p blgelengde med folket. Og grunnen til dette feilfokuset fra Aps side om fl folk mer enn det de gjr i dag, det er fordi disse skattene treffer s feil. Mange i storbyene som har ftt innfrt boligskatt opplever  kning i skatten suksessivt med boligpriskingen. Mange av vre eldre, en enkefrue, en alenemann eller et pensjonistpar har ikke disse pengene til overs for gi til skattegriske Stre. Ikke kan de ta ekstrajobb for f ekstrainntekter heller.

At formueskatten ogs fanger skjevt vet vi jo alle,  det innrmmer selv Arbeiderepartiet, men likevel  blser de i sine egne medborgere og bedrifter som sliter med betale disse skattene hvert eneste r . Det  er nettopp det  sistnevnte som gjr at disse skattene er s urimelige. 1. Det er alts ikke en skatt etter inntekt og evne, men en skatt du m betale selv om du ikke har pengene til det. 2. Du m ogs betale begge disse skattene hvert eneste r. Det kan medfre at du m selge ditt hjem for at Stre skal f pengene dine. Men dette virker det som Stre bare blser i. S lenge han fr kloa i noen rikingers penger, s bryr det ikke han om at noen vanlig folk og bedrifter blir rammet. Det paradoksale er at man tidlig i livet blir oppfordrett til spare og vre flink til investere i bolig, men de som nettopp har vrt flinke til dette med spare og nedbetale ln i et langt liv blir, blir de belnnet med kt formue- og boligskatt om Arbeiderpartiet kommer til makten. Paradokset ogs, som ogs Erna Solberg nevnte til VGTV 6.september, er at den sittende regjeringen har kte skatteinntekter i sistnevnte periode,  selv om de gir skattelette til folket. Hun ppekte ogs at det er late politikere som ikke effektiviserer og i stedet velger ta pengene fra velgerne.

Ingen gentlemen: AP, Senterpartiet og SV angriper villig regjeringen med usaklige angrep. Foto: Tor Erik Schrder / NTB scanpix

Men det mest usexy med Arbeiderpartiet er at de har en leder som ikke er p blgelengde med folk flest, vre seg beskrivelsen av det kalde Norske samfunnet han pstr vi har, ei eller med noen andre saker han nsker sette fokus p. Faktisk vet jeg ikke hva budskapet til Arbeiderpartiet i rets valgkamp er, om man ser bort i fra dette evige nske om skattelegge folk for mest mulig. Samtidig ser vi at Stre selv setter etikk og samvittighet til side nr han utver sin personkonomi i form av investeringer i boligprosjekter og fond. Han kan alts handle annerledes enn folk flest.

Rein mobbing av representater fra regjeringen er Trond Giskes varemerke i denne valgkampanjen.

Det som som ogs usexy med rets AP-treklver Stre, Giske og Kolberg, er at de ikke bare politisk er gtt ut p dato, men at de hevder at du, jeg og Norge er blitt kaldere de siste rene, mens de samtidig regelrett mobber en minister som Sylvi Listhaug i den sittende regjeringen og kaller henne det verst tenkelige. Disse karene reglerett hetser henne over lav sko. Ikke mye gentlemen der i grden alts, men det er vel ikke forvente i et s gubbete parti som Arbeiderpartiet er. Det jeg ogs lurer p er hva er hva Hadja Tajik gjr i et snt ullent parti, forsvarer hun en retorikk som gr ut p henge ut andre politikere? I en tid der nettroll og mobbing er mer hyaktuelt en noen gang s er Arbeiderpartiets strategi angripe den sittende regjering med mobbing og utskjelling. Samtidig mener de at bde du og jeg som borgere er blitt kaldere. Kan AP synke til et lavere niv? Jeg vil tro at Tore Tnne vrir seg i graven om han ser den skitne og usexy valgkampen Arbeiderpartiet driver med denne hsten.

 

Les ogs:

Johaug-saken: Bdlene str klare

Amerika er et sykt land - God bless America

James Bond stoppet norsk storfilm

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt nr du er i utlandet

Mini lanserer sin strste bil noensinne og lover knallpris p hybrid-utgaven​

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du fr behandling​

 

Tusen takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen Ren, Kulturdrops

#AP #mobbing #valg #samfunn #norge #kulturdrops #valgkamp #2017 #regjering #statsminister

Johaug-saken: De styggeste av de stygge

Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)

 

I dag var vi vitne til en ny pressekonferanse der Johaug grtende beskrev hvordan straffen hun n har ftt p 18 mneder gjr at hun gr glipp av sin store drm, g p ski i Olympiske Leker denne vinteren.

Sekunder og minutter senere bobler det over med kommentarer i media av verste slag, mange nsker henne livstid utestengelse, noen vil ha henne i fengsel, og svrt mange godter seg fordi jenta som har brukt det meste av livet sitt p trene p ski gr glipp hennes store drm., delta i OL.

Les ogs: Derfor bommer vrmelderne

Frst litt info om saken:

- Hun fr en ikke-prestasjonsfremmende leppekrem fra sin lege

- Hun forhrer seg om legemiddelet er trygt ta, og fr ja

- Hun trenger penbart kremen til medisinere den vonde leppa

 

Det hun alts er skyldig i, er ikke underske om det ikke-prestasjonsfremmende legemiddelet str p dopinglista. Det mener FIS og CAS fortjener en utestengelse p 18 mneder.

Les ogs: Johaug-saken: Kjre sutrende svensker

Det som er ytterst merkelig er at presedens for bruk og innkjp av kremen ligger mellom 12-17mnd. CAS mener Johaug fortjener 18 mneder  - alts strengere enn den strengeste straffen som er vanlig.

Det man br sprre seg da er hvordan man eventuelt skulle ftt 12 mnd for bruk av kremen. Strafferammen ligger mellom mellom 12 og 24 mneder. Skulle man smurt seg p leppene i svne for oppn den mildeste straffen? At Johaug dmmes hardere enn de som selv kjper og bruker kremen bevisst, gr jo bare ikke an. Her delegger man en utvers liv for statuere et eksempel. Er det virkelig noen som skjnner noe av dette?

Og p toppen av det hele har vi mange av de der ute som godter seg over at drmmen til denne jenta faller i tusen biter. Mange nsker henne det verste av det verste og jeg gidder ikke en gang gjenta de stygge kommentarene som teppelegges i sosiale medier. Ogs svenskene nyter dette i fulle drag. Kommentatorene over kjlen(de fula gubberna) sier det var en rettferdig dom. De styggeste av de stygge koser seg over en idrettsutvers fall - p grunn av leppekrem pfrt utenfor sesong og godkjent av landslagslegen. Hadde vi hatt gapestokker den dag i dag, s hadde nok mange gjerne sett Johaug ogs i denne, s kunne de spyttet og trampet ytterlige p denne jenta. Men s er ogs dere grunnen til at Aksel Sandemose skrev Janteloven en gang i tiden, der han beskrev de styggeste av de stygge som alltid var misunnelige og aldri nsket noen andre noe godt her i livet. Janteloven lever som aldri fr i Norge, det er det ingen tvil om - og det er det alts all grunn til skamme seg over. 

Les ogs:

Johaug-saken: Bdlene str klare

Amerika er et sykt land - God bless America

James Bond stoppet norsk storfilm

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt nr du er i utlandet

Mini lanserer sin strste bil noensinne og lover knallpris p hybrid-utgaven​

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du fr behandling​

 

Tusen takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen Ren, Kulturdrops

#johaug #fisher #sponsor #samfunn #norge #kulturdrops #langrenn #ski #vm

Vr(blffmakerne)melderne

Vrvarselet og bildet er tatt p nyaktig samme tid i Oslo i august i fjor

 

Jeg har lenge undret p hvorfor vrmeldingen bommer s ofte

De fleste jeg har snakket med stoler ikke p vrmeldingen lengre. Vrmelding blir rett og slett oppfattet som bingo og at det er tilfeldig om de treffer riktig eller ikke.

Telemarksavisa hevder at det hver sommer hagler inn klager p vrtjenesten YR.

P sosiale medier s er folk s arge p feilvarslingen at de kaller vrmelderne for blffmakere. Mange legger ogs ut eksempler p dette i form av bildebevis.

Sist nyttrsaften er et eksempel p totalt feil vrmelding. For det jeg fikk vite fra vrmeldingen p TV, var at det skulle bli stjerneklart nydelig vr i hele Oslo, s det var alts bare handle inn rakettene og gjre seg klar. Fasiten derimot var at jeg aldri har sett tjukkere tke i Oslo noensinne. Taxien fra Frogner hjem samme kveld, mtte kjre i under 30 kilometer i timen, rett og slett fordi det var s drlig sikt. Dette var den frste gangen som jeg ikke kunne se en eneste rakett p himmelen p nyttrsaften i Oslo, men i flge vrmeldingen var det alts stjerneklart.

Se videoen: Strandet hvithai utenfor stuevinduet

Jeg gikk inn p YR sin facebookside og det aller frste innlegget som mtte meg var dette (se bildet nedenfor) med denne teksten:

Gratulerer med vel gjennomfrt vrvarsel nok en gang....😒 


 

Her er et par tilfeldige kommentarer til: (det finnes mange flere der ute)

- Hei YR. Har dere problemer med sp vret i Stavanger den siste mneden? I dag har det regnet i hele dag, men iflge YR skal det vre opphold uten regn. Daglig har ikke YR stemt med det som er realiteten.

- Hvordan er det mulig sp to helt forskjellige vrvarsler til samme tid p PC/nettleser og i YR-appen ? Dette skjer alt for ofte. 

 

Til Telemarksavisa har statsmeteorolog Espen Biseth Granan forklart litt om hvorfor de bommer s kraftig:

- Vrsymbolene og temperaturene er nemlig et rent dataprodukt som automatisk legges inn p hvert enkelt sted p yr.no. Ingen meteorologer rrer dataene fr de blir synlige for brukerne. Nr det da kommer byger, noe som er typisk for sommeren, er det vanskelig si nyaktig hvor disse vil treffe. Det betyr at en kraftig byge kan gi masse nedbr i en del av byen, mens en annen del ikke fr noe nedbr i det hele tatt. Statsmeteorologen forteller at de begynner f brukbare verkty, men at de aldri vil kunne fortelle nyaktig hvor en byge treffer. 

Det er for meg merkelig at store bedrifter som TV-selskaper og avishus, som bestiller vrtjenester for millioner av kroner i ret, ikke krever at de leverer mer riktige vrmeldinger. Faktisk kan jeg ikke komme p en tilsvarende bedrift som kan overleve av  levere s drlig service og med s stor feilmargin, men som samtidig fortsatt kan holde p. Jeg synes det er merkelig hvis ledelsen i disse betalende selskapene ikke krever bedre resultater enn det de faktisk fr. Faktum er at TV-tittere, app- og avislesere fr servert feilinformasjon altfor ofte. Noen ganger s skulle man ikke tro at vrtjenester som Yr og Storm ikke engang har tatt seg bryet med  kikke ut av vinduet der de sitter.

Og det er alts ikke snakk om sm forskjeller, det er virkelig dramatiske ulikheter p hva som blir spdd og det faktiske vret vi har. Man kan ogs sprre seg om vrmeldingstjenester har noen form for kvalitetssikring, jeg kan ikke forst at de har det, da de penbart ikke engang gidder titte ut av vinduet for se om det de har spdd stemmer. For meg ser det ut som prioriteringen ligger i  oppdatere designet i TV-studioet, p oppgradere garderoben til vrmelderne og til finurlige lydvignetter i stedet for der fokuset egentlig br ligge; melde riktig vr. 

Jeg hevder bestemt at det slurves med vrmeldingen nr vi i samme yeblikk som vi str der ute i striregnet uten tegn til lys p himmelen, s pstr likevel spkonene p YR og Storm at vi har strlende sol. Ja som nevnt tidligere, de kunne i det minste kikket ut av vinduet. Spass respekt burde de ha overfor bde leserne og kundene som betaler for tjenestene deres.  

 

Les ogs:

Toppfotballblffen

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt nr du er i utlandet

Mini lanserer sin strste bil noensinne og lover knallpris p hybrid-utgaven​

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du fr behandling​

Reale menn voldtar ikke

Elbiler trenger flere fordeler

Nordmenn er ikke rasister

 

Tusen takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen Ren, Kulturdrops

#forbuker #media #vrvarsel #samfunn #norge #kulturdrops #service #vrmeldingen#yr #storm #vret

 

MDG vil gi folk mer forurensing

Foto: Julie Ness

 

MDG vil ha et bilfritt sentrum og bruker miljgrunner som unnskyldning

P MDGs hjemmeside kan vi lese at Oslos klimagassutslipp skal halveres innen 2020. Det nye rdgrnne byrdet sammensatt av representanter fra MDG, Ap og SV, nsker derfor gjre Oslo sentrum bilfritt. Planen til det rdgrnne byrdet er starte med seks forsksomrder, men i lpet av 2019 skal all gateparkering innenfor Ring 1 vre fjernet. De hevder at erfaringer fra andre europeiske storbyer viser at dette er gjennomfrbart, og at et slikt klimatiltak ofte ogs har positive ringvirkninger for lokalmiljet.

Samtidig hevder de at et bilfritt sentrum er et klimatiltak. Men det er her det virkelig skurrer. Hvis klimatiltak er grunnen til nekte biler i sentrum, s burde den klimavennlige elbilen vre tillat i sentrum, men disse skal ogs nektes parkering i byen.

Det pussige her er at bde MDG og SV har kjempet for at folk skal bytte til et mer miljvennlige alternativ i form av elbil, men de som har fulgt dette rdet blir likevel straffet selv om de n bruker en nullutslipps-bil. Det er tydeligvis vanlige folk som skal tas, mens bedrifter, cruiseskip, tankbter, vogntog, lastebiler osv skal slippe unna, og det er jo fra disse den virkelige store forurensingen skjer.

S da er det pfallende tenke hvorfor? Hvorfor skal de ha et bilfritt sentrum med hovedgrunn som forurensing, nr de ogs nekter nullutslipps-elbilene samt miljvennlige mopeder og motorsykler?

Jeg kan faktisk ikke se at dette vedtaket om et bilfritt Oslo sentrum har noe med milj gjre, for da hadde de tillat elbilen. Det virker rett og slett som de vil ha veien for seg selv s de kan sykle fritt i gatene. P MDGs nettside s ser vi ogs at sty er et argument for nekte bilen i sentrum, men som alle vet er elbiler fri for sty. De glemmer at den virkelig styen kommer fra tyngre kjrety, gressklippere, motorsager, lvblsere osv. Men disse skal det vre lov bruke i sentrum, og det betyr sty. Det er liten tvil om hva MDG tenker om bil, og alle former for bil. De vil ha den bort. De vil helst tilbake til hest- og kjerre tiden, det virker som de har lagt sin hat p bilen for godt, ogs om du velger den miljvennlige varianten. Faktum er at parkeringsplassene i Oslo sentrum n burde blitt omgjort til elbil- og motorsykkel parkeringsplasser. Da hadde flere byttet til miljvennligere transportmiddel.

Les ogs: Er dette Norges drligste nettbutikk?

MDG forurenser for flere

Og hva blir s konsekvensen av et bilfritt sentrum? Jo det innebrer at transporten flyttes i kende grad ut fra bykjernen og forurensingen for de som ikke bor i sentrum vil ke ytterligere. Disse beboerne som bor p Ulven, Smestad, Ryen, Nydalen, Grorud, Bjerke, Storo, Furuset, Nordstrand, Teisen, Manglerud osv, som allerede har den tyngste trafikken i sitt boligomrde fra fr av, de skal f enda mer forurensing fordi MDG stenger sentrum og trafikken flyttes ut. Er det virkelig greit? Folk vil alts kjre mer rundt i drabantbyene samt i omrdene rett utenfor sentrumskjernen fordi det er der de kan parkere og handle med bil. De fleste av oss bor ikke i sentrum, tvert i mot, s bor de fleste av oss utenfor bykjernen, derfor vil de fleste beboerne i Oslo f kt forurensing og sty slik at byrdet for milj og samferdsel Lan Marie kan sykle i fred inne i sentrumskjernen. Miljpartiet De Grnnes politikk vil alts flytte trafikken fra sentrum der det bor f folk, til sterkt belastede omrder rundt bykjernen der det bor mange.

P deres nettside kan vi lese slagordet: -Bilfritt sentrum: realiserbart og riktig-. Her stusser jeg p riktigheten. Hva er riktig? Kan det vre bedre klima? Nei, for da hadde de tillat elbilen. Kan det vre sty? Nei, Elbiler er stillegende. S da str vi igjen med et fordomsfullt hat mot bilen, et personlig hat som gjr at de vil ha bilen bort fra sentrum slik at MGPere kan slippe biltrafikk mens folk flest som bor utenfor bykjernen vil oppleve bde mer sty og kt forurensing. Mer egoistisk enn det gr det faktisk ikke an bli.

Les ogs:

Toppfotballblffen

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt nr du er i utlandet

Mini lanserer sin strste bil noensinne og lover knallpris p hybrid-utgaven​

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du fr behandling​

Reale menn voldtar ikke

Elbiler trenger flere fordeler

Nordmenn er ikke rasister

Verdens beste by

Tusen takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen Ren, Kulturdrops

#forbuker #media #vei #samfunn #norge #kulturdrops #mdg #norge #maktmisbruk #infrastruktur #sykkel #bil #mc

Norges drligste nettbutikk

Jeg har handlet i diverse nettbutikker i renes lp. Mange butikker har en profesjonell holdning til kundene og behandler oss med god service og respekt, men s har du de f andre som overkjrer kundene, og som rett og slett blser i om kunden er fornyd. En slik nettbutikk er NetonNet. Jeg vil pst at de ikke bare muligens har Norges, men kanskje verdens drligste nettbutikk nr det kommer til kundeservice, der de vil beskylde deg for bde lgn og annen faenskap.

Jeg har vrt fast kunde hos NetonNet i flere r, og har vrt fornyd med priser, produker og levering. Snn sett var nettbutikken ok. Men det er helt til et produkt ikke virker. Da vil du bli mtt med avsky, stillhet og med pstand om bedrageri.

Jeg kjpte en Canon printer 24.november 2016. Printeren jeg hadde fra fr fungerte ikke som den skulle, og jeg hadde holdt p i mnedsvis med forske f den til virke, men mtte gi opp. Derfor gikk jeg til innkjp av en ny printer, men s fungerte heller ikke den. Derfor sendte jeg dette flgeskrivet sammen med returen av printeren:

Til NetonNet - Bytting av printer

Hei, denne Canon-printeren har nrmest  gitt meg hjerteinfarkt. Den har virket litt, s stoppet opp. Den har skrevet ut halve sider, og hele sider. Den har stoppet opp i 10 minutter s for skrive ut 1/8 dels side s for streike igjen. Jeg har installert   programvare, drivere flere ganger, men ingenting hjelper.

Jeg nsker aldri se denne skriveren igjen og nsker bytte. Det som er merkelig med denne skriveren er at man til tider tror den virker, mens ved neste forsk, s streiker den igjen og igjen. Hvis dere skal ha en sjanse til reparere den s m den derfor prves ut i flere uker. For den kan plutselig virke en stund, men riktignok bare en kort stund. Det klokeste er nok kassere denne p nrmeste spleplass. Jeg nsker som nevnt bytte til en annen skriver. Regner med at dere I s tilfelle avregner og trekker fra lidelser samt transportutgifter I forbindelse med dette horrible produktet.

 

Jeg sa alts klart i fra at jeg ikke nsket denne skriveren tilbake. Men s ble det helt stille fra NetonNet.

Jeg sendte en mail til de etter ha venter noen uker. Men fikk fortsatt ikke svar fra dem. Jeg sendte p nytt en epost, men de svarte fortsatt ikke p henvendelsen min. Jeg lot det g ytterligere litt tid, s tok jeg telefonkontakt og spurte hva som skjedde med printeren og hvorfor de ikke svarte meg. Her er svaret fra en svrt uforskammet kundebehandler p svensk.

  • Jeg vet ikke hur det gr med din printer, du fr kanskje svar  i morgen, eller om en vecka eller en annan gng.
  • En annen gang, spurte jeg, jeg trenger skriveren n, og det har gtt mange uker allerede. Damen p kundeservice ble mektig irritert og ville legge p, men hun svarte.
  • Det kan ta tid, jeg vet ikke hvordan det gr med din skriver! Hun kunne alts ikke engang yte servicen med gi meg svar p hvordan det gikk, og hvor lang tid dette ville ta.

P grunn av dette svaret som ikke ga meg noen svar, og etter n ha ventet i mneder uten en oppegende skriver, s jeg meg ndt til kjpe meg enda en ny printer.

Les ogs: Verdens beste by

Men s litt senere fr jeg en mail fra NetonNet om printeren plutselig var reparert og at de sender den tilbake. Jeg skrev da tilbake at de ikke trengte dette i og med at jeg hadde kjpt meg ny skriver, og at nr jeg kontaktet de s kunne faktisk de ikke si noe om retur av den delagte skriveren eller hvor lang tid dette ville ta.

Men da mente de at det var jeg selv som hadde skyld i denne forsinkelsen, men uten begrunne hvorfor. Jeg ventet alts i mneder p svar uten hre noe, og nr jeg frst fikk kontakt s var svaret fra kundeservice: 

- Du fr kanskje svar om en dag, om en uke eller kanskje en annen gang!

Siden den gang har jeg gjentatte ganger hatt kontakt med kundeservice der de hevder at de ikke har gjort noe galt, de vil heller ikke refundere pengene for den returnerte printeren som de fortsatt har i sin varetekt.

Printeren i seg selv var ikke s dyr, under en tusenlapp, men jeg merker jeg blir mektig irritert og faktisk litt maktesls fordi de utver en overkjring av meg og kundene sine som jeg aldri har opplevd tidligere. Jeg ba derfor om en prat med daglig leder, s kanskje hun ville gi et mer serist svar.

De lovte da sette meg i kontakt med sjefen for kundeservice, men jeg har fortsatt ikke hrt noe, og n er dette flere mneder siden. De har ikke refundert belpet, de har oversett mine henvendelser, de har kommet med pstander om fusk i form av mailer som ikke skal ha vrt sendt, men som jeg har dokumentert for dem har vrt sendt. P toppen av det hele skriver de i en e.post at jeg hadde et ansvar med si i fra om at printeren ikke virket som den skal. At jeg har skrevet to purringer og mailer samt fulgt opp p telefon, det er noe de velger overkjre og helt overse. De avslutter med fortelle at jeg m gjerne sende saken inn til forbrukerombudet, men at da tar saken minst seks mneder. Dette gjr de med all viten om at jeg trenger printer omgende.

Kort summert, s kan jeg ikke huske bli mtt med drligere kundeservice enn det jeg har opplevd i denne saken, og jeg oppfordrer alle til droppe denne nettbutikken en gang for alle, for om du har kjpt noe fra denne butikken som ikke virker, s kan det bli en svrt dyr affre samt et rent helvete flge opp saken med de nevnte uforskammede personer. Kundeservicen til NetonNet befinner seg ogs i et land utenfor Norge, og de svarer deg alts ikke p norsk. Det er rett og slett i verdt pengene handle hos en s useris aktr som NetonNet er. Jeg tr pst at de har Norges, om ikke verdens drligste kundeservice, med null forstelse og respekt for kundene sine. Derfor kommer jeg til anbefale mine venner og kjente til droppe denne butikken til fordel for andre, jeg nsker ogs leserne mine det aller beste, s da kan vre meget klokt anbefale dere styre unna en nettbutikk som NetonNet, som faktisk gjr sitt ytterste for overkjre og plage kundene sine. Og dette for mindre enn en skarve tusenlapp. De burde faktisk skamme seg. NetonNet omsetter for 6 milliarder svenske kroner i ret.

Jeg kommer til forflge saken videre, s kom gjerne tilbake hit ved en senere anledning for flge utviklingen i saken. 

Les ogs: Hjelp, faren min har hjerteinfarkt! - Fastlegen, beklager vi har lunsj

Man skulle tro og hpet at slik elendig kundebehandling var et engansforseelse, men ut fra NetonNets egen facebookside kan det tyde p en systematisk drlig kundebehandling. Her er noen eksempler, og tro det eller ei, men dette er de siste tilbakemeldingene p deres facebookside og ikke et utdrag av de verste.

- Drittservice.. ingen skjnner hvordan et problem skal lses. Har vrt frem og tilbake de siste 2 mneder men det er fortsatt problem. Yasir

-  Jeg bestilte en hytrykksspyler 20.april som aldri kom frem og etter mye om og men fikk jeg beskjed av deres kundebehandler  fredag 12.Mai at jeg skulle f pengene tilbake. Jeg kjpte ny hytrrykkspyler i butikken dagen etterp i og med at jeg antok at denne saken var lst. Men s feil kunne jeg ta, hytrykkspyleren fra dere dukket opp p postkontoret mandag 15  Dette resulterte i at jeg stod med 2 hytrykkspylere. Endte opp med mtte returnere den til dere og 250kr fattigere. Hva er poenget med gi dere kontonr dersom det bare er trenering av saken? Jeg har handlet mye hos dere, men etter denne utrolig drlige kundeopplevelsen har jeg mistet tiltro til dere som ett serist selskap som setter kunden frst. Tarjei

- Kanskje p tide folk kontakter forbrukerrdet, Hege

- Hei.. Har en refusjonsak fra NetonNet der alt er godkjent men sitter fortsatt venter p 8000kr. Ser at mange andre har samme problemet.. Titt p siden deres.. De har helt sluttet gi svar til kunder med problemer. Og p telefon kan man sitte p vent i opptil en halvtime. Er p tide at dere tar i et tak der n..., Jrgen

- Synes den servicen dere leverer lukter veldig stygt. Fikk bekreftet heving av kjp FR PSKE, men har enn ikke sett noe til pengene jeg har krav p. Snakket med dere for en uke siden, da skulle dere overfre pengene snarlig. Ringte dere igjen i dag, da jeg ikke har ftt noen penger. Men da fikk jeg til svar at dere ikke har satt igang noen tilbakebetaling, og at dere mtte ha kontonummeret mitt. N er tlmodigheten slutt, tar saken til Forbrukerrdet. Drittfirma, siste gang jeg har handlet hos dere. Tina

- NetOnNet godtar ikke reklamasjon og ser ut til ikke refundere for returnert varer- til tross for 5 r reklasjonsfrist.


Har du drlige eller gode erfaringer med en nettbutikk? Skriv gjerne dine erfaringer i kommentarfeltet, s vi fr vite hvilke nettbutikker som er bde gode og drlige. Vi m bruke vr forbrukermakt og styre unna de drlige, s vi kan velge de serise aktrene.

Andre butikker jeg har erfaringer med er:

Gode:

Zalando: Ypperlig service, godt utvalg og gratis frakt og retur.

XXL: Rask levering, fri frakt ved bestilling over 1000 kroner. Minus: Kampanjevarene er ofte i begrenset antall.

 

Drlige: 

Talkmore: Drlig kundeservice, beskylder kundene for urlighet og stoler ikke p dokumantasjon

Inc Club: Elendig retturordning, tok ca tre mneder for retur av blekkpatron, mtte purre mange ganger for feedback

 

Oppdatering i NetonNet-saken 24.04.2017

Etter at artikkelen om NetonNet ble publisert for litt siden, s fikk jeg en telefon fra kundeservicesjef Marie Amdam, der hun beklaget den drlige kundeservicen hos NetonNet. Den gode nyheten til alle NetonNet-kundene er at de har n startet en ny kundeservicetjeneste, som kom i gang 1.mai i r, og som vil vre lokalisert i Norge. P grunn av den flyttingen s lover hun en betydelig bedre kundeservicetjeneste enn den de hadde i Sverige. I min spesifike sak, s la de seg flate og lovet erstatning for skriveren.

Les ogs:

Toppfotballblffen

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt nr du er i utlandet

Mini lanserer sin strste bil noensinne og lover knallpris p hybrid-utgaven​

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du fr behandling​

Reale menn voldtar ikke

Elbiler trenger flere fordeler

Nordmenn er ikke rasister

 

Tusen takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen Ren, Kulturdrops

#forbuker #media #nettbutikk #samfunn #norge #kulturdrops #service #norge #maktmisbruk #kundeservice #netonnet

Respektlst med utenlandske flagg p 17.mai



La meg ppeke med en gang. 17.mai er Norges grunnlovsdag, og alles nasjonaldag. Helt siden frigjringen 8.mai 1945 har 17. mai hatt en spesiell plass i nordmenns hjerter, det kan ingen andre endre p. Vi elsker vrt vakre land. Som ung infanterist har jeg ogs erfart hvor mye det norske flagget og nasjonaldagen betyr for Norge og nordmenn. Men i de senere r s har vi sett debatten om bruke utenlandske flagg p 17.mai eskalere. Noen mener det er greit bruke alle nasjoners flagg p Norges nasjonaldag. Jeg undrer hvorfor.

Jeg har feiret nasjonaldager i USA, Hellas, Sverige, Frankrike og andre land. Men har da aldri hatt behovet for dra frem mitt eget lands flagg for vifte med det nr jeg befinner meg i et annet land p deres nasjonaldag. Det er da deres lands feiring. Det ville i s tilfelle vre bde utenkelig og respektlst av meg.

I det store og hele er det svrt merkelig at noen utlendinger, integrerte nordmenn eller andre grupper, har et nske om bruke utenlandske flagg p 17.mai. I mine yne er det faktisk litt tullete.

Les ogs: Toppfotballblffen

Jeg er i mot forbud av ymse slag, ogs nr det gjelder flaggbruk. Men vi har da flaggregler her i landet. Man blir ikke arrestert om man bryter flaggreglene, men det kan vre en fin retningslinje for folk. Og hvorfor kan ikke en flaggregel ogs gjelde for 17.mai?

Jeg, som er halvt gresk kunne faktisk forsvart en bruk av bde det norske og greske flagget, men ogs det blir jo helt feil. 17.mai er ikke nasjonaldagen til Hellas. Ser vi p et land som for eksempel USA, som mange nordmenn feirer, s har de sin egen nasjonaldag 4.juli, da har man alle muligheter til vise sin respekt for denne nasjonen med bruke deres flagg. Jeg forstr alts ikke motivet med bruke et fremmed lands flagg p andre lands nasjonaldager - uansett hvilket land det er snakk om. Og det som kanskje merkverdigere er at de jeg kjenner, med utenlandsk opprinnelse, feirer ikke en gang sitt opprinnelige land p deres egen nasjonaldag.

Sannheten er at for svrt mange, s ville det vrt utenkelig heise opprinnelseslandets flagg p et annet lands nasjonaldag. S nr noen tror at alle utlendinger og innvandrere har et kolossalt nske om bruke et utenlandsk flagg i 17.toget, s er det i beste fall kunnskaplst.

Reielysten? Les reisetipsene p Kulturdrops

Norges Nasjonaldag er alts Norges dag, og da er det kun Norges flagg som gjelder for alle som bor her og for beskende. Man har rett og slett ikke behov for utenlandske flagg p Norges nasjonaldag. Utlendinger, og tidligere beboere i andre land burde vre stolte av bre det norske flagget p Norges Nasjonaldag. Jeg har selv flt den samme stoltheten med flagget i hnden i Sverige, USA, Storbrittania og mange andre land. For meg ville det vrt bde respektlst og faktisk ganske flaut vifte med et annet flagg p deres nasjonaldag, jeg forstr rett og slett ikke at det er noe behov for det.

nsker deg samtidig en riktig god 17.mai.

Les ogs:

Hvor mange syklister skal d fr politikerne tar til vettet?​

Amerika er et sykt land - God bless America

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt nr du er i utlandet

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du fr behandling​

Derfor er vi utro

Verdens beste by

Tusen takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen Ren, Kulturdrops

     kulturdrops.no

#17.mai #media #norge #samfunn #grunnlovsdagen #kulturdrops #nasjonaldag #flagg #barnetog #norsk 

Foto: Barbraford / yayimages.com

Toppfotballblffen

Soccer ball with Norway flag

I Norge finnes har vi ikke toppfotball, s hvorfor skal vi bruke penger p noe som ikke finnes?

I sesonginnspurten i fotball-Europa, er vi vitne til kvalitetsspillere og fotballag som er pasningssterke, teknisk gode og som har en offervilje for laget. I tilegg er de er svrt godt trent.

S har vi Norge da. Jeg m si p vegne av det norske fotballpublikummet at jeg lider med dere. Ikke er det bare snn at norske fotballspillere heller gjerne ville sittet p pub for drikke l enn g p fotballtrening, men det er noe helt fundamentalt galt med hele innstilingen til norske toppfotballspillere og miljet rundt dem.

Det virker som de fleste fotballspillere i Norges toppdivisjon synes det er greit vre en lokal fotballhelt i Haugesund, i Drammen eller et eller annet sted i Norge. De fr sin betalte lnn, blir sponset bde her og der, og kan leve et behagelig liv som B-fotballspillere der lojale supportere dyrker de som idoler, men det som kanskje enda snodigere er; er at noen av disse middelmdige spillerne opptrer som narsissistiske selvhytidlige guder der de vandrer rundt i sine lokale tettsteder i sin mangel p selvinnsikt.

Men nr de norske landslagsspillerne skal kjempe mot de beste lagene i verden, s ser vi hvor svake norske fotballspillere virkelig er. De har svrt drlig ballflelse, og misser stor sett p mottak og pasninger. De har kondisjon som en storryker, og faktum er at i mange andre idretter, s kunne man ikke ndd hye niver internasjonalt om de hadde trent tilsvarende som en norsk (topp)-fotballspiller. S hvorfor skal denne satsningen p toppfotballen fortsette? Siden glansdagene p 80- 90-tallet har vi slst  bort hundretalls millioner for avle fram talenter, trenerne og andre nkkelfolk i ymse posisjoner til ingen nytte. Dette var og er personer som sitter med millionlnn, og som skulle ta norsk fotball til nye hyder med internasjonal suksess. Og forutsetningene for lykkes burde s absolutt vre til side. Norske fotballspillere blir matchet internasjonalt og er p treningsleire der de mter god motstand. Norske landslagsspillere har alts de beste forutsetningene for lykkes, og penger til det norske landslaget er det i hver fall nok av.

Les ogs: MGP, flaut, flaut, flaut

I tilegg  har vi lederne i toppfotballen som hauser spillerne opp i skyene og sier at n er laget p gang, og vi har som ml n VM-sluttspill. Ja du leste riktig, de har som ml at norske spillere skal lykkes internasjonalt uten en gang kunne passe en ball til en annen medspiller.

Vi har et hovedproblem i Norge som ingen riktig vger snakke om, og det er at vi syr puter under armene p norske fotballspillere. For det er helt alright vre en helt ok fotballspiller i Norge p et helt ok middelmdig fotballag der du kan trene snn passe mye med en altfor god lnn. Men det blir bare middels gode resultater av.

Summerer vi alt dette s fr publikum svrt lite for pengene det blir investert p. r etter r fr vi servert drlige, og tidvis elendige fotballresultater med pflgende drlige unnskyldninger og bortforklaringer. Men fotballspillerne selv har det veldig greit med mye fritid og god konomi. Altfor greit vil mange si i forhold til innsatsen og resultatene. I virkeligheten betaler vi for en Aston Martin, men fr levert en Skoda uten ekstrautstyr.

Den norske (topp)fotballspilleren er alts fornyd der han er, litt kjendis er han ogs, og det er akkurat nok for han til ha gode dager. Den norske toppfotballspilleren er ikke sulten nok p suksess for da hadde han trent hardere, og i det minste hadde han holdt ut en kamp kondisjonsmessig. Ogs var det alle mispasningene da, har jeg nevnt de?

Les ogs: Slutt med gnleriet, nordmenn er ikke rasister

Alle vi andre, som virkelig nsker oss et norsk fotballag i verdenstoppen blir bedratt, vi hper og venter, heier og sttter, selger lodd og spiller lotto, men rene gr og resultatene uteblir. Men vi klamrer oss fortsatt til et lite hp om at vi en gang skal lykkes. For nye spillere oppdages og da kommer troen snikende tilbake. Helt til kvalifiseringene starter. Da ser vi virkelig hvor keitete norsk fotballspillere virkelig er, og samtidig raser vi enda videre ned p verdensrankingen (om mulig) fordi vre bortskjente (topp)-fotballspillere ikke en gang gidder ta i nok nr han skal lpe etter ballen. Og nevnte jeg alle de irriterende feilpasningene?

Har norske fotballspiller gjort seg fortjent til bre det norske flagget p brystet? Svaret er nei

Men s har vi jo de som unnskylder; som for eksempel at vi er et lite land og ikke kan forvente vre i verdenstoppen. Til det er har jeg ikke bare et svar, men to eller faktisk tre. Island og Wales, for ikke snakke om Danmark. Alle sm nasjoner med stor suksess internasjonalt. Nei vi m slutte sy puter under armen p den norske fotballspilleren, det fr vi drligere resultater av. Vi m kunne kreve noe tilbake av dem. At de trener mer og lenge nok til at de kan sende og motta en pasning br vre et minstekrav. At de oppnr kondisjon og kan spurte raskere enn andre da det trengs er ogs en forutsetning p fotballbanen. Norske fotballspiller m alts trene mye mer enn alle andre for komme p samme niv som de fleste andre lag i Europa. Og vil vi vinne de store trofeene, s m vi trene bedre enn alle andre i verden, da nytter det alts ikke vre middelmdig fotballhelt fra den lokale bygda. Det koster blod, svette og trer for oppn noe. Men det ser det ikke ut som norske fotballspillere vil ofre noe av. Av den grunn kan vi rett og slett gi opp. Vi kommer ikke til bli noen toppnasjon i internasjonal fotball.  Samtidig kan vi stoppe de horribelt store utbetalingene som toppfotballen fr. Fordel heller midlene til andre idrettsutvere som har en mer profesjonell holdning til sin idrett, eller gi mer til breddeidretten eller andre kulturarrangementer. For frst nr de norske fotballspillerne begynner vise seg frem som serise idrettsutvere, ikke fr, er det vits i snakke om noe toppfotball i Norge. Vi er elendige i fotball og p et bunniv, og ikke bare i Europa, men i hele verden og det skyldes verken mangel p midler, feil spillesystem, eller noe annet; vi har rett og slett for mange bortkjemte fotballspillere som ikke gidder gjre nok innsats til komme seg p et anstendig niv. Og det er det vi som publikum som fr lide for. Man burde vre stolt av stille til start i en fotballkamp med flagget p brystet, de norske forballspillerne burde i stedet vre flaue over hva de faktisk presterer.

 

Les ogs:

Hvor mange syklister skal d fr politikerne tar til vettet?​

Amerika er et sykt land - God bless America

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt nr du er i utlandet

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du fr behandling​

Derfor er vi utro

 

Tusen takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen Ren, Kulturdrops

     kulturdrops.no

#fotball #media #sport #samfunn #norge #kulturdrops #tippeligaen #landslaget #toppfotball #norsk 

Foto: Barbraford / yayimages.com

Da jeg ble sensurert av Huffington Post, ble amerikanerne forbannet

Inspirert av redaktr Gunnar Stavrums artikkel i Nettvisen, skrev jeg en sak for Huffington Post om problemene Sverige har p grunn av liberal innvandringspolitikk.

Jeg skrev at det begs forbrytelser og at Sverige har distrikter det selv politiet vegrer seg for g inn i, men en slik vinkling falt ikke i god smak hos redaktrene i den venstrevridde nettavisen Huffington Post. Jeg ga redaktrene et titalls konkrete kilder skrevet p engelsk, men likevel valgte de sensurere innlegget mitt.

For at dere skal forst alvoret i dette s er bloggen min bare min, i kontrakten jeg har med dem, s str det klart at jeg som blogger har redaktransvaret. Likevel gjorde de en inngripen i min ytringsfrihet og slettet det jeg skrev.  En stund var faktisk alle mine artikler p Huffington Post slettet. Jeg skrev en personlig melding til Ariana Huffington, det var hun som godkjente meg som blogger da jeg startet i Huffington Post, men fikk ikke noe svar. Etter en stund, kom mine gamle innlegg tilbake, men det nyeste innlegget om kriminalitet i Sverige er fortsatt sensurert. Jeg har senere forsttt at artikler som er skrevet i president Donald Trumps favr er lite likt av redaktrer i USA, og spesielt etter at Trump kalte de fleste mediehus for lgnhalser. Men der Huffington Post virkelig bommer er nr de legger lokk p artikler som beviselig er faktabaserte, med det s gjr de seg selv en bjrnetjeneste av flere rsaker. For det er n snn at jeg, og mange andre journalister, har skrevet svrt mange kritiske saker om Trump, men da har Huffington Post velvillig publisert disse uten sprre et eneste sprsml. skrive om Trump negativt, med kilder eller ikke, blir som regel godkjent av medieeliten i USA, selv om de ikke alltid inneholder fakta. Derfor er helt penbart at media har en klar agenda om at den nye presidenten skal hudflettes og tas i media ? uansett hva han mtte mene ? eller om han har rett eller galt. At Huffington Post ikke ville ha artikkelen min om Sveriges innvandringsproblemer og valgte sensurere den, ble ogs p en mte en ris til egen bak. For det nrmest eksploderte over der like etter at artikkelen ble tatt av. Twitter kokte over med svrt kritiske tweets til Huffington Post, folk hadde ogs klart lagre artikkelen, og den ble spredd som trt gress p en solfylt sommerdag med orkans vindstyrke. Innlegget mitt, var blant de mest diskuterte p Reddit, og p facebook kom kommentarene regelmessig inn. P bloggen min der jeg publiserte artikkelen p nytt, vokste kommentarfeltet med sttteerklringer. Ogs i innboksene mine strmmet det p med meldinger av ymse slag. Folk var rett og slett rasende p at Huffinton Post hadde sensurer artikkelen min, en sak som leserne vurderte  som sannferdig. Ogs flere andre medier med Fox News i spissen, kontaktet meg om det jeg opplever som brudd p min ytringsfrihet.

Artikkelen fortsetter under bildet.


     Ovenfor: Slik ser det fortsatt ut p Huffington Post nettside der saken min frst ble publisert, men s slettet og sensurert

Les mitt svar til Huffington Post

Amerikanerne er blitt mer skeptisk til pressen atter at Trump ble president, og de lurer p om de kan stole p innholdet de fr levert i media, og det i seg selv burde vre en tankevekker for alle som jobber innenfor dette feltet. For at pressen skal ha sin funksjon i samfunnet s m det utves  integritet og journalister m ha frihet til skrive om fakta i saker selv om innholdet i saken ikke er populrt for alle. Vi m ikke kimse av den fundamentale tilliten som pressen trenger fra sitt publikum ? den kommer ikke alltid til vre der hvis sensur blir den del av praksisen i de ulike redaksjonene. I USA er det mange som n faktisk boikotter Huffington Post som informasjonskilde av den grunn at de ikke kan stole p det som blir skrevet, eller om de har en politisk agenda bak artiklene som skrives, snt hper jeg vi slipper i Norge.

Nr det er sagt s fortjener selvflgelig Trump negative ytringer fra media nettopp fordi mange av hans uttalelser og aktiviteter er absurde, men se bort fra vesentlig fakta og sensurere en artikkel fordi man ikke liker innholdet, det er det ingen som tjener p, og av den grunn er det viktig med jungeltelegrafen til sosiale medier, uavhengige nettsider og bloggere som, slik jeg oppfatter det, tar pressens rolle om forsvare den vanlig mann i gata og som tr skrive om faktiske forhold i samfunnet.

Tusenvis av mennesker har n gjennomskuet Huffington Post sensurpolitikk og deres praksis og agenda er rammet inn i internetts utstillingsvindu til spott og spe for evig tid. 

Les den sensurerte artikkelen her

 

Les ogsWhy Build a Copy of Europe When You Can Build a Better Country in America?

 

Les ogs:

Johaug-saken: Bdlene str klare

Amerika er et sykt land - God bless America

James Bond stoppet norsk storfilm

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt nr du er i utlandet

Mini lanserer sin strste bil noensinne og lover knallpris p hybrid-utgaven​

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du fr behandling​

 

Tusen takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen Ren, Kulturdrops

#USA #media #fakenews #samfunn #norge #kulturdrops #trump #valg #politikk #pressefrihet

 

 

Nordmenn br boikotte Fischer

Fischer har bestemt seg for kutte samarbeidet med Therese Johaug fordi hun fikk en 13 mneders dopingdom i forbindelse med leppekrem-saken. Fischer har en slik dopingklausul med alle utverne de har i stallen sin, men klarer tydeligvis ikke se forskjell p en bevisst dopinghandling og et uhell.

Jeg mener Johaug allerede har ftt straff nok, bde gjennom heksejakt i media samt den nevnte 13 mneders utestengelsen. At Fischer som samarbeidspartner, velger bryte avtalen de har med Johaug, vitner om svrt drlig bedmmelseskraft. For de fleste begriper n at Johaug langt i fra har dopet seg bevisst og at det hele var en uheldig hendelse, som dessuten skjedde utenfor sesongen med landslagslegens velsignelse. Fisher hadde n alts en unik mulighet til st frem og sttte sin skilper med fortsette kontrakten, og etter min mening burde de kommet med et klart standpunkt om at dette er en fillesak som har lite med bevisst doping gjre. I stedet velger de forholde seg illojale og snur heller ryggen til sin egen utver. Jeg kan ikke tenke meg en hesligere oppfrsel. Fisher er gjerne med soler seg i glansen nr Johaug vinner gull p skiarenaen, men ved det minste problem, ja leppekremsaken er en bagatellmessig hendelse, s svikter de sin utver i ren Quisling-stil.

Les ogs: Johaug-saken: Kjre sutrende svensker

Man kvitter seg da ikke med et familiemedlem fordi hun eller han har vrt utsatt for et uhell? Nei, da trr man sttende til. Men det er det Fischer gjr n, de bryter kontrakten. Samtidig pner de for samarbeide med Johaug p nytt nr de 13 mnedene har gtt, og det er jo direkte frekt fordi det er ikke snn en real sponsor oppfrer seg. Enten er man en stttende sponsor eller ei. Hadde Johaug drevet med bevisst doping hadde det vrt en helt annen sak, men bare vre medgangsponsor virker bde userist og fordummende og folk vil gjennomskue det.

Samtidig synes jeg Johaug har ftt nok motstand i denne saken, s hvis Fischer kan boikotte Johaug, s mener jeg det er legitimt at vi nordmenn boikotter Fischers produkter. Jeg synes alts ikke noe om at vi skal trkke p folk som ligger nede, men at vi heller sttter dem. Jeg kommer alts til velge alle andre produkter foran Fischer sine hvis denne avgjrelsen str seg. Og jeg hper dere andre gjr det samme, s kan kanskje den illojale sponsoren forst at man ikke skal trampe p folk som er nede for telling og slik at de fr svir der det gjr mest vondt; i lommebkene deres.

PS. Untied Bakeries har forsttt det. Det er de som str bak produktet Isklar og de har ikke valgt trekke seg som sponsor. Les saken p Nettavisen: N trenger hun vr sttte mest.

Les ogs:

Johaug-saken: Bdlene str klare

Amerika er et sykt land - God bless America

James Bond stoppet norsk storfilm

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt nr du er i utlandet

Mini lanserer sin strste bil noensinne og lover knallpris p hybrid-utgaven​

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du fr behandling​

 

Tusen takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen Ren, Kulturdrops

#johaug #fisher #sponsor #samfunn #norge #kulturdrops #langrenn #ski #vm

 

Hvor mange syklister skal d fr politikerne tar til vettet?

death in a bicycle accident - 3d render
Her om dagen hadde jeg en person syklende rett bak bilen min. Jeg kjrte i nedoverbakke og hadde sluppet gassen inn mot lyskrysset som var rdt i min kjreretning. Samtidig tenke jeg da jeg s i speilet, at syklisten bak ikke har nubbesjanse til stoppe opp. S jeg hadde valget. Kjre p rdt lys og kollidere med andre biler eller stoppe opp p rdt lys og hpe det beste for syklisten. Jeg valgte det siste. Som nevnt, syklisten hadde null sjanse til stoppe og han, en ung kar p ca 20 r, manvrerte sykkelen opp p fortauet bak meg skliene sideveis fr han falt over ende. Syklisten fikk rask hjelp av forbipasserende, og alt gikk bra. Men faktisk kunne dette endt p verst tenkelige mte. Gutten syklet p isete veibane i full fart midt i mellom trikkeskinnene med null sjanse til stoppe hvis noe skulle hende.

For noen dager siden meldte aftenposten at sykkelulykker har kt med 340 prosent i lpet av 14 r. De opplyser i samme artikkel at antall alvorlige ulykker har kt dramastisk. I 2001 registrerte Ullevl sykehus 41 syklister med potensielt livstruende skade. I 2014 hadde tallet vokst til 159, og det fortsetter ke. For 2015 er ikke tallene ferdige, men s langt er det 180 alvorlige skadde i trafikken. Med alvorlig skadde, s menes det livstruende eller omkomne syklister. Jeg spr, hvor mange syklister skal d fr politikerne tar til vettet?

Da jeg tok opp problematikken rundt dette for noen mneder ble jeg skjelt ut fra lesere som mener jeg direkte hater syklister. Men n er alts varskoet stttet av statistikker i form av kt antall skadde syklister i trafikken. Og det skal faktisk ikke s mange hjernecellene til for skjnne at alvorlige sykkelulykker er kende og vil fortsette ke nr myke trafikanter i form av syklister skal kjempe om veibanen med biler, busser og lastebiler.

Den kte ulykkestatistikken stemmer godt med mine egne observasjoner. Fare for flere alvorlige ulykker er kende, og det ser vi som kjrer bil i byene.

Det er en merkeverdig politikk som foregr for tiden. Der syklister fr status som hellige kuer, syklister kan fikle mellom kjrebaner og fortau uten en reel fare for straff. Og rdt lys eksistere knapt for en syklist.

P Grnerlkka for kort tid siden s jeg en syklist plundret seg gjennom trafikken over et lyskryss som var rdt. Det spesielle med denne hendelsen var at en politibil stod og ventet p grnt lys i motsatt kjrefelt som syklisten. Men fikk det noen konsekvenser. Nei, politifolka satt bare s p. Jeg mter ofte syklister mot meg p enveiskjrte veier og de viker som regel ikke unna. Med klimaet i Norge som glatte veier, kulde og regn s skal det faktisk en del til for unng alvorlige sykkelulykker. Etter at syklistene har ftt fritt leide til veiene s m man derfor regne med kning av alvorlige ulykker fremover om ikke politikken endres.

At syklister har ftt dette frikortet til ferdes overalt vil koste mange trafikanters liv, og de som argumenterer for at sykler skal vre overalt, skylder p at det er mer miljvennlig bruke sykkel. Og de har for s vidt rett, men en sykkel p dedikerte sykkelfelt uten konkurranse fra andre kjrety er alts veien g hvis man tenker p redde liv. Det hjelper lite med friske lunger hvis hjertet har stoppet sl. gjre som n, fargelegge deler av veibanen rd gjr det bare enda verre for alle parter. Det skal jo ikke s store fantasien til for forutse hva som kan skje mens en syklist kjrer p innsiden av en trailer i et rdt sykkelfelt, og det kan vre bde grus is og sn i kjrebanen som det er mye av i store deler av vinterhalvret her i landet.

Jeg observerer svrt ofte syklister, som p pur faen, velger sykle p store trafikkerte veier selv om det finnes bde gode sykkelfelt og enormt brede fortau med bedre standard enn selve veien som alternativ. Dette er syklister som gjr det de kan for   sperre nyttetrafikk og andre som ikke har noe annet alternativ enn ligge bak syklisten.

Les ogs: Alle burde betale for bilutgiftene

Det virker som syklister gir faen i trafikkregler som gjelder for andre trafikanter


Les ogs: Dieselforbudet, menigmann skal tas

Vi m ogs innse at flere sykler om vinteren enn tidligere, men sammenlikner man bil og sykkel s kan det virke som det er bilistene som blir nedprioritert. Men indirekte s er det alts syklistene selv som er ofrene i og med at det er de som blir de skadde.

Alle vet at mange syklister ofte vimser rundt i trafikken med drlige dekk og bremser, uten front- og baklys og uten signal for hvilken retning de skal ta. Mange syklister har heller ikke trafikkforstelse fordi de ikke har ftt trafikkopplring i form av et frerkort. Og bare det i seg selv er grunn nok alene til ikke tillate syklister i veibanen. Det er ren idioti sende myke trafikanter ut i veibanen sammen med tunge kjrety uten at de har ftt ndvendig trafikkforstelse. Tar vi med at noen av disse syklistene oppfrer seg som bller p veien og gjerne villig sperrer allmenntrafikken s er kaoset i veibanen komplett.

Lsningen er forby syklene p sterkt trafikkerte veier og plegge de sykle p fortau, traseer og dedikerte sykkelfelt der det finnes muligheter for det.  Det er jo helt ekstremt at det er lov for en sykkel sperre veibanen for all annen trafikk i flere kilometer nr det parallelt  finnes andre sykkeltraseer ta i bruk.

Det gr alts ikke an fargelegge deler av veibanen for f bukt med problemet. Dette medfrer bare enda flere farlige situasjoner. Nr Miljpartiet De Grnne hevder de vil redde liv med skravere veibanen rd for f bedre luft, s kan det alts virke mot sin hensikt da faktum er at flere havner i alvorlige ulykker, med dden eller alvorlig skade, som flge av denne feilsltte politikken. Men det finnes alts en lsning. Lag flere sykkelveier langt fra bilveien, noen brede fortau kan med fordel brukes av syklister med et dedikerte felt p fortauet.  Og det er p tide nekte syklister adgang til veibanen p sterkt trafikkerte veier, og man kunne i det minste plagt syklister elementr trafikkopplring.

Les ogs:

Amerika er et sykt land - God bless America

James Bond stoppet norsk storfilm

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt nr du er i utlandet

Mini lanserer sin strste bil noensinne og lover knallpris p hybrid-utgaven​

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du fr behandling​

 

Tusen takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen Ren, Kulturdrops

#bil #sykkel #trafikk #samfunn #norge #kulturdrops #politikk #samferdsel

 

 

Foto: Ren Zografos og  mariephotos / yayimages.com

Dieselforbudet: Menigmann skal tas

Oil Distillation tower with polution

Jeg tror de fleste av oss er opptatt av ha god luft puste i. Med det i tankene s er det likegyldig om forurensingen skyldes privatbiler, cruiseskip eller fabrikker. Er luften drlig s er den det. Men det pussige med denne klimadebatten og for s vidt alle andre klimadebatter er at det er menigmann som skal omstille seg og eventuelt betale mer nr det forurenses.

Generelt synes jeg folk flest i Norge er skikkelig gode p milj. Vi resirkulerer sppel, vi panter flasker og bytter klr med andre. Mange har ogs gjort fornuftige grep i forhold til anbefaling av vre politikere, som g fra bensin- til dieselbiler. Mange forstod jo den gang at dieselbiler gir forurensing, og politikerne den gang med SV i spissen, fikk klare anbefalinger fra flere hold om at trigge folk til velge diesel var et dumt valg - hvis det virkelig var miljet som var det viktigste. Men politikerne hadde dve rer. Det virket som at politikerne den gang jobbet med f denne saken gjennom av ren stahet, selv om de innerst inne visste at et slikt avgiftsystem som gjr at folk velger diesel, ikke gjr noe godt for miljet. Men folk valgte gjre som politikerne sa, og i dag blir de straffet for det med dieselforbud i Oslo, samt at salgsverdien p brukte dieselbiler har falt dramatisk.

Les ogs: Bli med til verdens beste by

Det er jo ogs pussig at det er nettopp bilindustrien og menigmann som man skal ta styten hver eneste gang det er snakk om klima. Faktisk har bilindustrien fornyet seg betraktelig med betydelig lavere utgiftsniver og renseteknikker, og derfor kunne det vrt en id og heller sammenligne gammel mot ny bil, enn diesel mot bensinbil.

Det ville ogs vrt et godt miljgrep gi hybridbiler et betydelig lft i form av avgiftslette og fordeler da de enkelt kan kjre korte avstander i byene, uten bruke fossilt brennstoff. Da hadde man bruk gulrot i stedet for den populre pisken.

Et cruiseskip som ligger til havn p kaia i Oslo forurenser, i flge aftenposten, like mye som 13.000 biler. P tirsdag, da det var dieselforbud i Oslo l det fire cruisskip til kais i Oslo. Det vil si forurensing tilsvarende 52.000 biler. Tar man med alle fabrikkene i Osloomrdet, som for s vidt ogs kunne tatt en pause hvis luften var s drlig, s utgjr dieselbilene bare en liten brkdel av forurensingen i Oslo. Hadde alle som forurenser bidratt til forbedre luftkvaliteten s hadde folk flest godtatt det uten problemer. Men det folk ikke godtar er at det alltid er menigmann som skal tas.

Fin luft i Oslo p tirsdag, likevel ble det forbud av dieselbiler



Svevestvet i Oslo kunne enkelt blitt redusert om politikerne hadde srget for at veiene ble vasket. Det er faktisk en del av et normalt veivedlikehold at veien blir vasket, og med en s snfattig vinter som vi har i hovedstaden i r, s burde de ledige brytemannskapene med ganske enkle grep srget for at veiene var renere. Dermed kunne vi ftt redusert svevestvet betraktelig. Men forskjellen p det tiltaket og det stoppe alle av Oslos dieselbillister er at da mtte kommunen betalt for vaskingen av gaten i stedet for  plage menigmann med et diesel- kjreforbud. Det paradoksale oppe i det hele er at det kom nedbr natt til tirsdag og derfor var luftkvaliteten i Oslo bra over hele byen. Likevel skulle politikerne, av ren stahet, gjennomfre dette kjreforbudet. Denne staheten og plagingen av menigmann skal nok jeg og mange andre huske neste gang vi besker valglokalene.

Les ogs:

Amerika er et sykt land - God bless America

James Bond stoppet norsk storfilm

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt nr du er i utlandet

Mini lanserer sin strste bil noensinne og lover knallpris p hybrid-utgaven​

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du fr behandling​

 

Tusen takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen Ren, Kulturdrops

#bil #diesel #dieselforbudet #samfunn #norge #kulturdrops #politikk #samferdsel

 

 

Licensed from: vichie81 / yayimages.com


 

Det eneste jeg nsker meg for 2017



Syria-krigen har n vart lengre enn krigen i gamle Jugoslavia. I nevnte Jugoslavia-krigen stod handlingslammede politikere og s p en borgerkrig der alle regler for krigfring ble brutt. I Syria opplever vi mye av det samme. Barn blir gasset i hjel med kjemiske vpen. Uskyldige sivile blir likvidert og kvinner blir voldtatt. Alt dette skjer n mens verdenssamfunnet ser p, og det virker som politikerne rundt om i verden velger fortrenge overgrepene i Syria enn bruke makten de faktisk har til handle.

Det er utvilsomt at verdens ledere har forskt f slutt p krigen i Syria, men jeg hevder det er spede forsk for krigen i Syria er kanskje p sitt verste akkurat n om vi ser bort fra de siste par dagers vpenhvile. Derfor trenger vi et verdenspoliti som kan rykke inn i kriger for redde barn og uskyldige ofre. Vi trenger ogs ekstremt gode diplomater som  fr motpartene til ta til vettet for unng mer krig.

Vi har Nato, og kanskje man skulle gjort Nato til bli et verdenspoliti med handlingskraft og mandat til aktivt g inn i konflikter for stoppe kriger fr de blir altfor blodige og umulig reversere. Men per i dag virker det som en umulighet i og med at Nato n kanskje har den mest handlingslammede lederen blant Europas politikere som sin generalsekretr.

Det er liten tvil om at jo lengre kriger og konflikter varer, desto mer bitre og hatske blir de krigende parter p hverandre. Derfor m man stoppe kriger og konflikter allerede ved fdselen. Her har verdenssamfunnet sviktet de uskyldige i alle kriger og n i Syria. Krigen i Syria burde for lengst vrt avsluttet. Krig er et helvete s hvorfor skal vi st utenfor og se p mens andre mennesker blir slaktet i hjel? Dette kan vi ikke akseptere lengre. Vi er alle en del av jordkloden s konflikten i Syria vedrrer oss alle.

Alle verdens barn burde f vokse opp i trygge omgivelser uten frykt for bli voldtatt, skutt eller sltt til dde. Jeg har derfor bare et nske og det er fred p jord, og jeg hper virkelig verdenspolitikerne ogs har det samme nske og at de vkner til liv fra sin dvale og aktivt begynner jobbe for en fredfull trygg planet inn i 2017. Med disse siste ordene i 2016 nsker jeg alle leserne et riktig godt nytt r.

Tre norske kvinner: Derfor er vi utro


Julebordstid er hytid for utroskap. Her er tre kvinners historier om hvorfor de velger vre utro

 

Det finnes nok mange forklaringer p min utroskap. De siste tre rene av ekteskapet har vrt tffe, siden jeg har levd sammen med en mann jeg ikke lenger har
kjresteflelser for. Det vre utro satt langt inne, men etter en uskyldig flrt med en annen mann i en periode, lot jeg meg friste inn i en etterlengtet verden full av lyst og lidenskap, sier Anna.
Jeg har vrt utro med tre menn. To av dem hadde jeg et kort forhold til, mens en var et engangstilfelle. Jeg mtte dem p fest, via felles kjente. Vi utvekslet mobilnummer og holdt kontakt via SMS og telefonsamtaler.
Jeg hadde vurdert forlate mannen min lenge fr jeg var utro. Det er alt det praktiske som har holdt meg der jeg er, samt den gode tonen oss imellom. En annen mann vil uansett ikke vre rsaken til at jeg eventuelt bryter opp familien. N har vi en pause i ekteskapet for finne ut av ting, men vi bor under samme tak. Mitt frste forhold var intenst. Han ble veldig forelsket i meg. Det var vanskelig siden jeg ikke kunne tilby annet enn sporadiske mter, s jeg trakk meg ut. Ikke lenge etter var jeg involvert i et nytt forhold. Vi var helt p blgelengde, og begge var veldig betatt. S ble vi oppdaget av mannens samboer. Hun hadde lest en SMS jeg hadde sendt til mobilen hans. Etter mange trusler fra henne valgte jeg avslutte forholdet til mannen hennes. Min mann vet fortsatt ingenting. I de to frste forholdene var jeg redd for bli oppdaget. Jeg bor i en liten by der de fleste vet hvem jeg er. Forholdene ble intense, og grensene ble tyd stadig lenger. Fremdeles blir jeg redd nr en fremmed ringer hjem til oss, eller nr mannen min oppfrer seg litt annerledes. Jeg fler meg stygg bde mot ham og dem jeg har vrt utro med, men jeg m akseptere meg selv som jeg er, leve med mine tidligere valg og lre av mine feil. Mannen min elsker meg og gjr alt han kan for tilfredsstille meg og gjre meg glad. Han fortjener bedre.
 
Sex har alltid betydd veldig mye for meg. Jeg har sterke drifter som gjerne skulle ftt litt mer spillerom. Sex med jenter, med flere samtidig, med tilfeldig forbi- passerende (bli tatt der og da, i portrom, p et toalett, p kontoret, langs veien) og vre sammen med en stor gruppe mennesker p et mystisk og litt skummelt sted der man bare har p seg masker og alt er tillatt, er noe av det jeg fantaserer om. Mannen min og jeg har ikke hatt intim kontakt p lang tid. Jeg har sagt at jeg ikke lenger tenner p han. Mitt frste sidesprang vekket lysten i meg igjen, og jeg benyttet den deilige flelsen til se om jeg kunne hente fram noe godt p hjemmefronten ogs, men det ga ikke noe utslag.
Jeg sliter med leve et liv i det skjulte. Fortelle minst mulig hjemme, lyve og vre en person jeg egentlig ikke har srlig sansen for. Det har preget min livskvalitet i det daglige. N jobber jeg for finne en lsning p problemene hjemme, og har ingen planer om vre utro igjen.
 
 
 

SIRI (36), SELGER, GIFT, TO BARN

Jeg hadde det ikke spesielt godt den natta jeg kom hjem etter ha vrt utro for frste gang. Men mannen min merket ingenting, og jeg oppfrte meg helt som vanlig, sier Siri.
N har jeg vrt utro to ganger. Mens jeg bare hadde litt drlig samvittighet etter den frste gangen, var det verre etter den andre. Da hadde jeg det virkelig drlig etterp. Men jeg prver glemme, og det ser ut til funke bra. N er det en stund siden det skjedde, og det virker som om tiden leger mine sr.
Den ene mannen ble jeg veldig fascinert av. Jeg ble skikkelig forelsket og nsket bevare forelskelsen for alltid. Hadde forholdet vart lenger, vet jeg ikke hva som kunne ha skjedd. Ett alternativ ville ha vrt forlate mannen min, selv om det aldri var noe tema siden vi ble enig med en gang om at det ikke var aktuelt g fra partnerne vre.
Jeg ble aldri oppdaget, men det ble han. Jeg var ikke redd for bli det engang, jeg syntes heller det var spennende. Jeg er mye p farten, s mannen min merket ingenting. Mtene vre skjedde hos venninner eller andre steder der ingen kjente oss. Det er ikke slik at jeg har vrt redd for g glipp av noe i ekteskapet, men jeg faller veldig for personer som gir meg mye oppmerksomhet, har humor og liker snakke. Elskeren min hadde disse egen- skapene.
Jeg har ingen spesielle seksuelle fantasier jeg trenger f utlp for, s det er ikke grunnen til at jeg var utro. Ellers har jeg det greit i forholdet mitt som det er n. Mannen min fattet aldri noen mistanke, og jeg sliter heller ikke med noen skyldflelse i ettertid. Jeg har heller ikke drlig samvittighet overfor mannen min eller noen av dem jeg var utro mot.
 
I dag vet jeg at jeg aldri ville ha delt tiden min med noen av dem. Jeg har flere ganger lurt p om jeg kan vre utro igjen, og har vel kommet til at jeg ikke skal involvere meg s mye en gang til. Forrige gang ble jeg s utrolig forelsket at det tok lang tid fr jeg kom over det. Innerst inne er jeg glad for at forholdet ble oppdaget, tror jeg, ellers vet jeg ikke hvor det ville endt. Dessuten er det slitsomt leve i skjul. f til hemmelige mter, ordne barnevakt, ha noen dekke seg bak, passe p hva man sier og til hvem man sier det. Men spennende var det s absolutt.
 
 
 

HENRIETTE (36), GIFT FOR ANDRE GANG, KONSULENT, TO BARN.

Etter mange rs ekteskap kom jeg til at det ikke lenger fungerte slik jeg hadde hpet. Da hadde vi prvd utallige ganger med blant annet familierdgiving, sier Henriette. Flelsesmessig var jeg ferdig med forholdet. Jeg hadde behov for bli sett, f oppmerksomhet, le og fle noe. nsket at noen la merke til meg som den jeg var. S mtte jeg en mann i forbindelse med jobben og ble kjempeforelsket.
Han var mannen i mitt liv. Han hadde alt. Allerede fr jeg traff ham, hadde jeg sagt til mannen min at jeg nsket skilsmisse.
Jeg var utro flere ganger. Hver gang fikk jeg alt jeg ikke fikk hjemme, pluss mye mer. Bare det le, det er utrolig hvor mye energi du fr av det. Og seksuelt var det fantastisk. Jeg hadde faktisk ikke trodd det skulle vre s bra med en jeg ikke hadde vrt sammen med s lenge. Likevel flte jeg meg mer hjemme med ham enn med mannen min. Det er rett og slett forferdelig ha sex med en du ikke fler noe for.
Jeg ble aldri oppdaget. I ettertid kan jeg vel si at jeg var redd for bli tatt p fersken, men da jeg var midt oppi det klarte jeg ikke tenke p det. Men jeg vet at hvis jeg var blitt oppdaget, ville bruddet om mulig blitt enda verre.
Jeg hadde ikke drlig samvittighet for det jeg gjorde, men siden vi var gift og hadde barn, kunne jeg jo ikke flytte p dagen. Brket i skilsmisseprosessen kom uansett, men da hadde jeg mer overskudd til takle det. Jeg er glad for at jeg var utro. Jeg har bare fantastiske tanker om det. Jeg traff jo mannen i mitt liv, som jeg er gift med i dag. Mannen min var mistenksom gjennom hele ekteskapet vrt, han har alltid trodd det verste om meg. S hvorfor ikke? tenkte jeg til slutt. Du har jo aldri stolt p meg likevel, uansett hvor tro jeg har vrt i sju r. Etter sidespranget oppfrte jeg meg som vanlig overfor mannen min, men jeg var kanskje litt blidere. Endelig var det mening i livet mitt.
Jeg har massevis av seksuelle fantasier. Alt fra lakk/lr, binde hverandre, trekant (to kvinner og en mann) til sex i en blomstereng med elsklingen min. Alt etter dagsformen.
Jeg kommer aldri til vre utro igjen. Det kan jeg si fordi jeg endelig har funnet den kjrligheten jeg har lett etter i hele mitt liv.
Endelig har jeg funnet min andre halvdel, og hvem nsker vel vre utro mot seg selv?
 
 
Les ogs:
 
 
 
 
 
 

Svensk superkjendis hnet og krenket, men s slo hun tilbake



For noen dager siden ble artisten og programlederen, Sanna Nielsen, presentert som Sveriges Televisions nye julevertinne. Men da kokte det over p sosiale medier i form av hets og hat.
 
Sanna Nielsen skriver flgende til Amelia om hva som hendte.
- Det var mange positive kommentarer som gledet meg, men det var ogs utrolig mange srende kommentarer om mitt utseende, sier hun til det kjente svenske magasinet.
- Det var veldig mange som flte at det jeg hadde p meg p pressebildene ikke var passende, og at det rett og slett var veldig stygt. De hnte, krenket meg og skrev en haug med dritt rett og slett.
Det var disse pressebildene som fikk svenskene til koke over med netthets. Foto: Janne Danielsson/SVT
 
Sanna forteller videre at hun er vant til at folk ytrer sine meninger om hennes utseende, om musikken og stemmen hennes, og at hun har lrt takle det, men at alle de sttende kommentarene hun fikk p disse bildene gjorde at begeret rant over.
- Folk fyrte hverandre opp i kommentarfeltet, og det ble bare verre og verre, og p et forferdelig lavt niv, slik at jeg til slutt ikke klarte motst svare tilbake. Ja, jeg var bde sint og trist.
 
- Jeg var ogs der den 13 r gamle Sanna som skalv for g til skolen hver dag nr de p skolen hnet meg p akkurat samme mte som det ble gjort i disse kommentarfeltene. Og da jeg fikk mot nok til svare disse kritikerne tilbake, fikk jeg kommentarer som: "Tler du ikke en liten spk?" "Noe kritikk kan du vel tle" for deretter le bak ryggen min. Igjen.
 
 
Sanna forklarer at svare kritikerne med taushet, kan vre det beste mot nettrollene. Men at hun i forrige uke ikke kunne bare sitte og motta.
Hun sa ogs at det er mange av hennes unge tilhengere som ogs blir mobbet og fornrmet daglig av slike nettkommentarer, og at hun absolutt ikke vil akseptere eller tolerere denne typen atferd.
Det som ogs plaget henne var at kommentarene hun fikk, oftest kom fra eldre kvinner og menn. Og det var spesielt mange kvinner.
- Det s trist at jeg fr dette fra kvinner nr vi skal sttte og hjelpe hverandre i stedet for skyve hverandre ned nr vi sliter daglig for et mer likestilt samfunn.
 
Videre forteller Sanna Nielsen at mobbing er et problem p bde skoler og p arbeidsplasser og at vi alle m jobbe sammen mot dette!
- Det er vi voksne som brer ansvaret, sa Sanna. Hvordan kan vi bekjempe mobbing i skolen nr vi ikke selv kan oppfre oss p en respektfull mte. Hvis du skriver denne type kommentarer p nettet, gir det direkte signal til alle barn og unge at det er en ok oppfrsel. Jeg tror ikke folk flest ville synes det var greit hvis deres barn fr nedsettende kommentarer eller blir latterliggjort for sitt utseende eller for hvem de er.
Jeg hper og tror at hvis deres egne barn blir utsatt for dette, s gjr de alt for stoppe det, akkurat som mine foreldre gjorde p skolen den gangen jeg var liten.
 
Sanna forteller til slutt at hun kunne sagt s mye mer om dette temaet, men avslutter med flgende sitat.
- Jeg vil at stemmen min skal hres til de som trenger den og for den 13 r gamle Sanna som fortsatt er inne i meg.
 

Jeg synes samfunnet er blitt sykt nr folk kan sitte hjemme publisere hatske og aggressive kommentarer mot et veldig sympatisk, varmt og inkluderende menneske, som jeg oppfatter at Sanna Nielsen er. Og bare fordi de ikke liker pressebildene. 

Selv om denne hetsingen skjedde i Sverige, s ser vi eksempler p samme type hat i Norge og andre land i verden. Men det virker som Sverige er spesielt ivrige p nettmobbing. At de vil rakke ned p sine egne folk nr de kan. Vi nordmenn opplevde mye av den samme hetsen fra over kjlen da Johaugsaken stod p som verst, men vi kan likevel takke gudene for at vi ikke er kjendiser i Sverige. Der blir de fldd av noe s enkelt som ha p seg, i noens yne, et feil klesplagg. 

Etter hva jeg har forsttt, s kommer slike uttalelser fra misunnelse, om at de som kritiserer fler seg ofte mislykket og dermed velger rakke ned p andre som har suksess, enn se seg selv i speilet. At Sanna ogs er vakker, flink og suksessfull, er nok hardt takle for svensker som nsker praktisere janteloven. I Sverige, og spesielt i Stockholm, er kjendiseri og status s inderlig viktig. Det er om gjre ble sett. Og det forbauser meg gang etter gang at svenskene ikke setter pris p andre kvaliteter i livet enn sin egen selvgodhet. Jeg har selv familie i Sverige, og hver gang jeg besker landet opplever jeg det som et betydelig kaldere samfunn enn det Norge er. Og da snakker jeg alts om menneskene og ikke vret. 

Les ogs:
 

Tusen takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:
Snapchat: renezografos

Hilsen Ren, Kulturdrops

#sverige #nettroll #mobbing #sanna #melodifestivalen #svt #mgp

Slutt med gnleriet, nordmenn er ikke rasister

racism concept
Foto: Licensed from: mtkang / yayimages.com

 

N er jeg faktisk litt lei av disse gnlebiterne som lfter rasistkortet hver gang livet gr dem litt i mot

Jeg er selv halvt gresk. Da min far kom til Oslo fra Hellas p 60-tallet, opplevde han rasisme p nrt hold. Degos og pakkis, var bare noen av skjellsordene som ble ropt etter ham. Og ikke rent sjelden ble han bydd opp til juling av flere etniske nordmenn bare p grunn av at han s annerledes ut. Det smerter meg hver gang jeg hrer hans historier om hvordan han ble mottatt den gangen, og det overrasker meg at han ble oppattet s annerledes da de eneste penbare forskjellene var at han hadde litt mrkere hr, samt et litt mer gebrokkent sprk enn oss andre.
 
Jeg husker ogs frste gang jeg s en neger i Oslo. Jeg syntes det var s kult, for snt hadde jeg tidligere bare sett p TV. Ja vi kalte en afrikaner for neger den gangen, og ingen brydde seg om det, ei har det aldri vrt et skjellsord bli kalt blekansikt, som Slvpilen kalte Falk for, i min favorittegneserie som ung. At folk med lys hud blir kalt for white trash, som oversatt blir til hvitt sppel, vekker aldri de store debattene i Norge. Nei, rasisme gr vist bare n vei; fra en lyshudet til en mrkhudet.

Skal du beskrive et menneske fra et annet sted i verden, m du alts holde tunga veldig rett i munnen; hvis ikke kan du bli stemplet som rasist.

Men Norge den gangen min far kom til landet, er ikke som Norge i dag. De som kaller Norge et rasistisk land i r 2016 m ta en nyere sjekk p hvilke verdier Norge har. Norge er et land med nasjonaliteter fra hele verden. Norge tilbyr sosiale goder til alle innbyggere som trenger det, og uansett bakgrunn. Norske bedrifter har ordninger der nordmenn med innvandrerbakgrunn blir kvotert foran andre. Det er religionsfrihet i Norge. Muslimer og andre trosamfunn fr sttte til deres respektive organisasjoner og til infrastruktur som f.eks til en mosk eller synagoge.
 
Og nordmenn flest, slik jeg kjenner dem, nsker utlendinger velkommen med pne armer. Det er ikke mange land i verden der det er s lett vre innvandrer i som i Norge. I Norge behandler vi folk flest med verdighet. Selvflgelig er det feil som kan gjres i systemene og noen nordmenn kan oppfre seg rasistiske, men generelt er Norge et godt land for de som vil komme hit for integrere seg. Mange jeg kjenner, inkludert meg selv, synes det er en gave ha et flerkulturelt samfunn. Vi bde omfavner og inkluderer. Men at det settes krav til folk om at vi ikke tolerer f. eks kriminalitet, br ikke vre s urimelig.

 

Les ogs: Filmanmeldelse av Snekker Andersen og Julenissen

 

Ei afrikansk jente som bodde i Norge fortalte meg flgende;
- Det er da ikke mange rasister i Norge. Jeg hper du vet hvor de verste rasistene befinner seg? De er der jeg kommer fra, i Afrika, de ulike folkegruppene mellom, der opplever du reelt hat.
 
Jeg har senere spurt andre afrikanere om det samme og de sier seg enig i pstanden. Men ogs i Afrika er det selvflgelig store forskjeller. Og ser vi p andre land, som Trumps USA , og som i Sverige med de problemene de har med innvandring, og som i sentrale land i Europa som har hatt betydelig med innvandring i mange r, s m Norge betraktes som et fredfylt land som nsker alle folkeslag velkommen.
 
Jeg tror ogs en del innvandrere har problemer med skille rasisme med kritikk. Det er helt vanlig for folk flest mte motstand i dagliglivet som p skolen eller p jobben. Mange av oss havner ofte i konflikter og diskusjoner og har krevende samtaler med andre som er uenige med oss. Ingen liker slike situasjoner, men dette er ikke ensbetydende med at ingen liker hudfargen din. Nr en innvandrer opplever uenigheter som dette har jeg dessverre sett rasistkortet, grunnlst, blitt dratt opp gang etter gang. Er du uenig eller kritisk til en innvandrer, s kan man alts bli oppfattet som rasist.
 
Med mitt utenlandske etternavn, har sikkert jobbsknaden min noen ganger blitt lagt nederst i bunken, men jeg har da vel aldri kalt noen en rasist av den grunn. Hvorfor skulle jeg det? Det kan vre helt andre rsaker til at jeg ikke kom til intervju. Kanskje jeg selv burde ringt snakket med bedriften som jeg nsket jobbe i? Kanskje de var usikre p om jeg var skrive- eller talefr p norsk. Kan det ogs finnes en mulighet for at de s etter andre kvaliteter enn de jeg hadde? Men snt har en del innvandrere virkelig vanskeligheter med forst, og mange drar derfor opp rasistkortet.
 
S til bde innvandrere og nordmenn som gnler over rasisme og at Norge er et s drlig land. Jeg vet ikke om et bedre sted i verden som ivaretar folks rettigheter, menneskeverd, og velferd. Og sammenlign gjerne om hvilke muligheter som i finnes i et land som Norge, kontra andre land i verden.
Selvflgelig har vi problemer og utfordringer i Norge ogs, men rasisme er ikke en av dem. Vi nordmenn, slik jeg kjenner dem, velger venner etter personlige egenskaper og ikke hudfarge. Og til deg som er ny her i landet; Du har kommet til et land med et hav av muligheter som inkluderer bde frihet, velstand og vennskap, og ja, vi setter pris p deg som menneske, helt uavhengig av hudfarge. 
 
Les ogs:
 
Tusen takk for at du leser.
Flg meg gjerne p:
Snapchat: renezografos
Hilsen Ren, Kulturdrops
 
#kulturdrops #meninger #samfunn#innvandring #norge

Amerika er et sykt land - God Bless America

Donald Trump
/ImageCollect
Licensed from: ImageCollect / yayimages.com


P sndag skrev jeg en artikkel som het Derfor Kan Trump Bli USAs Neste President. Mange fns litt av denne pstanden, men i dag har nok pipa ftt en annen lyd. La meg si med en gang at jeg ikke holdt med Trump. Jeg hadde hpet p en bedre kandidat en det bde Trump eller Clinton er. Men samtidig m man se p alle fakta i et land som er vannstyrt lenge. Og realiteten er at USA har vrt et sykt land i lengre tid. Derfor trodde jeg Trump kunne vinne av flere grunner.

I mange stater har folk vrt lei over at investeringene og pengene gr til de strste byene ved kysten. Mange er lei over at jobbene ikke vokser sentralt i Amerika, og at man ser at unge mennesker med hp om en fremtid, ser seg ndt til flykte inn til de store byene. Mange er lei over at de rike blir rikere, mens middelklassen ikke har opplevd noen lnnsvekst snakke om p flere tir. Mange er lei over at prisen for f seg en utdannelse har mangedoblet seg de siste tirene. Det amerikanske folk er ogs lei av kriminalitet, gjenger og narkotika. Derfor har amerikanerne vrt redd for fire r til med demokratisk politikk, og om mulig, en enda svakere kandidat enn det Obama var. Nemlig Hillary Clinton.

Les mitt innlegg i Huffington Post: Trumps Success is a Desperate Cry for Help

Jeg har tatt pulsen p USA og flt deres desperasjon gjennom flere r, s jeg forstr at de klamrer seg til det eneste hpet sett fra deres ststed, og det er til en som lover gjre America Great Again, nemlig Donald Trump. Hva ville du gjort om du ikke hadde hatt rd til ta barnet ditt til lege, til skole, om du ikke kunne spist mat hver dag, om du mistet jobben og hjemmet ditt for flytte i en campingvogn for tigge til livets opphold? Det er dette mange amerikanere opplever daglig. Og det er ikke bare narkomane eller kriminelle som har opplevd denne smertefulle endringen til fattigdom. Tvert i mot s er de nye fattige i Amerika, en krigsveteran, en tidligere fabrikkarbeider, en tidigere landbruker. Alts en vanlig arbeider, en mann, et barn, en kvinne. De fattige i Amerika er fra alle kr, og derfor har de valgt en ny retning i desperasjon og hp om en bedre fremtid.

Amerika er alts et sykt land som trenger helbredes. Om de fr oppleve et America som blir Great Again, er n opptil Donald Trump og hans republikanske samarbeidspartnere. Fortsettelsen blir uansett spennende flge med p , s God Bless America. 

 

Les gjerne:



Les ogs:

 
Tusen takk for at du leser.
Flg meg gjerne p:
Snapchat: renezografos

Hilsen Ren, Kulturdrops

#USA #America #Trump #kulturdrops #samfunn #valg 

Derfor kan Trump bli USAs neste president

Foto: Carlo Allegri (Reuters / NTB scanpix)

Det er flere rsaker til at amerikanerne kan velge Donald Trump som president, selv om det for noen av oss nordmenn kan virke ganske s ufattelig, Men sett fra amerikanernes eget ststed, s er mange desperate etter drastiske endringer

John Cleese, sa en gang at i USA finner du det aller beste og det aller verste, og jeg tror han han skyter blink. Da jeg skrev boka Attractive Unattracive Americans snakket jeg med mange amerikanere, bde republikanere og demokrater. Det jeg fikk vite var at amerikanere er enormt forksjellige. I USA finner man ekstrem rikdom og ekstrem fattigdom. I mange andre land er det ikke alltid s store synlige forskjeller som det er i USA.

Men med Donald Trumps mobbing og hausing av blant annet kvinner, meksikanere og muslimer s skulle man tro han var sjansels i den amerikanske valgkampen. Men at han fortsatt har vinnersjanser viser egentlig bare hvor desperate amerikanerne er etter en forandring, samt at han har en svak motkandidat.

 

Her er fem gode grunner til at Trump kan lykkes i bli USAs neste president:

1. Middelklassen:

Fattigdommen i USA er stor, og mange mener at middelklassen s og si er blitt borte i USA. Det er alts blitt en ny stor fattigklasse som verken klarer brdf seg selv eller sin familie. Mange mangler jobb, mens noen har flere jobber for overleve. Felles for de fleste er at pengene ikke strekker til. Jeg snakket med ei amerikansk jente for noen f r tilbake. Hun hadde en helt ordinr leilighet i Orange County i California. Hun hadde tre jobber og hadde derfor ikke tid til bruke penger i fritiden. Likevel slet hun med betale alle utgiftene sine. Ferie husket hun ikke ha hatt en eneste av siden hun var skoleelev. Dette er normalhverdagen for mange amerikanere.

Mange amerikanerne er derfor desperate etter en forandring. Men sprsmlet er om republikaneren Trump klarer fordele pengene mer rettferdig enn det Obama har gjort. Det virker som Trump selv synes det er greit at rike ikke betaler noe skatt, om de kan sno seg unna. Samtidig nsker han ta snylterne (innvandrere) og fjerne dem fra det amerikanske kontinentet. For noen amerikanere er dette musikk i deres rer.

 

2. konomien:

USA gr faktisk bra konomisk, men utenlandsgjelden er stor. Problemet er at pengene som produseres ikke kommer frem til de som trenger de mest. Det er de rike som blir rikere. Selv om Obama er godt likt, og har ftt mer fart p konomien, s kommer alts ikke pengene frem til den tidligere middelklassen. Republikaneren Trump fnyser ogs av Obamacare og nsker fjerne den. Jeg vet ikke om et annet land i verden som kan g til valg p fjerne sosiale goder som helsehjelp, og fortsatt ha mulighet til vinne valget. Men i USA s er det vre en self made man viktigere enn vre delaktig i et spleiselag som vi har her i Norge. For oss, hres det rart ut, men for amerikanerne s er de vant til jobbe hardt for klare seg selv. Men er du en av de som ikke vil eller kan jobbe hardt, s kan du derfor vre ille ute i et land som USA, spesielt nr ekstreme republikanere , som Trump, sitter ved makten.

Trump lover en revolusjon og nrmest en handelsblokade med land utenfor USA. Mange amerikanere nsker srt en forandring, og kan derfor vre villige til prve ut Trumps metode.

 

3. Media:

Trump sier det som faller han inn. I en tale kan han plutselig komme med et ikke planlagt tema og snakke om det i 5-7 minutter, helt uten manus, som han gjorde med mexicanere som han anklaget for vre snyltere, late, narkotikalangere og voldetekstmenn. Trump har ogs hatt suksess som hotelleier og med reality- TV-programmet Apprentice. Han var alts en populr mann fr han ble republikanernes kandidat. N virker han bde elsket og hatet. Mange mener Trump er med p splitte det amerikanske folk gjennom snakke nedverdigende i media om spesifikke folkegrupper som kvinner og innvandrere.

Mens noen amerikanere liker rettfrem artikuleringen som Trump foretar seg i media, rister andre p hodet og kan ikke begripe at han i det hele tatt har ndd frem til noen velgere.

 

4. Fly-over-states:

Mange amerikanerne kaller statene mellom st- og vestkysten for fly-over-states. De sier det med en litt nedlatende holdning, og faktum er at det er her vi finner mange av kjernevelgerne til Trump. Det er amerikanske tettsteder og smbyer som gtt fra vre spirende lokalsamfunn med god velstand til nedlagte fabrikkbyer der fattigdom, kriminalitet, narkotika og arbeidslshet har ftt lov vokse drastisk i flere tir. Som i store deler av verden s ser man ogs i USA en sentralisering der de yngre forlater hjembyene for flytte til en strre by der de kan ha mulighet for en bedre jobb og fremtid.

I de republikanske statene i USA, s er ogs retten til bre vpen viktigere enn vi skulle tro. Faktisk er det mange som stemmer republikansk bare av denne ene grunnen; retten til bre vpen og beskytte seg selv. (dette kalles Second Amendment)

 

5, Motstanden Hillary Clinton:

Hillary Clinton oppfattes som svak og byrkratisk, og jeg har hrt flere som vil stemme p Trump av den grunn at Hillary er alternativet. Sammenliknet med president Obama, s blir Clinton sett p som en litt veikere demokrat enn den regjerende presidenten. Samtidig nsker mange i USA en stor forandring. De tror derfor ikke Clinton er et godt valg, og mange hadde nok nsket seg demokraten Bernie Sanders og hans visjoner til styre America inn i lysere fremtid. Amerikanerne er slitne av politikerprat og lovnader som ikke blir til. Og med tte r med demokratisk Obama-styre s virker det som amerikanerne er villige til gamble p en ny retning i politikken.

Clinton har ogs vrt utenriksminister under Obama og har ftt kritikk gjennom de skalte private epost-skandalene. Og mens Clinton har fokus p verdenspolitikk, s snakker Trump nesten utelukkende om innenlandsutfordringene de har i Amerika. Dette treffer velgere som vil ha en drastisk forandring snarest mulig.

Trump sier rett ut til det amerikanske folk at den amerikanske drmmen er dd, og at han er den eneste rette som kan f America p beina igjen og at han kan gjre USA til en store nasjon den en gang var. (Make America Great Again).

Det som er veldig spesielt er at Trump fortsatt er med i gamet etter alle skandalene han har vrt gjennom. Det alene viser at motstanderen Clinton ikke er s populr som mange hadde hpet p.

Les ogs: Verdens beste by

Jeg synes synd p et USA som trenger en radikal forandring. Med forandring, s mener jeg bedre vilkr for vanlige folk innen utdanning, helse, arbeid, lnn, kriminalitet, rus, milj og mye annet. Jeg hper den representanten som vinner valget klarer samle folket i felles retning for bedre velstand for hele folket. Men jeg er redd amerikanerne fr seg en lrepenge uansett hvem som vinner valget. For meg er det et under at noen av dem vant nominasjonsvalget for de representative partiene.

Men selve valget av president 8. November er ikke like enkelt som velge mellom pest eller kolera. Men mer som et valg mellom hp om forandring (Trump) eller minimal forandring (Hillary). Jeg ville valgt minimal forandring fordi Trump virker bde rasistisk og nedlatende overfor hele folkegrupper. Men det er ogs haugevis av andre grunner til ikke velge Trump. Han er den rake motsetningen til gentlemanen Barack Obama.

Men at amerikanerne kan ende med velge Trump som amerikansk president er et leit faktum. For etter hva jeg har sett av republikaneren Trump, s liker han snakke med de store ordene om at han skal gjre Amerika Great Again, uten presentere noen skikkelige virkemidler som  gjr at amerikanerne kan hpe p en lysere fremtid.

Les ogs:

 

Tusen takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:
Snapchat: renezografos
Hilsen Ren, Kulturdrops

#helsepartiet #norge #helse #kulturdrops #samfunn

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du fr behandling

Physicians in Surgery
Foto: moodboard / yayimages.com


Det er ikke sikkert du fr behandlingen du trenger hvis du koster mer enn 270.000 kroner

For meg er det umulig forst at pasienter ikke skal f behandlingen de behver nr muligheten er der. Vi fr konstant hre av regjeringen at de m prioritere. Det igjen betyr at man er forbeholdt noen andres vurderinger om man fr den behandlingen man trenger eller ei. I ytterste fall kan andre bestemme om du fr lov leve videre eller ikke. Hvordan kan vi godta en s drlig ordning for oss selv?

De rikeste av oss har ofte en ekstra sykeforsikring. Mange av de med hy velstand blir derfor ikke prioritert bort av helsepersonale og vurdert om de er verdt bruke penger p eller ikke. P grunn av deres ofte egen tegnede forsikring har de en sikkerhet som gjr at det som kan gjres blir gjort, uansett hvor alvorlig sykdom de mtte f og uansett hvor dyrt det blir. Om de ikke har en slik forsikring, s betaler de det som trengs av egen lommebok for f behandlingen de trenger. De vurderer aldri om det er samfunnsnyttig gjre disse behandlingene. Verdien av mennesket kommer alltid fr penger.

For oss andre ddelige, s betaler ogs vi vre forsikringspenger, men i form av skatt som gr til den felles sykekassen. Forskjellen er at vi har en falsk trygghet, en forsikring som ikke alltid fungerer. Faktisk er det snn at nr du trenger hjelpen mest, s svikter staten og selve systemet deg oftest. Det er nr de mest vanskeligste og de mest utfordrende livsfarlige sykdommene kommer man trenger sikkerhet p at man skal bli hjulpet s godt det lar seg gjre. Men det er alts i slike vanskelige situasjoner man ikke kan stole p at man fr hjelp. For i verdens rikeste land s prioriterer man hvem som skal f leve og hvem som skal d.

Det paradoksale er at man ogs har vedtatt at aktiv ddshjelp skal vre forbudt i Norge, men er ikke unnlate redde en persons liv akkurat det samme som aktiv ddshjelp?

Les ogs: Hjelp, min far har hjerteinfark. Fastlegen: Beklager vi har lunsj

Jeg ser at det ofte er helsepolitikk og konomi som gjr at man vegrer seg for betale dyrt for noen medisiner. Menneskeverd er satt i andre rekke. Dessverre er det slik at mennesker dr p grunn av motvilje til betale for ndvendig behandling.

Da jeg s intervjuet med grnderen av det nye Helsepartiet, Lise Askvik, (som forvrig var lreren min i kulturjournalistikk en gang i tiden) her om dagen p TV2, s opplyste hun at det finnes en prioriteringsverdi der helsemyndighetene vurderer om du er verdt satse p eller ikke. Denne verdien er iflge Askvik p 270.000 kroner. Koster du mer enn det s er det alts ikke sikkert du er verdt bruke penger p. Er det et slikt samfunn vi vil ha?

Etter min mening skal man ikke drive helsepolitikk- og forhandlinger p folks sykdom. Med andre ord. Man burde kunne forhandle pris p dyre medisiner og behandlinger samtidig som man bruker de samme medisinene p trengende pasienter. Noen medisiner er ogs dyre av den enkle grunn at de er svrt kostnadskrevende forske frem. Gode legemidler og behandlingsformer til sm pasientgrupper med mer sjeldne og komplekse sykdommer er alts ofte dyrere. Men vi burde likevel kjpe og bruke dem. Om alle skulle gjort som AS-Norge og ikke brukt disse medisinene p grunn av for hy pris, s ville vi aldri ftt tilgang til disse medisinene fordi ingen i utgangspunktet ville brukt midler p forske frem noe som ingen vil kjpe. Ofte er det ogs slik at det er for mer sjeldne sykdommer at medisinen er dyr. Noen av disse medisinene kan virke dyre isolert sett, men hvis vi ser p den totale helseutgiftspotten, s er utgiftene faktisk ofte bagatellmessige fordi det er s f som trenger dem. Derfor er det ikke bare rart, men ogs kritikkverdig at ogs den nye regjeringen, som kritiserte den forrige regjeringen for at de ikke hjalp pasienter nok med livsforlengende behandlinger, ikke gjr mer for sikre vre pasientrettigheter. Vi burde kunne kreve f behandling med alle de midler som er tilgjengelige uansett kronepris. Det er det vi har forsikret oss for gjennom betale skatt.

Det er direkte stygt at mennesker skal lide og se sine kjre visne bort i sykdom mens man driver slike ufordragelige helseprioriteringer. Ja jeg kaller det ufordragelig la folk d og la prrende lide undvendig nr det faktisk er uprvd hjelp f. Vi betaler vr tvungne helseforsikring gjennom skatteseddelen. Men mange av oss skal likevel d i helseker mens vi venter p behandling, eventuelt blir vi prioritert bort nr det finnes medisiner og behandlinger som kan holde oss i live.

Les ogs: Reale menn voldtar ikke

Hvis vre skattepenger, som alts er vre sykeforsikringspenger, ikke kan redde livene vre, hva er da poenget med den ordningen vi har her i Norge?

Om ikke vre skattepenger kan redde vre liv, s burde kanskje noen andre ta over ansvaret og formidle disse midlene p en bedre mte, eller hva? Kanskje vi rett og slett skulle latt eksterne forsikringsselskaper kjempe om vr gunst slik at vi alle kan bli tilbudt best mulige betingelser hvis vi en dag blir hardt rammet av en sykdom?  For snn som det er n, s er det nesten bingo om hvem som fr behandling eller ei, hvis du ikke er rik da og kan betale for deg selv. Jeg har ikke lyst til spille bingo med verken andres eller mitt liv, derfor trenger vi en stor endring i samfunnet vrt til noe som kalles menneskeverd. Vi m f p plass en helseforsikring som gjr at vi alltid fr ndvendig helsebehandling, for ingen penger er mer verdt enn et menneskeliv, ingen. 

Les ogs:

Verdens beste by

Johaug-saken: Bdlene str klare

Elbiler trenger flere fordeler

James Bond stoppet norsk storfilm

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

 

 

Tusen takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen Ren, Kulturdrops

#helsepartiet #norge #helse #kulturdrops #samfunn

Hjelp, min far har hjerteinfark. Fastlegen: Beklager vi har lunsj

 

Jeg tenker ofte p at bestefar kanskje kunne levd videre med bestemor, om fastlegen hadde tatt symptomene serist.  Foto: kulturdrops.no

I det siste har Nettavisen satt fokus p fastlegeordningen med god grunn. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hrt folk klage over fastlegeordningen de siste rene. De fleste har en fellesnevner; fastlegen har verken tid nok til underske- eller hre p at pasienten snakker ferdig. S da blir jo sprsmlet, er fastlegeordningen god nok? Jeg tror mange er enige i at svaret er nei.

La meg si med en gang at jeg unner gode leger skikkelig lnn. Det er systemet som i utgangspunktet er feil, og ikke legene. Men ikke alle er gode leger og setter pasienten frst, det har jeg dessverre erfart selv. Noen burde faktisk aldri praktisert.

Da bestefaren min klagde til legen p mage- og brystmerter, fikk han hre at alt var i den skjnneste orden, og legen ga ham noen smertestillende tabletter. Cirka n time senere dde han hjemme av hjerteinfark. I ettertid viste det seg at han hadde alle de kjente symptomene som tiliser hjerteinfark. Legen fikk ogs opplyst at bestefaren min hadde vrt p sykehus tidligere med hjerteflimmer. Likevel tok ikke legen dette serist, og derfor ble det fatale konsekvenser. Min bestemor var aldri den samme etter dette. Hun levde med sorg resten av sitt liv.

Hjelp, min far har hjerteinfark. Fastlegen, beklager vi har lunsj

Det finnes mange eksempler p fastleger som kunne brukt mer tid p pasientene sine, og som i ettertid har vist seg f alvorlige konsekvenser.

Jeg kan ogs nevne en gang faren min var p besk hos meg og min bror her i Oslo. Han bor til vanlig i Stockholm. Faren min var hjemme hos min bror, men da han fikk brystsmerter ringte han meg da broren min ikke var hjemme. Jeg dro derfor s raskt jeg kunne til han og da jeg ankom, sa han at han nsket komme seg til lege. Ettersom vi befant oss p Tonsenhagen i Oslo, tenkte jeg at legevakten p Linderud senter var korteste vei til akutt hjelp. Jeg trodde p det tidspunktet at det ikke var s alvorlig med han i og med at han gikk greit selv. Men ettersom faren min aldri ville beskt en lege uten vre alvorlig syk, s burde alarmklokken ringt tidligere. Jeg fikk han raskt til Linderudsenteret, men ved ankomst begynte han f ekstremt med smerter. Faren min falt om med kraftig hjerteinfark p Linnerudsenteret, og derfra skjnte jeg hvor alvorlig dette var. Jeg lp til legevakten, men ble mtt av stengte drer. Legevakten viste seg vre pent kun p kveldstid. Men s tenkte jeg; jeg har jo fastlegen min her. Og bare noen drer bortenfor lp jeg inn p fastlegens kontor, og ropte, vr s snill hjelp meg, faren min har ftt hjerteinfark. Svaret jeg fikk var sjokkerende. Beklager, vi har lunsj n og har ikke tid, var svaret jeg fikk derfra. Der satt det flere fastleger rundt et bord og spiste, og kaldblodig avviste de min bnn om livsndvendig hjelp. Jeg ringte derfor ambulanse, og da skjedde det endelig noe. Ambulansen beordret meg tilbake til fastlegekontoret for si til legene som satt der at de har plikt til hjelpe. Da kom et par av dem gende ut, og bort til faren min. Han ene holdt faren min i hnden i noen minutter, mens den andre stakk av. Fastlegens hjelp var alts holde han i hnden, under tvang. S forsvant ogs den andre fastlegen like etterp, og jeg stod der uten hjelp med far dende. Heldigvis kom ambulansen rimelig raskt og han fikk endelig skikkelig frstehjelp.

Da han ankom Ullevl Sykehus, hadde han begge beina i graven. I ettertid informerte sykehuset at de hadde hatt syv gjennopplivingsforsk fr han til slutt vknet til. Han hadde flere brukkne ribbein etter den febrilske gjenopplivingen. Min far lever fint den dag i dag, men ikke p grunn av fastlegene som knapt gadd hjelpe til. Slike folk skulle etter min mening ikke hatt lov til behandle mennesker.

Jeg m samtidig nevne at jeg har byttet fastlege etter denne hendelsen til en som jeg er fornyd med.. Men jeg har ofte tenkt p hva som skyldtes denne apatiske oppfrselen til disse fastlegene. Sannsynligvis har det med to ting gjre. n: At de hele tiden hrer p folks sykdom og snn sett er blitt immune mot hre p folks klager og lidelser. To: At de har s mange pasienter og s mye gjre at de ikke har tid til forstyrelser under arbeidsdagen.  

 

Les ogs: Opplever knallsalg p denne Elbilen

 

Samtidig husker jeg min gamle lege, doktor Srland. Dette var fr fastelegeordningen ble til. Da han kom ut i venterommet og hentet pasientene sine hadde han alltid et stort smil om munnen. Han virket aldri stresset. Noen ganger kom han ut til legetimen til avtalt tid, mens andre ganger var han ekstremt sent ute. De gangene han var forsinket fikk jeg alltid beskjed om at andre pasienter hadde tatt lengre tid. Det hadde pasientene som regel forstelse for. Inne p timen, kunne jeg forklare om problemene jeg hadde, og han spurte ivrig etter om hvordan jeg hadde det, og om det var noe han kunne gjre for meg. Det var aldri et press om at jeg mtte gjre meg ferdig p kortest mulig tid.

I dag derimot, gr alt p minuttene, om ikke p sekundene. En annen fastlege jeg har hatt, fortalte en gang at han brukte maks ti minutter p hver pasient. Han skulle ha fire pasienter i timen og han jobbet med fullfre journalene samt oppdatere seg om neste pasient mellom pasienttimene. Dette var forhndsbestemt uansett hvilke pasienter som kom inn dra. De gangene jeg beskte han, satt han stort sett s p en pc-skjerm mens han skrev for dokumenterte det jeg sa. Ikke en eneste gang ble jeg underskt p de rene jeg var der. Men jeg fikk likevel, nesten uten unntak, med meg resepter p ulike piller som skulle hjelpe mot de ulike plagene jeg eventuelt hadde. Jeg har i ettertid hrt at fastlegene ogs tjener penger p skrive ut resepter til pasientene.

 

Jeg mener at poenget med fastlegeordnigen m vre at pasientene har en fast lege som man er fortrolig med. Vi hadde jo faste leger fr fastlegeordnigen ble til, s hvorfor den i frste omgang ble innfrt er ganske underlig. Mange reagerte sterkt fr innfringen av fastlegeorningen, men den ble likevel til.

Tenk ogs p eldre folk, eller senile pasienter som ikke en gang klarer ta vare p seg selv. Disse er ogs fastlege-pasienter. Faktum er at brorparten av pasienter som besker fastlegen er de eldre, av den enkle grunn at de som regel har mer sykdom. Mange eldre er ogs, naturlig nok, mer tidkrevende pasienter fordi de er mer syke. Og hva med de som ikke helt klarer fortelle hva som feiler dem? Hvordan skal fastlegen ha tid til underske de, skrive inn alt de gjr under legevisitten, forklare til dem om hva de har funnet ut, skrive henvisninger til nye underskelser, ordne med blodprver og resepter p bare 10-15 minutters tid fr neste pasient str p dra?

Jeg vet faktisk ikke om noen annen yrkesgruppe som har drligere tid enn det fastlegene har. Og er det en yrkesgruppe som ikke burde basert seg p akkordbetaling s er det nettopp helsepersonell. Det burde faktisk vrt motsatt. Leger skulle hatt god tid.

Men snn som det har utviklet seg siden den gang legen ikke het fastleger, s virker det som ntidens leger nsker flest mulige pasienter p listen sin, det fr de bedre betalt for. Flere p listen er lik mer betaling, selv om noen av disse aldri besker legen. I tilegg fr de betalt for hver pasient som besker legen.

Fastleger skal ikke jobbe akkord. Snn som fastleordnigen er n, trigges leger til behandle flest mulig pasienter p kortest mulig tid

Fastlegeordningen, kan sammenlignes med hndverkere som jobber akkord, jo raskere de jobber i form av flest mulig pasienter, desto mer tjener de. Men leger skal, etter min mening, ikke jobbe akkord. Tvert i mot burde de belnnes for gjre skikkelig arbeid, som igjen betyr bruke mer tid p hver pasient gjennom underske, sprre, lytte, behandle og vise empati. Frst nr legen fr betalt for bruke lengre tid p hver pasient blir fastlegeordningen en suksess. For snn som den er n er den et feilgrep, et stort feilgrep som kan gi fatale konsekvenser. Det har ogs jeg smertelig erfart.

Les ogs: Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du fr behandling

 

Les ogs:

 

Tusen takk for at du leser.
Flg meg gjerne p:
Snapchat: renezografos
Hilsen Ren, Kulturdrops
 
 
Les ogs:

 



#fastlege #konomi #helse #kulturdrops #pasient #samfunn

Juridisk ekspert: Johaug har gjort mer enn det som kan forventes av henne



Kjre leser

I Therese Johaug-saken har vi sett at hun er forhndsdmt i store deler av riksmedia inkludert av enkeltpersoner i sosiale medier i Sverige, Norge og flere andre land. Det er overraskende f som tar til ordet for at hun kan vre uskyldig, og mange mener, underlig nok, at hun er skyldig i bevisst doping. Noen anklager, spesielt fra Sverige, hevder at norske langrennslpere generelt har drevet med systematisk doping i en rrekke, selv om det ikke er noe bevis for slikt.

Personlig er jeg bare moderat interessert i langrenn som TV-underholdning, men jeg  mener likevel det er feil unnvre kommentere Johaug-saken fordi den er mye mer enn bare langrenn. Den dreier seg om urettferdighet, om et mulig justismord og en makteslshet jeg ikke har sett maken til i noen andre saker som jeg kan huske.

Ut i fra alle fakta vi vet s er saken som flger: Johaug har smurt p en munnsalve etter ha rdfrt seg med skiforbundets lege. Mye vi har lest i media og p diverse kommentarfelt er spekulasjoner og fordmmelser uten motstykke. Jeg er faktisk redd for at Johaug har mistet troverdigheten for alltid, uansett hva utfallet til slutt i saken blir. Mye tyder ogs n p at ogs ptalenemdas utestengelse av henne ikke bare er kritikkverdig, men ogs direkte feilaktig. Og det er faktisk en skandale for en utver, som ikke bare har vrt tilhenger av hyppigere dopingkontroller, men mot en utver som beviselig har sjekket med eksperten, i form av legen, om at det hun tok p leppa var trygt og lovlig.

Les ogs: En av de beste TV-seriene som gr n

Les ogs: Reale menn voldtar ikke

 

N viser det seg at Johaug ogs fr sttte av lovverket gjennom Jens Petter Berg,  frsteamanuensis Dr. Jurist, Hgskolen i Oslo og Akershus.

Dette skriver han i flgende kommentar i aftenposten: (gjengitt med tillatelse av Jens Petter Berg)

Som de aller fleste voksne mennesker i Norge har erfart gjentatte ganger, er kommunikasjonsrelasjonen mellom pasient og lege slik at nr man oppsker en lege for et medisinsk problem, og blir foreskrevet et medikament for sine plager, s er det legens ansvar etter Helsepersonelloven at denne medisinen er foreskrevet som ledd i en forsvarlig pasientbehandling, enten behandlingen foregr i Norge, eller, som her, i utlandet.

Det skulle tatt seg ut om legen var ansvarsfri for eventuell feilbehandling, eller om pasienten skulle ha et personlig ansvar for sjekke om den foreskrevne medisinen virkelig var forsvarlig bruke, f.eks. fordi den hadde bivirkninger som legen hadde oversett.

NIFs Lov 12 - 5 fastsetter at utver uten hensyn til skyld er ansvarlig for ethvert stoff som blir funnet i utverens dopingprve, noe mediene i de frste dagene har vrt ivrige til utbasunere. Ptalenemnda har naturligvis korrekt forholdt seg til den relevante skyldfrihetsbestemmelsen, 12 - 9. Men trass i at uaktsomhetssprsmlet for Johaugs del fremstr sre enkelt, har nemnda foretatt en (forelpig) skyldvurdering som str til stryk.

Nemndas ansvarsbedmmelse er riktignok ikke begrunnet, og dermed ikke etterprvbar. Vi fr derfor prve samle de sentrale rettsfakta for en alternativ uaktsomhetsbedmmelse ut fra hva media har klart f frem:

I Johaugs tilfelle var behandlende lege ingen hvilken som helst allmennpraktiker, men Skiforbundets srskilt oppnevnte sjeflege med flere tirs idrettslegeerfaring, som fulgte skijentene p treningsoppholdet i Livigno. Med andre ord en frsteklasses medisiner som Johaug selvsagt ikke hadde noen som helst grunn til ta imot medisinforeskrivinger fra med skepsis.

Dessuten, etter de utverkontrakter som mediene har brakt referat av, plikter utver rette seg etter rd og veiledning gitt av Skiforbundets lege.

For det tredje, trass i denne plikten hadde Johaug likevel spurt Bendiksen rett ut om det var ok bruke salven han hadde gitt henne, og det hadde han bekreftet. Denne avgjrende detaljen kom frem i den simultane forklaringen gitt av Johaug og Bendiksen p pressekonferansen 12. oktober.

Dermed har Johaug gjort langt mer enn det en normalt aktsom pasient kan forventes gjre i en tilsvarende situasjon med munnsr:

For det frste oppskt legen sin for be om hjelp i stedet for hjelpe seg selv, for eksempel med tvilsomt innkjpte preparater eller hjelp fra vennlige hjelpere i familie og omgangskrets m.v.

For det andre hadde hun stilt legen kontrollsprsmlet om preparatet han hadde gtt p apoteket og kjpt til henne sto p dopinglisten, og legen hadde svart 'nei'.

Og for det tredje hadde hun lojalt brukt preparatet slik det var foreskrevet.

Det har vrt hevdet at det ville ha vrt en enkel sak for Johaug sjekke p nettet om medisinen, eller noen av virkestoffene i denne, var ulovlige virkestoffer.

Det kan ikke utelukkes. Men i en aktsomhetsvurdering er dette p grunn av de nettopp nevnte momentene irrelevant. Det ville vre forrykke lege-pasient-relasjonen s langt i pasientens favr at Legeforeningen nok ville protestere hylytt.

Konklusjonen er at Ptalenemnda har hatt en drlig dag p jobben. Nemnda har selv opptrdt ansvarsutlsende uaktsomt.

Ptalenemnda har hatt en drlig dag p jobben. Nemnda har selv opptrdt ansvarsutlsende uaktsomt, Jens Petter Berg

Les ogs: Johaug-saken: N viser svenskene sitt sanne jeg

Jeg mener at Johaug har gjort det hun skal og vel s det i denne saken, I etterklokskapens vishet s kunne hun selvflgelig sjekket p internet, lest vedlegget, spurt andre og til og med reist til apoteket selv. Men hun gjorde noe som var enda bedre. Hun spurte den selvsagte personen, alts eksperten som skal inneha den ypperste kompetansen p omrdet, og det var skilandslagets egen sjefslege. Fra legens hold ble produktet friskmeldt. Derfor er Johaug etter min mening uskyldig om ikke annen relevant informasjon kommer til overflaten.

Les ogs:

Johaug-saken: Kjre sutrende svensker

Johaug-saken: Bdlene str klare

Elbiler trenger flere fordeler

James Bond stoppet norsk storfilm

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt nr du er i utlandet

Da jeg badet med alligatorer i Florida

 

Tusen takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen Ren, Kulturdrops

#Johaug #doping #langrenn #kulturdrops 

N viser svenskene sitt sanne jeg

Foto: Hkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)




Kjre svensker, dere bekrefter mine pstander

Siden jeg publiserte en sak om noen svenskers kritikk og deres forhndsdmming av Therese Johaug, s har en del svensker vist sitt samme jeg, med fortsette med  forhndsdmme henne.

Merk: Jeg skriver bare en del av dere svensker, fordi dette gjelder lang i fra alle i Sverige.

Og jeg m faktisk sprre om klokskapen til noen av disse svenskene, som i frste omgang ikke tler min kritikk av hetsingen de gjr mot en enkelt person, til i neste omgang fortsette med den personlige hetsingen.

Jeg har febrilsk forskt forklare til noen av dere at Johaug, som er ei ganske ung jente, har det svrt vanskelig og at det derfor er alvorlig med en slik kollektiv heksejakt som pgr n. Snn type hat og aggresjon fra svenskene som hun opplever n kan f store alvorlige konsekvenser fordi at ingen kan holde ut slikt i lengden. Det har vi sett mange eksempler p tidligere. Samtidig, da jeg kritiserer noen av dere for svinge bddelen for tidlig i saken i og med at hun ikke er dmt, har noen av dere hoppet p et lokomotiv som er i s hy fart at det virker helt usannsynlig at dere skal hoppe av igjen. Norges skidronning, Therese Johaug, skal tas for enhver pris. Hun skal ikke ha noen form for rettsikkerhet. Er hun tatt s er hun skyldig. Derfor skal hun, etter noen svenskers og ogs nordmenns mening, mobbes og settes i offentlig gapestokk. Det er jo direkte vondt se p. Derfor tar jeg ordet til munnen nok en gang og forsvarer denne jenta.

Det er faktisk bedrvelig lese mange av de ensidige kommentarene deres mot Johaug. Men ogs for oppegende svensker m jo dette vre flau skue bevitne fra sidelinjen. Jeg m samtidig nevne at alt flere svensker, som forfatteren Lena Anderson, kommer n frem og kritiserer denne subjektive fordmningen av Therese, og snt er bra og burde f mer plass i den offentlige debatten.

 

Les ogs: Dette er verdens beste by

Les ogs: Alle burde betale for bilutgiftene

Men vi nordmenn er langt i fra feilfrie. Det har jeg aldri anfrt. Jeg har fr dette innlegget, skrevet om bdlene i Norge som bare roper om straff. Mange i Norge dmmer ogs ukritisk og hevder Therese har krokodilletrer, og de har ftt mitt tilsvar i den nevnte saken, s janteloven og hetsingen lever ogs i beste velgende her i Norge. Norske medier har ogs sin skyld i konflikten som n pgr med sine fordmminger av utlendinger som har vrt dopingmistenkte. P s mte er det helt ok at vi nordmenn fr svi litt.

Men s til selve dopingsaken: Alle jeg vet om, inklusive meg, er i mot doping, og jeg personlig vil at bevisste dopere skal straffes. Her er de fleste enige. Sundby er dmt og har ftt sin straff. Jeg har skrevet tidligere at den norske langrennsjefen burde g av fordi han forsvarer bruk av astmamedisin. Den norske legen som ga Johaug munnkremen har allerede sluttet.

Men samtidig m man skille p de ulike tilfellene av doping. I Thereses tilfelle ser det ut som medisinering og ikke bevisst doping. Samtidig sier flere spesialister at det ikke hadde noen innvirkning p prestasjonen. Skal man da likevel delegge denne jentas liv?

Og hvorfor skal hun "jukse" med bruke en forbudt krem som ikke er prestasjonsfremmende mneder fr konkurransene begynner?

Man m alts skille p intensjonen og alvorlighetsgrad. Om du kjrer bil i 81 km/t i en 80-sone s fr man alts mildere straff enn om du kjrte i 150 km/t i 80-sone. Men dmmingen m WADA ta, og ikke vi.

Les ogs: En av de beste TV-seriene som gr n

Les ogs: Reale menn voldtar ikke

Jeg synes fortsatt det er skammelig at s mange svensker er spass ensidige i sin kritikk og trkker p denne jenta som allerede ligger nede. Og at det samtidig ropes om revis dopingkultur i Norge er rein fiksjon. Det er ikke bare opprrende, men ogs direkte kunnskapslst.

Nr jeg leser de nye kommentarene til noen av dere svensker etter mitt forrige innlegg, s kan det virke som dere er befengt med sjalusi og det viser jo faktisk deres sanne jeg. Det virker som at en slags fanatisme har tatt overhnd for noen av disse personene.

Uansett hvilken forklaringer jeg gir til disse om faktiske forhold, s er de forhndsbestemt p en sak. Norge og Johaug skal tas. Koste hva det vil.

Det er merkverdig lite empati og overbrenhet i de svenske kommentarene for tiden. Men heldigvis opplever jeg, som nevnt, en endring i at alt flere svensker str opp mot den tullete hetsingen av Johaug. Det er alts flere og flere svensker som som tar til orde og slr tilbake mot mobbingen. P den mten viser ogs alt flere svensker sitt sanne jeg med st opp i mot sin landsmenn i de forkjellige medier. Og husk en ting Sverige. Verden trenger mer enn noen gang noe annet enn hat og fordmmelsee. Det gjelder ogs norske og svenske brdre i mellom.

Les ogs:

Elbiler trenger flere fordeler

James Bond stoppet norsk storfilm

Dette er verdens mest hundevennlige by

Er Norge drligst i verden p service?

 

Tusen takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen Ren, Kulturdrops



#johaug #doping #astma #sverige #janteloven

Johaug-saken: Kjre sutrende svensker

Doping in the form of a crossword
Licensed from: VIPDesignUSA / yayimages.com


Nr storebror fr mindreverdighetskompleks

Kjre svensker. Vi er bedre enn dere i langrenn. Faktum er at vi bedre enn dere i de fleste vinteridretter om vi ser bort fra ishockey og den lite utbredte idretten, bandy. Men selv om vi er overlegne dere har vi aldri oppfrt oss s patetiske som noen av dere gjr i Therese Johaug- saken. N roper svenskene bde fra spalteplass og i sosiale medier at vi nordmenn doper oss, og at de lenge har mistenkt at nordmenn alltid har dopet seg. Det meldes om systematisk doping i Norge over en lav sko. Og hvorfor kommer alt dette opp n? Jo fordi ei jente ved navn Therese Johaug har behandlet leppa si med en munnkrem. Ser dere selv hvor dumt dette hres ut?

Les ogs: Johaug saken: Bdlene str klare

Her er saken i korte trekk. Therese Johaug, spurte sttteapparatet om hun kunne f et medikament/krem mot det hissige munnsret, og landslagslegen kjpte deretter kremen for henne. I tillegg spurte Therese legen om produktet var trygt i forhold til dopingreglene, noe hun fikk bekreftet at det var. Likevel skal svenskene rope om systematisk doping i norsk idrettskultur og det kreves at Therese Johaug skal stenges ute fra idretten i lang lang tid. Man kunne kanskje ventet seg sterke misunnelige uttalelser om dette fra diverse haters p sosiale medier, men at ogs svenske skribenter og skalte eksperter hauser opp saken og dmmer Johaug selv om saken enn ikke er helt avgjort er direkte ufint. Dette sier faktisk mer om svenskenes blindhet, enn villigheten til se p selve fakta. For det er s soleklart at det ligger en underliggende hat fra svenskene eller en slags misunnelse p de norsk sportsbragdene nr s lite som en munnkrem kan f s mange svensker til frtse av sinne og hat. Dere burde tenke gjennom hva denne saken faktisk handler om. Det handler om ei jente som ville bli kvitt sine munnplager, hun spurte om hjelp og ble forsikret om at munnkremen var trygg. Hvordan kan dere relatere dette til systematisk doping? Og hvordan kan journalistutdannede skribenter trkke p ei jente og samtidig glemme at hun er et menneske oppe i det hele, dere burde faktisk skamme dere. Og hvorfor er dere s jvlig hatske mot oss nordmenn? Vi stttet da Ingemar Stenmark, Gunde Svan og Bjrn Borg da de var store. De var faktisk vre idoler.

Den svenske misunnelsen p lillebror Norge har s penbart kommet til overflaten de siste dagene, og den vil nok ikke avta med det frste. For faktum er at Norge har gtt forbi Sverige p mange omrder, og spesielt i vinteridrett. Vi slr bde dere svensker og mange andre land i de fleste vinteridretter. Og mens dere sta bror n hevder at vi er s gode p grunn av doping, s har jeg en nyhet til dere. Dere tar feil. Vi har noe som kalles idrettskultur. Vi har en kultur for trene hardt og aldri gi oss, vi har dessuten breddeidrett, god rekruttering og sponsorer med p laget. Men det viktigste av alt. Vi nordmenn sttter vre idrettshelter, ogs n nr dere forsker trkke p dem med dopinganklager. S vi kommer bare til trene enda hardere og fortsette sl dere (bde gule og bl) p ski. Vent se.

Les ogs: Opplever knallsalg p denne elbilen

Ogs har vi oljen som gjr oss rike, dere er visst misunnelige p den ogs. Men selv om vi har olje er vi likevel i verdenstoppen p kjre elbil, og hvorfor det? Jo fordi vi er bedre enn dere p milj ogs. Dere lever p gamle bragder med fantastiske ABBA, Cardigans og Ace of Base. Men faktum er at vi ogs er i ferd med dytte svenskene ned fra pallen nr det gelder internasjonal musikksuksess med f.eks Kygo og mange andre. Det samme gjelder film der vi har mer internasjonal suksess enn noensinne. Jeg kunne fortsatt med flere norske suksesshistorier for de er det mange av, men jeg er redd det blir for tungt for dere fordye. Det m vre vanskelig for storebror se lillebror vokse seg stor. Samtidig burde storebror Sverige vrt stolt av hva lillebror Norge har ftt til, med halvparten s mange innbyggere som Sverige har. I stedet ser vi avundsjuke og tullete juksepstander som tilhrer barnehagestadiet. Mens storebror burde klappet lillebror p skulderen og vrt kry over lillebrors fremgang s opplever vi i stedet en enorm sutring, misunnelse og praktisering av janteloven.

Ogs har jeg enda en nyhet til dere; Om vre to beste skilpere, Martin Johnsrud Sunby og Therese Johaug blir utestengt neste sesong, s slr vi dere likevel. Det holder med nest beste eller tredje beste nordmann for sl den beste svenske skilperen. For som vr tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland sa og som er innprentet i den norske kulturen: Det er typisk norsk vre god.

Les ogs:

Hybridbiler forurenser syv ganger mer enn elbiler​

Terningkast 6 til Vikingane

James Bond stoppet norsk storfilm

Johaug-saken: N viser svenskene sitt sanne jeg

Tusen takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen Ren, Kulturdrops

 

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt nr du er i utlandet

Da jeg badet med alligatorer i Florida

 



#johaug #doping #astma #sverige #janteloven

Johaug-saken: Bdlene str klare

Fredrik Varfjell NTB scanpix

Det er ingenting som er bedre enn en folkehelt som str for fall

I dag kom sjokket. Stuerene og erkenorske Therese Johaug er blitt tatt i doping! Det er mye som kan virke galt med den forrige setningen. For det frste s doper ikke nordmenn seg. For det andre, hvis det i det hele tatt skulle skje, s m det vre i litt mer sre idretter som bodybuilding og vektlfting. At noen skulle dope seg i Norges nasjonalidrett er faktisk helt uforstelig sett med norske yne. Og nr det i tilegg er Norges strste skidronning som er p tiltalebenken, s er alle ingrediensene for hylekoret til janteloven komplette. For bare sekunder etter nyheten om at dopingmistanken var publisert, var bdlene klare med bde dom og srende kommentarer. Her er bare noen av kommentarene der ute:

Les ogs: James Bond stoppet Norsk storfilm

  • Krokodilletrer! Str det p dopinglistene til Wada s er det doping.
  • Doping er doping! slutt beskytte juksemakere ell. egne landsmenn. doping har ingen tilhrighet, en doper er doper.
  • Ja ja.. ikke overraskende... det mtte komme.. Over og ut for Norsk dominansen i ski sporet... Bra for sporten at juksemakere blir tatt s det blir litt jevnere.. Dette er bare toppen av isfjell.. sikkert mange flere som systematisk har blitt dopet som i Russland.
  • Det blir vel feid under teppet dette, hun er jo norsk og de gjr aldri noe galt.
  • Har hatt mistanke om doping i norsk vintersport lenge. Ikke spesielt overrasket!
  • Ikke overraskende, frst Sundby, n Johaug, hvem blir den neste? Petter Northug? Vi kan ikke fortsette med denne ydmykgjringen av den norske nasjonalsporten og vanringen. Som skilper vet jeg selv hvor mye disse stoffene hjelper og det bare tull at kremen ikke har noe effekt. Det er ikke noe hemmelighet at Therese lenge har ligget p grensa av hva som er lovlig bruk, og hun er heldig som frst er blitt tatt n. Hper publikum kan f den ordentlige granskningen av denne rttende kulturen, som de fortjener.
  • Det finnes mange mter dope seg p. Stoffer som blir smurt inn i huden og tatt opp i blodet er en av dem. Johaug er selvsagt skyldig!
  • Ha ha, dette har Norge godt av.
  • Der hvor samtlige andre land og utvere doper seg stiller Norge seg helt uforstende til at noen av vre tygger brokkoli med ekstra krydder, Ja ja....
  • Landsvikeren! Jvla dritt! Snne som delegger! Men Norge, Norge som er best i vintersport! Er det egentlig sant? Jeg tror det er bra vi finner ut av doping som skjer i Norge, fordi jeg er ganske sikker p at det er mye av det!
  • Johaug er n tatt, hper hun fr en straff!

For det frste, Johaug har kun testet positivt p et forbudt stoff, Closetbol, og er alts enn ikke dmt. Likevel str folk i k for rakke ned- og forhndsdmme henne. Slik jeg har forsttt saken, s har hun rdfrt seg meg legen og ftt klarsignal p bruke leppekremen. Jeg mener strengt tatt at legen, som er eksperten her, har skylden og at han burde sjekket ut dette for henne. Det samme kan sies til forsvar i Martin Johnsrud Sundby saken, selv om den er litt annerledes fordi Sundby ikke hadde en klar diagnose/sykdom/problem relatert til medisinen han brukte. Han hadde heller ikke fulgt WADA-reglementet for astmamedisinen Ventoline om ske p medisinsk fritak.

Les ogs: Disse er de tryggeste landene i verden

Jeg er ikke av dem som til vanlig hyller det norske skilandslaget for sine bragder i en svrt lite utbredt idrett. Tvert i mot ser jeg sjelden p nr verdenscup-sesongen er i gang. Men selv om skiidretten n fr sine riper i lakken, med Johaug-saken, s vil jeg ikke hoppe p lynsjekoret fr alle fakta i saken er p plass.

Ut i fra det vi faktisk vet om disse siste dopingsakene som n er avslrt, er at legen tilknyttet landslaget ikke er kompetent nok til rdfre skilperne om medisiner. Jeg er ogs fristet til si det samme om langrenssjefen som bde bortforklarer og forsvarer bruken av astmamedisinen til Sundby. Likevel synes jeg det er bde ufint og ugreit , fra det ene yeblikket dyrke Johaug som idrettsutver til i neste yeblikk, fryde seg over og nrmest domfelle henne fr hun faktisk er dmt. Men det er vel bare typisk norsk og slik janteloven skal fungere i praksis, er det ikke? Bdlene er i hvert fall klare med sine sviende dommer.

Les ogs:

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt nr du er i utlandet

Da jeg badet med alligatorer i Florida

Opplever knallsalg p denne Elbilen

Kongen av klassiske motorsykler

 

Takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen Ren, Kulturdrops

#sport #kulturdrops #norge #samfunn #johaug 

 

Politikerne legitimerer vold ved hylle boksing



Vi kunne tydelig se norske politikeres sttte under boksestevnet The Homecoming sist lrdag. Er det greit?

Statsminister Erna Solberg tok det enda lenger, og stilte opp i ringen i Oslo Spektrum og holdt en tale om hvor stort dette var. Men la oss g tilbake i tid. Boksing i Norge har vrt forbudt siden tidlig 80-tallet. Med den nye regjeringen, og srlig med Fremskrittspartiets oppmyking av ymse regelverk, s ble boksestevner p nytt tillatt i Norge.

S tenker jeg vi m se p hva boksing virkelig er. Kort fortalt er det to motstandere som slr p hverandre, ofte mot hodet, for at den andre skal bli sltt ned og ute av stand til reise seg.

Forrige uke meldte Nettavisen at britiske Mike Towel dde i en boksekamp mot den walisiske bokseren Dale Evans. Evans sier selv han er skyld i at Mike Towel dde og at alt han klarer tenke p n, er det to r gamle barnet til den omkomne Mike Towels som aldri fr se sin far igjen. Vi har ogs sett flere andre stygge hendelser med boksing gjennom tidene, og at varige mn i form av hjerneskader er vanlige, synes ekspertene enes om.

Men nr The homecoming med Cecilia Brkhus blir arrangert i Oslo, s hylles bde hun og boksingen over en lav sko. Jeg m si meg enig i at Cecilia Brkhus er en ypperlig bokser og hun virker bde sympatisk og ydmyk. S at folk dyrker henne som en stjerne er fullt forstelig. Dessuten er mediadekningen rundt henne enorm, s av den grunn er det ganske s vanskelig ikke ha ftt med seg boksekampen sist lrdag.

Les ogs: Dette dr menn av

Samtidig, etter ha tittet p kampen, begynte jeg reflektere over de tre og et halvt minuttene som boksekampen varte. Var dette god lrdagsunderholdning? nsket jeg at disse bokserne i ringen, som forskte sl hverandre ned, skulle vre forbilder for oss og barna vre? Var det en hyggelig lrdag se en fransk kvinne utsltt med kutt over yet mens den andre jublet over utfallet. Var dette noe i det hele tatt se p? Nei. Ikke etter min smak. Jeg synes ikke noe om at boksing er tillatt i Norge, eller for s vidt i det hele tatt. Boksing er ikke noe annet enn barbari, noe som hrer fortiden til da gladiatorene kjempet for sitt eget liv og om publikums gunst. Boksing er lite sexy, det er ikke en gang morsomt se p, og vr verden trenger alt annet enn mer vold.

Nr vold blir stuerent, s sier det faktisk noe om hvilket samfunn vi nsker vre. Og nr vold i form av boksing promoteres s inntil de grader av politikerne vre med sin deltakelse bde ringside og med verbale utsagn, s mener jeg disse politikerne burde reflektert mer over hva de egentlig promoterte. Og det er, uansett hvordan du vrir og vender p det, at boksing er vold utkledd som idrett der utverne forsker skade hverandre.

Doblet salget p denne elbilen

Selv om jeg er for frihet og at regler m mykes opp s er ikke tillate boksing verst p min nskeliste. Og det er sjelden jeg er enig med rdgrnne politikerne, men nr det kommer til at boksing burde forbys, s er vi p lik blgelengde. Samtidig synes jeg det er veldig kritikkverdig at vi har politikerne som ikke bare tillater boksingen, men som ogs s til de grader omfavner den.

Les ogs:

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt nr du er i utlandet

Da jeg badet med alligatorer i Florida

Opplever knallsalg p denne Elbilen

Kongen av klassiske motorsykler

 

Takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen Ren, Kulturdrops

 

Nettrollene er som en baby som ikke fr viljen sin

cyber bullying
For et mareritt bloggerne og nettjournalister opplever gjennom skittkasting og personangrep. Det er p hy tid ekskludere nettrollene.

Mine frste tre-fire mneder som blogger er gjennomfrt og her er en liten statusrapport. Allerede frste uken ble jeg meldt til PFU (Pressens Faglige Utvalg) fordi jeg skrev en positiv omtale av en bil. Til leseren som hevdet jeg mtte ftt betalt, eller at jeg var en dust hvis jeg ikke fikk betaling, forklarte jeg at det ikke var tilfelle og at jeg hadde gjort meg kjent med bilmerket p egen regning gjennom flere r, men leseren nektet p faktum i saken, og innlegget ble alts meldt inn til PFU. Jeg var ikke spesielt nervs for dommen derfra fordi jeg aldri ville skrevet usannheter til leserne, ei heller rokket ved min integritet. Som journalistutdannet har man dessuten etikk som fag og nettopp det er fint ha med seg over i bloggverdenen. Jeg har dessuten vrt skribent og forfatter siden r 2000 og aldri tidligere har jag forfattet en sak som er meldt inn til PFU. Resultatet av PFU klagen kom noen uker senere der jeg ble frikjent.

De neste ukene fulgte det p med meninger fra nettrollene. En kommentar om at El-syklister i trafikken br ta frerkort, fikk hatet til bruse over for noen. Jeg hadde s klart ventet tilbakemeldinger p et slikt innlegg, men jaggu er det mange tomsete folk der ute som ikke har noe gjre, atskillige av dem med mangelfull innsikt. Og det merkelige med flere av dem som svarer er at de ikke behersker saklige tilbakemeldinger, men heller prver komme til med kvalmende personangrep og banneord.  Sammenlikningen til en liten baby som ikke fr viljen sin er derfor p sin plass. Underlig nok har de fleste av disse nettrollene valgt vre anonyme. Jeg refererer bare noe av det som er skrevet av dem; Reklame som ikke er reklame er s irriterende, du later som du er en lesbar blogger, Kritikkls enveiskommunikasjon, Idiot, bilister er fete og avskyllige mennesker. Dette er bare noen av mange kommentarene. Jeg har utelatt de verste.

Som papirjournalist og forfatter av papirbker har jeg nok vrt sknet for det meste av hva disse nettrollene kan komme med, frem til n. Det fr det meg til tenke p da jeg var yngre og mer usikker, da jeg startet min skribentkarriere, ville jeg tlt disse nettrollene da? Det har jeg faktisk ikke et klart svar p, jeg ville vel sannsynligvis tenkt p hvorfor jeg skrev, og om det var verdt st i stormen dag ut og dag inn. Og det er ogs sannsynlig at jeg hadde funnet noe annet bruke tiden min p enn lese skittkasting om seg selv hver eneste dag. Men da ville i s tilfelle disse nettrollene klart eliminert en stemme til i samfunnsdebatten. Men jeg lar meg ikke rokke ved slike selvdestruktive folk som kun har en misjon; plage andre med usaklige kommentarer. Det som er spesielt ved trollene p nettet er at de ofte virker ukompetente i sin sak, de bruker ofte keitete formuleringer, og har liten innsikt om temaene de nsker kritisere. Mulig det nettopp er derfor de velger bruke banneord i stedet for gode saklige motargumenter i form av setninger. Det fr meg ogs til tenke p at misunnelsen er stor, at for dem er det kanskje vondt se at andre har lyktes.

Derfor har min respekt overfor bloggere som Sophie Elise og (Mammaen til) Michelle kt ganske s mange hakk i det siste fordi de str i stormen, og gjennomfrer det de tror p og sier det de mener. Jeg er selvflgelig ikke enig med alt disse bloggerne mtte mene eller gjre, men det fr meg ikke til kalle dem for verken det ene eller andre. Vi trenger alltid nye stemmer i samfunnsdebatten, men la nettrollene f slippe til med mer eksponering er ikke lsningen og heller ikke sunt for oss som lesere. Det er derfor helt riktig tie dem  - ja, faktisk sensurere innleggene til nettrollene, slik at unge i dag ikke tror at grunnregelen for svare p en bloggkommentar skal begynne med setningen, DIN JVL.....!!!

Husk ogs at nettrollene er i mindretall, det er faktisk ikke normalt oppfre seg snn. Og heldigvis har jeg etter hvert ftt spass mange fine lesere som har gode kommentarer, saklige meninger og morsomme penner. Dere setter jeg stor pris p. 

Foto: hicster / yayimages.co

Elbiler trenger flere fordeler


Salget av elbiler i Norge faller dramatisk, likevel varsles det innstramninger 

Elbilsalget i Norge har hatt en eventyrlig vekst i flere r, men kanskje gr elbileventyret inn i historiebkene som en sjelden kuriositet da salget er i ferd med stoppe opp. P landsbasis har salget falt mer enn 18 prosent p ett r. Dette skjer mens flere modeller har varslet kt rekkevidde og at bedre biler kommer med kt komfort og utstyr.

I fjor ble det solgt 11.744 elbiler av de 77.749 personbilene som ble registrert i frste halvr, skriver Hegnar. Andelen elbiler falt over 15 prosent bare i frste halvr i r. Teslasalget alene har falt dramatisk med hele 48,6 prosent i juni 2016 sammenlignet med samme mned i fjor.

Etter min mening kan ikke dette skyldes noe annet enn de varslede restriksjonene for elbiler, som gjr at elbiler skal bli dyrere kjre. Vi har allerede hrt at elbiler skal begynne betale bompenger fra mars 2017. Frst skal det koste 10 kroner, s skal dette ke trinnvis til 20 kr i 2018 osv. Nr det gjelder kjring i kollektivfelt, er det ogs der kommet restriksjoner som at man ikke kan bruke elbilen i feltet i rushtiden inn til hovedstaden p bde E18 og mosseveien, noe som betyr mye for arbeidere og pendlere fra st of vest.

N er det i tilegg varslet om at gratis parkering i byene skal opphre, som for eksempel i Trondheim fra januar 2017. Jeg er redd at nye restriksjoner kan bety punktum for elbilfremtiden i Norge. Ikke bare p grunn av den dramatiske nedgangen av salget det siste ret, men ogs hvis vi ser p andre land som har innfrt restriksjoner.

I Danmark stoppet elbilsalget over natten da den danske regjeringen og Dansk Folkeparti, Sosialdemokratene og De Radikale, gjorde en avtale p at danskene gradvis m begynne betale skatt for sine elbiler. Dette innebrer at danskene i frste omgang skal betale 20 prosent av engangsavgiften i 2016, fulgt av 40 prosent, 65 prosent og 90 prosent de flgende rene. I 2020 vil engangsavgiften vre etablert for fullt og Danmark vil da vre det frste landet i verden som krever full engangsavgift p elbiler. Ogs i Nederland har salget av elbiler falt dramatisk med kte avgifter.

Les ogs: Opplever knallsalg p denne elbilen

Nr vi vet at elbiler p veiene i Norge er relativt f sammenliknet med andre personbiler, s kan de nye restriksjonene bety en kort pinefull dd for elbilsalget i Norge. I dag gr det cirka 83.000 elbiler p norske veier. I alt er det 2.6 millioner personbiler i Norge. Elbiler er alts kun marginalt tilstede p veiene vre, likevel skal de stramme inn en suksessfull ordning som gjr at folk kan velge dette grnne alternativet.

Det som er spesielt med de varslede kte restriksjonene er at politikerne har som grunn at det m vre en rettferdig betalings- og skattepolitikk, s da er plutselig alt om miljhensyn blitt borte. Og er det ikke andre skatter vi heller br se p hvis det er rettferdighet man er ute etter? Man m ogs sprre seg om det er rettferdig at folks helse forringes nr det vanlige bilsaget ker i forhold til elbilsalget?

Skulle politikerne virkelig gjort et miljgrep som betydde noe s skulle de p nvrende tidspunktet, da flere har ftt ynene opp for elbilene, gitt ytterligere fordeler for p den mten ta livet av diesel- og bensinbiler i Norge for godt. Det ville betydd et skikkelige miljtiltak. For det tro at vi fr flere elbiler p veiene i dag nr det blir dyrere bruke den er litt som tro p julenissen. For vi vet jo samtidig hvor gjerrig Ola Nordmann kan vre... 

Les: Alle burde betale for bilutgiftene

 

#elbil #motor #samfunn #kulturdrops

Er sjakk idrett?


Foto: Ren Zografos/kulturdrops.no

I kjlvannet av at filmen om Magnus Carlsen er ute, har mange nevnt at han driver med ekstremsport, men er egentlig sjakk en idrett?

 

Ser vi blindt p hva sjakk er s er det et brettspill p lik linje med backgammon, ludo og andre tenkespill. S hvorfor er sjakk mer spesielt enn andre spill?

Jeg har spilt en del sjakk selv, og glemmer ikke da jeg slo pappa for frste gang da jeg var liten gutt. Etter det har jeg alltid vrt fasinert av spillet, men jeg har aldri flt at jeg har holdt p med idrett etter ha spilt et parti sjakk. Tvert i mot har jeg flt at jeg har slappet av og kost meg med sjakken, ofte akkompagnert med bde te, knekkebrd eller noe annet godt ved siden av.

Jeg forstr at det p et eliteniv er et hard psykisk press, og sitter man mye er det en klar fordel med sterk kjernemuskulatur, men likevel. I alle andre brettspill og kortspill fr man ogs nerver og det fles ekstremt nr man spiller p hyt niv, s hvorfor har sjakk denne posisjonen?

For det frste er sjakk et spill som er kjent verden over, og mange har en helt spesiell respekt for spillet. Sjakk er ofte selve definisjon p et geni, om spilleren er god. Derfor er Carlsen rangert blant de topp 100 mest innflytelsesrike menneskene i verden av Time Magazine. Carlsen blir  dessuten beundret av de strste bedriftslederne i verden, og de inviterer han gjerne slik at han kan dele hans filosofi om sjakk.

 

For det andre er sjakk definert som idrett i Norge. Magnus Carlsen har dessuten vunnet flgende kringer som: Sjakk-Oscar, Aftenpostens gullmedalje, Sportsjournalistenes statuett, rets Peer Gynt og Folkets idrettspris.

Samtidig vet vi at aktrer inne norsk idrett ikke aksepterer sjakk som idrett full ut. Han har derfor blitt utelatt fra bli nominert til noen idrettspriser.

Sjakklegenden Garri Kasparov mener derimot sjakkverdensmesteren Carlsen er en av de strste idrettsutverne i verden.

Tilbake i 2013 da nominasjonene til idrettsgallaen ble klare, var Magnus Carlsen nominert i kategoriene rets navn og pen klasse, men ikke som rets mannlige utver.

Kasparov sa til Stavanger Aftenblad den gangen at det er dumme fordommer, og at i mange land tror man at sjakk ikke er idrett, men p et tidspunkt m vi lse denne dumskapen. Han mener Carlsen og sjakk er strre enn Norge. Og om vi hadde en global pris for de beste idrettsutverne, tror han at Carlsen ville ha vunnet. ignorere dette og forringe den strste idrettsprestasjon i Norge, blir helt feil, sa Kasparov den gangen.

Ser man p noen kortspill s kan ogs de vre utfordrende tankespill, det samme kan sies om dataspill som etter hva jeg har forsttt, kan n bli definert som idrett.  Tiden har tydeligvis forandret seg for fr i tiden fikk man beskjed om komme seg ut i frisk luft og drive med litt idrett hvis man hadde sittet inne og spilt diverse spill en stund.

Jeg er full av beundring p hva Magnus Carlsen har ftt til med et spill som millioner av mennesker utver. Og han br utvilsomt hylles som blant de strste i Norge, men m vi p dd og liv kalle sjakk for idrett, og er det viktig for sjakken eller Carlsen selv bli assosiert med idrett? Jeg tror ikke det, og kanskje er det vre god i sjakk strre enn vre god idrett. Dessuten trenger nok idretten Magnus Carlsen mer, enn Magnus Carlsen trenger idretten.

Dette sykkelfeltet erikke bare idiotisk, men ogs livsfarlig



Det er soleklart at det nye byrdet i Oslo har hastverk med f til en grnnere by. En av de verste beslutningene i s mte, og et rent skivebom, er mange av de nye rdmarkerte sykkelfeltene som har kommet opp ved lyskryssene.

Det som n skjer i Oslo er at de lager rdmarkerte felter som dekker hele veibanen helt fremst i veikrysset foran fotgjengerfeltet. Disse feltene er n beregnet for sykler. Nr lyset blir grnt, vil syklistene sperre bilene og hindre de akselerere og p den mten begrense flyten i trafikken. Det er flere grunner til at dette er et idiotisk tiltak:

For det frste er det trafikkfarlig. sende myke sykkeltrafikanter ut i veien foran for sperre for nyttetransport som vogntog, busser og lynraske stillegende elbiler i en allerede smal veibane, kan resultere i alvorlige kollisjoner og skader.  Og hva hvis en sykkel velter? Da er det kista neste for syklisten og ja, sykler velter. Syklister er ogs sm barn, svimle pensjonister, syklister med hunder og folk uten trafikkforstelse. Disse kaver i alle retninger i det lyset blir grnt, s skal bilene navigere seg gjennom disse myke trafikantene p best mulig mte. Galskap, spr du meg.

Et annet aspekt med dette sperrefeltet for billister, er at det er lite miljvennlig fordi det skaper ekstra store ker for alle andre, dette er kjrety som kunne gjort jobben sin med lose bilen fra start til ml p kortest mulig tid. Billister p veien er stort sett noen som jobber for fellesskapet. Ja du leste riktig, folk bruker bilen sin til fellesskapet til frakte varer og tjenester til deg og meg. Det er svrt f som bruker bilen for moro skyld. Hindrer vi bilene, s hindrer vi ogs varer og tjenester komme frem, det igjen betyr kte priser for forbrukerne og drlig miljpolitikk for alle.

Det som ogs gjr dette rdmarkerte feltet helt meningslst er at syklene har bedre alternativer enn st vente p rdt lys. De kan ta i bruk fotgjengerfeltet p begge sider av krysset for komme seg videre, p den mten ville trafikken flyte bedre for alle parter inklusive syklistene.

Det er helt klart at politikerne, med Miljpartiet de Grnne i spissen, mangler en visjon og plan p hvordan bybildet og sykkeltrafikken skal se ut p sikt. For det er liten tvil om at Oslo og andre byer trenger helt egne traseer for sykkel i form av dedikerte sykkelveier. Det er slike planer de m sette i gang. Det er da det blir en triveligere by for alle parter. For det slenge p litt rd asfalt her og der og tro at det er effektive tiltak, er i beste fall naivt. Det resulterer ikke i noe annet enn kte farer for syklistene, konflikter mellom trafikkantene og ytterligere ker. Utfallet av dette er ogs drligere milj i byene og det er stikk motsatt av det MDG gikk til valg p.

#trafikk #Oslo #byrdet #kulturdrops

Nordmenn - et splefolk?



Vi liker klage p rumenere som forspler, men er vi s mye bedre selv?

I Oslo s bor jeg i nrheten av en park som er flittig brukt av innbyggerne. Der finner vi solbadere, grillmestere, hundeluftere, narkomane, treningsnarkomane, ldrikkere, partylver, bocciaspillere, barnefamilier og mange mange andre. Parken er ganske fin og grnn noen av dagene i ret. Men om solen titter frem, s kommer splefolket frem. Man skulle tro at en del nordmenn hadde en viss allergi mot hive sppel der den hrer hjemme, alts i sppelkassen.

Jeg bare undrer, hva er det som fr folk til gi faen i alt bare fordi de befinner seg ute i en park eller p et annet offentlig sted? Spesielt etter ha ftt i seg et par pils og litt grillmat? Er det snn at de forventer at andre skal plukke opp mkka og spla etter dem? Og man m jo sprre. Hvorfor strr folk i det hele tatt om seg brukte bleier, halvtomme lflasker, klr og sko, solkrem, emballasje og mye annet sppel nr det s penbart er sppelkasser i nrheten? Til og med brukbart nyere utstyr som baller, kubb-spill, og griller, setter folk igjen for slippe brydderiet med rydde opp etter seg. Noen dager, da jeg har vrt tidlig oppe for lufte hunden, kan man se resultatet etter en maratonkt med forspling fra parkglade mennesker kvelden og natten fr. Til tider s kan man faktisk forveksle parkene vre med en fyllplass for sppel, ja s ille er det. Og det er ofte den samme ekle lukten.

Ellers i Oslo og andre steder i landet, er det faktisk ikke s mye bedre - forspling overalt. P skogstur finner jeg alltid masse sppel, p sjen og innsjene likes. Men man m jo sprre hva som bor i oss nordmenn nr vi penbart ikke kan bringe sppelet vrt til nrmeste sppelkasse. Skyldes det mangel p oppdragelse? Er det ikke sppelkasser nok? Er det latskap? Eller kan det vre rumenerne?

Vi har ikke nok rumenere i landet til gi de skylden for all forsplingen som foregr. Svaret er nok heller at mange nordmenn mangler god oppdraglese og noe s enkelt som folkeskikk. Men selv om mange av oss er flinke og synes at alt er s mye hyggeligere nr det ikke er sppel overalt, s kan det virke som vi nordmenn er et splefolk med all den spla som ligger overalt i naturen og langs gatene.

En veldig god grunn til ikke forsple, annet enn at det blir hyggeligere rundt oss, er at man ikke pfrer noen dyr noe skade med splet vrt.

En annen grunn til forsplingen, og noe overrasker meg til stadighet, er at mange er s late. Med det s mener jeg at, om en sppelkasse er full, s er det merkverdig f som gidder g mer enn 20 meter litt lenger bort til neste sppelkasse. Nei da skal man heller trykke den nrmeste sppelkassen til bristepunktet. Nr s sppelkassen er helt stappfull s bygger man heller nye trn av sppel rundt den samme sppelkassen enn vandre noen meter til neste. lfte litt p hodet og se seg om etter en ny, mindre full sppelkasse er alts et sjelden alternativ for late nordmenn.

I andre land som Frankrike og ikke minst Sveits, s er forspling s og si fravrende. I nevnte Sveits er det s rent og pent at man kunne gtt i sokkelesten p gaten uten bli mkkete. S hvorfor fr vi ikke til det samme her i Norge? For jeg vil jo tro og hpe at de flest av oss liker ha det rent og fint rundt oss. Dessverre gjelder ikke det alle, mange bryr seg ikke om det er verken rent eller pent rundt oss. De som forspler er likegyldige til det meste, og er enten late eller mangler skikkelig oppdragelse. Sannsynligvis en kombinasjon av begge deler.

#sppel #nordmenn #norge #kulturdrops

Gr det mot slutten for kongehuset?

The norwegian royal castle
Er Ari og Marthas skilsmisse starten p slutten for Norges kongehus? 

Ari og Martha gifter seg. Folket feirer og hyller dem. Haakon og Mette Marit gifter seg, folket hyller og feirer dem. Kongen og Dronningen feirer et av sine jubileer og blir hyllet fra nord til sr. Listen kunne vart i det uendelige. At de kongelige i Norge hylles av folket er bde normalt og vanlig.

Men s, Ari og Martha skiller seg. De ber om fred fordi det er en privatsak. Folket er alts velkommen til ta del i kongehusets verden nr det er grunn til feire, men er ikke velkommen nr verden butter litt i mot. Man kan tenke seg at tilhengerne av kongehuset ogs nsker vite mer om hva som skjer med det populre paret som Ari og Martha er, ogs i drlige tider.

Det kontroversielle paret som n skal skilles er dessuten kjent for at de nsket seg et mer normalt og vanlig liv enn de kongelige er vant med. Likevel har Martha brukt Prinsesse-titler i forbindelse med bokutgivelse og de har, med glede vil jeg tro, tatt imot skattepenger for realisere luksuslivet i verdensmetropolen London. Eksemplene er flere.

Etter min mening er det konstitusjonelle kongehuset i et moderne Norge en drlig id. Fr i tiden, da kongehusene faktisk hadde en strre samfunnsoppgave, s var kongelige en litt bedre tanke. N for tiden er de mer eller mindre en maskot eller bare et ansikt utad, samtidig er jeg helt sikker p at det finnes bedre maskoter her til lands hvis de bare fikk sjansen.

Og tenk n litt etter. Hvorfor er en mann eller kvinne skikket til bli Norges overhode bare fordi deres foreldre var det fr dem? Svaret er at de ikke automatisk er det, og mange undres derfor hvorfor kongehuset skal fortsette i sin form som n, der arvingene automatisk skal ta over for de kommende r.

Kongehusene, ogs i andre land i Europa, prver modernisere seg. I det, s ligger det at de vil gjre mer som folk flest, jobbe meg egne prosjekter, g p byen og drikke l og leve stort sett som oss andre. Men der stopper likheten. For forskjellen er at de skal leve av at andre sliter seg ut p fabrikken eller p nattskiftet p sykehuset. De skal alts ikke leve av egne arbeidsinntekter. Millioner av kroner spyttes inn i kongehuset rlig, og det er p hy tid sprre om pengene fra hardt arbeidende borgere skal g til kongehuset i sin nvrende strrelse og form.

I likhet med vanlige folk s kan kongelige ogs gifte- og skille seg med hvem som helst, og det er for s vidt greit, men argumentet for bevare de kongelige m da vel vre at de skal ha noe positivt og noe annerledes for seg, noe annet enn klippe snorer. Nr de kan skille seg og gifte seg med hvem som helst, jobbe med hva de vil, realisere hva de vil, s er det jo i praksis ingenting som skiller en kongelig fra Jonny fra Stovner i Oslo, annet enn at Jonny jobber for livets opphold mens de kongelige bruker skattepengene hans til representere Norge. Hvis de i det hele tatt har tid til det med alle realiseringsbehovene de har. Det er ogs p sin plass nevne at kongelige er hevet over loven og ikke kan stilles til ansvar for sine handlinger, dette til stor forskjell fra Jonny fra Stover, ellers er de ganske s like. 

#kongehus #ariogmartha #kulturdrops

Licensed from: monalisat / yayimages.com

Reale menn voldtar ikke

I lys av Hemsedalsaken, der tre menn hadde sex med ei jente etter ha dopet henne, s har jeg overraskende nok sett en del sttteerklringer til forgriperne

Jeg har en ting om den saken. Reale mannfolk voldtar ikke. For meg er det helt uforstelig at tre menn har dopet ned ei jente med det livsfarlige stoffet MDMA, som potensielt kan vre ddelig, for s ha sex med henne i en nesten bevisstls tilstand. Men det som kanskje er enda verre er at disse overgriperne har folk som forsvarer overgrepene. Det vitner om at landet vrt er et sykt land nr menn, jo det er som oftest menn, forsvarer overgrepet med at de fikk jo ikke fengselstraff og derfor er de ikke skyldige. Men disse mennene tar feil, reale mannfolk voldtar ikke forsvarslse jenter. Reale menn doper ikke ned jenter for f seg sex. Ikke under noen omstendigheter er dette greit. Selv om de ikke blir dmt!

De tre mennene ble alts frst voldtektsdmt i tingretten med en knusende dom p 6,5 r p to av dem og 6 r p sistemann. De anket saken der fagdommerne i lagmannsretten var enstemmige om at de var skyldige, likevel gjorde legdommerne (vanlige folk som er meddommere) at anken fikk en ny runde i lagmannsretten, en skalt meddomsrett. Der ble de tre mennene likevel frifunnet av tre meddommere selv om de beviselig hadde gitt jenta det livsfarlig dopet og hatt sex med henne etterp. Det var alts mindretallet som frikjente disse mennene for fengselstraff. De tre mennene m for vrig betale 300 000 kr i erstatning til den n 21 r gamle jenta. De er alts s skyldige at de m betale en erstatning (som blir kalt oppreising) til jenta p 300.000 kroner, men fengsel for det de har gjort, skal de alts ikke i. Det som er det triste med saken er at den ikke kan ankes videre i systemet. Saken er alts avgjort. Men det betyr ikke at vi som medmennesket skal la denne urett la oss forbig. Selv om noen av forsvarene av denne saken hviler seg p lovverket og poengterer at de i siste instans ble frifunnet for fengselsstraff, s er det nettopp lovverket vi m kritisere nr man ser denne urett over for fornrmede. Denne dommen strides s inderlig mot folks rettsoppfatning at det i dag gr demonstrasjonstog rundt om i landet av den grunn at disse tre mennene har sluppet spass bilig unna. Jeg har hrt jenter som n sier de fler seg som fritt vilt etter denne saken. Et overgrep, der tre menn doper ned ei jente, og har sex med henne, har alts ftt en prislapp. 300.000 kroner.

Er det derfor rart at folk ikke har tillit til rettsystemet lengre?

Les ogs LYNSJESTEMNING MOT DE TRE OVERGREPSMENNENE

Delta gjerne i debatten om du vil. Oppramsing av juss og lovverk har ingenting for seg da denne saken handler om folks rettsoppfatning og ikke selve jussen. Personangrep (mot hvem som helst) blir slettet. Det er heller ikke greit true eller hetse noen som har med denne saken gjre. 

#Hemsedal #voldtekt #overgrep #dop #kulturdrops

 

Lynsjestemning mot de tre overgrepsmennene

Foto: Privat

 

Etter at tre menn slipper straff etter  ha voldtatt en 18 r gammel jente, eksploderer nettet av aggresjon mot en urettferdig dom

Bakgrunnen for den ampre stemningen mot de tre overfallsmennene er at de ble frifunnet i Borgarting lagmannsrett for en gjengvoldtekt i Hemsedal i 2014.

De tre mennene skal ha gitt, den da 18 r gamle Andrea Voldum, en potensielt  ddelig dose av det narkotiske stoffet MDMA. Deretter skal de tre mennene hatt sex med henne. Men de slapp likevel fengselstraff.

Dette har satt sinnene i kok p ellers ganske s beherskede nordmenn. Og her er bare noen av reaksjonene p nettet:

 

Rettssystemet i Norge er en vits, alt ifra sykt lave strafferammer til dommere som ikke bruker disse fullt ut, det er rett og slett en skam og skaper hat og harme hos veldig mange mennesker. At barnedrapsmenn slipper med noen f r i fengsel er ikke et demokratisk land verdig, der er forkastelig oppfrsel ifra mennesker fullstendig ute av funksjon til og se lidelsene dette medfrer.

Hadde det vrt min datter s hadde de ikke sluppet unna s lett?

Tipper de forsvinner sakte men sikkert n som helga snart er omme. Da sjekker venner og bekjente Facebook etter helgas sprell. Og finner ut hva slags personer de har valgt ta inn i livet sitt og p festene sine. Disse 3 svina skal aldri plage noen igjen. Kommer ikke til slippe inn p en eneste klubb ol. De kommer garantert til bli utsttt fra alle i fest miljet. Til alle dere som er negative til at det er en skalt lynsjestemning p gang : Hva faen er det som surrer oppi huet deres?! Disse svina fortjener da all dritten det er mulig gi dem!! Dette har de valgt selv. Ingenting si p det. De fr som fortjent. Som en annen har komentert her, om dette var min datter eller sster?. JA,tenk sjl!!

Hvor finner jeg navnene p disse svina?

I flge drosjesjfren ble hun bret ut som en potetsekk og kunne bare gurgle frem noen utydelige lyder! Hvorfor reagerte han ikke og tok vare p jenta? I dette landet blir alle forbrytere pakket inn i vatt. Det er jo s SYND p dem! Men det er vel fordi de fleste forbrytere er menn, og vi fremdeles lever i en mannsverden. Verre skal det tydeligvis ogs bli i og med den grenselse invandringen av hypotente menn.

Det mest ufattelige er at 3 galninger kan fortsette med loven i hnd, mens et menneske er delagt for livet. Jeg gremmes og skammer meg som mann at det finnes folk som kan gjre slik. Kastrering er for humant. Vi m finne en straff som er avskrekkende nok og vi trenger dommere som tr dmme voldtektsmenn.

Da er det frste man til mlla......mtte noen voldta og banke opp disse snmenna.

 

Det hele toppet seg da advokat Harald Stabell, skyldte p de hye strafferammene for voldtekter som en mulig rsak til ar de slipper straff for voldtekten av Voldum. Han mener at om strafferammen hadde vrt lavere s hadde de muligens blitt dmt. Han mener derfor at tre rs fengsel for en gruppevoldtekt er for hardt.

Jeg har ikke lyst til kaste meg p lynsjetoget, men nr Stabell sier det han sier, s mener jeg han har liten respekt for offeret i saken, som har ftt delagt mye av livet sitt. Tenker man p at soningen muligens ville vart kun 2/3 deler av straffen, noe som ikke er uvanlig i Norge, s er straffen for delegge den unge jentas liv, etter min mening altfor lav. Men de tre mennene slipper alts sone. At det derfor florerer raseri mot bde dommen og overfallsmennene er derfor forstelig, og om ikke rettspraksisen forbedrer seg i Norge s vil vi muligens se prrende og andre som tar loven i egne hender i form av borgervernsgruppper. ta et liv eller delegge noen fysisk, betyr ikke s mye om vi ser p mange av tidligere straffeutmlingene her til lands. Folk er derfor rett og slett lei av at voldskriminelle slipper unna gang etter gang. Derfor er jeg faktisk litt stolt p vegne av det norske folk rundt om i landet som n str opp og viser sin solidaritet, frustrasjon og empati overfor den voldtatte jenta.

#kulturdrops #hemsedal #voldtekt #voldum

Les ogs: Reale menn voldtar ikke

 

Er nordmenn drligst i verden p service?

Hotel doorman at your service

Vi nordmenn er et merkelig folkeslag. Mens vi setter pris p motta god service, unngr vi helst gi noe selv.

Jeg skulle til Hellas i sommer. Flyet skulle g sent, og av erfaring vet jeg at serveringsstedene p flyplassen stenger tidlig. Mitt reiseflge hadde sjekket pningstidene p Gardermoen fordi hun ville ha seg en god kaffe latte mens vi skulle vente p flyet. Siden kafeen, ved navnet Parken, skulle stenge kl 22.00 s var vi der i god tid, cirka 20 minutter fr stengetid. Men innen vi hadde fullfrt bestillingen hadde vi blitt avvist brtt av en ung mann av den grunn at han hadde stengt kaffemaskinen kl 21.00. Alts n time fr de faktisk skulle stenge. Det fr meg til undre, hvorfor er ikke en kaffebar pen for servering under de gitte pningstider, og hvorfor skal ikke butikker og kafeer vre pne s lenge flyplassen er pen og tar i mot reisende? Tjener de for lite? P kjpesentrene er de pliktige vre pne bde morgen og kveld, selv om det er frre folk p disse tidene av dgnet.

Da vi ankom Hellas var servicen annerledes. Vi hadde reist om natten. I og med at flyet var forsinket, ankom vi den greske ferieya Korfu s sent som ved fem-tiden p morgenen, men vi var nok ikke til sengs fr klokken slo seks. Derfor sov vi litt lenge den morgenen.

Da vi vknet satte vi kursen for tavernaen San Sebastian, p Agios Gordis p Korfu, for litt frokost. Men utenfor stod det at det serveres frokost frem til kun 10:30. Vi var der eksakt klokken 11:15, alts 45 minutter over tiden. Men vi tenkte likevel at vi kunne sprre om de hadde noe enkelt servere. Jeg registrerte ogs at de var i ferd med rydde av dukene mens vi stod der, og vi var de eneste gjestene som var til stede. Men vi spurte likevel og fikk et kort svar: Yes welcome, just sit down and order what ever you want. Take your time. Med andre ord, her var det smil, service og vennlighet. Kort tid etter hadde vi bde egg og bacon samt ei kanne med god te p bordet.

 

Her er bare noen f eksempler p hva vi har opplevd av service etter nyaktig ti dager i Hellas.

  • Vi ftt en flaske vin av bde mannen, og fruen som vi leier leilighet av.
  • Av datteren i huset har vi ogs ftt en flaske vin, samt en flaske limoncello, baklava og en konfekteske. Vi spurte hvorfor de var s generse mot oss, og de svarte at det ligger i deres hjerte.
  • Hver gang vi treffer noen fra familien vi bor hos i Hellas, s tilbyr de oss gratis drikke i form av kaffe, juice, brus, vin eller ouzo. Alt etterfulgt av en god klem.
  • En dag da vi kom hjem fra stranden stod det en ferdig middag til oss inne p rommet. Fruen i huset hadde laget Pastisada til oss. (en gresk rett)
  • En annen som var med p Hellasturen og trengte kontanter, ble kjrt frem og tilbake til minibanken, det tok en time, utleieren som kjrte henne ville ikke hre snakk om betaling.
  • Da vi skulle ha noe drikke p en caf her om dagen viste det seg at de ikke hadde den leskedrikken vi nsket p menyen, men det stoppet ikke dem. Servitren tilby seg g til supermarkedet kjpe det for oss.
  • Da jeg selv trengte kontanter fikk jeg lne en motorbt, av en btutleier som jeg ikke kjente dra fr, helt gratis. Turen tok i hvert fall to timer. Jeg ga han selvflgelig rikelig med tips.
I Hellas, her p tavernaen Agni p Korfu, serverer de som oftest mat og drikke med et smil. P denne tavernaen tilbyr de gratis solsenger og gir ogs service i form av servering p stranden. Bor du litt unna, s henter de deg i bt, helt gratis.

I Norge er dessverre service et fremmedord. Jeg husker jeg skulle bestille nytt spisebord p mbelbutikken Living ved Lrenskog i Oslo, som n er nedlagt. Jeg hadde allerede bestemt meg for hvilket bord jeg skulle ha, og jeg skulle kort og greit bare legge inn bestillingen til betjeningen. Det skulle vise seg bli en tlmodighetsprve. For etter en times tid med gjentatte forsk p f kontakt med betjeningen mtte jeg gi opp med uforrettet sak. Jeg skulle ikke sagt noe om det var folksomt der, men varehuset var nesten tomt for beskende kunder. Jeg s ansatte som gjorde det de kunne for unng oss. De var verken interessert i jobbe eller yte noen form for service. Det fr meg til tenke. Kanskje varehuset Living hadde eksistert i Oslo-omrdet den dag i dag, hadde de bare gjort noe s enkelt som ekspedere kundene sine.

I Oslo en gang, nsket jeg litt lk i omeletten jeg skulle bestille til lunsj. Servitren, kunne opplyse at de hadde bde lk og egg, men at dette ikke kunne lages da det kun sto omelett med skinke p menyen.

Da jeg gjorde research for humorboken min Sannheten om Norge og Nordmenn, s ville jeg finne ut mer om dette, og det som slr meg er at vi i likhet med amerikanere, liker f god f god service, mens vi i motsetning til nettopp amerikanere ikke like villig gir service selv. Dette er selvflgelig ikke noe man kan konkludere helt bastant med, men likevel vil jeg pst at nordmenn er elendige p service. Ettersom jeg ogs har intervjuet mennesker gjennom ganske mange r og reist til rundt 50 forskjellige land og spurt de om teamet, s er det en ganske klar enighet der ute om akkurat det, men ogs mange nordmenn selv synes vi er elendige p service. Kanskje det derfor ikke er s rart at service- og restaurantbransjen tyr til svenskene nr de har behov for litt mer enn middelmdig arbeidskraft. I Norge er nettopp serviceinnstilte folk en etterlengtet mangelvare. Men hvorfor er det egentlig snn? Og er vi egentlig drligst i verden p service? Det skulle jeg gjerne likt visst, s kom gjerne med dine erfaringer. 

 

 

Foto: Licensed from: stockyimages / yayimages.com

Et stort fotballgjesp

Cristiano Ronaldo
/ImageCollect

Ikke en gang Ronaldos sutring gjr fotballen interessant

Etter ha sett fotballkampen i gr mellom de to beste lagene i rets EM-finale mellom Frankrike og Portugal, s er det p tide ta et oppgjr med fotballen.

Jeg har for lenge siden sluttet se p norsk seriefotball. Feilpassinger av drlig trente og godt betalte norske fotballspillere er for meg slett underholdning. At de i det hele tatt har et publikum p kampene er for meg uforstelig. Men mange av de som kommer er nok mer interessert i  samholdet man kan fle p en fotballkamp, selve stemningen og plsene til Leiv Vidar, enn i selve kampen.

Nr det gjelder seriefotball i andre land, med noen f hederlige f unntak, s er ogs det dundrende kjedelig se p. Men har man en tilhrighet til en by og et lag, s forstr jeg lojaliteten, men hvis vi forholder oss nytrale og ser p fotballen isolert sett - som en idrett, s klarer ikke en gang verdens beste forballspillere ledet av en sytende Ronaldo, og et paralysert fransk topplag  lage underholdning og spenning, ikke en gang med verden som publikum klarer de underholde. Tidligere i EM har vi sett tendenser til comeback av fotballen som idrett anfrt av Wales sin lagmoral, og Islands krigere, men ogs tidvis av briljant pasningsspill av blant andre Italienske spillere. Men etter et par underholdende kamper s faller fotballen p nytt som et korthus og blir grrende kjedelig igjen og igjen og igjen. Men hvorfor er det egentlig snn?

Jeg mener fotballen som sport m endre seg, selv om det er verdens strste (mest sette) sport. Det er ikke sikkert dagens unge godtar slakk underholdning p en fotballbane nr de heller kan sitte hjemme og spille Playstation med skyhyt adrenalin i blodet. Dagens ungdom har et hav av underholdningstilbud sammenliknet med unge for cirka 15-20 r siden. Det er dette havet fotballen skal konkurrere mot.

Det hrer ikke til sjeldenhetene at det beste spillende fotballaget taper. Og derfor burde fotballen se p lsninger som gjr den bde mer publikumsvennlig og mer rettferdig. Kanskje noen regelendringer er p sin plass? Hva med et strre ml? Kortere bane? Kan man innlegge straffespark som en del av kampen? Jeg har ikke alle svarende, alt jeg vet er at jeg har forskt like fotball s godt jeg kan gjennom mange r, men m innrmme at jeg har gitt opp. Med unntak av noen VM- og EM lamper hvert andre r s ser jeg aldri en fotballkamp. Det er faktisk mer spennende snikkikke p rumpe til Kim Kardashian i serien Kardashian enn vre vitne til en middelmdig norsk fotballkamp. Hvis det tilfeldigvis ruller fotball over skjermen hjemme i stua en lrdag ettermiddag s tar det ikke lang tid fr det gjespes og jeg sovner lenge fr andre omgang har begynt. Fotballen virker alts mot sin hensikt som br vre underholde seerne. Men rent personlig, er det helt greit for meg, en ettermiddagshvil er noe jeg sjeldent tar, men av og til er jeg alts s heldig og fr meg en lur. Og det er jo noe jeg kan takke bde norsk og internasjonal fotball for.


Licensed from: ImageCollect / yayimages.com


 

N skal alle betale blogglinsens

Etter hva jeg forstr s spiller det ingen rolle om du er interessert i min blogg, temaene jeg skriver om, eller om du i det hele tatt flger med p hva jeg driver med. Jeg kan kreve alle hustander i Norge for penger for blogge. Jeg tenker legge meg betraktelig under det ekspertutvalget som har utredet hvordan NRK-lisensens fremtid skal se ut. Kun n krone per husstand i halvret er nok for meg. Jeg er alts ikke like grisk som ekspertgruppen til NRK.

Her er litt bakgrunnsinfo for en mulig innfring av den nye NRK-lisensen: Om du ikke ser p NRK, har NRK eller ikke en gang eier en TV, s skal du betale NRK-lisens. Ekspertgruppen som er ledet av NRKs tidligere administrasjons- og finansdirektr (ja du leste riktig) har underskt hvordan allmennkringkasteren skal finansieres i fremtiden og de konkluderer alts med at alle skal betale for det s sant du disponerer en bolig. Vi skal alts betale for en vare som vi muligens ikke bruker, liker eller har. Jeg tenker at det m vre likhet for loven og derfor synes jeg det er greit med en Kulturdrops-blogglisens. Men jeg skal alts ta betraktelig mindre enn NRK selv om jeg synes innholdet p bloggen min inneholder minst like god kvalitet som NRK. P min blogg fr du verken fuglefjellkamera eller en gullrekke som har vart en mannsalder. Og bare s du vet det - jeg skal ikke en gang sende deg dyre fakturaer med medflgende fakturagebyrer. Jeg skal flge flyselskapet Norwegians praksis om trekke pengene rett fra din konto. S slipper du, eller noen andre, tenke p verken det eller noe annet mens jeg frtser i millioner av velfortjente kroner. Med det s nsker jeg dere alle en riktig god sommer....

 





 

Alle burde betale for bilutgiftene

P en eller annen mte er vi alle avhengige av bilen. S hvorfor skal bare noen f betale for den?

Mange som bruker bilen gjr ikke det for moro skyld, Jeg kan ikke huske ha kjrt bil bare for turens skyld siden jeg var i 18 -19 rs alderen.

N for tiden nsker Lan Marie Nguyen Berg (MDG) innfre bomstasjoner rundt om i sentrum av Oslo av den grunn fl de som er ndt til bruke bilen som transportmiddel. Hun argumenterer til VG at den nye E18 i Oslo og Akershus skal vre et spleiselag, med det s mener hun at bileiere skal betale for det, mens hun selv og andre skal slippe betale ei krone av egen lomme. Lan Marie er ogs bruker av veiene vre - hun har bare ikke forsttt det enn.

Frst vil jeg si at vi alle er beboere av AS Norge og at vi alle benytter oss av varer og tjenester. Stort sett er det bilen som m til for frakte matvarer, mbler, materialer, hvitevarer, syke, barn, ja nr sagt det meste vi har brukt for i dagliglivet. At det derfor skal betales sravgifter i form av bompenger, veiavgifter og bensinavgifter for bare noen f medborgere, henger derfor ikke helt p greip. Faktisk er det slik at en storforbruker av materielle ting indirekte kan srge for kt bilbruk, kontra en som eier en bil og bare bruker den nr det er hyst ndvendig. Hvorfor skal da den som eier bilen betale skyhye avgifter mens den som bruker biltjenester slipper unna?

Man skulle tro at tilhengerne av Venstre, SV og MDG ogs gr med klr som er hentet med bde skip og bil fra andre deler av verden, og mange av oss tar et glass med bilfraktet l p puben av og til. Vi har alle ogs bruk for elektrikere, snekkere, sykebil, postbil og mye mer. Politikere som reiser land og strand rundt, bruker kanskje mer bil en folk flest, og spesielt nr det er valgkamp. Men jeg ser ikke noen kte politiker-bilavgifter av den grunn. Min bil har gtt 19000 km p snart fire r, andre har kjrt 100.000 kilometer i samme tidshorisont. Jeg bruker bilen bare nr jeg m, men synes samtidig at vi alle skal betale likt for bilbruken, fordi jeg indirekte bruker bil hver gang jeg kjper noe. Derfor br ogs de som ikke eier bil burde vre med betale.

Nr det gjelder fritidskjring i for eksempel helger, s benytter en del av oss bil nr vi m. Det vre seg om vi m hyt til fjels eller til grisgrendte strk. Da fraktes det ofte skiutstyr sykler, materialer og matvarer. De mest avsidesliggende stedene fr besk og dermed srt trengte inntekter ved at bilistene handler varer i nromrdet. Slik transport er ogs med p at AS Norge gr rundt. Med kte bilavgifter vil disse inntektene avta, og distriktene vil lide.

Ser vi p EL-bilene s er felleskapet med betale for veiene og ladestasjoner, og det synes jeg er helt greit. Da fr man grnnere bilbruk ved bruke gulrot i stedet for pisk. Men nr det gjelder vanlig bil er avgiftene altfor hye, der er det  pisk som brukes, og at bare noen bileierne skal betale for det vil skape konflikter og er lite solidarisk.

Ser vi alts nrmere p bilbruken, s er det helt penbart at alle borgerne i AS Norge har brukt for transporttjenester p en eller annen mte, og kanskje oftere enn mange av oss tenker over. Er det da rett at bare noen f skal betale avgifter mens andre slipper? Det er rett og slett tullete med alle sravgiftene som blir innfrt i hytt og pine for ramme enkelgrupper. Hvis det er slik at staten trenger mer penger s kan det gjres ved at absolutt alle borgere betaler litt mer over skatteseddelen i stedet for at noen f enkelte grupperinger skal betale svindyrt for at vi andre skal f levert tjenester som brev i postkassen og mat til butikkene. Det er n et kaos av ulike sravgifter for ulike grupper i dette landet, den nyeste er flyplassavgiften som ogs rammer enkeltgrupper, og alle disse avgiftene synes jeg det er p hy tid rydde opp i. Vi er alle deltakere og medborgere i AS Norge og deler det samme transportbehovet om du s er hjemmevrende eller salgssjfr for et spefirma. Den hjemmevrende kjper spen. Sjfren bringer den. Poenget er at noen m gjre de ulike oppgavene, og det skattelegge de som leverer varer hjem til deg eller til din nrbutikk er svrt drlig oppfrsel i og med at det faktisk er du som har bestilt varen. Hvis noen skule betalt skatt for biltransport s ville det vrt mer nrliggende at brukeren av varen eller tjenesten skulle vre med betale for det og ikke bare bileieren og sjfren som bringer den. Vi alle bruker bilen p en eller annen mte for at kabalen skal g opp hver eneste dag, og det gjelder ogs alle som ikke er bileiere inkludert MDG-sympatisrer, forskjellen er at de snylter seg unna bilavgiftene, men roper p spleiselag uten selv bidra med egne midler, og det med tilsynelatende god samvittighet. 

Mechanic Servicing Car
Norge er et dyrt land for bileiere. I tillegg til avgifter kommer reparasjoner, verditap osv.


 

Les ogs:

Gled deg til denne TV-serien

HOPPET UT AV FLY UTEN FALLSKJERM

Toppfotballblffen

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du fr behandling

Elbiler trenger flere fordeler

Nordmenn er ikke rasister

TNT-fansen er skuffet, legg ned bandet og g til psykolog

Tusen takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen Ren, Kulturdrops

#TV #film #TV-serier #kultur #terningkast #den12mann #zwart #episk #norskfilm #skuespill #episk #drama #kulturdrops

10 gode grunner til ikke fly med Ryanair



Ryanair er et lite innbydende flyselskap. Om de forsvinner fra Rygge og ut av landet s er det positivt

  1. De har en ledelse som furter s fort de ikke fr viljen sin. Gjentatte ganger har de sluttet fly fra steder de ikke har ftt gjennom viljen sin.
  2. Elendig p service. Eller skal jeg si, de er fravrende p service.
  3. Kundene blir behandlet som kveg. Som reise med buss i rushtrafikken en dag i Oslo mens bde tog og T-bane str.
  4. Ekstra betalinger for alt. I utgangspunktet har de lave priser, men skal du legge p litt bagasje, utstyr og f. eks mat, s forvent betale for det.
  5. De driver rovdrift p de ansatte. Mange har klaget p lange dager og liten hviletid.
  6. Sprsml rundt sikkerhet. Korte stopp p bakken = mindre tid til sjekk. Alt skal g fort og effektivt for Ryanair. Det er penger, penger, penger som gjelder... Flere ansatte har stilt sprsml vedrrende sikkerheten hos selskapet.
  7. Drlige ansettelsesvilkr, lite ferie og lav lnn mlt i norsk mlestokk.
  8. Flyplasser i grisgrendte strk, du m ofte belage deg p mer reisetid til fra byer du skal til. De har reiser til flyplassene godt utenfor storbyene(fordi det er billigere). Derfor m vi legge inn bde mer tid og ekstra utgifter med komme oss frem og tilbake til reisemlet. Den ene gangen jeg mtte fly Ryanair s ble det dyrere enn om jeg hadde flyet Norwegian. Og opplevelsen med fly Norwegian fles som reise med luksusklasse sammenliknet med Ryanair.
  9. Skal plutselig kutte ut fly fra Rygge flyplass p grunn av ny avgift p 80 kroner, mens de skal fortsette fly fra andre flyplasser med samme avgift. Hva? Bra at vre politikere ikke gir seg p dette! (selv om jeg i utgangspunktet ikke tror denne avgiften vil ha noen miljhensikt). Ryanair viser ogs med denne avgjrelsen at ikke bryr seg det minste om det blir 1000 mindre arbeidsplasser i regionen. De ville fortsatt tjent penger, men de vil heller tjene mer penger et annet sted.
  10. reise med Ryanair kan sammenliknes med sitte i kantina p gamlehjemmet mens det spilles bingo. Der det ropes (i hytalerene) skyhyt om at det er skrapelodd til salgs. I tillegg gjr de hva de kan for pushe p oss tobakk og billig sprit - ogs det via skjrende hy lyd via hytalerne. Med andre ord, en flytur med Ryanair er noe jeg aldri vil anbefale, jeg har forskt n gang. Og jeg m bli ganske s desperat om det skal gjenta seg.

Vi sparer oss til sykdom

Niels Christian Geelmuyden (til hyre) og meg p en kologisk grd p Bygdy i Oslo

Kjper du alltid de billigste produktene p butikken risikerer du bli alvorlig syk

I dagens medier fr vi hre rd og meninger i alle retninger om hva som er sunn mat, og alle er nok ikke til stole p. Faktisk er det ofte nringsinteresser som er kreftene bak kostholdsrdene vi fr servert. Forskningsrapporter kan ogs vre bestilt av en produsent som vil selge sine varer, og de gir et klart mandat p hva de vil ha svar p, og utelukker viktig informasjon som kan vre negative. Derfor skal man alltid ta slike nyheter med en klype salt.

Jeg hadde et klart motiv da vi startet med lage Helt Naturlig Mat- bkene, og det var finne ut hva som var det helt optimale maten for oss mennesker. Vi visste alts ikke p forhnd hva vi ville komme frem til. Flere r senere med research og underskelser, ble svarene presentert i to bker. n kunnskapsbok og n kokebok. Og svaret var verken detox-kurer, lange lpeturer eller dietter, det var enklere enn det: Kort sagt, kan vi si at helt optimal mat for oss mennesker er naturlig mat uten tilsetningsstoffer. Mat som vi ville funnet i naturen dersom det ikke fantes matbutikker. Alts mat som vi ville sanket, fisket eller jaktet p. Vi har i dag sm lokalsamfunn som lever av det naturen har by p. I Papua Ny-Guinea finnes det befolkninger som i hovedsak spiser frukt som sitt daglige kosthold. Inuitter og indianere p andre siden av kloden kan leve p et helt annet kosthold bestende av for eksempel kjtt eller fisk. Felles for disse folkegruppene er at de har svrt f forekomster av vestlige livsstilsykdommer som diabetes, kreft samt hjerte- og kar sykdommer.

Ser vi derimot p land og befolkningsgrupper som nylig har ftt sitt inntog av vestlig bearbeidet unaturlig mat, s opplever vi det motsatte. I India i dag, der McDonalds finnes s si i alle byer, og der amerikanske reklamefilmer florerer p TV og det proklameres at sunne vestlige kostholdet med burgere, cola og ferdigmat er det beste. Unge der ser opp til den vestlige sunne livsstilen med fatale konsekvenser.  Der er i India dag vanlig finne tenringer p 150 kilo, og fr de er 20 r gamle har de allerede har ftt livstruende sykdommer. N bygges det klinikker for overvektige i India.

I butikkene her hjemme opplever vi dessverre at butikkene bugner av kunstig mat i ferdigpakker som gjr oss bde syke og overvektige. Dette er alts langt i fra optimalt for oss, men dette kan du og jeg som forbruker gjre noe med ved handle mer kologisk mat i butikkene, eller f tak egen mat ute i naturen og p kologiske grder.

Jeg opplever nrmest en kologisk matrevolusjon i Sverige og Danmark, for folk der finner seg ikke i bli lurt lenger, og i disse landene er kologisk mat blitt helt vanlige, og ofte er kologisk mat faktisk blitt billigere enn den konvensjonelle. I Coop-kjeden i Sveits selges det n over 70 prosent kologisk mat. En slik revolusjon nsker jeg ogs for Norge. For det er vanskelig for meg forst at noen velger noe annet enn kologisk mat nr det finnes det som alternativ i butikken:

  • Hvorfor velger vi spise giftstoffer bare for kunne spare noen f kronestykker?
  • Hvorfor vil vi ha mat som er vannet ut og som smaker drlig?
  • Hvorfor velger vi konvensjonelle matvarer fra produsenter som har drlige vilkr for dyrene?
  • Hvorfor godtar vi tungmetaller og muggstoffer i maten vr?
  • Hvorfor skal vi spise mat som gir oss drligere immunforsvar i form av mindre antioksidanter, mineraler og vitaminer?

Jeg tror det kommer av uvitenhet om hva som faktisk finnes i de enkelte produktene. Ogs er det prisen da. Sammenlikner vi med andre produkter som bil, klr og elektronikk s velger vi ikke alltid det billigste. Tvert i mot, vi velger kvalitet p s og si alle omrder enn mat. Derfor er det svrt underlig at vi ofte velger den billigste maten i butikken som kan gjre oss bde syke og overvektige. Vi sparer oss alts til sykdom.

Det finnes alts et kostholdsrd som er bedre enn noe annet, og det er kologisk ren mat - mat p naturens premisser. I kologisk mat er det satt klare grenser p hva som er lov tilsette. Dette gjr at du kan vre trygg p at maten du kjper ikke gir deg alvorlige sykdommer. kologisk mat er ogs en mer brekraftig matproduksjon som gjres p naturens premisser. Og med tanke p at kologisk mat ogs betyr bedre dyrevelferd s burde det ikke vre noe tvil om hva vi alle br velge.

 

Her er gode grunner til at du br velge kologisk:

- kologisk mat er produsert uten kjemisk- syntetiske sprytemidler, og uten GMO (GMO= genmanipulerte organismer) og kunstgjdsel.

- Det er forbudt med kunstige tilsetningsstoffer, og bare 1/10 av tilsetningsstoffene som er tillatt i konvensjonell mat er tillatt i kologisk mat.

- kologisk matproduksjon betyr kt dyrevelferd. kologiske husdyr skal leve overens med deres naturlige behov. Derfor skal alle dyr, som kuer, griser og hner, f g ute i frisk luft, og de skal bli foret med naturlig mat som gjr at de vokser i et naturlig tempo.

- kologisk landbruk er det mest brekraftige p sikt. For matvekster er dette den levende matjorda, for dyra er det grdens kosystem, og for fisk er det vannmiljet.

- kologisk matproduksjon er helsemessig best for bde forbruker og produsent. Som forbruker er det snakk om helseeffekten av selve maten vi spiser. kologisk mat inneholder ingen kunstige tilsetningsstoffer. Mange kunstige tilsetningsstoffer kan vre helseskadelige, og kan ke risikoen for utvikle blant annet kreft, allergier og annen sykdom. Matvarebransjen bruker kunstige tilsetningsstoffer ukritisk.

- Som produsent og bonde unngr man den skadelige effekten som bruken av kjemiske sprytemidler kan medfre.

- kologisk mat hjelper deg ogs til holde vekten nede og gjr deg samtidig friskere.

- kologisk mat inneholder ogs flere antioksidanter og vitaminer enn konvensjonell mat, og det er fordi de kologiske dyrene og plantene fr sterkere immunforsvar. I tillegg har kologisk mat hyere nringsinnhold.

Ved velge kologisk mat tar du et bevisst ansvar for kt dyrevelferd og bedre egenhelse, som bonus fr du mat som smaker bedre. Velg kologisk mat for en bedre verden for deg og meg.

I den nye boken vr Sunnheten P Bordet fr du vite hva som er sunn mat. I tillegg fr du oppskrifter p kologisk mat.




 

- El-syklister m ta frerkort

Det er idioti la vanlige syklister bruke veibanen. Men la EL-syklister bruke veibanen er rein galskap. Dessuten burde EL-sykler registreres som motorsykler.


 

La meg frst si; jeg er for at folk sykler, men syklister har ingenting i veibanen gjre. Nr jeg ser myke syklister, mange uten forstelse for trafikkbildet, kjempe om plass i veibanen med vogntog, trikker og busser s er noe galt.

For kunne fre bil, buss, moped og andre kjrety p offentlig vei m man ta og best en teoretisk- og praktisk prve. Grunnen til det er oppn trafikkforstelse p lik linje med andre som frer motorvogn p den samme veibanen. Men for syklister er det fritt frem. De kan vingle fra fortau, ggater til vegbane, kjre sikk sakk p begge sider av busser og biler med stor fare for eget liv og helse. Men n har dette faktisk blitt enda farligere. N har syklene ftt elektrisk motor, og noen av disse kan lett oppn hastigheter p 45 km/t - det er samme hastighet som er makshastigheten for en mopedist som m ha ndvendig frerkort for fre den. Forskjellen mellom dem er ikke bare at mopedisten m ta ndvendig opplring. En moped m ha godkjente lys, blinklys, bremser, sttdempere, hjelm og annet autorisert utstyr. En sykkel kan ha noe slikt utstyr, men mange er uten. Og m man jo sprre seg. Hvorfor skal en EL-syklist kunne vingle mellom fortau og veibane for sette sitt eget og andres liv i fare, mens en mopedist eller motorsykkelfrer verken kan eller vil oppfre seg snn. Vi snakker her om to hjul og en ramme. Begge kjrety oppnr samme hastighet. Den ene, som har opplring, m flge alle trafikkregler og betale masse avgifter, mens den andre gjr som han vil, og slipper unna.

Mange som sykler i dag har heldigvis et eller annet slags frerkort fra fr av, og de fleste av de oppfrer seg prikkfritt i trafikken nr de sykler. Det er ikke der det store problemet ligger. Det er alts soleklar forskjell mellom de med og de uten noen form for kjreopplring. Derfor er min pstand om at EL-syklister, som ikke har noen form for frerkort fra fr av, m ta samme frerprve som mopedister eller motorsykkel. Det er ogs p sin plass registrere EL-sykler p lik linje med motorsykler eller mopeder avhengig av hvilken toppfart de kan oppn. Med inntoget av EL-biler s var det jo ikke slik at folk fikk fritak mot ha frerkort. EL-biler fikk heller ikke fritak mot ha registreringsnummer- og skilt. De som frer EL-biler mtte flge samme trafikkregler som oss andre. Men for EL-syklister er det akkurat n fritt frem - de kan fare med en motorsykkel, opp og ned p fortau uten noen form for opplring eller sikkerhetsutstyr, og med stor fare for egen og folks helse. Nei, syklister bure ikke vrt i veibanen uansett om de har frerkort eller ei. Men tillate uerfarne EL-syklister i veibanen er rein galskap med tanke p den store faren de utgjr for seg og andre. 

EL-syklister burde alts ta frerkort som alle oss andre, ogs burde vi f disse syklene registret slik at de faktisk m flge trafikkreglene som gjelder for alle oss andre.

 

 

kologisk mat i vinden

N er det de andre som er de spesielt interesserte

Flere vil ha ren matproduksjon som ikke skader planeten vr. Den grnne blgen med brekraftig kologisk mat er p fremgang verden over, ogs i Norge. 

Da den amerikanske jordbrbonden Jim Cochran ble forgiftet av sin egen ker ble han tvunget til gjre endringer for beskytte sin egen og ansattes helse.

Hver gang han sprytet keren sin med plantevernsmidler begynte ynene renne og han fikk skjelvinger i kroppen. Cochran syntes ogs det var galt se at de ansatte jobbet i de giftige krene med deres egen helse som innsats. Han nsket skape en renere og mer brekraftig arbeidsplass til seg og sine ansatte. Cochran bestemte seg derfor endre produksjonen fra konvensjonelt til kologisk jordbruk. Han var blant de frste i USA som skulle forske seg som kologisk jordbrbonde.

Andre bnder sa det ikke lot seg gjre, men Cochran var fast bestemt p klare det.

Cochran gjorde flere tiltak og etter hvert fant han ut hva som virket. Salget av de kologiske jordbrene var dermed i gang. Kort tid etter bevitnet andre bnder hvordan Cochran med enkle lsninger hstet bde store og velsmakende avlinger av jordbr. Cochran delte sine erfaringer med de andre bndene ? og s tok det helt av! Flerfoldige kologiske jordbrgrder ble nystartet ? ringvirkninger som renere jordbrproduksjon og kt inntjening var fellesnevner for dem alle. P grunn av skiftet til kologiske jordbrkre kunne Cochran lnne sine ansatte skikkelig, hele tre ganger s hyt som gjennomsnittet for samme type arbeid kunne han tilby dem.

Lever lengre, lider mer
Cochrans historie er bare en av mange rundt om i verden som har byttet til kologisk jordbruk. Vi ser en rekke miljer rundt om i verden som n satser p kologisk brekraftig mat, og at den rene maten er blitt den aksepterte, mens konvensjonell mat n er for de mer spesielt interesserte.

Faktisk har jeg alltid undret meg over hvorfor det er s stor motstand her i landet mot renere mat uten kunstige tilsetningsstoffer, men s har jeg funnet ut at motstanden faktisk ikke er s stor. De f motstanderne som nsker seg en matvarebransje med kunstige tilsetningsstoffer og pesticider er de samme som alltid har ropt hyest, og nr de innser at folk flest er uenige med dem m de rope enda hyere for proklamere at giftig mat er sunnere enn den uten. De skylder p at det brukes lave giftmengder, men glemmer samtidig informere at det brukes mange ulike giftstoffer for produsere n enkel matvare ? noen ganger brukes det 20 til 30 giftstoffer for produsere n matvare, samtidig er ikke giftnivene like lave som de var tidligere.

Grenseverdiene har kt i takt med tiden og noen ganger er disse kt med flere hundre prosent. Samtidig m vi jo tenkte p at vi spiser og drikker mer enn kun n type matvare om dagen og dermed fr i oss en rekke ulike pesticider i lpet av en levedag, og nr vi da vet at noen av disse giftstoffene ikke forlater kroppen vr s kan vi jo tenke hvilke konsekvenser dette kan ha for oss p sikt. Noen av giftforkjemperne bruker ogs udokumenterte pstander om at vi m drive konvensjonelt for kunne f en hel verden. De glemmer fortelle at kologiske avlinger p sikt kan avle mer enn konvensjonelle. Faktisk er det slik at mange kre som er drevet konvensjonelt er mettet av giftige tilsetningsstoffer, og gir mindre avlinger etter hvert som rene gr.

Vi m heller ikke glemme at det finnes ville vekster i skog, utmark og i havet. Dette er helt gratis og fullgod mat. Disse tar vi lite i bruk i Norge mens vi ser at folk i andre verdensdeler er flinkere gjre nytta av disse. Et annet argument som forkjemperne av konvensjonelt landbruk gjentar er at vi n lever lengre enn tidligere, og de relaterer dette til hva vi spiser. Men vi som lever i dag kan ikke vite hvor lenge vi vil leve, vi vet hvor lenge vre forfedre levde, men la oss n si at de har rett i den pstanden. La oss si at vi med sannsynlighet lever lenger i dag enn tidligere. Det finnes likevel ingen sammenheng mellom hva vi spiser og forlenget livslengde. Det er nr slike enkle pstander kommer frem vi m se p faktiske forhold. Og faktum er at det er flere enn noen gang som lider av skalte livsstilssykdommer som diabetes, fedme, hjertelidelser og kreft. Vi er i toppen p verdensstatistikken nr det gjelder tarmkreft. At vi som lever n muligens vil leve lengre skyldes nok mer av at vi i moderne tid har umtelig gode medisiner enn tidligere, samt enestende medisinsk utstyr som holder oss lenger i live. Vi lever alts lengre, men vi lider mer, ogs i ung alder pdrar vi oss oftere en fr livsstilssykdommer.

Den grnne blgen
Men la oss se n se p det positive i det hele. For gr utviklingen som vi ser i dag i samme tempo som vi opplever n, med det store inntoget av kologiske matvarer, s kan dette komme til ble en reell avgjrende faktor p sikt for en bedre folkehelse. For det er jo det som virkelig betyr noe; at man kan ha et langt friskt og smertefritt liv, og ikke bare et liv med et sykt legeme som skal holdes i live lengst mulig.

Et annet faktum er at den grnne blgen ogs er kommet her til lands, det er flere bnder som satser kologisk, de strste matvarekjedene har diltet etter og satser mer p kologiske matvarer. Noen leger har ogs skjnt viktigheten av dette og anbefaler pasienter legge om kosten til renere mat. Men det er hos det norske folket vi ser de strste endringene ? folk krever renere mat, og de finner seg ikke i f servert mat i butikker og restauranter som bde skader dem, deres barns helse og planeten vi lever p. Tenker vi ogs p dyrevelferd s er kologisk betydelig bedre enn konvensjonelt landbruk, selv om det fortsatt ikke er godt nok, og bare det argumentet alene br vre nok til skifte ut konvensjonelt med kologisk.

Folk som har vrt forkjempere for kologisk mat har erkjent at jo flere av oss som bruker kologisk mat, desto mer fr vi av det i dagligvarebutikkene vre, disse har banet vei for oss, og dette hster vi av n med produsenter og butikker som kan tilby mer av det vi innerst inne vil ha; ren brekraftig mat med vitaminer og antioksidanter som hjelper oss holde oss friske.

Den nye blgen er grnn, den er kologisk og den er brekraftig. Og det som kanskje er greit ha med seg p veien fremover er at kologisk mat er for folk flest som vil ha en brekraftig planet leve p, mens konvensjonell mat n er for de mer spesielt interesserte.

 

Sammen med Niels Christian Geelmuyden er Ren Zografos aktuell med boken Sunnheten p Bordet Ren har ogs skrevet Helt Naturlig Mat som ogs vant Gourmand Cookbook Awards 

Blogginnlegget var ogs publisert p Cappelen Damm bloggen Forlagsliv 8.april 

Derfor velter de

Gravsteinene ligger strdd p Oslos gravlunder. Men hvorfor velter de og hvorfor reises de ikke opp igjen?

 

Tekst og foto: Ren Zografos

P Nordre gravlund i Oslo er det cirka 23 000 gravsteiner. Eksakt hvor mange som er veltet vet jeg ikke, sier gravlundsjef Jan Birger Kristiansen da jeg spr han, men han innrmmer at det er et betydelig problem - ikke bare i Oslo, men landet rundt.

I lpet av en fem minutters spasertur p Nordre Gravlund, observerte jeg over 120 veltede gravsteiner. P Vestre gravlund i Oslo er det ikke stort bedre - gravsteiner jevnet med jorden overalt hvor man gr. Noen ogs p vei til forsvinne helt under jordoverflaten. Ogs nyere gravsteiner velter uten at de reises opp igjen. Men hvorfor? Kan det skyldes frosten, drlig drenering?

- rsakene er ofte flere og komplekse, og forskjellige fra sted til sted, sier Jan Birger Kristiansen p Nordre Gravlund. Gravludsjefen nevner samtidig at drlig fundament er en av de vanligste rsakene til problemet, ogs at det slurves med selve monteringen

- Det er steinhoggerne som monterer steinene som er de ansvarlige for at gravsteinene festes skikkelig. Steinhoggerne gir normalt tre rs garanti p steinen, etter det er det festers (alts prrendes) ansvar til passe p at steinene blir stende. Men de prrende er ikke alltid s flinke til flge opp, sier Kristiansen.

- Det er som regel de eldre som besker gravlunden oftest og som passer best p, sier Kristiansen, men jeg vil si at nordmenn generelt ikke passer godt nok p familiens gravsted. Vi behandler ikke vre gravplasser med verdighet som vi ser at de gjr i andre land. Du skal ikke lenger en til Danmark, eller Sverige for se en helt annen respekt overfor de dde.

Sikkert vrtegn - nr snen er borte kommer veltede gravsteiner til syne.

Alvorlige ulykker

- I Drammen var det noen som gravde opp planter fra en gravplass for ta de med seg hjem. Det er ikke sjeldent jeg finner folk som soler seg eller som lufter hunden sin p gravlunden. En gang snakket Kristiansen til en hundeeier fordi hunden hans stod gjorde fra seg p en grav. ?Jeg tror ikke han som ligger her merker noe til det,? var svaret hundeeieren hadde om den saken.

I flge gravlundsjefen har det ogs vrt alvorlige ulykker i forbindelse med veltede minnesteiner som ikke er festet godt nok.

- Et barn fikk en gang en stein over seg, og omkom. Det samme skjedde med en hund, det var en puddel som fikk en stein over seg og dde.

Ser man rundt p bde krigsminnelunden p Vestre Gravlund, og p den tyske minnekirkegrden p Alfaset, er det en helt annen situasjon. Der finner man velstelte gravplasser med minnesteiner p rekke og rad som er festet p skikkelig mte.

- Det er helt klart mulig sette opp ogs vanlige gravsteiner med et skikkelig feste, andre fr det jo til! Men det dreier seg om vilje, og midler. Det er ikke vrt ansvar passe p dette, og hvis vi skulle ftt det ansvaret mtte vi kt antall ansatte betraktelig for f det til, men snn som det er n burde det ikke vre, sier gravlundsjefen og legger til at det virkelig respektlst overfor de som ligger der!



 

 

Slik kan det se ut:

Samme kirkegrd - ulike prioriteringer

 

Fra Alfaset i Oslo