hits

desember 2017

Harald Zwart: Jeg har laget min beste film noensinne

Veslemy Ruud Zwart og Harald Zwart har god grunn til vre stolte av Den 12. mann        Foto: Ren Zografos/Kulturdrops.no

Harald Zwart om sin nye film, litt jantelov, filmskaping og en helt ny TV-serie

Tekst og foto: Ren Zografos

- Jeg har ftt min frste sekser, sier Harald Zwart, strlende fornyd. Terningkast seks fikk han av magasinet KK for hans nye film Den 12. Mann. Regissren skjuler ikke sin begeistring over denne toppscoren.
- Jeg fler det var fortjent, og det som var ekstra fint med akkurat dette terningkastet var at den var gitt av en ung dame, for kvinner har vrt er en stor del av mlgruppen i denne filmen og som vi har forskt n frem til, fordi det er fort gjort at en krigsfilm blir en mannefilm, men dette her handler like mye om kvinnene, og som i flere tilfeller var modigere enn mannfolka under 2. verdenskrig. 

I filmen Den 12. Mann s mter vi Jan Baalsrud, spilt av Thomas Gullestad, som er p flukt fra tyskerne nord i Norge. Hans skjebne hviler helt og holdent p lokalbefolkningens vilje til hjelpe til.
- Det er hjelperne og spesielt kvinnene i nord- Norge som var de store heltene i denne historien, og det er de vi har fokusert p. Tyskerne fungerer kun som en motstand, det var ikke veldig mye plass til gi de masse bakgrunn og dybde. 

Jeg var selv p pressevisningen for filmen og sjelden har jeg sett s mange flelsesmessige reaksjoner fra grtende journalister som under visningen av Den 12. mann. Zwart forteller at han har vist filmen noen ganger for publikum allerede med bde verdenspremiere i Troms og festpremiere i hjembyen Fredrikstad og man kan fle hans tilfredshet over de positive tilbakemeldingene han har ftt til n.
- Nr folk bde er rrt og de sitter i spenning, s er det ikke s mye mer jeg kan gjre. Det lukter litt jantelov nr man skal kritisere selv om man liker det man ser, som f kritikk for gjre autentiske ting. Jeg blir nok aldri kvitt Hollywood-regissr stempelet, og det kan ikke jeg ha fokus p heller. Dette er den beste filmen jeg har laget i hele mitt liv. N m jeg vurdere ta en Ari Behn og tatovere den sekseren p armen, sier han spkefullt. 

Marie Blokhus og Mads Sjgrd Pettersen spiller hjelperne i Den 12. mann      Foto: Ren Zografos/Kulturdrops.no

Zwart synes det er mange forstsegpere som lettvint kritiserer og som rett og slett har feil i sine pstander. Arrene i ansiktet til tyskeren Kurt Stage spilt av Johnatan Rhys Meyers er et godt eksempel p det.
- Arrene i ansiktet til den tyske kommandanten er helt autentiske. Disse arrene var et statussymbol som viste at du drev med fekting som igjen betydde at du hadde gtt p privatskole. Og da blir det historielst av en anmelder si at det er en klisj. Hva skal en filmskaper gjre da, spr han og fortsetter. For en filmskaper fr fort kritikk om han ikke er historisk korrekt, og nr jeg nettopp er det s blir det ogs kritikk. Zwart presiserer at han ikke er arg p pressen med har likevel en oppfordring om vre mer etterrettelige.
- Jeg husker nr vi tok den avgjrelsen om bruke disse arrene i ansiktet, som er det korrekte gjre, s hadde jeg samtidig en summetone i bakhodet om at dette kommer noen av de norske anmelderne henge seg opp i. - Se her, her er det en antagonist som har arr i ansiktet, men s valgte jeg alts gjre det autentisk. 

I den sammenhengen nsker Zwart komme med et lite varsko til dagens unge filmskapere
- Ikke la dere disiplinere av hipsterrasismen, det betyr at man ikke skal lytte til forstsegpere eller de som liksom alltid skal vre "riktige" og som har sm sre franske filmer som sin "kred". S jeg vil bare oppfordre unge filmskapere til stole p seg selv og at du har lov til like det du liker og ikke la noen disiplinere deg. En venn av meg sa en gang. Hvis den filmen du lager er s veldig viktig, da er det vel et poeng at flest mulig ser den. Det synes jeg er et godt poeng. Alts, gsehud, klump i halsen, trer i yekroken, lyver ikke. Det er som du sier, journalistene sitter og grter i kinosalen, men s kommer de ut og begynner tenke. Da savner jeg rlighet og at man vger st for det man mener. Dette er noe som bde jeg og Veslemy (Kona til Harald og produsent p Den 12. mann) har merket seg 180 prosent annerledes i USA. Nr vi flyttet dit s er det helt fritt for en snn type disiplinering, s vi kaller oss litt landsflyktige noen ganger nr vi har "rmt" til USA for f lov til vre litt friere. 

Man forstr man snakker med en lidenskapelig filmskaper nr man er i samme rom som Harald Zwart, han strutter av entusiasme og bedyrer at han er med p alt innen filmproduksjonen.
- Jeg synes alt er spennende og er jo en person som er delaktig i alt. Jeg er produsent, sjekker enkle ting som overnattinger p hoteller. Alt fra begynnelse til slutt gr via meg s det er ikke en annonse, ikke noen ting som ikke er innom meg. Og det synes jeg er riktig, det er en filmskapers oppgave. Jeg kan mest om denne filmen, alt om budsjett, hvert tall, jeg kan hver post og alle produsentene sjekker inn med meg hele tiden hvordan vi fordeler midlene. Det er jeg som sitter med daglig oppdateringer og tar de ndvendige prioriterningene til enhver tid, som legger til at han likevel aldri fler seg stressa da han lager film. 

Les ogs: James Bond stoppet Norsk storfilm

 

Hvorfor pleier du ha premierene dine i Fredrikstad?

- Jeg har jo ikke noen tilknytning til Oslo, jeg er fra Fredrikstad, s da blir det premierer der, men jeg har ogs filmpremierer rundt omkring i store byer i utlandet. Den 12. mann er solgt til store markeder allerede, der i blant USA. Og de som har kjpt filmen har ikke engang sett filmen, men bare en trailer. Men de har ftt med seg historien. 

Som lidenskapelig filmelsker, synes jeg det alltid er spennende hre hvilke filmer filmskapere liker, og sprsmlet ble ogs stilt til Zwart:
- Det er en veldig morsom historie som jeg bare har blitt fortalt og jeg hper jeg gjengir den riktig. Det var Wolfgang Plagge, en fantastisk pianist, som fikk oppdraget av en smart kulturpersonlighet, og det var dele ut en pris for beste countrymusikk p Spellemannsprisen. Dette var alts en form for "Hipster-Racisim" (hipsterrasisme), og det synes jeg delegger mye fordi man ikke tenker med hjertet, bare med hodet, da tar man valg ut i fra hva andre kommer til synes og ikke hva man selv synes er riktig. S jeg vet ikke om de gjorde et forsk p drite ut Wolfgang Plagge, men de skulle gjre et eller annet spennende rundt det at den klassiske pianisten skulle dele ut Country-prisen. Ogs ble han spurt etterp av denne "smarte" journalisten: "Ja hvordan var det for deg da dele ut Country-prisen?" Ogs svarer Plagge, han sier: "Jeg skiller ikke p sjanger, jeg skiller p god og drlig musikk". Og det er mitt mantra ogs, jeg skiller mellom god og drlig film helt uavhengig av sjanger. Blade Runner, for eksempel, er en fantastisk film, Back To The Future synes jeg er et av de best hndverksmessige filmer som er laget, og nr jeg har sittet pratet snn som vi gjr n med Steven Spielberg, Will Smith med flere, s nr jeg da svarer at Back To The Future er en av de beste filmene, s er de helt enige. De synes det hndverket er fantastisk. Men det er umulig lage en topp ti liste over de beste filmene, m jeg trekke frem en film, s sier jeg Amadeus, det er den filmen jeg gr til, der jeg kan bli inspirert, den filmen synes jeg er helt utrolig. 

Jonathan Rhys Meyers som tyskeren Kurt Stage Foto: Nordisk Film Distribusjon

TV-serier, har du tenk p lage det noen gang?
- Ja, vi er jo i gang n. Vi skal lage en TV-serie p ti episoder om det norske oljefondet, som er en humorserie for TV-Norge. Dette har vi ikke vrt ute med enn, s du blir den frste som kan g ut med dette. Du kan tease det som det heter. Jeg ser selv p masse p TV-serier, det er et perfekt format ta med p flyreiser. Jeg flyr jo over Atlanterhavet kanskje to ganger i uken noen ganger. Kan fly tur-retur USA samme dag. S nr jeg flyr, s ser jeg masse TV-serier. 

I filmproduksjon s trekker Harard Zwart frem viktigheten av filmmusikk, og med p Den 12. Mann har de ftt med seg komponisten Christophe Beck, kjent for musikken til Disney-filmen Frost og snart aktuell med Antman 2 i 2018.
- Ja, det var et scoop f med seg Beck p denne filmen. Det er musikken som gjr filmen episk. Tenk deg Spielberg uten John Williams eller Back To The Future uten Alan Silvestri. S det er jo faktisk mer enn halvparten av opplevelsen. Det er som en produsent sa til meg en gang: "Det er ingen som har gtt ut av en kinosal og nynnet p en kamerabevegelse". Det synes jeg var s utrolig riktig sagt, du kan legge p s mye fornuligheter, tffe kamerabevegelser og teknikker du bare vil, men det har veldig lite si for publikum, det er musikken som gjr alt, som fr frem flelser. 

Harald Zwart ler hyt nr jeg spr han om han ikke blir lei av film
- Nei det kan man vel ikke bli, men man blir vel lei av drlig film ogs blir man alltid glad i god film. Jeg synes ogs det er masse fint i norsk film, og det merker jo alle n, norsk film er helt fantastisk , og vi gr mye p kino sammen med ungene og ser p bde norsk og utenlandsk film. 

Les ogs: Dette er verdens beste by


Om noen tror at Zwart har kastet seg p en blge med krigsfilmer i kjlvannet av Max Manus og Kongens Nei, s tar nok de de skammelig feil 
- Vi kjpte rettighetene til denne filmen for 17 r siden. At det har tatt s lang tid fr den ble laget er tilfeldig og skyldes at det har vrt s mange prosjekter i USA. Zwart presiserer at han jobber der det er gode prosjekter, og de kan like gjerne vre utenfor USA.

Zwart roser ogs filmsttteordningene vi har her i Norge
- Det er ingen utlendinger som tror p meg nr jeg forteller hvor mye penger vi fr til lage film i Norge. Vi er s heldige at vi aner det ikke selv engang. 
Vi klarte lage denne under budsjettet p 64 millioner, og vi fikk mye ut av pengene fordi alle ga s mye, alle ga jernet fra grip til musikk, de ga mer enn de fikk betalt for, fordi mange flte et slikt eierskap til filmen og alle flte de var med p lage noe som var veldig flott og viktig. Det er ogs tilfredsstillende for Veslemy og meg gjre vrt eget prosjekt som med Den 12. Mann. Vi har sagt nei til studioprosjekter og andre ting for n gjre egne ting. Det samme er det med den nye TV- serien Oljefondet vi skal lage. Det er vrt eget prosjekt sammen med Tom Gulbrandsen som vi n endelig kan dra frem fra skrivebordskuffen. Og det er nettopp det som har vrt s tilfredsstillende med Den 12. Mann, man kan gjre forandringer uten sjekke med en haug av andre beslutningstakere, s jeg kan lage den filmen jeg vil - det har vrt en veldig god flelse. 
- Modig, har vrt et stikkord for denne filmen. Vi har vrt modige p foto, p musikkvalg, p casting, p mten vi har gjort scener p, vi har vrt modige i alle aspekter av filmen, og det fler jeg at vi har ftt full uttelling for. 
Samtidig synes jeg det er veldig gy f oppmerksomhet rundt filmen, og ikke minst p vegne av alle andre som har jobbet hard med dette prosjektet, s hvis den skulle forsvinne som pust i sivet s ville det bare vrt trist etter s mye jobbing, sier Zwart som n synes det skal bli deilig med en velfortjent juleferie p hytta p Dagali, en familiehytte de har hatt i mange r. 

Hovedrollehaveren Thomas Gullestad(til venstre) og regissr Harald Zwart p lanseringen av Den 12. mann.    Foto: Ren Zografos/Kulturdrops.no


- Jeg vil igjen bare f lov til takke alle som har gjort alt det de kunne for at denne filmen skulle bli bra som mulig, sier Zwart, s n hper jeg bare folk gr p kino og ser den. 

- Ogs har jeg ftt min aller frste sekser, gjentar han stolt.

Den 12. mann har kinopremiere 25. desember.

 

Jeg har selv anmeldt filmen og ga den en femmer, som regel er jeg rimelig sikker i mine vurderinger nr jeg anmelder filmer og forsker alltid vre s rlig som mulig. Anmeldelsen av den 12. Mann ble skrevet umiddelbart etter pressevisningen, og da har ikke alltid inntrykkene ftt tid til sette seg som de skal. Nr det er nevnt s har jeg sjelden gtt rundt tenkt og flt p en film i lang tid etterp, som jeg har gjort p Den 12. mann. Dette er alts en film som har vokst og som har etterlatt seg kraftige inntrykk. Av den grunn skal jeg gjre noe jeg aldri har gjort tidligere i mine cirka 15 r som journalist , jeg skal endre terningkastet jeg ga. Dette var aldri noe jeg kunne gjre for en papirutgave, men det fles helt riktig at jeg kan gjre det med denne filmen, gi den anerkjennelsen den virkelig fortjener. Terningkast seks alts, til Den 12 Mann. Samtidig nsker jeg p vegne av Nettavisens meningsbrere og debattanter alle vre lesere samt Harald Zwart, en riktig god jul.

Jeg lover bringe mer god kultur og debatt ut til folket i 2018. 

Her er den oppdaterte anmeldelsen av den 12. mann

 

Les ogs:

Gled deg til denne TV-serien

HOPPET UT AV FLY UTEN FALLSKJERM

Toppfotballblffen

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du fr behandling

Elbiler trenger flere fordeler

Nordmenn er ikke rasister

TNT-fansen er skuffet, legg ned bandet og g til psykolog

Tusen takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen Ren, Kulturdrops

#TV #film #TV-serier #kultur #terningkast #den12mann #zwart #episk #norskfilm #skuespill #episk #drama #kulturdrops

Lp til kinoene 1. juledag

Foto: Petter Skafle Henriksen

Filmanmeldelse: Den 12. mann

 

Med: Thomas Gullestad som Jan Baalsrud, Jonathan Rhys Meyers som Kurt Stage, Marie Blokhus som Gudrun Grnvoll og Mads Sjgrd Pettersen som Marius Grnnvoll.

Komponist: Christophe Beck, kjent bl.a fra tegnefilmen Frost.

Regi: Harald Zwart.

P kino 25. desember

 

En episk fortelling fra norsk krigshistorie

 

Den 12. mann er en nyinnspiling av Oscar-nominerte Ni Liv fra 1957. Sprsmlet blir da  om man skal sammenligne disse to filmene. Virkemidlene man har til lage film i dag sammenlignet med den tiden gr ikke an jevnfre, men det jeg mener er sammenlignbart er om man er tro mot historien, dette er tross alt en film basert p en sann historie. Og akkurat det virker det som Regissr Harald Zwart har kontroll p, men frst litt om handlingen.

Vi befinner oss i Troms 1943. Tolv sabotrer p en fiskeskyte som har som ml sabotere for tyskerne, overraskes av tyske soldater. Elleve mann blir fanget, torturert og drept, bare den tolvte mannen klarer slippe unna. Med skuddskade i foten og med cirka hundre meters forsprang flykter Jan Baalsrud ut i den ndelse, nordnorske vinteren med Gestapo i hlene.

Harald Zwart sier i pressetreffet etter filmvisningen at de har fokusert p det som virkelig har skjedd, og med det s mener han nettopp at det er de nordnorske folkene som hjalp Baalsrud med flukten som er de virkelige heltene. Faktisk var det mer enn 80 nordmenn samt hundrevis av reinsdyr som hjalp Baalsrud over til Sverige. Baalsrud ble et slags ikon for lokalbefolkningen under krigen, en person som ga de hp og krefter. Med fare for sine egne liv, hjalp de Baalsrud gjennom det kalde nordnorske klimaet som til slutt endte i Sverige. Og det er nettopp essensen i dette Zwart skildrer s briljant gjennom denne historien, han fr frem hva de virkelige heltene gjorde, hjelpernes frykt og betenkeligheter, men som p tross av det hjalp til med stor fare for sine egne liv.

Les ogs: James Bond stoppet norsk storfilm

Som bde nordmann og filmelsker er dette en film som jeg mener alle burde se. Ja faktisk alle vi voksne. Den forteller riktignok bare n historie av mange fra krigen, men spesielt denne historien fr frem hvordan vi nordmenn, og srskilt de fra nord-Norge, sto samlet under den vanskelige tiden under 2. verdenskrig. Men filmen gir ogs innblikk i hvordan tyskerne var under krigen. Hvor pragmatiske de var. Jonathan Rhys Meyers som Kurt Stage, fortalte om nettopp dette da han fikk sprsml om hvorfor han tok rollen.

- Det var ikke slik at tyskerne bare var onde og hadde til hensikt utrydde alle nordmenn eller hatet alle nordmenn. Nei, tyskerne vare blottet for flelser, de hadde sine oppgaver gjre og skjemaer som korrekt skulle fylles ut. Derfor var mangelen p den 12. mannen som var s viktig for gestaposjefen Kurt Stage. Han fikk ikke fred fr han fikk se Baalstads dd eller levende, fortalte Meyers.

 

P bildet: Jonathan Rhys Meyers            Foto: Ren Zografos/Kulturdrops.no

 

Vi har sett mange norske krigskildringer p det store lerretet de siste rene. Noen av de strste suksessene i norsk film som Max Manus og den fortsatt aktuelle Kongens Nei har gjort inntrykk p hundretusener av norske publikummere, det tror jeg ogs denne vil gjre. Filmen har et actionpreget anslag og vi blir sugd inn i dramaet umiddelbart. Foto er vakkert , kaldt og er norgesreklame p sitt beste. Ikke minst blir dette magisk nr det hele akkompagneres av Christophe Becks musikk, som er kjent fra tegnefilmen Frost.

 

Harald Zwart fortalte meg at de hadde brukt ca 40 dager p selve opptakene, og det er faktisk kort tid i filmsammenheng. Med tanke p de store utfordringene som den nordnorske naturen har by p vinterstid, med sprengkulde og nesten fravr av dagslys, s er det intet mindre enn imponerende. 

Skuepillerdebutanten Thomas Gullestad som Jan Baalsrud var jeg i utgangspunktet litt skeptisk til med hans lille erfaring, med det var helt undvendig. Faktisk er Gullestad med p lfte denne filmen til noe helt spesielt, for nr alt kommer til alt s handler denne filmen like mye om medmenneskelighet som om krig. Jeg vil ogs lfte frem Jonathan Rhys Meyers som er eminent i som rolle som gestaposjef. Han lrte seg tysk bare for denne rollen. Ogs sskenparet Gudrunn og Marius Grnnvoll  spilt av Marie Blokhus og Mads Sjgrd Pettersen er som skapt for rollene. Det er faktisk sjelden jeg har sett s god casting som dette i en norsk film. Her skal Zwart og de castingansvarlige ha all honnr.

Jeg synes kanskje filmen er i lengste laget, spesielt sekvensene der Baalsrud l i koia med mareritt, ble skildret vel mye etter min smak. Jeg kunne ogs tenkt meg bli kjent med hjelperne i nord, spesielt Gudrunn og Marius, og deres ststed fr Baalsrud kom inn i deres liv, det tror jeg hadde skapt strre spenning og frykten for at noe skulle skje med dem ville blitt enda strre.

 

Marie Blokhus og Mads Sjgrd Pettersen. Foto: Ren Zografos/Kulturdrops.no

 

S br du se den, ja s absolutt, jeg oppfordret alle til p lpe til kionene 1.juledag. Noen vil kanskje kritisere Zwart for gjre filmen for kommersiell, jeg vil heller bermme han for gjre nettopp det. Det br bli en slutt p traust historiefortelling innen norsk film, det m vre er lov formidle p en underholdende mte til seerenes fordel, og nettopp derfor mener jeg denne filmen er severdig, den br s absolutt bli en ny norsk klassiker helt i toppskjiktet.

 

Jan Baalsrud ble fdt i Oslo 13. desember 1917 og dde i Kongsvinger 30. desember 1988. Han har aldri beskrevet seg selv som en helt, og har hele tiden ment at det nordnorske folket som hjalp ham er de virkelige heltene. Baalsruds to mneder lange flukt regnes fortsatt som en av de mest utrolige overlevelseshistoriene fra andre verdenskrig. 

 

Les ogs:

3 Norske kvinner, derfor er vi utro

Meldte fra om lovbrudd, fikk 553.557 kr i bot

HOPPET UT AV FLY UTEN FALLSKJERM

Toppfotballblffen

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du fr behandling

Elbiler trenger flere fordeler

Nordmenn er ikke rasister

Verdens beste by

 

Tusen takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen Ren, Kulturdrops

#TV #film #kino #kultur #terningkast #niliv #serie #troms #norge #skuespill #underholdning #den12mann #kulturdrops #premiere #anmeldelse 

 
 
 
 
 
 
 
 
 

TV-serien Jul i Blodfjell er god den, men

Atle Antonsen, Ine Jansen, Trond Fausa Aurvg, Lene Kongsvik Johansen, Jon igarden, Jakob Schyen Andersen og Kevin Vgenes er blant skuespillerne som skal bekle rollene julekalenderen Jul i Blodfjell.Atle Antonsen, Ine Jansen, Trond Fausa Aurvg, Lene Kongsvik Johansen, Jon igarden, Jakob Schyen Andersen og Kevin Vgenes er blant skuespillerne i Jul i Blodfjell Foto: Pl Laukli

Jul i Blodfjell
Norsk humorkrimadventserie i 24 deler.
P TV Norge kl. 19.30 daglig og p DPlay
Regi: Lars Kristian Flemmen
Manus: Cristopher Pahle, Martin Zimmer 
Id: Kjetil Indregard
Med: Atle Antonsen, Trond Fausa Aurvg, Ine Jansen, Lene Kongsvik, Fridtjov Sheim, Kevin Vgenes m.fl.

Rike Konrad Soot har ikke lenge igjen og samler derfor familien p Blodfjell til sin siste julefering. Meningen er at alle som vil tilbringe julen med han skal f sin del av arven. Problemet er bare det at familien ikke vet at Konrad er styrtrik, og alle takker nei til tilbudet om feire jul i hele 24 dager sammen med Konrad, men det var fr de fikk vite at Konrad hadde en formue p 500 millioner i utlandet. Men s begynner folk bli myrdet og kampen om arven er i gang. 

Jul i Blodfjell er en mrk, litt spennende og morsom frjulskrim uten s mye julestemning. Men det gjr ikke s mye for dette er bra. Ikke minst er det en haug med kule karakterer som Trond Fausa Aurvg som tror han er den tffeste politmannen i verden, men alle skuepillerne her er gode, som en twistpose, alle er ulike, men gode p hver sin mte. Jeg er allerede hektet og skal ikke g glipp av en eneste episode. Det foreslr jeg at du heller ikke gjr for dette er god underholdning, men det er et men, og det er at episodene er for korte. Jeg vil alts ha mer!
Anmeldelsen er basert p de frste to episodene i serien.
 
#TV #film #kultur #terningkast #jul #serie #TVN #norge #skuespill #underholdning #juliblodfjell #kulturdrops #TV-serier

 
 
 

Mer enn en drpe i havet

Her kommer en ny sak i serien Karma. Stort sett gir jeg god karma til de som blir omtalt i denne kategorien. Jeg synes det er altfor lite ros i media og derfor har jeg startet en serie med artikler der jeg kan hylle de som gjr godt for andre. Men av og til gis det ogs litt fortjent drlig karma, men ikke i dag.

Drpen I Havet(DIH) er en organisajson jeg har fulgt med p en stund, og jeg synes absolutt at disse frivillige som ofrer fritid og penger for hjelpe krigsflyktinger fortjener mer enn god karma fra oss alle. I den forbindelse fikk jeg et kort intervju med Lill Jeanette Fallan i Drpen i Havet. 

 

Kort, hva er Drpen i Havet, hvordan begynte det?
- DiH er en veldedig organisasjon som jobber med direkte bistand til flyktninger i Hellas. 
Trude Jakobsen reiste p eget initiativ ned til Lesvos hsten 2015 da hun hrte om btene som kom inn p strendene p nyhetene. Hun engasjerte venner via FB, og slik ble DiH til. Trude er en venn og jeg har vrt med fra dag n
 
 Hva gjr dere i praksis?
- Vi tar imot bter, distribuere mat, klr, hygieneartikler. Vi driver mor- og barne senter. Sprkundervisning. Barneaktiviteter. Lagerarbeid. Aktiviteter for ungdom og voksne i forskjellig forrm.
 
Hvor er stedene dere opperere p?
- Athen, nord- Hellas og Lesvos
 
Hva er den beste opplevelsen du har hatt i forb med DIH? 
- se glede i ansiktene p flyktningene (spesielt barna) 
 
Hvordan skiller DIH seg fra andre organisasjoner?
-  DiH er basert p frivillighet. Vi har bygget opp organisasjonen gjennom sosiale medier og store deler av informasjon deles der. Vi har oppndd mye p kort tid.Og vi vokser for hver dag. Veien blir til mens vi gr p mange mter
 
Hvem hjelper dere og hvor kommer de i fra?
- Vi har frivillige fra hele verden som gir av sin tid for denne humanitre krisen 
 
Hvordan kan andre hjelpe til?
- Jeg skjnner at ikke alle kan snu seg rundt og reise til Hellas. Den beste mten noen kan hjelpe p er bli fastgivere. Som ung organisasjon, uten statsttte er det krevende planlegge aktiviteter frem i tid da konomien er usikker. ha fastgiverer gir DiH mer forutsigbarhet og muligheten til planlegge fremtiden for oss og flyktningene https://www.drapenihavet.no/no/bli-medlem/
 
Hva er planene fremover for DIH?
Fremover er planen fortsette jobbe i Hellas med hjelpe de vi kan. Men samtidig vre pne for utvide horisonten hvis vi ser behovet, bde i Hellas og i andre land. 

For mer info: drapenihavet.no 
 
 
Jeg oppfordrer de som har mulighet til hjelpe til. La dette bli mer enn en drpe i havet. Her kommer alle midlene direkte til flyktningene som trenger det. Jeg har selv vrt i Hellas om vinteren og tro det eller ei, men det kan bli svinkaldt der om vinteren, n trenger de varme klr og mat. Ogs fr du litt god karma av meg p veien videre.
 
Norges treningsguru Yngvar Andersen skal selv ned til Hellas neste uke for spre glede til flyktningene. Se videoen fra Yngvar under. Peace