hits

desember 2017

Harald Zwart: Jeg har laget min beste film noensinne

Veslemøy Ruud Zwart og Harald Zwart har god grunn til å være stolte av Den 12. mann        Foto: René Zografos/Kulturdrops.no

Harald Zwart om sin nye film, litt jantelov, filmskaping og en helt ny TV-serie

Tekst og foto: René Zografos©

- Jeg har fått min første sekser, sier Harald Zwart, strålende fornøyd. Terningkast seks fikk han av magasinet KK for hans nye film Den 12. Mann. Regissøren skjuler ikke sin begeistring over denne toppscoren.
- Jeg føler det var fortjent, og det som var ekstra fint med akkurat dette terningkastet var at den var gitt av en ung dame, for kvinner har vært er en stor del av målgruppen i denne filmen og som vi har forsøkt å nå frem til, fordi det er fort gjort at en krigsfilm blir en mannefilm, men dette her handler like mye om kvinnene, og som i flere tilfeller var modigere enn mannfolka under 2. verdenskrig. 

I filmen Den 12. Mann så møter vi Jan Baalsrud, spilt av Thomas Gullestad, som er på flukt fra tyskerne nord i Norge. Hans skjebne hviler helt og holdent på lokalbefolkningens vilje til å hjelpe til.
- Det er hjelperne og spesielt kvinnene i nord- Norge som var de store heltene i denne historien, og det er de vi har fokusert på. Tyskerne fungerer kun som en motstand, det var ikke veldig mye plass til å gi de masse bakgrunn og dybde. 

Jeg var selv på pressevisningen for filmen og sjelden har jeg sett så mange følelsesmessige reaksjoner fra gråtende journalister som under visningen av Den 12. mann. Zwart forteller at han har vist filmen noen ganger for publikum allerede med både verdenspremiere i Tromsø og festpremiere i hjembyen Fredrikstad og man kan føle hans tilfredshet over de positive tilbakemeldingene han har fått til nå.
- Når folk både er rørt og de sitter i spenning, så er det ikke så mye mer jeg kan gjøre. Det lukter litt jantelov når man skal kritisere selv om man liker det man ser, som å få kritikk for å gjøre autentiske ting. Jeg blir nok aldri kvitt Hollywood-regissør stempelet, og det kan ikke jeg ha fokus på heller. Dette er den beste filmen jeg har laget i hele mitt liv. Nå må jeg vurdere å ta en Ari Behn og tatovere den sekseren på armen, sier han spøkefullt. 

Marie Blokhus og Mads Sjøgård Pettersen spiller hjelperne i Den 12. mann      Foto: René Zografos/Kulturdrops.no

Zwart synes det er mange forståsegpåere som lettvint kritiserer og som rett og slett har feil i sine påstander. Arrene i ansiktet til tyskeren Kurt Stage spilt av Johnatan Rhys Meyers er et godt eksempel på det.
- Arrene i ansiktet til den tyske kommandanten er helt autentiske. Disse arrene var et statussymbol som viste at du drev med fekting som igjen betydde at du hadde gått på privatskole. Og da blir det historieløst av en anmelder å si at det er en klisjé. Hva skal en filmskaper gjøre da, spør han og fortsetter. For en filmskaper får fort kritikk om han ikke er historisk korrekt, og når jeg nettopp er det så blir det også kritikk. Zwart presiserer at han ikke er arg på pressen med har likevel en oppfordring om å være mer etterrettelige.
- Jeg husker når vi tok den avgjørelsen om å bruke disse arrene i ansiktet, som er det korrekte å gjøre, så hadde jeg samtidig en summetone i bakhodet om at dette kommer noen av de norske anmelderne å henge seg opp i. - Se her, her er det en antagonist som har arr i ansiktet, men så valgte jeg altså å gjøre det autentisk. 

I den sammenhengen ønsker Zwart å komme med et lite varsko til dagens unge filmskapere
- Ikke la dere disiplinere av hipsterrasismen, det betyr at man ikke skal lytte til forståsegpåere eller de som liksom alltid skal være "riktige" og som har små sære franske filmer som sin "kred". Så jeg vil bare oppfordre unge filmskapere til å stole på seg selv og at du har lov til å like det du liker og ikke la noen disiplinere deg. En venn av meg sa en gang. Hvis den filmen du lager er så veldig viktig, da er det vel et poeng at flest mulig ser den. Det synes jeg er et godt poeng. Altså, gåsehud, klump i halsen, tårer i øyekroken, lyver ikke. Det er som du sier, journalistene sitter og gråter i kinosalen, men så kommer de ut og begynner å tenke. Da savner jeg ærlighet og at man våger å stå for det man mener. Dette er noe som både jeg og Veslemøy (Kona til Harald og produsent på Den 12. mann) har merket seg 180 prosent annerledes i USA. Når vi flyttet dit så er det helt fritt for en sånn type disiplinering, så vi kaller oss litt landsflyktige noen ganger når vi har "rømt" til USA for å få lov til å være litt friere. 

Man forstår man snakker med en lidenskapelig filmskaper når man er i samme rom som Harald Zwart, han strutter av entusiasme og bedyrer at han er med på alt innen filmproduksjonen.
- Jeg synes alt er spennende og er jo en person som er delaktig i alt. Jeg er produsent, sjekker enkle ting som overnattinger på hoteller. Alt fra begynnelse til slutt går via meg så det er ikke en annonse, ikke noen ting som ikke er innom meg. Og det synes jeg er riktig, det er en filmskapers oppgave. Jeg kan mest om denne filmen, alt om budsjett, hvert tall, jeg kan hver post og alle produsentene sjekker inn med meg hele tiden hvordan vi fordeler midlene. Det er jeg som sitter med daglig oppdateringer og tar de nødvendige prioriterningene til enhver tid, som legger til at han likevel aldri føler seg stressa da han lager film. 

Les også: James Bond stoppet Norsk storfilm

 

Hvorfor pleier du å ha premierene dine i Fredrikstad?

- Jeg har jo ikke noen tilknytning til Oslo, jeg er fra Fredrikstad, så da blir det premierer der, men jeg har også filmpremierer rundt omkring i store byer i utlandet. Den 12. mann er solgt til store markeder allerede, der i blant USA. Og de som har kjøpt filmen har ikke engang sett filmen, men bare en trailer. Men de har fått med seg historien. 

Som lidenskapelig filmelsker, synes jeg det alltid er spennende å høre hvilke filmer filmskapere liker, og spørsmålet ble også stilt til Zwart:
- Det er en veldig morsom historie som jeg bare har blitt fortalt og jeg håper jeg gjengir den riktig. Det var Wolfgang Plagge, en fantastisk pianist, som fikk oppdraget av en smart kulturpersonlighet, og det var å dele ut en pris for beste countrymusikk på Spellemannsprisen. Dette var altså en form for "Hipster-Racisim" (hipsterrasisme), og det synes jeg ødelegger mye fordi man ikke tenker med hjertet, bare med hodet, da tar man valg ut i fra hva andre kommer til å synes og ikke hva man selv synes er riktig. Så jeg vet ikke om de gjorde et forsøk på å drite ut Wolfgang Plagge, men de skulle gjøre et eller annet spennende rundt det at den klassiske pianisten skulle dele ut Country-prisen. Også ble han spurt etterpå av denne "smarte" journalisten: "Ja hvordan var det for deg da å dele ut Country-prisen?" Også svarer Plagge, han sier: "Jeg skiller ikke på sjanger, jeg skiller på god og dårlig musikk". Og det er mitt mantra også, jeg skiller mellom god og dårlig film helt uavhengig av sjanger. Blade Runner, for eksempel, er en fantastisk film, Back To The Future synes jeg er et av de best håndverksmessige filmer som er laget, og når jeg har sittet å pratet sånn som vi gjør nå med Steven Spielberg, Will Smith med flere, så når jeg da svarer at Back To The Future er en av de beste filmene, så er de helt enige. De synes det håndverket er fantastisk. Men det er umulig å lage en topp ti liste over de beste filmene, må jeg trekke frem en film, så sier jeg Amadeus, det er den filmen jeg går til, der jeg kan bli inspirert, den filmen synes jeg er helt utrolig. 

Jonathan Rhys Meyers som tyskeren Kurt Stage Foto: Nordisk Film Distribusjon

TV-serier, har du tenk på å lage det noen gang?
- Ja, vi er jo i gang nå. Vi skal lage en TV-serie på ti episoder om det norske oljefondet, som er en humorserie for TV-Norge. Dette har vi ikke vært ute med ennå, så du blir den første som kan gå ut med dette. Du kan tease det som det heter. Jeg ser selv på masse på TV-serier, det er et perfekt format å ta med på flyreiser. Jeg flyr jo over Atlanterhavet kanskje to ganger i uken noen ganger. Kan fly tur-retur USA samme dag. Så når jeg flyr, så ser jeg masse TV-serier. 

I filmproduksjon så trekker Harard Zwart frem viktigheten av filmmusikk, og med på Den 12. Mann har de fått med seg komponisten Christophe Beck, kjent for musikken til Disney-filmen Frost og snart aktuell med Antman 2 i 2018.
- Ja, det var et scoop å få med seg Beck på denne filmen. Det er musikken som gjør filmen episk. Tenk deg Spielberg uten John Williams eller Back To The Future uten Alan Silvestri. Så det er jo faktisk mer enn halvparten av opplevelsen. Det er som en produsent sa til meg en gang: "Det er ingen som har gått ut av en kinosal og nynnet på en kamerabevegelse". Det synes jeg var så utrolig riktig sagt, du kan legge på så mye fornuligheter, tøffe kamerabevegelser og teknikker du bare vil, men det har veldig lite å si for publikum, det er musikken som gjør alt, som får frem følelser. 

Harald Zwart ler høyt når jeg spør han om han ikke blir lei av film
- Nei det kan man vel ikke bli, men man blir vel lei av dårlig film også blir man alltid glad i god film. Jeg synes også det er masse fint i norsk film, og det merker jo alle nå, norsk film er helt fantastisk , og vi går mye på kino sammen med ungene og ser på både norsk og utenlandsk film. 

Les også: Dette er verdens beste by


Om noen tror at Zwart har kastet seg på en bølge med krigsfilmer i kjølvannet av Max Manus og Kongens Nei, så tar nok de de skammelig feil 
- Vi kjøpte rettighetene til denne filmen for 17 år siden. At det har tatt så lang tid før den ble laget er tilfeldig og skyldes at det har vært så mange prosjekter i USA. Zwart presiserer at han jobber der det er gode prosjekter, og de kan like gjerne være utenfor USA.

Zwart roser også filmstøtteordningene vi har her i Norge
- Det er ingen utlendinger som tror på meg når jeg forteller hvor mye penger vi får til å lage film i Norge. Vi er så heldige at vi aner det ikke selv engang. 
Vi klarte å lage denne under budsjettet på 64 millioner, og vi fikk mye ut av pengene fordi alle ga så mye, alle ga jernet fra grip til musikk, de ga mer enn de fikk betalt for, fordi mange følte et slikt eierskap til filmen og alle følte de var med på å lage noe som var veldig flott og viktig. Det er også tilfredsstillende for Veslemøy og meg å gjøre vårt eget prosjekt som med Den 12. Mann. Vi har sagt nei til studioprosjekter og andre ting for å nå gjøre egne ting. Det samme er det med den nye TV- serien Oljefondet vi skal lage. Det er vårt eget prosjekt sammen med Tom Gulbrandsen som vi nå endelig kan dra frem fra skrivebordskuffen. Og det er nettopp det som har vært så tilfredsstillende med Den 12. Mann, man kan gjøre forandringer uten å sjekke med en haug av andre beslutningstakere, så jeg kan lage den filmen jeg vil - det har vært en veldig god følelse. 
- Modig, har vært et stikkord for denne filmen. Vi har vært modige på foto, på musikkvalg, på casting, på måten vi har gjort scener på, vi har vært modige i alle aspekter av filmen, og det føler jeg at vi har fått full uttelling for. 
Samtidig synes jeg det er veldig gøy å få oppmerksomhet rundt filmen, og ikke minst på vegne av alle andre som har jobbet hard med dette prosjektet, så hvis den skulle forsvinne som pust i sivet så ville det bare vært trist etter så mye jobbing, sier Zwart som nå synes det skal bli deilig med en velfortjent juleferie på hytta på Dagali, en familiehytte de har hatt i mange år. 

Hovedrollehaveren Thomas Gullestad(til venstre) og regissør Harald Zwart på lanseringen av Den 12. mann.    Foto: René Zografos/Kulturdrops.no


- Jeg vil igjen bare få lov til takke alle som har gjort alt det de kunne for at denne filmen skulle bli bra som mulig, sier Zwart, så nå håper jeg bare folk går på kino og ser den. 

- Også har jeg fått min aller første sekser, gjentar han stolt.

Den 12. mann har kinopremiere 25. desember.

 

Jeg har selv anmeldt filmen og ga den en femmer, som regel er jeg rimelig sikker i mine vurderinger når jeg anmelder filmer og forsøker alltid å være så ærlig som mulig. Anmeldelsen av den 12. Mann ble skrevet umiddelbart etter pressevisningen, og da har ikke alltid inntrykkene fått tid til å sette seg som de skal. Når det er nevnt så har jeg sjelden gått rundt å tenkt og følt på en film i lang tid etterpå, som jeg har gjort på Den 12. mann. Dette er altså en film som har vokst og som har etterlatt seg kraftige inntrykk. Av den grunn skal jeg gjøre noe jeg aldri har gjort tidligere i mine cirka 15 år som journalist , jeg skal endre terningkastet jeg ga. Dette var aldri noe jeg kunne gjøre for en papirutgave, men det føles helt riktig at jeg kan gjøre det med denne filmen, å gi den anerkjennelsen den virkelig fortjener. Terningkast seks altså, til Den 12 Mann. Samtidig ønsker jeg på vegne av Nettavisens meningsbærere og debattanter alle våre lesere samt Harald Zwart, en riktig god jul.

Jeg lover å bringe mer god kultur og debatt ut til folket i 2018. 

Her er den oppdaterte anmeldelsen av den 12. mann

 

Les også:

Gled deg til denne TV-serien

HOPPET UT AV FLY UTEN FALLSKJERM

Toppfotballbløffen

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du får behandling

Elbiler trenger flere fordeler

Nordmenn er ikke rasister

TNT-fansen er skuffet, legg ned bandet og gå til psykolog

Tusen takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen René, Kulturdrops

#TV #film #TV-serier #kultur #terningkast #den12mann #zwart #episk #norskfilm #skuespill #episk #drama #kulturdrops

Løp til kinoene 1. juledag

Foto: Petter Skafle Henriksen

Filmanmeldelse: Den 12. mann

 

Med: Thomas Gullestad som Jan Baalsrud, Jonathan Rhys Meyers som Kurt Stage, Marie Blokhus som Gudrun Grønvoll og Mads Sjøgård Pettersen som Marius Grønnvoll.

Komponist: Christophe Beck, kjent bl.a fra tegnefilmen Frost.

Regi: Harald Zwart.

På kino 25. desember

 

En episk fortelling fra norsk krigshistorie

 

Den 12. mann er en nyinnspiling av Oscar-nominerte «Ni Liv» fra 1957. Spørsmålet blir da  om man skal sammenligne disse to filmene. Virkemidlene man har til å lage film i dag sammenlignet med den tiden går ikke an å jevnføre, men det jeg mener er sammenlignbart er om man er tro mot historien, dette er tross alt en film basert på en sann historie. Og akkurat det virker det som Regissør Harald Zwart har kontroll på, men først litt om handlingen.

Vi befinner oss i Troms 1943. Tolv sabotører på en fiskeskøyte som har som mål å sabotere for tyskerne, overraskes av tyske soldater. Elleve mann blir fanget, torturert og drept, bare den tolvte mannen klarer å slippe unna. Med skuddskade i foten og med cirka hundre meters forsprang flykter Jan Baalsrud ut i den nådeløse, nordnorske vinteren med Gestapo i hælene.

Harald Zwart sier i pressetreffet etter filmvisningen at de har fokusert på det som virkelig har skjedd, og med det så mener han nettopp at det er de nordnorske folkene som hjalp Baalsrud med flukten som er de virkelige heltene. Faktisk var det mer enn 80 nordmenn samt hundrevis av reinsdyr som hjalp Baalsrud over til Sverige. Baalsrud ble et slags ikon for lokalbefolkningen under krigen, en person som ga de håp og krefter. Med fare for sine egne liv, hjalp de Baalsrud gjennom det kalde nordnorske klimaet som til slutt endte i Sverige. Og det er nettopp essensen i dette Zwart skildrer så briljant gjennom denne historien, han får frem hva de virkelige heltene gjorde, hjelpernes frykt og betenkeligheter, men som på tross av det hjalp til med stor fare for sine egne liv.

Les også: James Bond stoppet norsk storfilm

Som både nordmann og filmelsker er dette en film som jeg mener alle burde se. Ja faktisk alle vi voksne. Den forteller riktignok bare én historie av mange fra krigen, men spesielt denne historien får frem hvordan vi nordmenn, og særskilt de fra nord-Norge, sto samlet under den vanskelige tiden under 2. verdenskrig. Men filmen gir også innblikk i hvordan tyskerne var under krigen. Hvor pragmatiske de var. Jonathan Rhys Meyers som Kurt Stage, fortalte om nettopp dette da han fikk spørsmål om hvorfor han tok rollen.

- Det var ikke slik at tyskerne bare var onde og hadde til hensikt å utrydde alle nordmenn eller hatet alle nordmenn. Nei, tyskerne vare blottet for følelser, de hadde sine oppgaver å gjøre og skjemaer som korrekt skulle fylles ut. Derfor var mangelen på den 12. mannen som var så viktig for gestaposjefen Kurt Stage. Han fikk ikke fred før han fikk se Baalstads død eller levende, fortalte Meyers.

 

På bildet: Jonathan Rhys Meyers            Foto: René Zografos/Kulturdrops.no

 

Vi har sett mange norske krigskildringer på det store lerretet de siste årene. Noen av de største suksessene i norsk film som Max Manus og den fortsatt aktuelle Kongens Nei har gjort inntrykk på hundretusener av norske publikummere, det tror jeg også denne vil gjøre. Filmen har et actionpreget anslag og vi blir sugd inn i dramaet umiddelbart. Foto er vakkert , kaldt og er norgesreklame på sitt beste. Ikke minst blir dette magisk når det hele akkompagneres av Christophe Becks musikk, som er kjent fra tegnefilmen Frost.

 

Harald Zwart fortalte meg at de hadde brukt ca 40 dager på selve opptakene, og det er faktisk kort tid i filmsammenheng. Med tanke på de store utfordringene som den nordnorske naturen har å by på vinterstid, med sprengkulde og nesten fravær av dagslys, så er det intet mindre enn imponerende. 

Skuepillerdebutanten Thomas Gullestad som Jan Baalsrud var jeg i utgangspunktet litt skeptisk til med hans lille erfaring, med det var helt unødvendig. Faktisk er Gullestad med på å løfte denne filmen til noe helt spesielt, for når alt kommer til alt så handler denne filmen like mye om medmenneskelighet som om krig. Jeg vil også løfte frem Jonathan Rhys Meyers som er eminent i som rolle som gestaposjef. Han lærte seg tysk bare for denne rollen. Også søskenparet Gudrunn og Marius Grønnvoll  spilt av Marie Blokhus og Mads Sjøgård Pettersen er som skapt for rollene. Det er faktisk sjelden jeg har sett så god casting som dette i en norsk film. Her skal Zwart og de castingansvarlige ha all honnør.

Jeg synes kanskje filmen er i lengste laget, spesielt sekvensene der Baalsrud lå i koia med mareritt, ble skildret vel mye etter min smak. Jeg kunne også tenkt meg å bli kjent med hjelperne i nord, spesielt Gudrunn og Marius, og deres ståsted før Baalsrud kom inn i deres liv, det tror jeg hadde skapt større spenning og frykten for at noe skulle skje med dem ville blitt enda større.

 

Marie Blokhus og Mads Sjøgård Pettersen. Foto: René Zografos/Kulturdrops.no

 

Så bør du se den, ja så absolutt, jeg oppfordret alle til på løpe til kionene 1.juledag. Noen vil kanskje kritisere Zwart for å gjøre filmen for kommersiell, jeg vil heller berømme han for å gjøre nettopp det. Det bør bli en slutt på traust historiefortelling innen norsk film, det må være er lov å formidle på en underholdende måte til seerenes fordel, og nettopp derfor mener jeg denne filmen er severdig, den bør så absolutt bli en ny norsk klassiker helt i toppskjiktet.

 

Jan Baalsrud ble født i Oslo 13. desember 1917 og døde i Kongsvinger 30. desember 1988. Han har aldri beskrevet seg selv som en helt, og har hele tiden ment at det nordnorske folket som hjalp ham er de virkelige heltene. Baalsruds to måneder lange flukt regnes fortsatt som en av de mest utrolige overlevelseshistoriene fra andre verdenskrig. 

 

Les også:

3 Norske kvinner, derfor er vi utro

Meldte fra om lovbrudd, fikk 553.557 kr i bot

HOPPET UT AV FLY UTEN FALLSKJERM

Toppfotballbløffen

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du får behandling

Elbiler trenger flere fordeler

Nordmenn er ikke rasister

Verdens beste by

 

Tusen takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen René, Kulturdrops

#TV #film #kino #kultur #terningkast #niliv #serie #troms #norge #skuespill #underholdning #den12mann #kulturdrops #premiere #anmeldelse 

 
 
 
 
 
 
 
 
 

TV-serien Jul i Blodfjell er god den, men

Atle Antonsen, Ine Jansen, Trond Fausa Aurvåg, Lene Kongsvik Johansen, Jon Øigarden, Jakob Schøyen Andersen og Kevin Vågenes er blant skuespillerne som skal bekle rollene julekalenderen Jul i Blodfjell.Atle Antonsen, Ine Jansen, Trond Fausa Aurvåg, Lene Kongsvik Johansen, Jon Øigarden, Jakob Schøyen Andersen og Kevin Vågenes er blant skuespillerne i Jul i Blodfjell Foto: Pål Laukli

Jul i Blodfjell
Norsk humorkrimadventserie i 24 deler.
På TV Norge kl. 19.30 daglig og på DPlay
Regi: Lars Kristian Flemmen
Manus: Cristopher Pahle, Martin Zimmer 
Idé: Kjetil Indregard
Med: Atle Antonsen, Trond Fausa Aurvåg, Ine Jansen, Lene Kongsvik, Fridtjov Såheim, Kevin Vågenes m.fl.

Rike Konrad Soot har ikke lenge igjen og samler derfor familien på Blodfjell til sin siste julefering. Meningen er at alle som vil tilbringe julen med han skal få sin del av arven. Problemet er bare det at familien ikke vet at Konrad er styrtrik, og alle takker nei til tilbudet om å feire jul i hele 24 dager sammen med Konrad, men det var før de fikk vite at Konrad hadde en formue på 500 millioner i utlandet. Men så begynner folk å bli myrdet og kampen om arven er i gang. 

Jul i Blodfjell er en mørk, litt spennende og morsom førjulskrim uten så mye julestemning. Men det gjør ikke så mye for dette er bra. Ikke minst er det en haug med kule karakterer som Trond Fausa Aurvåg som tror han er den tøffeste politmannen i verden, men alle skuepillerne her er gode, som en twistpose, alle er ulike, men gode på hver sin måte. Jeg er allerede hektet og skal ikke gå glipp av en eneste episode. Det foreslår jeg at du heller ikke gjør for dette er god underholdning, men det er et men, og det er at episodene er for korte. Jeg vil altså ha mer!
Anmeldelsen er basert på de første to episodene i serien.
 
#TV #film #kultur #terningkast #jul #serie #TVN #norge #skuespill #underholdning #juliblodfjell #kulturdrops #TV-serier

 
 
 

Mer enn en dråpe i havet

Her kommer en ny sak i serien Karma. Stort sett gir jeg god karma til de som blir omtalt i denne kategorien. Jeg synes det er altfor lite ros i media og derfor har jeg startet en serie med artikler der jeg kan hylle de som gjør godt for andre. Men av og til gis det også litt fortjent dårlig karma, men ikke i dag.

Dråpen I Havet(DIH) er en organisajson jeg har fulgt med på en stund, og jeg synes absolutt at disse frivillige som ofrer fritid og penger for å hjelpe krigsflyktinger fortjener mer enn god karma fra oss alle. I den forbindelse fikk jeg et kort intervju med Lill Jeanette Fallan i Dråpen i Havet. 

 

Kort, hva er Dråpen i Havet, hvordan begynte det?
- DiH er en veldedig organisasjon som jobber med direkte bistand til flyktninger i Hellas. 
Trude Jakobsen reiste på eget initiativ ned til Lesvos høsten 2015 da hun hørte om båtene som kom inn på strendene på nyhetene. Hun engasjerte venner via FB, og slik ble DiH til. Trude er en venn og jeg har vært med fra dag én
 
 Hva gjør dere i praksis?
- Vi tar imot båter, distribuere mat, klær, hygieneartikler. Vi driver mor- og barne senter. Språkundervisning. Barneaktiviteter. Lagerarbeid. Aktiviteter for ungdom og voksne i forskjellig forrm.
 
Hvor er stedene dere opperere på?
- Athen, nord- Hellas og Lesvos
 
Hva er den beste opplevelsen du har hatt i forb med DIH? 
- Å se glede i ansiktene på flyktningene (spesielt barna) 
 
Hvordan skiller DIH seg fra andre organisasjoner?
-  DiH er basert på frivillighet. Vi har bygget opp organisasjonen gjennom sosiale medier og store deler av informasjon deles der. Vi har oppnådd mye på kort tid.Og vi vokser for hver dag. Veien blir til mens vi går på mange måter
 
Hvem hjelper dere og hvor kommer de i fra?
- Vi har frivillige fra hele verden som gir av sin tid for denne humanitære krisen 
 
Hvordan kan andre hjelpe til?
- Jeg skjønner at ikke alle kan snu seg rundt og reise til Hellas. Den beste måten noen kan hjelpe på er å bli fastgivere. Som ung organisasjon, uten statstøtte er det krevende å planlegge aktiviteter frem i tid da økonomien er usikker. Å ha fastgiverer gir DiH mer forutsigbarhet og muligheten til å planlegge fremtiden for oss og flyktningene https://www.drapenihavet.no/no/bli-medlem/
 
Hva er planene fremover for DIH?
Fremover er planen å fortsette å jobbe i Hellas med å hjelpe de vi kan. Men samtidig være åpne for å utvide horisonten hvis vi ser behovet, både i Hellas og i andre land. 

For mer info: drapenihavet.no 
 
 
Jeg oppfordrer de som har mulighet til å hjelpe til. La dette bli mer enn en dråpe i havet. Her kommer alle midlene direkte til flyktningene som trenger det. Jeg har selv vært i Hellas om vinteren og tro det eller ei, men det kan bli svinkaldt der om vinteren, nå trenger de varme klær og mat. Også får du litt god karma av meg på veien videre.
 
Norges treningsguru Yngvar Andersen skal selv ned til Hellas neste uke for å spre glede til flyktningene. Se videoen fra Yngvar under. Peace