hits

november 2016

Tre norske kvinner: Derfor er vi utro


Julebordstid er hytid for utroskap. Her er tre kvinners historier om hvorfor de velger vre utro

 

Det finnes nok mange forklaringer p min utroskap. De siste tre rene av ekteskapet har vrt tffe, siden jeg har levd sammen med en mann jeg ikke lenger har
kjresteflelser for. Det vre utro satt langt inne, men etter en uskyldig flrt med en annen mann i en periode, lot jeg meg friste inn i en etterlengtet verden full av lyst og lidenskap, sier Anna.
Jeg har vrt utro med tre menn. To av dem hadde jeg et kort forhold til, mens en var et engangstilfelle. Jeg mtte dem p fest, via felles kjente. Vi utvekslet mobilnummer og holdt kontakt via SMS og telefonsamtaler.
Jeg hadde vurdert forlate mannen min lenge fr jeg var utro. Det er alt det praktiske som har holdt meg der jeg er, samt den gode tonen oss imellom. En annen mann vil uansett ikke vre rsaken til at jeg eventuelt bryter opp familien. N har vi en pause i ekteskapet for finne ut av ting, men vi bor under samme tak. Mitt frste forhold var intenst. Han ble veldig forelsket i meg. Det var vanskelig siden jeg ikke kunne tilby annet enn sporadiske mter, s jeg trakk meg ut. Ikke lenge etter var jeg involvert i et nytt forhold. Vi var helt p blgelengde, og begge var veldig betatt. S ble vi oppdaget av mannens samboer. Hun hadde lest en SMS jeg hadde sendt til mobilen hans. Etter mange trusler fra henne valgte jeg avslutte forholdet til mannen hennes. Min mann vet fortsatt ingenting. I de to frste forholdene var jeg redd for bli oppdaget. Jeg bor i en liten by der de fleste vet hvem jeg er. Forholdene ble intense, og grensene ble tyd stadig lenger. Fremdeles blir jeg redd nr en fremmed ringer hjem til oss, eller nr mannen min oppfrer seg litt annerledes. Jeg fler meg stygg bde mot ham og dem jeg har vrt utro med, men jeg m akseptere meg selv som jeg er, leve med mine tidligere valg og lre av mine feil. Mannen min elsker meg og gjr alt han kan for tilfredsstille meg og gjre meg glad. Han fortjener bedre.
 
Sex har alltid betydd veldig mye for meg. Jeg har sterke drifter som gjerne skulle ftt litt mer spillerom. Sex med jenter, med flere samtidig, med tilfeldig forbi- passerende (bli tatt der og da, i portrom, p et toalett, p kontoret, langs veien) og vre sammen med en stor gruppe mennesker p et mystisk og litt skummelt sted der man bare har p seg masker og alt er tillatt, er noe av det jeg fantaserer om. Mannen min og jeg har ikke hatt intim kontakt p lang tid. Jeg har sagt at jeg ikke lenger tenner p han. Mitt frste sidesprang vekket lysten i meg igjen, og jeg benyttet den deilige flelsen til se om jeg kunne hente fram noe godt p hjemmefronten ogs, men det ga ikke noe utslag.
Jeg sliter med leve et liv i det skjulte. Fortelle minst mulig hjemme, lyve og vre en person jeg egentlig ikke har srlig sansen for. Det har preget min livskvalitet i det daglige. N jobber jeg for finne en lsning p problemene hjemme, og har ingen planer om vre utro igjen.
 
 
 

SIRI (36), SELGER, GIFT, TO BARN

Jeg hadde det ikke spesielt godt den natta jeg kom hjem etter ha vrt utro for frste gang. Men mannen min merket ingenting, og jeg oppfrte meg helt som vanlig, sier Siri.
N har jeg vrt utro to ganger. Mens jeg bare hadde litt drlig samvittighet etter den frste gangen, var det verre etter den andre. Da hadde jeg det virkelig drlig etterp. Men jeg prver glemme, og det ser ut til funke bra. N er det en stund siden det skjedde, og det virker som om tiden leger mine sr.
Den ene mannen ble jeg veldig fascinert av. Jeg ble skikkelig forelsket og nsket bevare forelskelsen for alltid. Hadde forholdet vart lenger, vet jeg ikke hva som kunne ha skjedd. Ett alternativ ville ha vrt forlate mannen min, selv om det aldri var noe tema siden vi ble enig med en gang om at det ikke var aktuelt g fra partnerne vre.
Jeg ble aldri oppdaget, men det ble han. Jeg var ikke redd for bli det engang, jeg syntes heller det var spennende. Jeg er mye p farten, s mannen min merket ingenting. Mtene vre skjedde hos venninner eller andre steder der ingen kjente oss. Det er ikke slik at jeg har vrt redd for g glipp av noe i ekteskapet, men jeg faller veldig for personer som gir meg mye oppmerksomhet, har humor og liker snakke. Elskeren min hadde disse egen- skapene.
Jeg har ingen spesielle seksuelle fantasier jeg trenger f utlp for, s det er ikke grunnen til at jeg var utro. Ellers har jeg det greit i forholdet mitt som det er n. Mannen min fattet aldri noen mistanke, og jeg sliter heller ikke med noen skyldflelse i ettertid. Jeg har heller ikke drlig samvittighet overfor mannen min eller noen av dem jeg var utro mot.
 
I dag vet jeg at jeg aldri ville ha delt tiden min med noen av dem. Jeg har flere ganger lurt p om jeg kan vre utro igjen, og har vel kommet til at jeg ikke skal involvere meg s mye en gang til. Forrige gang ble jeg s utrolig forelsket at det tok lang tid fr jeg kom over det. Innerst inne er jeg glad for at forholdet ble oppdaget, tror jeg, ellers vet jeg ikke hvor det ville endt. Dessuten er det slitsomt leve i skjul. f til hemmelige mter, ordne barnevakt, ha noen dekke seg bak, passe p hva man sier og til hvem man sier det. Men spennende var det s absolutt.
 
 
 

HENRIETTE (36), GIFT FOR ANDRE GANG, KONSULENT, TO BARN.

Etter mange rs ekteskap kom jeg til at det ikke lenger fungerte slik jeg hadde hpet. Da hadde vi prvd utallige ganger med blant annet familierdgiving, sier Henriette. Flelsesmessig var jeg ferdig med forholdet. Jeg hadde behov for bli sett, f oppmerksomhet, le og fle noe. nsket at noen la merke til meg som den jeg var. S mtte jeg en mann i forbindelse med jobben og ble kjempeforelsket.
Han var mannen i mitt liv. Han hadde alt. Allerede fr jeg traff ham, hadde jeg sagt til mannen min at jeg nsket skilsmisse.
Jeg var utro flere ganger. Hver gang fikk jeg alt jeg ikke fikk hjemme, pluss mye mer. Bare det le, det er utrolig hvor mye energi du fr av det. Og seksuelt var det fantastisk. Jeg hadde faktisk ikke trodd det skulle vre s bra med en jeg ikke hadde vrt sammen med s lenge. Likevel flte jeg meg mer hjemme med ham enn med mannen min. Det er rett og slett forferdelig ha sex med en du ikke fler noe for.
Jeg ble aldri oppdaget. I ettertid kan jeg vel si at jeg var redd for bli tatt p fersken, men da jeg var midt oppi det klarte jeg ikke tenke p det. Men jeg vet at hvis jeg var blitt oppdaget, ville bruddet om mulig blitt enda verre.
Jeg hadde ikke drlig samvittighet for det jeg gjorde, men siden vi var gift og hadde barn, kunne jeg jo ikke flytte p dagen. Brket i skilsmisseprosessen kom uansett, men da hadde jeg mer overskudd til takle det. Jeg er glad for at jeg var utro. Jeg har bare fantastiske tanker om det. Jeg traff jo mannen i mitt liv, som jeg er gift med i dag. Mannen min var mistenksom gjennom hele ekteskapet vrt, han har alltid trodd det verste om meg. S hvorfor ikke? tenkte jeg til slutt. Du har jo aldri stolt p meg likevel, uansett hvor tro jeg har vrt i sju r. Etter sidespranget oppfrte jeg meg som vanlig overfor mannen min, men jeg var kanskje litt blidere. Endelig var det mening i livet mitt.
Jeg har massevis av seksuelle fantasier. Alt fra lakk/lr, binde hverandre, trekant (to kvinner og en mann) til sex i en blomstereng med elsklingen min. Alt etter dagsformen.
Jeg kommer aldri til vre utro igjen. Det kan jeg si fordi jeg endelig har funnet den kjrligheten jeg har lett etter i hele mitt liv.
Endelig har jeg funnet min andre halvdel, og hvem nsker vel vre utro mot seg selv?
 
 
Les ogs:
 
 
 
 
 
 

Svensk superkjendis hnet og krenket, men s slo hun tilbake



For noen dager siden ble artisten og programlederen, Sanna Nielsen, presentert som Sveriges Televisions nye julevertinne. Men da kokte det over p sosiale medier i form av hets og hat.
 
Sanna Nielsen skriver flgende til Amelia om hva som hendte.
- Det var mange positive kommentarer som gledet meg, men det var ogs utrolig mange srende kommentarer om mitt utseende, sier hun til det kjente svenske magasinet.
- Det var veldig mange som flte at det jeg hadde p meg p pressebildene ikke var passende, og at det rett og slett var veldig stygt. De hnte, krenket meg og skrev en haug med dritt rett og slett.
Det var disse pressebildene som fikk svenskene til koke over med netthets. Foto: Janne Danielsson/SVT
 
Sanna forteller videre at hun er vant til at folk ytrer sine meninger om hennes utseende, om musikken og stemmen hennes, og at hun har lrt takle det, men at alle de sttende kommentarene hun fikk p disse bildene gjorde at begeret rant over.
- Folk fyrte hverandre opp i kommentarfeltet, og det ble bare verre og verre, og p et forferdelig lavt niv, slik at jeg til slutt ikke klarte motst svare tilbake. Ja, jeg var bde sint og trist.
 
- Jeg var ogs der den 13 r gamle Sanna som skalv for g til skolen hver dag nr de p skolen hnet meg p akkurat samme mte som det ble gjort i disse kommentarfeltene. Og da jeg fikk mot nok til svare disse kritikerne tilbake, fikk jeg kommentarer som: "Tler du ikke en liten spk?" "Noe kritikk kan du vel tle" for deretter le bak ryggen min. Igjen.
 
 
Sanna forklarer at svare kritikerne med taushet, kan vre det beste mot nettrollene. Men at hun i forrige uke ikke kunne bare sitte og motta.
Hun sa ogs at det er mange av hennes unge tilhengere som ogs blir mobbet og fornrmet daglig av slike nettkommentarer, og at hun absolutt ikke vil akseptere eller tolerere denne typen atferd.
Det som ogs plaget henne var at kommentarene hun fikk, oftest kom fra eldre kvinner og menn. Og det var spesielt mange kvinner.
- Det s trist at jeg fr dette fra kvinner nr vi skal sttte og hjelpe hverandre i stedet for skyve hverandre ned nr vi sliter daglig for et mer likestilt samfunn.
 
Videre forteller Sanna Nielsen at mobbing er et problem p bde skoler og p arbeidsplasser og at vi alle m jobbe sammen mot dette!
- Det er vi voksne som brer ansvaret, sa Sanna. Hvordan kan vi bekjempe mobbing i skolen nr vi ikke selv kan oppfre oss p en respektfull mte. Hvis du skriver denne type kommentarer p nettet, gir det direkte signal til alle barn og unge at det er en ok oppfrsel. Jeg tror ikke folk flest ville synes det var greit hvis deres barn fr nedsettende kommentarer eller blir latterliggjort for sitt utseende eller for hvem de er.
Jeg hper og tror at hvis deres egne barn blir utsatt for dette, s gjr de alt for stoppe det, akkurat som mine foreldre gjorde p skolen den gangen jeg var liten.
 
Sanna forteller til slutt at hun kunne sagt s mye mer om dette temaet, men avslutter med flgende sitat.
- Jeg vil at stemmen min skal hres til de som trenger den og for den 13 r gamle Sanna som fortsatt er inne i meg.
 

Jeg synes samfunnet er blitt sykt nr folk kan sitte hjemme publisere hatske og aggressive kommentarer mot et veldig sympatisk, varmt og inkluderende menneske, som jeg oppfatter at Sanna Nielsen er. Og bare fordi de ikke liker pressebildene. 

Selv om denne hetsingen skjedde i Sverige, s ser vi eksempler p samme type hat i Norge og andre land i verden. Men det virker som Sverige er spesielt ivrige p nettmobbing. At de vil rakke ned p sine egne folk nr de kan. Vi nordmenn opplevde mye av den samme hetsen fra over kjlen da Johaugsaken stod p som verst, men vi kan likevel takke gudene for at vi ikke er kjendiser i Sverige. Der blir de fldd av noe s enkelt som ha p seg, i noens yne, et feil klesplagg. 

Etter hva jeg har forsttt, s kommer slike uttalelser fra misunnelse, om at de som kritiserer fler seg ofte mislykket og dermed velger rakke ned p andre som har suksess, enn se seg selv i speilet. At Sanna ogs er vakker, flink og suksessfull, er nok hardt takle for svensker som nsker praktisere janteloven. I Sverige, og spesielt i Stockholm, er kjendiseri og status s inderlig viktig. Det er om gjre ble sett. Og det forbauser meg gang etter gang at svenskene ikke setter pris p andre kvaliteter i livet enn sin egen selvgodhet. Jeg har selv familie i Sverige, og hver gang jeg besker landet opplever jeg det som et betydelig kaldere samfunn enn det Norge er. Og da snakker jeg alts om menneskene og ikke vret. 

Les ogs:
 

Tusen takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:
Snapchat: renezografos

Hilsen Ren, Kulturdrops

#sverige #nettroll #mobbing #sanna #melodifestivalen #svt #mgp

Slutt med gnleriet, nordmenn er ikke rasister

racism concept
Foto: Licensed from: mtkang / yayimages.com

 

N er jeg faktisk litt lei av disse gnlebiterne som lfter rasistkortet hver gang livet gr dem litt i mot

Jeg er selv halvt gresk. Da min far kom til Oslo fra Hellas p 60-tallet, opplevde han rasisme p nrt hold. Degos og pakkis, var bare noen av skjellsordene som ble ropt etter ham. Og ikke rent sjelden ble han bydd opp til juling av flere etniske nordmenn bare p grunn av at han s annerledes ut. Det smerter meg hver gang jeg hrer hans historier om hvordan han ble mottatt den gangen, og det overrasker meg at han ble oppattet s annerledes da de eneste penbare forskjellene var at han hadde litt mrkere hr, samt et litt mer gebrokkent sprk enn oss andre.
 
Jeg husker ogs frste gang jeg s en neger i Oslo. Jeg syntes det var s kult, for snt hadde jeg tidligere bare sett p TV. Ja vi kalte en afrikaner for neger den gangen, og ingen brydde seg om det, ei har det aldri vrt et skjellsord bli kalt blekansikt, som Slvpilen kalte Falk for, i min favorittegneserie som ung. At folk med lys hud blir kalt for white trash, som oversatt blir til hvitt sppel, vekker aldri de store debattene i Norge. Nei, rasisme gr vist bare n vei; fra en lyshudet til en mrkhudet.

Skal du beskrive et menneske fra et annet sted i verden, m du alts holde tunga veldig rett i munnen; hvis ikke kan du bli stemplet som rasist.

Men Norge den gangen min far kom til landet, er ikke som Norge i dag. De som kaller Norge et rasistisk land i r 2016 m ta en nyere sjekk p hvilke verdier Norge har. Norge er et land med nasjonaliteter fra hele verden. Norge tilbyr sosiale goder til alle innbyggere som trenger det, og uansett bakgrunn. Norske bedrifter har ordninger der nordmenn med innvandrerbakgrunn blir kvotert foran andre. Det er religionsfrihet i Norge. Muslimer og andre trosamfunn fr sttte til deres respektive organisasjoner og til infrastruktur som f.eks til en mosk eller synagoge.
 
Og nordmenn flest, slik jeg kjenner dem, nsker utlendinger velkommen med pne armer. Det er ikke mange land i verden der det er s lett vre innvandrer i som i Norge. I Norge behandler vi folk flest med verdighet. Selvflgelig er det feil som kan gjres i systemene og noen nordmenn kan oppfre seg rasistiske, men generelt er Norge et godt land for de som vil komme hit for integrere seg. Mange jeg kjenner, inkludert meg selv, synes det er en gave ha et flerkulturelt samfunn. Vi bde omfavner og inkluderer. Men at det settes krav til folk om at vi ikke tolerer f. eks kriminalitet, br ikke vre s urimelig.

 

Les ogs: Filmanmeldelse av Snekker Andersen og Julenissen

 

Ei afrikansk jente som bodde i Norge fortalte meg flgende;
- Det er da ikke mange rasister i Norge. Jeg hper du vet hvor de verste rasistene befinner seg? De er der jeg kommer fra, i Afrika, de ulike folkegruppene mellom, der opplever du reelt hat.
 
Jeg har senere spurt andre afrikanere om det samme og de sier seg enig i pstanden. Men ogs i Afrika er det selvflgelig store forskjeller. Og ser vi p andre land, som Trumps USA , og som i Sverige med de problemene de har med innvandring, og som i sentrale land i Europa som har hatt betydelig med innvandring i mange r, s m Norge betraktes som et fredfylt land som nsker alle folkeslag velkommen.
 
Jeg tror ogs en del innvandrere har problemer med skille rasisme med kritikk. Det er helt vanlig for folk flest mte motstand i dagliglivet som p skolen eller p jobben. Mange av oss havner ofte i konflikter og diskusjoner og har krevende samtaler med andre som er uenige med oss. Ingen liker slike situasjoner, men dette er ikke ensbetydende med at ingen liker hudfargen din. Nr en innvandrer opplever uenigheter som dette har jeg dessverre sett rasistkortet, grunnlst, blitt dratt opp gang etter gang. Er du uenig eller kritisk til en innvandrer, s kan man alts bli oppfattet som rasist.
 
Med mitt utenlandske etternavn, har sikkert jobbsknaden min noen ganger blitt lagt nederst i bunken, men jeg har da vel aldri kalt noen en rasist av den grunn. Hvorfor skulle jeg det? Det kan vre helt andre rsaker til at jeg ikke kom til intervju. Kanskje jeg selv burde ringt snakket med bedriften som jeg nsket jobbe i? Kanskje de var usikre p om jeg var skrive- eller talefr p norsk. Kan det ogs finnes en mulighet for at de s etter andre kvaliteter enn de jeg hadde? Men snt har en del innvandrere virkelig vanskeligheter med forst, og mange drar derfor opp rasistkortet.
 
S til bde innvandrere og nordmenn som gnler over rasisme og at Norge er et s drlig land. Jeg vet ikke om et bedre sted i verden som ivaretar folks rettigheter, menneskeverd, og velferd. Og sammenlign gjerne om hvilke muligheter som i finnes i et land som Norge, kontra andre land i verden.
Selvflgelig har vi problemer og utfordringer i Norge ogs, men rasisme er ikke en av dem. Vi nordmenn, slik jeg kjenner dem, velger venner etter personlige egenskaper og ikke hudfarge. Og til deg som er ny her i landet; Du har kommet til et land med et hav av muligheter som inkluderer bde frihet, velstand og vennskap, og ja, vi setter pris p deg som menneske, helt uavhengig av hudfarge. 
 
Les ogs:
 
Tusen takk for at du leser.
Flg meg gjerne p:
Snapchat: renezografos
Hilsen Ren, Kulturdrops
 
#kulturdrops #meninger #samfunn#innvandring #norge

Mini lanserer sin strste bil noensinne og lover knallpris p hybrid-utgaven



En helt nyutviklet Mini Countryman er n klar for lansering, og det er den aller strste Minien som noen gang har vrt laget. Bilen har vokst med 20 centimeter i lengde, men er i flge Mini, fortsatt en kompakt og sportslig Mini-SUV. 

Mini selv, har en egen betegnelse p denne type biler, og de kaller den for SAV, Sports Activity Vehicle og ikke SUV, som betyr Sports Utility Vehicle. Bilmodellen retter seg alts mot en mer aktiv mlgruppe.



For frste gang kommer ogs Mini ut med en hybridbil, og den vil f tilnavnet Cooper S E. Med den, kan du kjre fire mil elektrisk (fint for bykjring) mens man har en fullgod fossilbil-rekkevidde p langturer.

Nye Mini Countryman lanseres offisielt i februar 2017.

 

Her er noen fakta om den nye Mini Countryman:

-          20 cm lengre enn utgende modell

-          Helt nye infotainment-system med touch-skjerm

-          Trdls lading av telefon

-          Strre plass innvendig enn utgende modell

-          450 liter bagasjerom mot 350 liter p utgende modell

-          Elektrisk bakluke

-          40:20:40 nedfellbare bakseter

-          LED-lys

-          Head-up display

-          Et nytt og bedre ALL4 firehjulstrekksystem

-          Nytt design!

-          En ny generasjon motorer + hybrid

 



Motoralternativer

De fossile motorene vi finner i nye Countryman er de samme som man finner i dagens Clubman. Alle modellene er tilgjengelig med firehjulstrekk.

-          Cooper - 1,5 liter bensin, 136 hk

-          Cooper D - 2 liter diesel, 150 hk

-          Cooper S - 2 liter bensin, 192hk

-          Cooper SD - 2 liter diesel, 190hk / (400nm !)

Prisen p nye Countryman starter p 337.300 som jeg mener er en altfor dry pris fordi bilen leveres temmelig naken til den prisen, uten automatgir, firehjulstrekk og annet utstyr som er standard i mange andre biler. En Mini Countryman med litt utstyr og med passe sprek motor kommer fort opp i en pris p 450.000 - 500.000 kroner. Her tror jeg Mini priser seg ut av markedet, noe jeg mener de ogs har gjort med den nye Clubman.

De fossile modellene skal i disse dager vre klare for bestilling med levering p nyret.

 



Men den virkelig store nyheten er at Mini kommer med en Countryman Cooper S E som er en Plug-in hybrid!

 Cooper S E kommer med flgende standard utstyr:

-          136hk bensinmotor driver fremhjulene

-          88hk elektrisk motor driver bakhjulene

-          Totalt 224hk og firehjulstrekk

-          Elektrisk rekkevidde p opptil 40km

-          0-100km/t er unna p 6,9 sekunder

-          Svrt prisgunstig i Norge



Prisene p Hybriden er ikke helt klare, men Mini lover en svrt prisgunstig bil, s fr vi se hva det betyr i praksis nr de har prisene klare. Hybriden forventes bli leveringsklar sommeren 2017, s for de som tenker at en fossil Countryman blir for dyr, br kanskje vente med bestillingen til prisen p hybrid-utgaveen blir klar. Jeg var i kontakt med Mini i dag, og de forventer at prisen p Hybriden er klar om en mneds tid. Jeg oppdaterer prisen p Countryman S E her, s snart den er klar.
Oppdatering 12.02.2017: Mini Countryman SE hybrid fr startpris p kr 374.900.- 







Les ogs:

 
Tusen takk for at du leser.
Flg meg gjerne p:
Snapchat: renezografos
Hilsen Ren, Kulturdrops

#kulturdrops #mini #bil #motor #teknologi #elbil #hybrid #mini #countryman

 

Alle vil se denne norske klassikeren



Alf Prysens stemningsfulle julefortelling om Snekker Andersen og Julenissen ble sett av hele 90.000 I helgen og det er fortsatt lenge til jul

 

- Det er fantastisk se at s mange flokker seg rundt Prysens historie, og n ogs i kinoformat, sier produsent Martin Sundland i Fantefilm som ogs har glede av mye god tilbakemelding fra publikum.
 
- Det er hyggelig f bidra til spre varm og ekte julestemning for hele familien i en ellers hektisk frjulstid og se at s mange virkelig liker filmen. Publikums tilbakemelding tyder p at Trond Espen Seim er som skapt for rollen som Snekker Andersen og at Anders Baasmo Christiansen er den perfekte Julenissen! sier Sundland.
 
 
Det virker som folk nsker seg god norsk julefilm i klassisk stil, og personlig vet jeg ikke om noe bedre enn en gammeldags norsk julefeiring. Derfor tror jeg filmen treffer nordmenn rett i hjerterota. Og flere snne filmer tror jeg det norske publikummet nsker seg.
Snekker Andersen og julenissen, som fikk terningkst 5 p Kultudrops.no's filmanmeldelse, kan bli en gedigen kassasuksess om de gode seertallene fortsetter helt frem til jul. Det blir spennende flge fortsettelsen, men s langt er det bare  gratulere Snekker Andersen og julenissen med suksessen.
 
Les ogs:
 
 

Snekker Andersen og Julenissen = Gammeldags norsk julestemning



Snekker Andersen og julenissen er en kjent og kjr barnebok av Alf Prysen. N er historien blitt til en koselig familefilm som gir deg god gammeldags julestemning.



Kinofilm: Snekker Andersen og Julenissen
Premiere: 11, november
Regi: Terje Rangnes.
Skuespillere: Trond Espen Seim, Anders Baasmo Christiansen, Ingeborg Sundrehagen Raustl, Johanna Mrck, Erik Hivju.
 
Snekker Andersen nsker gi barna en skikkelig god jul med nisse og fine gaver, men fru Andersen er lei av at den litt klnete Snekker Andersen gjr s mange feil i juleforberedelsene, s hun ber han om tone ned juleforberedelsen og i hvert fall ikke kle seg ut som nisse. Snekker Andersen lover henne dette, men s mter han den ekte julenissen...

Filmen, som er innspilt i Romania, er en riktig koselig julefilm som du kan se med hele familien. Filmen har ingenting skummelt i seg, og tvert i mot opplever vi gammeldags koselig jul snn som det var fr i tida.

Nr det gjelder skuespill s overrasker det meg at de snakker dialekt i filmen i og med at dette ikke er konsekvent. De burde alts enten vet p skikkelig Hedmarks-dialekt eller latt vre. Ellers er karakterene veldig fine, men det er Trond Espen Seim, som snekker Andersen som brer filmen. Han er overraskende bra som koselig julefantast.


 

Alle som har lest boken vet at det ikke skjer s mye i denne historien, og det er klokt korte ned filmen til vare kun 1 time og 10 minutter. Likevel er det noen svndyssende perioder i filmen, som da Snekker Andersen besker nissefamilien, og kanskje den ikke burde vrt laget for det store lerretet, men heller som en litt kortere TV-film.

Men alt i alt er dette en varm fin familiefilm om godhet og et lite dryss magi, som garantert vil gi deg en god gammeldags norsk julestemning.

Les ogs:
 
Tusen takk for at du leser.
Flg meg gjerne p:
Snapchat: renezografos
Hilsen Ren, Kulturdrops

#snekkerandersen #film #filmtips #jul #kulturdrops #julenissen

Amerika er et sykt land - God Bless America

Donald Trump
/ImageCollect
Licensed from: ImageCollect / yayimages.com


P sndag skrev jeg en artikkel som het Derfor Kan Trump Bli USAs Neste President. Mange fns litt av denne pstanden, men i dag har nok pipa ftt en annen lyd. La meg si med en gang at jeg ikke holdt med Trump. Jeg hadde hpet p en bedre kandidat en det bde Trump eller Clinton er. Men samtidig m man se p alle fakta i et land som er vannstyrt lenge. Og realiteten er at USA har vrt et sykt land i lengre tid. Derfor trodde jeg Trump kunne vinne av flere grunner.

I mange stater har folk vrt lei over at investeringene og pengene gr til de strste byene ved kysten. Mange er lei over at jobbene ikke vokser sentralt i Amerika, og at man ser at unge mennesker med hp om en fremtid, ser seg ndt til flykte inn til de store byene. Mange er lei over at de rike blir rikere, mens middelklassen ikke har opplevd noen lnnsvekst snakke om p flere tir. Mange er lei over at prisen for f seg en utdannelse har mangedoblet seg de siste tirene. Det amerikanske folk er ogs lei av kriminalitet, gjenger og narkotika. Derfor har amerikanerne vrt redd for fire r til med demokratisk politikk, og om mulig, en enda svakere kandidat enn det Obama var. Nemlig Hillary Clinton.

Les mitt innlegg i Huffington Post: Trumps Success is a Desperate Cry for Help

Jeg har tatt pulsen p USA og flt deres desperasjon gjennom flere r, s jeg forstr at de klamrer seg til det eneste hpet sett fra deres ststed, og det er til en som lover gjre America Great Again, nemlig Donald Trump. Hva ville du gjort om du ikke hadde hatt rd til ta barnet ditt til lege, til skole, om du ikke kunne spist mat hver dag, om du mistet jobben og hjemmet ditt for flytte i en campingvogn for tigge til livets opphold? Det er dette mange amerikanere opplever daglig. Og det er ikke bare narkomane eller kriminelle som har opplevd denne smertefulle endringen til fattigdom. Tvert i mot s er de nye fattige i Amerika, en krigsveteran, en tidligere fabrikkarbeider, en tidigere landbruker. Alts en vanlig arbeider, en mann, et barn, en kvinne. De fattige i Amerika er fra alle kr, og derfor har de valgt en ny retning i desperasjon og hp om en bedre fremtid.

Amerika er alts et sykt land som trenger helbredes. Om de fr oppleve et America som blir Great Again, er n opptil Donald Trump og hans republikanske samarbeidspartnere. Fortsettelsen blir uansett spennende flge med p , s God Bless America. 

 

Les gjerne:



Les ogs:

 
Tusen takk for at du leser.
Flg meg gjerne p:
Snapchat: renezografos

Hilsen Ren, Kulturdrops

#USA #America #Trump #kulturdrops #samfunn #valg 

Derfor kan Trump bli USAs neste president

Foto: Carlo Allegri (Reuters / NTB scanpix)

Det er flere rsaker til at amerikanerne kan velge Donald Trump som president, selv om det for noen av oss nordmenn kan virke ganske s ufattelig, Men sett fra amerikanernes eget ststed, s er mange desperate etter drastiske endringer

John Cleese, sa en gang at i USA finner du det aller beste og det aller verste, og jeg tror han han skyter blink. Da jeg skrev boka Attractive Unattracive Americans snakket jeg med mange amerikanere, bde republikanere og demokrater. Det jeg fikk vite var at amerikanere er enormt forksjellige. I USA finner man ekstrem rikdom og ekstrem fattigdom. I mange andre land er det ikke alltid s store synlige forskjeller som det er i USA.

Men med Donald Trumps mobbing og hausing av blant annet kvinner, meksikanere og muslimer s skulle man tro han var sjansels i den amerikanske valgkampen. Men at han fortsatt har vinnersjanser viser egentlig bare hvor desperate amerikanerne er etter en forandring, samt at han har en svak motkandidat.

 

Her er fem gode grunner til at Trump kan lykkes i bli USAs neste president:

1. Middelklassen:

Fattigdommen i USA er stor, og mange mener at middelklassen s og si er blitt borte i USA. Det er alts blitt en ny stor fattigklasse som verken klarer brdf seg selv eller sin familie. Mange mangler jobb, mens noen har flere jobber for overleve. Felles for de fleste er at pengene ikke strekker til. Jeg snakket med ei amerikansk jente for noen f r tilbake. Hun hadde en helt ordinr leilighet i Orange County i California. Hun hadde tre jobber og hadde derfor ikke tid til bruke penger i fritiden. Likevel slet hun med betale alle utgiftene sine. Ferie husket hun ikke ha hatt en eneste av siden hun var skoleelev. Dette er normalhverdagen for mange amerikanere.

Mange amerikanerne er derfor desperate etter en forandring. Men sprsmlet er om republikaneren Trump klarer fordele pengene mer rettferdig enn det Obama har gjort. Det virker som Trump selv synes det er greit at rike ikke betaler noe skatt, om de kan sno seg unna. Samtidig nsker han ta snylterne (innvandrere) og fjerne dem fra det amerikanske kontinentet. For noen amerikanere er dette musikk i deres rer.

 

2. konomien:

USA gr faktisk bra konomisk, men utenlandsgjelden er stor. Problemet er at pengene som produseres ikke kommer frem til de som trenger de mest. Det er de rike som blir rikere. Selv om Obama er godt likt, og har ftt mer fart p konomien, s kommer alts ikke pengene frem til den tidligere middelklassen. Republikaneren Trump fnyser ogs av Obamacare og nsker fjerne den. Jeg vet ikke om et annet land i verden som kan g til valg p fjerne sosiale goder som helsehjelp, og fortsatt ha mulighet til vinne valget. Men i USA s er det vre en self made man viktigere enn vre delaktig i et spleiselag som vi har her i Norge. For oss, hres det rart ut, men for amerikanerne s er de vant til jobbe hardt for klare seg selv. Men er du en av de som ikke vil eller kan jobbe hardt, s kan du derfor vre ille ute i et land som USA, spesielt nr ekstreme republikanere , som Trump, sitter ved makten.

Trump lover en revolusjon og nrmest en handelsblokade med land utenfor USA. Mange amerikanere nsker srt en forandring, og kan derfor vre villige til prve ut Trumps metode.

 

3. Media:

Trump sier det som faller han inn. I en tale kan han plutselig komme med et ikke planlagt tema og snakke om det i 5-7 minutter, helt uten manus, som han gjorde med mexicanere som han anklaget for vre snyltere, late, narkotikalangere og voldetekstmenn. Trump har ogs hatt suksess som hotelleier og med reality- TV-programmet Apprentice. Han var alts en populr mann fr han ble republikanernes kandidat. N virker han bde elsket og hatet. Mange mener Trump er med p splitte det amerikanske folk gjennom snakke nedverdigende i media om spesifikke folkegrupper som kvinner og innvandrere.

Mens noen amerikanere liker rettfrem artikuleringen som Trump foretar seg i media, rister andre p hodet og kan ikke begripe at han i det hele tatt har ndd frem til noen velgere.

 

4. Fly-over-states:

Mange amerikanerne kaller statene mellom st- og vestkysten for fly-over-states. De sier det med en litt nedlatende holdning, og faktum er at det er her vi finner mange av kjernevelgerne til Trump. Det er amerikanske tettsteder og smbyer som gtt fra vre spirende lokalsamfunn med god velstand til nedlagte fabrikkbyer der fattigdom, kriminalitet, narkotika og arbeidslshet har ftt lov vokse drastisk i flere tir. Som i store deler av verden s ser man ogs i USA en sentralisering der de yngre forlater hjembyene for flytte til en strre by der de kan ha mulighet for en bedre jobb og fremtid.

I de republikanske statene i USA, s er ogs retten til bre vpen viktigere enn vi skulle tro. Faktisk er det mange som stemmer republikansk bare av denne ene grunnen; retten til bre vpen og beskytte seg selv. (dette kalles Second Amendment)

 

5, Motstanden Hillary Clinton:

Hillary Clinton oppfattes som svak og byrkratisk, og jeg har hrt flere som vil stemme p Trump av den grunn at Hillary er alternativet. Sammenliknet med president Obama, s blir Clinton sett p som en litt veikere demokrat enn den regjerende presidenten. Samtidig nsker mange i USA en stor forandring. De tror derfor ikke Clinton er et godt valg, og mange hadde nok nsket seg demokraten Bernie Sanders og hans visjoner til styre America inn i lysere fremtid. Amerikanerne er slitne av politikerprat og lovnader som ikke blir til. Og med tte r med demokratisk Obama-styre s virker det som amerikanerne er villige til gamble p en ny retning i politikken.

Clinton har ogs vrt utenriksminister under Obama og har ftt kritikk gjennom de skalte private epost-skandalene. Og mens Clinton har fokus p verdenspolitikk, s snakker Trump nesten utelukkende om innenlandsutfordringene de har i Amerika. Dette treffer velgere som vil ha en drastisk forandring snarest mulig.

Trump sier rett ut til det amerikanske folk at den amerikanske drmmen er dd, og at han er den eneste rette som kan f America p beina igjen og at han kan gjre USA til en store nasjon den en gang var. (Make America Great Again).

Det som er veldig spesielt er at Trump fortsatt er med i gamet etter alle skandalene han har vrt gjennom. Det alene viser at motstanderen Clinton ikke er s populr som mange hadde hpet p.

Les ogs: Verdens beste by

Jeg synes synd p et USA som trenger en radikal forandring. Med forandring, s mener jeg bedre vilkr for vanlige folk innen utdanning, helse, arbeid, lnn, kriminalitet, rus, milj og mye annet. Jeg hper den representanten som vinner valget klarer samle folket i felles retning for bedre velstand for hele folket. Men jeg er redd amerikanerne fr seg en lrepenge uansett hvem som vinner valget. For meg er det et under at noen av dem vant nominasjonsvalget for de representative partiene.

Men selve valget av president 8. November er ikke like enkelt som velge mellom pest eller kolera. Men mer som et valg mellom hp om forandring (Trump) eller minimal forandring (Hillary). Jeg ville valgt minimal forandring fordi Trump virker bde rasistisk og nedlatende overfor hele folkegrupper. Men det er ogs haugevis av andre grunner til ikke velge Trump. Han er den rake motsetningen til gentlemanen Barack Obama.

Men at amerikanerne kan ende med velge Trump som amerikansk president er et leit faktum. For etter hva jeg har sett av republikaneren Trump, s liker han snakke med de store ordene om at han skal gjre Amerika Great Again, uten presentere noen skikkelige virkemidler som  gjr at amerikanerne kan hpe p en lysere fremtid.

Les ogs:

 

Tusen takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:
Snapchat: renezografos
Hilsen Ren, Kulturdrops

#helsepartiet #norge #helse #kulturdrops #samfunn

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du fr behandling

Physicians in Surgery
Foto: moodboard / yayimages.com


Det er ikke sikkert du fr behandlingen du trenger hvis du koster mer enn 270.000 kroner

For meg er det umulig forst at pasienter ikke skal f behandlingen de behver nr muligheten er der. Vi fr konstant hre av regjeringen at de m prioritere. Det igjen betyr at man er forbeholdt noen andres vurderinger om man fr den behandlingen man trenger eller ei. I ytterste fall kan andre bestemme om du fr lov leve videre eller ikke. Hvordan kan vi godta en s drlig ordning for oss selv?

De rikeste av oss har ofte en ekstra sykeforsikring. Mange av de med hy velstand blir derfor ikke prioritert bort av helsepersonale og vurdert om de er verdt bruke penger p eller ikke. P grunn av deres ofte egen tegnede forsikring har de en sikkerhet som gjr at det som kan gjres blir gjort, uansett hvor alvorlig sykdom de mtte f og uansett hvor dyrt det blir. Om de ikke har en slik forsikring, s betaler de det som trengs av egen lommebok for f behandlingen de trenger. De vurderer aldri om det er samfunnsnyttig gjre disse behandlingene. Verdien av mennesket kommer alltid fr penger.

For oss andre ddelige, s betaler ogs vi vre forsikringspenger, men i form av skatt som gr til den felles sykekassen. Forskjellen er at vi har en falsk trygghet, en forsikring som ikke alltid fungerer. Faktisk er det snn at nr du trenger hjelpen mest, s svikter staten og selve systemet deg oftest. Det er nr de mest vanskeligste og de mest utfordrende livsfarlige sykdommene kommer man trenger sikkerhet p at man skal bli hjulpet s godt det lar seg gjre. Men det er alts i slike vanskelige situasjoner man ikke kan stole p at man fr hjelp. For i verdens rikeste land s prioriterer man hvem som skal f leve og hvem som skal d.

Det paradoksale er at man ogs har vedtatt at aktiv ddshjelp skal vre forbudt i Norge, men er ikke unnlate redde en persons liv akkurat det samme som aktiv ddshjelp?

Les ogs: Hjelp, min far har hjerteinfark. Fastlegen: Beklager vi har lunsj

Jeg ser at det ofte er helsepolitikk og konomi som gjr at man vegrer seg for betale dyrt for noen medisiner. Menneskeverd er satt i andre rekke. Dessverre er det slik at mennesker dr p grunn av motvilje til betale for ndvendig behandling.

Da jeg s intervjuet med grnderen av det nye Helsepartiet, Lise Askvik, (som forvrig var lreren min i kulturjournalistikk en gang i tiden) her om dagen p TV2, s opplyste hun at det finnes en prioriteringsverdi der helsemyndighetene vurderer om du er verdt satse p eller ikke. Denne verdien er iflge Askvik p 270.000 kroner. Koster du mer enn det s er det alts ikke sikkert du er verdt bruke penger p. Er det et slikt samfunn vi vil ha?

Etter min mening skal man ikke drive helsepolitikk- og forhandlinger p folks sykdom. Med andre ord. Man burde kunne forhandle pris p dyre medisiner og behandlinger samtidig som man bruker de samme medisinene p trengende pasienter. Noen medisiner er ogs dyre av den enkle grunn at de er svrt kostnadskrevende forske frem. Gode legemidler og behandlingsformer til sm pasientgrupper med mer sjeldne og komplekse sykdommer er alts ofte dyrere. Men vi burde likevel kjpe og bruke dem. Om alle skulle gjort som AS-Norge og ikke brukt disse medisinene p grunn av for hy pris, s ville vi aldri ftt tilgang til disse medisinene fordi ingen i utgangspunktet ville brukt midler p forske frem noe som ingen vil kjpe. Ofte er det ogs slik at det er for mer sjeldne sykdommer at medisinen er dyr. Noen av disse medisinene kan virke dyre isolert sett, men hvis vi ser p den totale helseutgiftspotten, s er utgiftene faktisk ofte bagatellmessige fordi det er s f som trenger dem. Derfor er det ikke bare rart, men ogs kritikkverdig at ogs den nye regjeringen, som kritiserte den forrige regjeringen for at de ikke hjalp pasienter nok med livsforlengende behandlinger, ikke gjr mer for sikre vre pasientrettigheter. Vi burde kunne kreve f behandling med alle de midler som er tilgjengelige uansett kronepris. Det er det vi har forsikret oss for gjennom betale skatt.

Det er direkte stygt at mennesker skal lide og se sine kjre visne bort i sykdom mens man driver slike ufordragelige helseprioriteringer. Ja jeg kaller det ufordragelig la folk d og la prrende lide undvendig nr det faktisk er uprvd hjelp f. Vi betaler vr tvungne helseforsikring gjennom skatteseddelen. Men mange av oss skal likevel d i helseker mens vi venter p behandling, eventuelt blir vi prioritert bort nr det finnes medisiner og behandlinger som kan holde oss i live.

Les ogs: Reale menn voldtar ikke

Hvis vre skattepenger, som alts er vre sykeforsikringspenger, ikke kan redde livene vre, hva er da poenget med den ordningen vi har her i Norge?

Om ikke vre skattepenger kan redde vre liv, s burde kanskje noen andre ta over ansvaret og formidle disse midlene p en bedre mte, eller hva? Kanskje vi rett og slett skulle latt eksterne forsikringsselskaper kjempe om vr gunst slik at vi alle kan bli tilbudt best mulige betingelser hvis vi en dag blir hardt rammet av en sykdom?  For snn som det er n, s er det nesten bingo om hvem som fr behandling eller ei, hvis du ikke er rik da og kan betale for deg selv. Jeg har ikke lyst til spille bingo med verken andres eller mitt liv, derfor trenger vi en stor endring i samfunnet vrt til noe som kalles menneskeverd. Vi m f p plass en helseforsikring som gjr at vi alltid fr ndvendig helsebehandling, for ingen penger er mer verdt enn et menneskeliv, ingen. 

Les ogs:

Verdens beste by

Johaug-saken: Bdlene str klare

Elbiler trenger flere fordeler

James Bond stoppet norsk storfilm

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

 

 

Tusen takk for at du leser.

Flg meg gjerne p:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen Ren, Kulturdrops

#helsepartiet #norge #helse #kulturdrops #samfunn