hits

april 2016

Kongen av Klassiske Motorsykler

Triumph Bonneville er blitt ny. Vannavkjling, ABS-bremser, Traction Control og betydelig lavere pris er bare noen av stikkordene.



Triumph, og spesielt de klassiske motorsyklene deres har det med spille p flelsene til folk. Triumphs motorsykler har gjennom rtier blitt til ikoner. Ikke bare for nevnte Bonneville, men ogs for modeller som Truxton og Scrambler som begge er kjente modeller i den klassiske motorsykkelserien til Triumph. ​

Tidligere filmlegende Steve Mcqueen og andre macho Hollywood-stjerner som Tom Cruise og Ryan Reynolds, har lagt sin elsk p Triumphs klassiske motorsykler - bde gjennom sine filmer og til privat bruk. Men faktum er at Triumph har forandret seg lite i lpet av rene som har gtt, de har endret p farger og litt styling, men i prisnippet har de reprodusert samme motorsykler r etter r, derfor var nyheten om helt nye innovative sykler positive, og forventningene deretter ganske s skyhye.
Rett fr nyttr presenterte Triumph sine helt nye motorsykler i den klassiske serien. De inneholder Truxton og flere Bonneville-modeller som for eks T120, men modellen det skal handle om her, er nye Bonneville Street Twin.
 
Street Twin er den billigste utgaven av Triumph klassiske serie med en startpris p ca 120.000 kroner. Prislappen p Bonneville 2015 modell var p cirka 150.000.- s her er det penger spare p  velge en ny modell.
S hva har endret seg? Jo ganske mye, nye Street Twin er blitt en moderne sykkel, men har fortsatt den gamle klassiske looken. Den har ftt vannavkjling, abs-bremser og tractioncontrol. Street Twinen har tilpasset seg EU-standarden, s motoren har betydelig frre hester enn tidligere med sine 55 hk mot 68 hk p tidligere modeller, men gjr det noe med opplevelsen? Nei, i flge Triumph selv og testene som er gjort er den faktisk sprekere. Grunnen til det er kt dreiemomentet. Jeg har selv testet sykkelen i en mneds tid n og den nye Street Twinen virker sprekere p de hastighetene der man bruker den mest. Motorsykkelen har ogs ftt en mer oppreist kjrestilling som er litt mer sportslig enn de gamle Bonnevillene. Low-speed akselerasjon er umiddelbar og sterk, hjulpet av en presis gassrespons. Den er ogs mer drivstoffeffektiv. Sykkelen er dessuten lekende lett kjre og bedre enn tidligere Bonneville-modeller, og det sier faktisk ganske mye siden ogs tidligere modeller var kjent for vre lettkjrte. Nye Street Twin er ogs lettere i vekt, og det var noe jeg savnet med den gamle modellen. Jeg nsket meg en snerten motorsykkel i bytrafikken, men som jeg ogs kan dra p lengre turer med. Dette har n Bonneville ftt til. Etter min mening har Triumph n laget den ultimate flerbruks-motorsykkelen, stilig og anvendelig.
Street Twin kommer ogs med lyd, eksospotten leverer barsk hy lyd tett oppunder det som er lov i Norge, den gamle Bonneville derimot var litt sped, og derfor byttet mange ut eksosanlegget for oppn mer gromlyd.
Street Twinen er ogs blitt mer forbrukervennlig; som lettere clutch, tykkere polstring i setet, nkkel for komme til under setet(fr mtte man skru), under setet er det ogs USB-port for lading av telefon og lignende. Triumph har dessuten laget over 150 tileggsutstyr for at du kan lage din helt egen spesielle versjon.
Sykkelen kan ogs leveres i tre forskjellige kits, disse er: Urban- Scrambler- og Bratt Tracker kits. (se bilder under)

Street Twin, kommer i fem farger: Tre svart-farger, rd og slv. Jeg likte denne Triumphen s godt at jeg, p bekostning av Vespaen min, investere i en ny Street Twin. Jeg valgte en slvfarget uten ekstra kit fordi den s litt mer retro og annerledes ut enn de andre. Men jeg har allerede planer om skreddersy denne til min helt egen cafracer.

 

900cc parallell twin, firetakter
​55 hk
Femtrinns girkasse
Topphastighet: Ca 175 kmt
Farger: Rd, sort og slv
Konkurrenter: 
Ducati Scrambler
Kawasaki W800 
Moto Guzzi V7 II

 

Dom: En av de grommeste urbane motorsyklene du kan f tak i med den klassiske looken. Underholdende og lettkjrt sykkel med lett tilgjengelig ytelse, moderne teknikk og med mulighet til skreddersy sin egen variant. 

Foto: Triumph motorcycles

PS: Norske forhandlere fikk bare noen f eksemplarer inn n i vres, og Street Twinen ble derfor raskt utsolgt. Jeg fikk den siste i slvgr fra Alf Graarud Motor, men de hpet da f inn flere etter hvert, s det er mulig de har noen inne n. Du kan eventuelt sette deg p venteliste eller ringe rundt til andre forhandlere sprre om de har noen tilgjengelige. AMD i Oslo er en stor Triumph forhandler og de kan ha noen inne.








 

Med Urban Inspiration Kit


 

Med Scrambler Kit


 

Med Brat Tracker Kit





 

 

Min gamle Triumph Bonneville T120 Steve Mcqueen utgave. Den var det bare 1100 stk av i verden og man fikk inngravert nummerplate p styret som bevis p det. 



 

- El-syklister m ta frerkort

Det er idioti la vanlige syklister bruke veibanen. Men la EL-syklister bruke veibanen er rein galskap. Dessuten burde EL-sykler registreres som motorsykler.


 

La meg frst si; jeg er for at folk sykler, men syklister har ingenting i veibanen gjre. Nr jeg ser myke syklister, mange uten forstelse for trafikkbildet, kjempe om plass i veibanen med vogntog, trikker og busser s er noe galt.

For kunne fre bil, buss, moped og andre kjrety p offentlig vei m man ta og best en teoretisk- og praktisk prve. Grunnen til det er oppn trafikkforstelse p lik linje med andre som frer motorvogn p den samme veibanen. Men for syklister er det fritt frem. De kan vingle fra fortau, ggater til vegbane, kjre sikk sakk p begge sider av busser og biler med stor fare for eget liv og helse. Men n har dette faktisk blitt enda farligere. N har syklene ftt elektrisk motor, og noen av disse kan lett oppn hastigheter p 45 km/t - det er samme hastighet som er makshastigheten for en mopedist som m ha ndvendig frerkort for fre den. Forskjellen mellom dem er ikke bare at mopedisten m ta ndvendig opplring. En moped m ha godkjente lys, blinklys, bremser, sttdempere, hjelm og annet autorisert utstyr. En sykkel kan ha noe slikt utstyr, men mange er uten. Og m man jo sprre seg. Hvorfor skal en EL-syklist kunne vingle mellom fortau og veibane for sette sitt eget og andres liv i fare, mens en mopedist eller motorsykkelfrer verken kan eller vil oppfre seg snn. Vi snakker her om to hjul og en ramme. Begge kjrety oppnr samme hastighet. Den ene, som har opplring, m flge alle trafikkregler og betale masse avgifter, mens den andre gjr som han vil, og slipper unna.

Mange som sykler i dag har heldigvis et eller annet slags frerkort fra fr av, og de fleste av de oppfrer seg prikkfritt i trafikken nr de sykler. Det er ikke der det store problemet ligger. Det er alts soleklar forskjell mellom de med og de uten noen form for kjreopplring. Derfor er min pstand om at EL-syklister, som ikke har noen form for frerkort fra fr av, m ta samme frerprve som mopedister eller motorsykkel. Det er ogs p sin plass registrere EL-sykler p lik linje med motorsykler eller mopeder avhengig av hvilken toppfart de kan oppn. Med inntoget av EL-biler s var det jo ikke slik at folk fikk fritak mot ha frerkort. EL-biler fikk heller ikke fritak mot ha registreringsnummer- og skilt. De som frer EL-biler mtte flge samme trafikkregler som oss andre. Men for EL-syklister er det akkurat n fritt frem - de kan fare med en motorsykkel, opp og ned p fortau uten noen form for opplring eller sikkerhetsutstyr, og med stor fare for egen og folks helse. Nei, syklister bure ikke vrt i veibanen uansett om de har frerkort eller ei. Men tillate uerfarne EL-syklister i veibanen er rein galskap med tanke p den store faren de utgjr for seg og andre. 

EL-syklister burde alts ta frerkort som alle oss andre, ogs burde vi f disse syklene registret slik at de faktisk m flge trafikkreglene som gjelder for alle oss andre.

 

 

kologisk mat i vinden

N er det de andre som er de spesielt interesserte

Flere vil ha ren matproduksjon som ikke skader planeten vr. Den grnne blgen med brekraftig kologisk mat er p fremgang verden over, ogs i Norge. 

Da den amerikanske jordbrbonden Jim Cochran ble forgiftet av sin egen ker ble han tvunget til gjre endringer for beskytte sin egen og ansattes helse.

Hver gang han sprytet keren sin med plantevernsmidler begynte ynene renne og han fikk skjelvinger i kroppen. Cochran syntes ogs det var galt se at de ansatte jobbet i de giftige krene med deres egen helse som innsats. Han nsket skape en renere og mer brekraftig arbeidsplass til seg og sine ansatte. Cochran bestemte seg derfor endre produksjonen fra konvensjonelt til kologisk jordbruk. Han var blant de frste i USA som skulle forske seg som kologisk jordbrbonde.

Andre bnder sa det ikke lot seg gjre, men Cochran var fast bestemt p klare det.

Cochran gjorde flere tiltak og etter hvert fant han ut hva som virket. Salget av de kologiske jordbrene var dermed i gang. Kort tid etter bevitnet andre bnder hvordan Cochran med enkle lsninger hstet bde store og velsmakende avlinger av jordbr. Cochran delte sine erfaringer med de andre bndene ? og s tok det helt av! Flerfoldige kologiske jordbrgrder ble nystartet ? ringvirkninger som renere jordbrproduksjon og kt inntjening var fellesnevner for dem alle. P grunn av skiftet til kologiske jordbrkre kunne Cochran lnne sine ansatte skikkelig, hele tre ganger s hyt som gjennomsnittet for samme type arbeid kunne han tilby dem.

Lever lengre, lider mer
Cochrans historie er bare en av mange rundt om i verden som har byttet til kologisk jordbruk. Vi ser en rekke miljer rundt om i verden som n satser p kologisk brekraftig mat, og at den rene maten er blitt den aksepterte, mens konvensjonell mat n er for de mer spesielt interesserte.

Faktisk har jeg alltid undret meg over hvorfor det er s stor motstand her i landet mot renere mat uten kunstige tilsetningsstoffer, men s har jeg funnet ut at motstanden faktisk ikke er s stor. De f motstanderne som nsker seg en matvarebransje med kunstige tilsetningsstoffer og pesticider er de samme som alltid har ropt hyest, og nr de innser at folk flest er uenige med dem m de rope enda hyere for proklamere at giftig mat er sunnere enn den uten. De skylder p at det brukes lave giftmengder, men glemmer samtidig informere at det brukes mange ulike giftstoffer for produsere n enkel matvare ? noen ganger brukes det 20 til 30 giftstoffer for produsere n matvare, samtidig er ikke giftnivene like lave som de var tidligere.

Grenseverdiene har kt i takt med tiden og noen ganger er disse kt med flere hundre prosent. Samtidig m vi jo tenkte p at vi spiser og drikker mer enn kun n type matvare om dagen og dermed fr i oss en rekke ulike pesticider i lpet av en levedag, og nr vi da vet at noen av disse giftstoffene ikke forlater kroppen vr s kan vi jo tenke hvilke konsekvenser dette kan ha for oss p sikt. Noen av giftforkjemperne bruker ogs udokumenterte pstander om at vi m drive konvensjonelt for kunne f en hel verden. De glemmer fortelle at kologiske avlinger p sikt kan avle mer enn konvensjonelle. Faktisk er det slik at mange kre som er drevet konvensjonelt er mettet av giftige tilsetningsstoffer, og gir mindre avlinger etter hvert som rene gr.

Vi m heller ikke glemme at det finnes ville vekster i skog, utmark og i havet. Dette er helt gratis og fullgod mat. Disse tar vi lite i bruk i Norge mens vi ser at folk i andre verdensdeler er flinkere gjre nytta av disse. Et annet argument som forkjemperne av konvensjonelt landbruk gjentar er at vi n lever lengre enn tidligere, og de relaterer dette til hva vi spiser. Men vi som lever i dag kan ikke vite hvor lenge vi vil leve, vi vet hvor lenge vre forfedre levde, men la oss n si at de har rett i den pstanden. La oss si at vi med sannsynlighet lever lenger i dag enn tidligere. Det finnes likevel ingen sammenheng mellom hva vi spiser og forlenget livslengde. Det er nr slike enkle pstander kommer frem vi m se p faktiske forhold. Og faktum er at det er flere enn noen gang som lider av skalte livsstilssykdommer som diabetes, fedme, hjertelidelser og kreft. Vi er i toppen p verdensstatistikken nr det gjelder tarmkreft. At vi som lever n muligens vil leve lengre skyldes nok mer av at vi i moderne tid har umtelig gode medisiner enn tidligere, samt enestende medisinsk utstyr som holder oss lenger i live. Vi lever alts lengre, men vi lider mer, ogs i ung alder pdrar vi oss oftere en fr livsstilssykdommer.

Den grnne blgen
Men la oss se n se p det positive i det hele. For gr utviklingen som vi ser i dag i samme tempo som vi opplever n, med det store inntoget av kologiske matvarer, s kan dette komme til ble en reell avgjrende faktor p sikt for en bedre folkehelse. For det er jo det som virkelig betyr noe; at man kan ha et langt friskt og smertefritt liv, og ikke bare et liv med et sykt legeme som skal holdes i live lengst mulig.

Et annet faktum er at den grnne blgen ogs er kommet her til lands, det er flere bnder som satser kologisk, de strste matvarekjedene har diltet etter og satser mer p kologiske matvarer. Noen leger har ogs skjnt viktigheten av dette og anbefaler pasienter legge om kosten til renere mat. Men det er hos det norske folket vi ser de strste endringene ? folk krever renere mat, og de finner seg ikke i f servert mat i butikker og restauranter som bde skader dem, deres barns helse og planeten vi lever p. Tenker vi ogs p dyrevelferd s er kologisk betydelig bedre enn konvensjonelt landbruk, selv om det fortsatt ikke er godt nok, og bare det argumentet alene br vre nok til skifte ut konvensjonelt med kologisk.

Folk som har vrt forkjempere for kologisk mat har erkjent at jo flere av oss som bruker kologisk mat, desto mer fr vi av det i dagligvarebutikkene vre, disse har banet vei for oss, og dette hster vi av n med produsenter og butikker som kan tilby mer av det vi innerst inne vil ha; ren brekraftig mat med vitaminer og antioksidanter som hjelper oss holde oss friske.

Den nye blgen er grnn, den er kologisk og den er brekraftig. Og det som kanskje er greit ha med seg p veien fremover er at kologisk mat er for folk flest som vil ha en brekraftig planet leve p, mens konvensjonell mat n er for de mer spesielt interesserte.

 

Sammen med Niels Christian Geelmuyden er Ren Zografos aktuell med boken Sunnheten p Bordet Ren har ogs skrevet Helt Naturlig Mat som ogs vant Gourmand Cookbook Awards 

Blogginnlegget var ogs publisert p Cappelen Damm bloggen Forlagsliv 8.april 

Derfor velter de

Gravsteinene ligger strdd p Oslos gravlunder. Men hvorfor velter de og hvorfor reises de ikke opp igjen?

 

Tekst og foto: Ren Zografos

P Nordre gravlund i Oslo er det cirka 23 000 gravsteiner. Eksakt hvor mange som er veltet vet jeg ikke, sier gravlundsjef Jan Birger Kristiansen da jeg spr han, men han innrmmer at det er et betydelig problem - ikke bare i Oslo, men landet rundt.

I lpet av en fem minutters spasertur p Nordre Gravlund, observerte jeg over 120 veltede gravsteiner. P Vestre gravlund i Oslo er det ikke stort bedre - gravsteiner jevnet med jorden overalt hvor man gr. Noen ogs p vei til forsvinne helt under jordoverflaten. Ogs nyere gravsteiner velter uten at de reises opp igjen. Men hvorfor? Kan det skyldes frosten, drlig drenering?

- rsakene er ofte flere og komplekse, og forskjellige fra sted til sted, sier Jan Birger Kristiansen p Nordre Gravlund. Gravludsjefen nevner samtidig at drlig fundament er en av de vanligste rsakene til problemet, ogs at det slurves med selve monteringen

- Det er steinhoggerne som monterer steinene som er de ansvarlige for at gravsteinene festes skikkelig. Steinhoggerne gir normalt tre rs garanti p steinen, etter det er det festers (alts prrendes) ansvar til passe p at steinene blir stende. Men de prrende er ikke alltid s flinke til flge opp, sier Kristiansen.

- Det er som regel de eldre som besker gravlunden oftest og som passer best p, sier Kristiansen, men jeg vil si at nordmenn generelt ikke passer godt nok p familiens gravsted. Vi behandler ikke vre gravplasser med verdighet som vi ser at de gjr i andre land. Du skal ikke lenger en til Danmark, eller Sverige for se en helt annen respekt overfor de dde.

Sikkert vrtegn - nr snen er borte kommer veltede gravsteiner til syne.

Alvorlige ulykker

- I Drammen var det noen som gravde opp planter fra en gravplass for ta de med seg hjem. Det er ikke sjeldent jeg finner folk som soler seg eller som lufter hunden sin p gravlunden. En gang snakket Kristiansen til en hundeeier fordi hunden hans stod gjorde fra seg p en grav. ?Jeg tror ikke han som ligger her merker noe til det,? var svaret hundeeieren hadde om den saken.

I flge gravlundsjefen har det ogs vrt alvorlige ulykker i forbindelse med veltede minnesteiner som ikke er festet godt nok.

- Et barn fikk en gang en stein over seg, og omkom. Det samme skjedde med en hund, det var en puddel som fikk en stein over seg og dde.

Ser man rundt p bde krigsminnelunden p Vestre Gravlund, og p den tyske minnekirkegrden p Alfaset, er det en helt annen situasjon. Der finner man velstelte gravplasser med minnesteiner p rekke og rad som er festet p skikkelig mte.

- Det er helt klart mulig sette opp ogs vanlige gravsteiner med et skikkelig feste, andre fr det jo til! Men det dreier seg om vilje, og midler. Det er ikke vrt ansvar passe p dette, og hvis vi skulle ftt det ansvaret mtte vi kt antall ansatte betraktelig for f det til, men snn som det er n burde det ikke vre, sier gravlundsjefen og legger til at det virkelig respektlst overfor de som ligger der!



 

 

Slik kan det se ut:

Samme kirkegrd - ulike prioriteringer

 

Fra Alfaset i Oslo






 

 

Verdensbeste by




Byen er blitt et hipt reiseml blant Ipod-generasjonen, derfor er det kanskje ikke s rart at leserne av reisemagasinet Cond Nast har kret Firenze til verdens beste by.

 

Tekst og foto Ren Zografos/kulturdrops.no

 

Vannet fyk som fra en rekylladet vannpistol i det tenringsgutten traff vannskorpen. Gutten gjorde alt han kunne for at de andre som l hvilte seg ved bassengkanten skulle f mest mulig vann p seg. Og han lyktes godt. Men da han oppdaget hvilke store skader han hadde gjort ble han litt bekymret for konsekvensene. En eldre italiensk herremann som vasset rundt i bassenget, med n en et vt avis i hnden, tok frst av seg brillene og trket dem for vanndrper fr han kjeftet hylydt p den italienske unggutten. Syndebukken virket angrende og steg umiddelbart ut av bassenget. Men kanskje var det den italienske herremannen som var malplassert, for jeg var p et sted hvor de yngre var i flertall.

Firenzes innbyggere hadde samlet seg ved et av de offentlige utebassengene denne dagen. Noen satt spiste lunsj, mens de fleste tok noe kaldt drikke. Bare noen f svrt solhungrige, l p senger i den stekende solen, men de fleste befant seg i skyggen eller ute i vannet. Hovedgrunnen til at de fleste styrte unna solen var nok den trykkende varmen som hadde ndd Firenze denne augustmneden med cirka tretti grader i skyggen. Det kunne se ut som innbyggerne som hadde blitt igjen i byen hadde tatt seg fri for kjle seg ned i enten en vannkulp, fontene eller i et lokalt svmmebasseng som jeg befant meg ved. Men selv om det var trangt om plassen rundt vannkildene s var virkeligheten en annen ute p gaten.

- Everybody is at the sea, sa taxisjfren til meg p gebrokkent engelsk da jeg spurte ham hvor alle var. Det var tydeligvis en innvet strofe. Men jeg forstod hva han mente fordi jeg hadde valgt reise til Firenze i august mned ? godt inn i den italienske fellesferien da de fleste hadde forlatt byen. Allerede langs veien fra flyplassen s jeg klare tegn p det. Det var flere butikker med plakater utenfor hvor det stod chiuso p, som betyr stengt p italiensk, enn uten. De fleste hadde lukket butikken, kafeen, apoteket eller fabrikken ut hele august, og mange holder ogs stengt langt ut i september mned.

Jeg forskte kommunisere med taxisjfren s godt jeg kunne under den cirka 15-20 minutters kjreturen fra flyplassen til sentrum, men det var nyttelst ettersom han svarte meg p et sprk som jeg ikke helt forstod. Det m ha vrt et forsk p en blanding av engelsk, italiensk og fransk virket det som. Men sjfren var svrt s hyggelig og blid. Han viftet med armer og pekte p flotte bygg og forklarte ivrig p sitt mystiske sprk mens italienske popsanger dundret ut av hytalerne fra alle kanter i bilen. Han virket stolt av byen sin, og han nrmest kjempet for at jeg skulle forst hva han sa. Og p et underlig hvis forstod jeg. Jeg forstod hans lidenskap for kulturen som er inngrodd i hele det italienske folket. Og det var jo akkurat det jeg var ute etter - deres kultur, det ekte italienske! Hadde jeg bare kunnet sprket, sa jeg til meg lettere irritert over at jeg aldri hadde lrt meg det! Eller kanskje det var bedre snn som det var - mer mystisk p en mte - uten forst alt som ble sagt. Uansett; Velkommen til Italia, tenkte jeg. Velkommen til Firenze!

Ungdommer ved elven Arno - broen Ponte Vecchio skimtes i bakgrunnen

 

Utenfor allfarvei

- Jeg virkelig elsker Firenze, fortalte walisiske Ze Richards smilende til meg da jeg mtte henne i resepsjonen p hotell Gallery Art. Hun hadde som meg ankommet dagen fr og skulle vre der nesten en uke.

- Endelig har jeg ferie. Du skjnner jobben min bestr av reise, men jeg kommer alltid tilbake til Italia, det er noe spesielt med dette landet - med menneskene, atmosfren, maten, ogs moten da, sa hun smilende og kastet et ubevisst raskt blikk ned p Cavalli-vesken som stod ved siden av henne. Den 27 r gamle jenta virket motebevist med tidsriktig frisyre, en lett kledelig sommerkjole, og gullfargede sko med ekstremt tynne stilettheler.

- Jeg hper en dag sl meg til ro her i nrheten, i Toscana omrdet. For det finnes ikke et mer perfekt sted leve. Gjr det vel, spurte Ze, og hun visste hva hun snakket om. Sammenlikningsgrunnlaget hennes var enormt. Bare i lpet av de siste par mnedene hadde hun vrt i Miami, Dubai, London, Zrich, Nice, Moskva, Bangkok, Cuba, flere steder i Afrika samt Kasakhstan, som flyvertinne for et privat arabisk flyselskap var hun p reise hele tiden.

- Ogs liker jeg klimaet her. Deilig varm bris og verken for varmt eller kaldt.

Men en regnvant nordmann syntes ikke klimaet hadde vrt s enestende. Frste dagen var det for varmt. Dagen etter, regn! Og alle som har vrt sydover om sommeren vet at det ikke regner som i Norge med jevnt duskregn hele dagen. Det kommer heller puljevis i store strie strmmer. Dette var da ogs forutsetningen for min frste tur rundt i gatene i renessansen fdeby.

Hvor skulle jeg begynne? Venner og reklamebrosjyrer hadde hundrevis av tips om hva man burde f med seg i Firenze. Skulle jeg starte ved den bermte Ponte veccio broen? Eller hva med en varm kakao med ekte sjokolade p Piazza Della Signoria? Et besk til det verdensbermte Uffizi galleriet var ogs en mulighet? Rdene var mange, men det var et tips jeg ikke hadde helt glemt: ?G utenfor de vanlige turiststiene?. Og det var nettopp det jeg skulle gjre. Riktignok hadde jeg tatt sikte p ende vandringen ved Ponte Vecchio broen, men jeg skulle ikke g langs elven Arno, som deler Firenze i to, men i stedet ta smgatene innenfor.

Smugene var idylliske og regndrpene som hadde tatt en pause i falle ned lagde glinsende speil p de mrkegr brosteingatene.

Bygningene kjentes svrt nre i de trange gatene, og da jeg tittet oppover fltes det ut som om veggene fra begge sider av gaten kom mot meg. Som om de fanget meg. Dette var i begynnelsen litt ubehagelig, men etter hvert vente jeg meg til det og da ble det bare intimt og koselig. Ogs var det riktig hyggelig se fruene st ved vinduspostene snakket med hverandre fra den ene bygningen over gaten til den andre. Jeg observerte en trtt stripete katt klamret seg fast til den ene vinduskarmen. To unge gutter hrtes det ut som, men som jeg aldri fikk ye p, vde seg med full hals p den krevende sangen Nessum Dorma som bidro til legendestatus for den avdde italienske operasangeren Luciano Pavarotti.

vandre mellom byggverkene i Firenze fltes som spasere rundt i antikkens storhetstid, og uansett hvor jeg befant meg kunne jeg nyte de detaljerte utsmykningene p husveggene, rundt vinduene, drene og takene. Samtidig virket de store tykke drene inn til selve husene ugjennomtrengelige.

Av og til ble de trange smugene erstattet av pne plasser hvor det fantes koselige kafeer og restauranter. Og jeg kunne nrmest bruke luktesansen for lose meg til de pne plassene fordi pizza- og paninilukten var svrt navigable. Og jeg ble sulten av all vandringen. Derfor bestemte jeg meg for ta en italiensk pizza til lunsj. Og det var noe jeg ikke angret p. Pizzaen, en tynn margherita, var faktisk en av beste jeg har spist, men kanskje ogs den enkleste. Og jeg lurte p hvorfor det ikke serveres slike pizzaer i Norge? Eller kunne forklaringen vre s enkel som at pizzaen smaker bedre bare fordi jeg befant meg i Italia? Den italienske kokken, som ogs serverte meg pizzaen, fortalte at ingen pizzaer i byen er helt like. De har sine egne oppskrifter p basisrvarer som pizzadeig og tomatsaus. I tilegg kommer det an p hvor mye man tar p av de ulike ingrediensene, og det beror ogs p hvor lang steketiden er og hvilken type ovn man har og s videre. Han ville ikke rpe altfor mye til meg, men han ga meg et rd. ikke ta for mye av noe, snn at de andre smakene ikke blir overdvet.

Jeg ble kald av sitte stille og spise, s jeg tok p meg en kardigan fr jeg tuslet videre. Skyene kretset fortsatt over byen som om de bare ventet p det rette yeblikk til gi fra seg et nytt regnskyll.

Det var ikke s langt igjen til det endelige mlet. Broen Ponte Vecchio kunne jeg se i det fjerne og jeg hadde etter hvert ndd elven Arno. Det var flere broer som krysset elven med ujevne avstander, men Ponte Vecchio skilte seg klart ut med det store overbygget og husene oppe p broen.

Men fr jeg skulle til krysse elven oppdaget jeg en stor folkemengde ved et veikryss utenfor et slags serveringssted. Jeg ble nysgjerrig og oppdaget at det var en iskrembar bortenfor menneskemengden.

- Og jeg som elsker is, tenkte jeg. Og spesielt skikkelig sjokoladeis er min favoritt. Jeg glemmer aldri barnerene p ferie i Hellas hvor jeg fikk ekte ren sjokoladeis. Jeg kunne glafse i meg flere p rad. Skulle jeg f oppleve slik lykke igjen? Jeg mtte prve.

Innenfor, i vindusdisken p Gelateria La Carraia, stod isen oppstilt i store bokser. Det m sikkert ha vrt femti forskjellige smaker velge mellom. Men jeg hadde gjort mitt valg fr jeg gikk inn dren.

- En sjokoladeis i beger takk! Den strste ja.

Gleden var kort da jeg s at den store isen ikke var s stor. I hvert fall ikke s stor som jeg var vant med fra fr av. Men med en nylig fortrt pizza i magen s tenkte jeg den ville bli passe stor nok.

Den s fin ut med sin mellombrune farge, men i det jeg kjente smaken i munnen s fikk jeg frysninger p ryggen. Jeg trodde faktisk ikke det var sant, og frysningene skyltes ikke at isen var for kald. Jeg mtte smake igjen. Jeg tok en stor skje denne gangen. Jeg kjente isen bre seg rundt i munnen, rundt tungen fr den ga fra seg den mest intense, men mest vidunderlige sjokoladesmaken jeg noensinne hadde kjent tidligere. Aromaen nrmest kloret seg fast i smakslkene mine for s fortelle meg at: Her har du meg - den beste isen i verden! Nyt meg. Jeg hadde funnet veien til en lykkekilde, og jeg forstod selvsagt n hvorfor alle folkene stod utenfor ventet p denne nydelige iskremen. Hadde jeg bodd i Firenze ville jeg utvilsomt blitt en avhengig stamkunde. Jeg har aldri smakt maken fr eller siden. Og jeg er villig til utfordre hvilken som helst iskremprodusent i verden p at denne er den aller, aller beste. Og til norske isprodusenter, skjerp dere. Dere er ikke en gang i nrheten.

Her fr du kanskje den beste isen i verden

 

Razzia

Jeg hadde omsider ndd Ponte Vecchio som er vakrere p avstand enn nr man er p den. P broen fikk jeg nesten klaustrofobi da jeg s alle folkene der. Det var like folksomt som en 17.mai feiring p Karl Johans gate i Oslo. Trangt og jvlig. Det var ikke bare pensjonister og japanere med kamera rundt halsen som var blant folkemengden. Folk i alle aldre og begge kjnn nt byen. Man kunne observere skoleklasser, vennegjenger, par, bde unge og eldre.

P broen fantes det ogs selgere av vesker, solbriller og bermte malerier. Alle gode kopier. Det var dette norske aviser hadde advart meg mot tidligere. Og f minutter etter at jeg ankom broen merket jeg at disse kjpmennene var litt urolige, og de begynte pakke inn varene sine. Alt havnet nede i store sekker og laken, deretter lp de av grde. Sekunder senere kom politirazziaen. Om de fikk tak i noen kopivareselgerne denne dagen vet jeg ikke, men at italienske myndigheter tar dette serist levnes det liten tvil om. Bde selgere og kjpere kan vente seg store bter hvis de blir tatt. Det er heller ikke uvanlig med fengselstraff.

Men razziaen ble ogs avbrutt av noen f regndrper og p mindre en et minutt ble den folksomme gaten p Ponte Vecchio broen evakuert. Det som sekunder tidligere hadde vrt den mest befolkede gaten i byen var blitt de og forlatt - og bare fordi det kom noen regndrper!

- Jeg er da nordmann og tler vel litt regn, hoverte jeg for meg selv, og fortsatte framover midt i gaten som om ingenting hadde hendt. Men det skulle jeg ikke gjort. For yeblikket etter pnet himmelen seg. Det regnet ekstremt, s ekstremt at man skulle tro at de fleste steppeindianerne i verden hadde samlet seg til en regndanskonferanse i byen. Eller som man sier det p godt norsk: Det var som om noen hadde helt ei btte med vann over hodet p meg.

Kort tid etter hadde ogs jeg svelget min stolthet og sneket meg innendrs, jeg befant meg p en vinbar, og var nrmest gjennomvt. Peisen ble tent og jeg fikk servert et deilig glass med valpolicella vin. Riktig s koselig og intimt ble det ogs. Jeg bemerket at alle var s glade og vennlige tross regnet, det virket som regntemaet var en utlsende faktor for videre kommunikasjon, s de som var inne p baren snakket villig med hverandre, og det ble etter hvert en svrt s god stemning. Dagen ble snart til kvelden som ble avsluttet med en taxi hjem til hotellet.

Resten av uken var det solskinn. Regnet som hadde vrt var visst ganske s uvanlig i sommermnedene, men hadde vrt velkommen hos lokalbefolkningen, og spesielt hos de som mtte arbeide der under sommeren.

- Jeg har jobbet her de to siste rene i august mned, men i r er det s mye bedre temperatur - mye bedre enn i fjor, sa italienske Anna Maria Cianciulli som jobber som dramalrer for en filmskole som holder til i byen. Til vanlig bor hun i New York.

- Og jeg skal si deg; Vr glad for dette regnet, det renser luften og gir en deilig og stabil temperatur. I fjor var det som en badstue i byen, og nesten umulig trene elevene mine - vi mtte ha pauser hele tiden. Og du vet, det hjelper ikke s mye med snne sm vifter som de har her i Italia, de burde hatt aircondition. Anna hadde nok rett. Det kunne lett blitt uutholdelig vre turist i en storby som Firenze som geografisk befinner seg midt inne i Italia - langt fra havet hvis en varmeblge skulle sette inn. Men jeg var heldig. Temperaturen skulle vise seg vre som en veldig fin norsk sommerdag resten av uken. Takk og pris for det, for matlysten blir gjerne borte hvis det blir for varmt, og i kulinariske Italia er den ytterst viktig bevare.

Jeg kunne bli litt lei av bde pasta- og pizza retter til lunsj hver dag. Men det var utelukkende min egen feil ettersom det italienske kjkkenet har s mye mer by p. De har tilgang til alt av ferske urter, frukter, kjtt og grnnsaker. I Firenze, som i resten av Toscana, produserer og serverer de rvarene til oss i form av deilige lokale spesialiteter.

Jeg hadde stort sett beskt gode restauranter, men det fantes ogs drlige. Jeg var s uheldig havne p en et svrt sjabert spisested der jeg fikk servert seigt, nesten rtt kjtt som pepperstek. Vinen, en Chianti, smakte surt og forretten, som visstnok skulle vre en toskansk spesialitet, smakte som en boks med kalde tomatbnner fra Landlord. Til og med brdet var gammelt. Skuffende. Men jeg burde forsttt det da jeg gikk inn hoveddren. Det fantes ikke en eneste italiensk gjest p stedet selv om restauranten l fint til p sentralt sted i sentrum av Firenze. S rdet mitt er: Er du i tvil, spr lokalbefolkningen.

Etter mrkets frembrudd var det restaurantene som tok over for butikkene, de fantes i alle varianter, fra tradisjonelle italienske restauranter, gode fiske- og skalldyrrestauranter til litt dyrere gourmetrestauranter. Ogs utenfor sentrum av byen er det mulig beske gode spisesteder.

Nattelivet er rikt, men ganske forskjellig fra vi er vant med. Mer moderne. Riktignok finner man ogs her irske puber og steder for ungdom i de sentrale omrdene, men bortsett fra de, er det ofte stilfulle steder som gjelder. Det finnes massevis av vinbarer, og mange hoteller har ofte et stort bar- og nattklubb omrde hvor de konkurrerer om vre mest trendy i byen. De fleste har vrt heldige med satsningen, og servicen er alltid hyt p slike steder. Baren i Hotel Gallery Art er et eksempel p det.

  ​

Walisiske Ze Richards i resepsjonen p hotellet Gallery Art

 

Forandring med tiden

Reisejournalist Lucy Hughes-Hallet, sa en gang til magasinet Cond Nast Traveller at hun har fulgt utviklingen i Firenze gjennom mange r, og at hun har sett store forandringer med tiden. Da hun var yngre kunne hun g rundt p Uffizi galleriet nesten alene, mens man i dag m st i timelange ker bare for komme inn.

En mer utfordrende klesstil blant ungdommen er noe annet hun har bemerket seg. Hun er overrasket over at skjrtene til serveringsjentene like ved Santo Spirito er blitt s korte som de er blitt med rene - faktisk mye kortere en  de hun selv noen gang hadde vget ha p seg. Men at ungjentene i katolske Italia har oppdaget den generelle europeiske klesstilen er vel, iflge henne, noe vi alle m akseptere.

Arkitekturen og vedlikeholdsarbeidet i Firenze er imponerende. Dette kan italienerne. De tar vare p byggene sine i stedet for bygge nye. Norge er et u-land i s mte. I Firenze er det et evigvarende arbeid som pgr for restaurere og vedlikeholde bygninger.

Byen er stappfull av kunst og historie hvor de kjente attraksjonene avlser hverandre, men samtidig er byen egnet for en romantisk ferie, som nyforelsket kan ikke settingen bli bedre.

Selv om jeg stort sett spaserte ganske langt i Firenze, s virket det aldri som fttene ble trtte. Som om de hadde ftt litt mer energi. Riktignok stoppet jeg opp av og til. I blant var det for sitte p en benk i en av de mange parkene, mens andre ganger var det for innta en god lunsj p en av de bermte kafeene p Piazza Della Signoria. Og selv om jeg nsket shoppe nye klr, og p forhnd hadde tenkt svi av kredittkortet i motebutikkene, s ble det med et par korte handler.

P kveldstid kastet lyskastere, lysfontener og gatelykter et helt annet bilde over byen enn p dagen. Den ble om mulig enda vakrere - mer eventyrlig p en mte. Par nt mneskinnet som speilet seg i elven Arno. Noen satt p broene og holdt rundt hverandre, og man kunne se at alle virkelig nt av bare vre til stede i denne magiske byen. Det virket som de fleste jeg mtte hadde det slik - bde turister og innbyggere. P de pne piazzaene samlet folk seg for sl av en prat. Og selv om mange turister gikk rundt og fotograferte historiske monumenter, s var det ikke noe mas og kjas, mer en rolig tilbakelent stemning.

For nye som kom til byen mtte dette oppleves som om de var kommet til en annen verden ? en verden som de selv skulle vre s heldige snart bli en del av. Selv hadde jeg havnet i en slags hypnose som jeg verken kom eller ville ut av.

Selv om tiden var inne for det, s hadde jeg liten trang til reise hjemover - jeg mistenkte den gode sinnsstemningen jeg hadde ftt ville forsvinne s fort jeg var tilbake. Og det skulle vise seg at jeg fikk rett. Samme kvelden etter ankomsten til Oslo lufthavn kjente jeg mer av hvordan realiteten snek innp meg. Hverdagen var tilbake for bli og det var ingen god flelse selv om jeg i utgangspunktet er ganske hjemmekjr. Men jeg aktet fokusere p det positive. For neste gang jeg er ute etter en virkelighetsflukt s vet jeg hvilken by jeg skal dra til - byen ligger i Italia og er hovedstaden i Toscana. Byen som har vunnet mitt hjerte heter Firenze og er nylig kret til verdens beste by.

Pastellfargede hus langs elven Arno


Firenze fakta:

  • Toscanas hovedstad.
  • Firenze kommer fra det latinske ordet Florentia og betyr den blomstrende.
  • Byen hvor renessansen og humanismen oppstod p 1400 tallet.
  • Her har kjente kunstnere som Michelangelo, Dante og Leonardo Da Vinci hentet sin inspirasjon i fra.
  • Den har mellom 350- og 400.000 innbyggere. Med omliggende omrder er befolkningen p over 500 000.
  • Byen ligger ved foten av fjellkjeden Appenninene.
  • Har et verdensbermt kunstgalleri - Uffizi galleriet. 
  • I Firenze finner man bermte kunstverk som Micelangelos David-statue, Botticellis maleri Venus fdsel og Tizianos Venus fra Urbino.
  • Firenze har betydelige samlinger av middelalderkunst.
  • Byen har kjente landemerker som broen Ponte Vecchio og byens domkirke med Brunelleschis bermte terrakottakuppel fra 1418.
  • Firenze ble opprinelig grunnlagt som en militrbastion i Romerriket, og utviklet seg etter hvert til bli et sentrum for handel. De ble kjente for ull, lr, gull og sitt velutviklede finansvesen.S kom perioden med rivaliseringen mellom rike adels- og handelsslekter. Dette varte fram til midten av 1400 tallet da den rike bankierslekten Medici tok over. Dette ble startskuddet for en enestende konomisk og kulturell blomstring som gjorde Firenze til fdested for Renessansen, det de rike konkurrerte om fremheve sin velstand gjennom samle kunst og igangsette storstilte bygningsverk.
  • P 1600 tallet var Firenze under fransk herredmme, under Napoleon.
  • Firenze var fra 1865-1871 Italias hovedstad.
  • Elven Arno flommet over sine bredder i 1966 og skadet en rekke bygg- og kunstverk.
  • Mange av renessansekunstnernes hovedverk og de overddige kunstsamlingene finnes den dag i dag stort sett bevart i byens mange museer, palasser og kirker.
  • Fiorentina fotballklubb fra Firenze har kallenavnet ?Viola?.
  • Byen har et stort universitet, Universita degli Studi di Firenze, med tolv fakulteter.
  • Firenze er finne p UNESCOs liste over verneverdige byer.
  • Beste reisetid: Mai til oktober.
  • Kret til verdens beste by av Cond Nast

 

Ting  gjre i Firenze:

1. Besk Uffizi galleriet. Museet har de strste skattene i verden innen renessansekunst.

2. Spis iskrem. Overalt finner du barer og kafeer med iskrem i verdensklasse.

3. Besk Il Duomo kirken. Duomoen, med den rde kuppelen er, sammen med Ponte Vecchio broen, kanskje det mest kjente landemerket I Firenze. Et fantastisk byggverk som virkelig tar pusten fra en.

4. San Lorenzos markedet. P dette matmarkedet kan du bugne i toscanske spesialiteter. Her har de det meste av mat og drikke.

5. G dine egne veier. vandre rundt p egenhnd er enkelt i Firenze. Skaff deg et kart og finn frem til dine favorittsteder i Firenze.

6. Solnedgangen i Firenze er bermte, p ettermiddagen samler folk seg ved elven Arno for nyte livet. Husk kamera.

7. Shopping. Smykker, designervarer og luksusklr er det godt utvalg av i Firenze. Har du derimot lyst til gjre et kupp, kan du reise til The Mall, Firenzes outlet, som ligger utenfor byen. Her fr du lukusvarer til sterkt reduserte priser. Det gr daglige busser til og fra Firenze daglig. Eller hva med leie en Vespa og kjre selv?

8. Ta en ettermiddagstur til sene rundt Firenze i en fiat 500, ri p hest i Chianti eller hva med en bttur p elven? Via Ciao Florenze kan du oppleve dette og mye mye mer.

 

Her er noen restauranter som er verdt et besk:

Osteria Nuvoli. Italiensk restaurant for lunsj eller middag. Kan vre lurt bestille bord p forhnd.

Fuor Dacqua. En av de beste sjmatrestaurantene i byen. Spr etter dagens spesialitet.

Mastrociliegia Her fr du ekte italiensk pizza, nyt den gjerne utendrs.

Buca Mario. Italiensk mat i romantiske omgivelser. Litt dyrere, men verdt det.

Irene. Restauranten p Rocce Forte Hotel Bistro er et godt alternativ for lunsj eller middag, god belligenhet for drinker etterp. Tradisjonell meny.

Et magisk speilbilde viste seg frem i elven Arno da mrket kom

Utenfor Uffizzi galleriet kan du vandre blant kunst mens du kjenner p livet

Den bermte Ponte Vecchio broen

Falske merkevarer til salgs

 

Trange smug er det mange av i Firenze

 

Rde tak overalt

 

Firenze, legg merke til Il Duomo i det fjerne



 

Fra Firenze er det bare en kort kjretur til de grnne markene rundt om i Toscana



Se videoen for en smakebit fra Firenze:


 


 

 

Tre konserter du br f med deg i sommer

Damien Rice

I 2002 debuterte en av mine favorittartister irske Damien Rice med albumet "O". Hitlten "The Blowers Daughter" ble snart en gedigen suksess og l p hitlister verden over. N er han tilbake med det nye albumet "My Favourite Faded Fantasy".

P hans norgesbesk for noen r tilbake hadde han konsert p Sentrum scene i Oslo. Jeg var s heldig vre til stede - det var en konsert som aldri vil g i glemmeboka, intimt, srt og gripende. Men at en av undertegnedes favorittlter "Cold Water" ikke ble spilt under den nevnte konserten var nrmest en tragedie for vedkommende. Gjentar det seg p Piknik i Parken denne sommeren, s skal jeg personlig sende han et felles klagebrev fra alle oss i Norge.

Piknik i Parken i Oslo, 26. juni. Billetter hos pipfest.no

 

Matt Corby

Australske Matt Corby ble oppdaget som 16-ring gjennom Idol der han til slutt havnet p andreplass. Indierock- og singer/songwriter artisten har med sine lter "Brother" og "Monday" blitt en etablert verdensartist - ogs her i Norge. Da konsertarrangren Atomic Soul la ut billetter til konserten i Oslo 31. mars i r, forsvant alle billettene p bare tre - fire minutter, noe som resulterte i sorg og skuffelse for fansen. Men til de som ikke fikk billetter den gangen, fortvil ikke. N er det to nye sjanser til nyte Corbys musikk "live" denne sommeren. 

Piknik i Parken 24. juni og Slottsfjell i Tnsberg 16. juli

 

Mumford & Sons


Det er ingen hemmelighet at jeg er fan av band som Mumford & Sons. Forrige konsert i Oslo Spektrum, som jeg ikke fikk vrt p, gikk inn i historiebkene som en av de beste i 2013. Den feilen skal jeg ikke gjre igjen s billettene ligger n klare.

Mumford & Sons, kan vel sies vre en blanding av country, rock og bluegrass. Debutalbumet fra 2010, het "Sigh No More, men det var med det kritikerroste andrealbumet "Babel" det tok av og med hiten "I Will Wait" ble de verdensstjerner p kort tid. Babel ble ogs nr. 1 i Norge. N er de ute med det litt mer rocka albumet "Wilder Mind".

Oslo spektrum 10. mai 2016

Andre konserter som anbefales i sommer er: Bruce Springsteen Ullevl Stadion, Veronika Maggio (fire konserter, se veronicamaggio.se) og Melissa Horn p Sukkerbiten(Ticketmaster)

Hvilke er dine konsertfavoritter i sommer?

 

 
 
 


 


 

Drmmebilen du har rd til

Nye Mini Cabrio

Da jeg kjpte min frste Mini Cooper i 2003 fikk jeg en helt ny bilopplevelse. Fr var en bil for meg ikke annet enn et kjrety som tak meg fra A til B - verken mer eller mindre. Mine tidligere bilmerker hadde vitnet om dette: Det hele begynte med en 68-modell Volvo 144 som jeg fikk kjpt temmelig billig. Grei nok. S fulgte det p, VW boble(1302) Opel Kadett, Chrysler Voyager og en hel del andre kjedelige merker. Alle greie til sitt bruk, men blottet for kjreopplevelse, finish og comfort. Da jeg s fikk min frste Mini Cooper endret dette seg drastisk. I Minien fikk jeg hestekrefter, kjreegenskaper uten sidestykke og lekkert design. I 2003 var dessuten Minien ganske ny p markedet, og vekket derfor oppsikt hvor jeg enn kjrte. Unge folk flokket seg rundt for sprre om bilen, mens de eldre som tok kontakt, fortalte entusiastisk og med stor glede om sine tidligere Mini modeller de hadde eid da de var unge. 

kjre rundt i en Mini, uansett hvilken modell du velger, er som ta en kraftig lykkepille. Jeg har etter hvert hatt flere bilmerker - ogs helt nye modeller og alt fra Fiat 500 til Mercedes Benz, men aldri har jeg funnet noen som kan erstatte mitt kjre favoritt-bilmerke, Mini. Tidligere da jeg har kjpt ny bil, har lykkeflelsen av vre nybileier forsvunnet p bare f uker. N tre r etter min frste Mini Countryman, har jeg denne lykkeflelsen fortsatt, og hver eneste dag ret gjennom, man blir bare mer og mer glad i Minien sin. Countryman som jeg er s heldig eie er en SD All4 - med automatgir. Dette er for meg, den perfekte alround-helrsbilen, og i Norge er nok den mer fornuftig enn en Cabriolet-utgave. Men for de som ikke trenger vinterbil til hytta eller fjellet s kan nettop nye Mini Cabriolet vre den ultimate drmmebilen. 

Selv om Mini har endret litt p utvendig design siden frste lansering av bilene sine s har de beholdt sin identitet, snn er det ogs med nye Cabrio, som Mini kaller denne modellen. En tffere bil skal du lete lenge etter, den er kul, den er morsom, den har swag. Man skal kjenne igjen en Mini, den skal skille seg ut fra andre bilmerker - det er det som er Mini - aldri traust, aldri kjedelig. En Mini uten tak, er om mulig, er enda mer morsom kjre. Det blir litt som cruise p landeveien p gammel classic motorsykkel en god varm sommerdag, men med komforten av en bil. 

Mini kommer i utgavene Cooper og Cooper D, men ogs med de raskere modellene i Cooper S og John Cooper Works utgave. En cooper S gjr 0-100 p 7,2 km/t sekunder mens Works-modellen bruker 6,6 sekunder fra 1-100 km/t.

Det morsomme med Mini er at  du kan bygge din egen "custom-made" variant. Dette betyr at det er svrt f Minis som er identiske der ute p norske veier. 

Prisen er heller ikke avskrekkende, fra kr 293.300.-

Drmmebilen finner du p Mini.no

 
 

 

 

4 advokat TV-serier du br f med deg

 1. The Good Wife​

Cast of the CBS series THE GOOD WIFE from LtoR: Christine Baranski as Diane Lockhart, Chris Noth as Peter Florrick, Archie Panjabi as Kalinda Sherma, Julianna Margulies as Alicia Florrick, Alan Cumming as Eli Gold, Josh Charles as Will Gardner, and Matt Czuchry as Cary Agos. THE GOOD WIFE airs Sundays (9:00-10:00 PM, ET/PT) on the CBS Television Network. Photo: Justin Stephens ?©2012 CBS Broadcasting Inc. All Rights Reserved.

Julianna Margulies, spiller Alicia Florrick, den sterke konen til en hyprofilert statsadvokat, spilt av Chris North kjent som Mr. Big fra serien Sex- og Singelliv, som har falt i unde. Etter ektemannens sexskandale og politiske nedtur, tar Alicia grep om familiens liv og sin egen skjebne. 
Serien er ute i sin 7. sesong og har du ikke sett denne til n, s kan du glede deg til timesvis med god og spennende underholdning foran TV-skjermen. Denne serien serverer oss kvalitet i alle ledd: skuespill, drama, spenning, foto, location, plott osv. Sterk anbefaling her alts. P TV2 Sumo.

2. Suits


Advokatserien SUITS tar oss med inn i den travle og utfordrende hverdagen i et anerkjent advokatkontor p Manhattan. Her mter vi den dyktige advokaten Harvey Specter (Gabriel Macht) som velger ta en stor risiko ved ansette en svindler som utgir seg for vre advokat. Svindleren, Mike Ross, har ingen juridisk eksamen. Men et godt kunnskapsniv og fotografisk hukommelse gjr Mike til et unikt talent og veier opp for den manglende formelle utdannelsen. I andre roller ser vi Meghan Markle, Gina Torres, Sarah Rafferty og Rick Hoffman. Serien har kanskje verdens mest irriterende introduksjonslt. Jeg trykker p mute-knappen hver eneste gang den kommer. Men serien er som helhet god, stilfull og spennende. P Netflix

3. How to Get Away With Murder


En gruppe jusstudenter driver mordetterforskning sammen med sin jussprofessor, spilt av (over-)dramatiske Viola Davis. 
Serien er spennende med overraskende momenter, men er litt ujevn som helhet, og til tider litt svndyssende. Men det totale inntrykket fr likevel en anbefaling, og skal vi tro ryktene skal denne serien ta seg et par hakk opp i sesong 2. Undertegnede har bare sett n sesong. Sesong 2 er ute i USA, og den vil vel vre ute i Norge i lpet av kort tid. P Netflix.

4. Better Call Saul



Spinnoff TV-serier blir som oftes lite suksessfulle. Men i Better Call Saul har vi et unntak til denne regelen. Det var alts i serien Breaking Bad vi ble kjent med advokaten Saul Goodman. I Breaking Bad var Sal  en ganske suksessfull, men sleip advokat som hemningslst hjalp til med hvitvasking narkopenger.
I serien Better Call Saul blir vi igjen kjent med Saul Goodman, spilt av Bob Odenkirk, men n som en mislykket, men fortsatt sleip advokat bosatt i Albuquerque og som sliter med f endene til mtes. Dette resulterer i noen svrt kreative handlinger for vinne nye advokatoppdrag og etterlengtede penger inn i kassa. Serien er litt mrk, men morsom til tider, og man fr litt den samme dagligdagse rkenstemningen som vi hadde i Breaking Bad. Anbefales. Terningkast 4+. P Netflix

#film #TVserier #underholdning #netflix #sumo #TV

Har du tips til andre TV-serier s vil jeg gjerne vite dine anbefalinger..