Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du får behandling

02.11.2016 - 13:02 2 kommentarer

Physicians in Surgery
Foto: moodboard / yayimages.com


Det er ikke sikkert du får behandlingen du trenger hvis du koster mer enn 270.000 kroner

For meg er det umulig å forstå at pasienter ikke skal få behandlingen de behøver når muligheten er der. Vi får konstant høre av regjeringen at de må prioritere. Det igjen betyr at man er forbeholdt noen andres vurderinger om man får den behandlingen man trenger eller ei. I ytterste fall kan andre bestemme om du får lov å leve videre eller ikke. Hvordan kan vi godta en så dårlig ordning for oss selv?

De rikeste av oss har ofte en ekstra sykeforsikring. Mange av de med høy velstand blir derfor ikke prioritert bort av helsepersonale og vurdert om de er verdt å bruke penger på eller ikke. På grunn av deres ofte egen tegnede forsikring har de en sikkerhet som gjør at det som kan gjøres blir gjort, uansett hvor alvorlig sykdom de måtte få og uansett hvor dyrt det blir. Om de ikke har en slik forsikring, så betaler de det som trengs av egen lommebok for å få behandlingen de trenger. De vurderer aldri om det er samfunnsnyttig å gjøre disse behandlingene. Verdien av mennesket kommer alltid før penger.

For oss andre dødelige, så betaler også vi våre forsikringspenger, men i form av skatt som går til den felles sykekassen. Forskjellen er at vi har en falsk trygghet, en forsikring som ikke alltid fungerer. Faktisk er det sånn at når du trenger hjelpen mest, så svikter staten og selve systemet deg oftest. Det er når de mest vanskeligste og de mest utfordrende livsfarlige sykdommene kommer man trenger sikkerhet på at man skal bli hjulpet så godt det lar seg gjøre. Men det er altså i slike vanskelige situasjoner man ikke kan stole på at man får hjelp. For i verdens rikeste land så prioriterer man hvem som skal få leve og hvem som skal dø.

Det paradoksale er at man også har vedtatt at aktiv dødshjelp skal være forbudt i Norge, men er ikke å unnlate å redde en persons liv akkurat det samme som aktiv dødshjelp?

Les også: Hjelp, min far har hjerteinfark. Fastlegen: Beklager vi har lunsj

Jeg ser at det ofte er helsepolitikk og økonomi som gjør at man vegrer seg for å betale dyrt for noen medisiner. Menneskeverd er satt i andre rekke. Dessverre er det slik at mennesker dør på grunn av motvilje til å betale for nødvendig behandling.

Da jeg så intervjuet med gründeren av det nye Helsepartiet, Lise Askvik, (som forøvrig var læreren min i kulturjournalistikk en gang i tiden) her om dagen på TV2, så opplyste hun at det finnes en prioriteringsverdi der helsemyndighetene vurderer om du er verdt å satse på eller ikke. Denne verdien er ifølge Askvik på 270.000 kroner. Koster du mer enn det så er det altså ikke sikkert du er verdt å bruke penger på. Er det et slikt samfunn vi vil ha?

Etter min mening skal man ikke drive helsepolitikk- og forhandlinger på folks sykdom. Med andre ord. Man burde kunne forhandle pris på dyre medisiner og behandlinger samtidig som man bruker de samme medisinene på trengende pasienter. Noen medisiner er også dyre av den enkle grunn at de er svært kostnadskrevende å forske frem. Gode legemidler og behandlingsformer til små pasientgrupper med mer sjeldne og komplekse sykdommer er altså ofte dyrere. Men vi burde likevel kjøpe og bruke dem. Om alle skulle gjort som AS-Norge og ikke brukt disse medisinene på grunn av for høy pris, så ville vi aldri fått tilgang til disse medisinene fordi ingen i utgangspunktet ville brukt midler på å forske frem noe som ingen vil kjøpe. Ofte er det også slik at det er for mer sjeldne sykdommer at medisinen er dyr. Noen av disse medisinene kan virke dyre isolert sett, men hvis vi ser på den totale helseutgiftspotten, så er utgiftene faktisk ofte bagatellmessige fordi det er så få som trenger dem. Derfor er det ikke bare rart, men også kritikkverdig at også den nye regjeringen, som kritiserte den forrige regjeringen for at de ikke hjalp pasienter nok med livsforlengende behandlinger, ikke gjør mer for å sikre våre pasientrettigheter. Vi burde kunne kreve å få behandling med alle de midler som er tilgjengelige uansett kronepris. Det er det vi har forsikret oss for gjennom å betale skatt.

Det er direkte stygt at mennesker skal lide og se sine kjære visne bort i sykdom mens man driver slike ufordragelige helseprioriteringer. Ja jeg kaller det ufordragelig å la folk dø og å la pårørende lide unødvendig når det faktisk er uprøvd hjelp å få. Vi betaler vår tvungne helseforsikring gjennom skatteseddelen. Men mange av oss skal likevel dø i helsekøer mens vi venter på behandling, eventuelt blir vi prioritert bort når det finnes medisiner og behandlinger som kan holde oss i live.

Les også: Reale menn voldtar ikke

Hvis våre skattepenger, som altså er våre sykeforsikringspenger, ikke kan redde livene våre, hva er da poenget med den ordningen vi har her i Norge?

Om ikke våre skattepenger kan redde våre liv, så burde kanskje noen andre ta over ansvaret og formidle disse midlene på en bedre måte, eller hva? Kanskje vi rett og slett skulle latt eksterne forsikringsselskaper kjempe om vår gunst slik at vi alle kan bli tilbudt best mulige betingelser hvis vi en dag blir hardt rammet av en sykdom?  For sånn som det er nå, så er det nesten bingo om hvem som får behandling eller ei, hvis du ikke er rik da og kan betale for deg selv. Jeg har ikke lyst til å spille bingo med verken andres eller mitt liv, derfor trenger vi en stor endring i samfunnet vårt til noe som kalles menneskeverd. Vi må få på plass en helseforsikring som gjør at vi alltid får nødvendig helsebehandling, for ingen penger er mer verdt enn et menneskeliv, ingen. 

Les også:

Verdens beste by

Johaug-saken: Bødlene står klare

Elbiler trenger flere fordeler

James Bond stoppet norsk storfilm

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

 

 

Tusen takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen René, Kulturdrops

#helsepartiet #norge #helse #kulturdrops #samfunn

2 kommentarer

en mann

28.11.2016 kl.14:54

"er ikke å unnlate å redde en persons liv akkurat det samme som aktiv dødshjelp?"

Nei, det er passivt bidrag til at noen avslutter livet. Slik passivitet brukes når legene innser at de ikke klarer å forlenge livet til en pasient. Da nøyer man seg med smertestillende og noen ganger beroligende for at pasienten skal slippe angst. Aktiv dødshjelp er å gi medikament eller annen behandling for at døden skal framskyndes. Det er mord og straffbart i Norge.

kulturdrops av René Zografos

28.11.2016 kl.15:00

en mann: Nekter en kaptein på et skip å redde en skipbrudden mann eller kvinne i havet, så er det straffbart. Selv om skipet får økte omkostninger. Poenget er at passivitet fra legene gjør at pasienter dør tidligere av mangel på medisiner. For meg er det helt uakseptabelt å ikke redde liv når det er mulig!

Skriv en ny kommentar

hits