hits

Verdensbeste by




Byen er blitt et hipt reiseml blant Ipod-generasjonen, derfor er det kanskje ikke s rart at leserne av reisemagasinet Cond Nast har kret Firenze til verdens beste by.

 

Tekst og foto Ren Zografos/kulturdrops.no

 

Vannet fyk som fra en rekylladet vannpistol i det tenringsgutten traff vannskorpen. Gutten gjorde alt han kunne for at de andre som l hvilte seg ved bassengkanten skulle f mest mulig vann p seg. Og han lyktes godt. Men da han oppdaget hvilke store skader han hadde gjort ble han litt bekymret for konsekvensene. En eldre italiensk herremann som vasset rundt i bassenget, med n en et vt avis i hnden, tok frst av seg brillene og trket dem for vanndrper fr han kjeftet hylydt p den italienske unggutten. Syndebukken virket angrende og steg umiddelbart ut av bassenget. Men kanskje var det den italienske herremannen som var malplassert, for jeg var p et sted hvor de yngre var i flertall.

Firenzes innbyggere hadde samlet seg ved et av de offentlige utebassengene denne dagen. Noen satt spiste lunsj, mens de fleste tok noe kaldt drikke. Bare noen f svrt solhungrige, l p senger i den stekende solen, men de fleste befant seg i skyggen eller ute i vannet. Hovedgrunnen til at de fleste styrte unna solen var nok den trykkende varmen som hadde ndd Firenze denne augustmneden med cirka tretti grader i skyggen. Det kunne se ut som innbyggerne som hadde blitt igjen i byen hadde tatt seg fri for kjle seg ned i enten en vannkulp, fontene eller i et lokalt svmmebasseng som jeg befant meg ved. Men selv om det var trangt om plassen rundt vannkildene s var virkeligheten en annen ute p gaten.

- Everybody is at the sea, sa taxisjfren til meg p gebrokkent engelsk da jeg spurte ham hvor alle var. Det var tydeligvis en innvet strofe. Men jeg forstod hva han mente fordi jeg hadde valgt reise til Firenze i august mned ? godt inn i den italienske fellesferien da de fleste hadde forlatt byen. Allerede langs veien fra flyplassen s jeg klare tegn p det. Det var flere butikker med plakater utenfor hvor det stod chiuso p, som betyr stengt p italiensk, enn uten. De fleste hadde lukket butikken, kafeen, apoteket eller fabrikken ut hele august, og mange holder ogs stengt langt ut i september mned.

Jeg forskte kommunisere med taxisjfren s godt jeg kunne under den cirka 15-20 minutters kjreturen fra flyplassen til sentrum, men det var nyttelst ettersom han svarte meg p et sprk som jeg ikke helt forstod. Det m ha vrt et forsk p en blanding av engelsk, italiensk og fransk virket det som. Men sjfren var svrt s hyggelig og blid. Han viftet med armer og pekte p flotte bygg og forklarte ivrig p sitt mystiske sprk mens italienske popsanger dundret ut av hytalerne fra alle kanter i bilen. Han virket stolt av byen sin, og han nrmest kjempet for at jeg skulle forst hva han sa. Og p et underlig hvis forstod jeg. Jeg forstod hans lidenskap for kulturen som er inngrodd i hele det italienske folket. Og det var jo akkurat det jeg var ute etter - deres kultur, det ekte italienske! Hadde jeg bare kunnet sprket, sa jeg til meg lettere irritert over at jeg aldri hadde lrt meg det! Eller kanskje det var bedre snn som det var - mer mystisk p en mte - uten forst alt som ble sagt. Uansett; Velkommen til Italia, tenkte jeg. Velkommen til Firenze!

Ungdommer ved elven Arno - broen Ponte Vecchio skimtes i bakgrunnen

 

Utenfor allfarvei

- Jeg virkelig elsker Firenze, fortalte walisiske Ze Richards smilende til meg da jeg mtte henne i resepsjonen p hotell Gallery Art. Hun hadde som meg ankommet dagen fr og skulle vre der nesten en uke.

- Endelig har jeg ferie. Du skjnner jobben min bestr av reise, men jeg kommer alltid tilbake til Italia, det er noe spesielt med dette landet - med menneskene, atmosfren, maten, ogs moten da, sa hun smilende og kastet et ubevisst raskt blikk ned p Cavalli-vesken som stod ved siden av henne. Den 27 r gamle jenta virket motebevist med tidsriktig frisyre, en lett kledelig sommerkjole, og gullfargede sko med ekstremt tynne stilettheler.

- Jeg hper en dag sl meg til ro her i nrheten, i Toscana omrdet. For det finnes ikke et mer perfekt sted leve. Gjr det vel, spurte Ze, og hun visste hva hun snakket om. Sammenlikningsgrunnlaget hennes var enormt. Bare i lpet av de siste par mnedene hadde hun vrt i Miami, Dubai, London, Zrich, Nice, Moskva, Bangkok, Cuba, flere steder i Afrika samt Kasakhstan, som flyvertinne for et privat arabisk flyselskap var hun p reise hele tiden.

- Ogs liker jeg klimaet her. Deilig varm bris og verken for varmt eller kaldt.

Men en regnvant nordmann syntes ikke klimaet hadde vrt s enestende. Frste dagen var det for varmt. Dagen etter, regn! Og alle som har vrt sydover om sommeren vet at det ikke regner som i Norge med jevnt duskregn hele dagen. Det kommer heller puljevis i store strie strmmer. Dette var da ogs forutsetningen for min frste tur rundt i gatene i renessansen fdeby.

Hvor skulle jeg begynne? Venner og reklamebrosjyrer hadde hundrevis av tips om hva man burde f med seg i Firenze. Skulle jeg starte ved den bermte Ponte veccio broen? Eller hva med en varm kakao med ekte sjokolade p Piazza Della Signoria? Et besk til det verdensbermte Uffizi galleriet var ogs en mulighet? Rdene var mange, men det var et tips jeg ikke hadde helt glemt: ?G utenfor de vanlige turiststiene?. Og det var nettopp det jeg skulle gjre. Riktignok hadde jeg tatt sikte p ende vandringen ved Ponte Vecchio broen, men jeg skulle ikke g langs elven Arno, som deler Firenze i to, men i stedet ta smgatene innenfor.

Smugene var idylliske og regndrpene som hadde tatt en pause i falle ned lagde glinsende speil p de mrkegr brosteingatene.

Bygningene kjentes svrt nre i de trange gatene, og da jeg tittet oppover fltes det ut som om veggene fra begge sider av gaten kom mot meg. Som om de fanget meg. Dette var i begynnelsen litt ubehagelig, men etter hvert vente jeg meg til det og da ble det bare intimt og koselig. Ogs var det riktig hyggelig se fruene st ved vinduspostene snakket med hverandre fra den ene bygningen over gaten til den andre. Jeg observerte en trtt stripete katt klamret seg fast til den ene vinduskarmen. To unge gutter hrtes det ut som, men som jeg aldri fikk ye p, vde seg med full hals p den krevende sangen Nessum Dorma som bidro til legendestatus for den avdde italienske operasangeren Luciano Pavarotti.

vandre mellom byggverkene i Firenze fltes som spasere rundt i antikkens storhetstid, og uansett hvor jeg befant meg kunne jeg nyte de detaljerte utsmykningene p husveggene, rundt vinduene, drene og takene. Samtidig virket de store tykke drene inn til selve husene ugjennomtrengelige.

Av og til ble de trange smugene erstattet av pne plasser hvor det fantes koselige kafeer og restauranter. Og jeg kunne nrmest bruke luktesansen for lose meg til de pne plassene fordi pizza- og paninilukten var svrt navigable. Og jeg ble sulten av all vandringen. Derfor bestemte jeg meg for ta en italiensk pizza til lunsj. Og det var noe jeg ikke angret p. Pizzaen, en tynn margherita, var faktisk en av beste jeg har spist, men kanskje ogs den enkleste. Og jeg lurte p hvorfor det ikke serveres slike pizzaer i Norge? Eller kunne forklaringen vre s enkel som at pizzaen smaker bedre bare fordi jeg befant meg i Italia? Den italienske kokken, som ogs serverte meg pizzaen, fortalte at ingen pizzaer i byen er helt like. De har sine egne oppskrifter p basisrvarer som pizzadeig og tomatsaus. I tilegg kommer det an p hvor mye man tar p av de ulike ingrediensene, og det beror ogs p hvor lang steketiden er og hvilken type ovn man har og s videre. Han ville ikke rpe altfor mye til meg, men han ga meg et rd. ikke ta for mye av noe, snn at de andre smakene ikke blir overdvet.

Jeg ble kald av sitte stille og spise, s jeg tok p meg en kardigan fr jeg tuslet videre. Skyene kretset fortsatt over byen som om de bare ventet p det rette yeblikk til gi fra seg et nytt regnskyll.

Det var ikke s langt igjen til det endelige mlet. Broen Ponte Vecchio kunne jeg se i det fjerne og jeg hadde etter hvert ndd elven Arno. Det var flere broer som krysset elven med ujevne avstander, men Ponte Vecchio skilte seg klart ut med det store overbygget og husene oppe p broen.

Men fr jeg skulle til krysse elven oppdaget jeg en stor folkemengde ved et veikryss utenfor et slags serveringssted. Jeg ble nysgjerrig og oppdaget at det var en iskrembar bortenfor menneskemengden.

- Og jeg som elsker is, tenkte jeg. Og spesielt skikkelig sjokoladeis er min favoritt. Jeg glemmer aldri barnerene p ferie i Hellas hvor jeg fikk ekte ren sjokoladeis. Jeg kunne glafse i meg flere p rad. Skulle jeg f oppleve slik lykke igjen? Jeg mtte prve.

Innenfor, i vindusdisken p Gelateria La Carraia, stod isen oppstilt i store bokser. Det m sikkert ha vrt femti forskjellige smaker velge mellom. Men jeg hadde gjort mitt valg fr jeg gikk inn dren.

- En sjokoladeis i beger takk! Den strste ja.

Gleden var kort da jeg s at den store isen ikke var s stor. I hvert fall ikke s stor som jeg var vant med fra fr av. Men med en nylig fortrt pizza i magen s tenkte jeg den ville bli passe stor nok.

Den s fin ut med sin mellombrune farge, men i det jeg kjente smaken i munnen s fikk jeg frysninger p ryggen. Jeg trodde faktisk ikke det var sant, og frysningene skyltes ikke at isen var for kald. Jeg mtte smake igjen. Jeg tok en stor skje denne gangen. Jeg kjente isen bre seg rundt i munnen, rundt tungen fr den ga fra seg den mest intense, men mest vidunderlige sjokoladesmaken jeg noensinne hadde kjent tidligere. Aromaen nrmest kloret seg fast i smakslkene mine for s fortelle meg at: Her har du meg - den beste isen i verden! Nyt meg. Jeg hadde funnet veien til en lykkekilde, og jeg forstod selvsagt n hvorfor alle folkene stod utenfor ventet p denne nydelige iskremen. Hadde jeg bodd i Firenze ville jeg utvilsomt blitt en avhengig stamkunde. Jeg har aldri smakt maken fr eller siden. Og jeg er villig til utfordre hvilken som helst iskremprodusent i verden p at denne er den aller, aller beste. Og til norske isprodusenter, skjerp dere. Dere er ikke en gang i nrheten.

Her fr du kanskje den beste isen i verden

 

Razzia

Jeg hadde omsider ndd Ponte Vecchio som er vakrere p avstand enn nr man er p den. P broen fikk jeg nesten klaustrofobi da jeg s alle folkene der. Det var like folksomt som en 17.mai feiring p Karl Johans gate i Oslo. Trangt og jvlig. Det var ikke bare pensjonister og japanere med kamera rundt halsen som var blant folkemengden. Folk i alle aldre og begge kjnn nt byen. Man kunne observere skoleklasser, vennegjenger, par, bde unge og eldre.

P broen fantes det ogs selgere av vesker, solbriller og bermte malerier. Alle gode kopier. Det var dette norske aviser hadde advart meg mot tidligere. Og f minutter etter at jeg ankom broen merket jeg at disse kjpmennene var litt urolige, og de begynte pakke inn varene sine. Alt havnet nede i store sekker og laken, deretter lp de av grde. Sekunder senere kom politirazziaen. Om de fikk tak i noen kopivareselgerne denne dagen vet jeg ikke, men at italienske myndigheter tar dette serist levnes det liten tvil om. Bde selgere og kjpere kan vente seg store bter hvis de blir tatt. Det er heller ikke uvanlig med fengselstraff.

Men razziaen ble ogs avbrutt av noen f regndrper og p mindre en et minutt ble den folksomme gaten p Ponte Vecchio broen evakuert. Det som sekunder tidligere hadde vrt den mest befolkede gaten i byen var blitt de og forlatt - og bare fordi det kom noen regndrper!

- Jeg er da nordmann og tler vel litt regn, hoverte jeg for meg selv, og fortsatte framover midt i gaten som om ingenting hadde hendt. Men det skulle jeg ikke gjort. For yeblikket etter pnet himmelen seg. Det regnet ekstremt, s ekstremt at man skulle tro at de fleste steppeindianerne i verden hadde samlet seg til en regndanskonferanse i byen. Eller som man sier det p godt norsk: Det var som om noen hadde helt ei btte med vann over hodet p meg.

Kort tid etter hadde ogs jeg svelget min stolthet og sneket meg innendrs, jeg befant meg p en vinbar, og var nrmest gjennomvt. Peisen ble tent og jeg fikk servert et deilig glass med valpolicella vin. Riktig s koselig og intimt ble det ogs. Jeg bemerket at alle var s glade og vennlige tross regnet, det virket som regntemaet var en utlsende faktor for videre kommunikasjon, s de som var inne p baren snakket villig med hverandre, og det ble etter hvert en svrt s god stemning. Dagen ble snart til kvelden som ble avsluttet med en taxi hjem til hotellet.

Resten av uken var det solskinn. Regnet som hadde vrt var visst ganske s uvanlig i sommermnedene, men hadde vrt velkommen hos lokalbefolkningen, og spesielt hos de som mtte arbeide der under sommeren.

- Jeg har jobbet her de to siste rene i august mned, men i r er det s mye bedre temperatur - mye bedre enn i fjor, sa italienske Anna Maria Cianciulli som jobber som dramalrer for en filmskole som holder til i byen. Til vanlig bor hun i New York.

- Og jeg skal si deg; Vr glad for dette regnet, det renser luften og gir en deilig og stabil temperatur. I fjor var det som en badstue i byen, og nesten umulig trene elevene mine - vi mtte ha pauser hele tiden. Og du vet, det hjelper ikke s mye med snne sm vifter som de har her i Italia, de burde hatt aircondition. Anna hadde nok rett. Det kunne lett blitt uutholdelig vre turist i en storby som Firenze som geografisk befinner seg midt inne i Italia - langt fra havet hvis en varmeblge skulle sette inn. Men jeg var heldig. Temperaturen skulle vise seg vre som en veldig fin norsk sommerdag resten av uken. Takk og pris for det, for matlysten blir gjerne borte hvis det blir for varmt, og i kulinariske Italia er den ytterst viktig bevare.

Jeg kunne bli litt lei av bde pasta- og pizza retter til lunsj hver dag. Men det var utelukkende min egen feil ettersom det italienske kjkkenet har s mye mer by p. De har tilgang til alt av ferske urter, frukter, kjtt og grnnsaker. I Firenze, som i resten av Toscana, produserer og serverer de rvarene til oss i form av deilige lokale spesialiteter.

Jeg hadde stort sett beskt gode restauranter, men det fantes ogs drlige. Jeg var s uheldig havne p en et svrt sjabert spisested der jeg fikk servert seigt, nesten rtt kjtt som pepperstek. Vinen, en Chianti, smakte surt og forretten, som visstnok skulle vre en toskansk spesialitet, smakte som en boks med kalde tomatbnner fra Landlord. Til og med brdet var gammelt. Skuffende. Men jeg burde forsttt det da jeg gikk inn hoveddren. Det fantes ikke en eneste italiensk gjest p stedet selv om restauranten l fint til p sentralt sted i sentrum av Firenze. S rdet mitt er: Er du i tvil, spr lokalbefolkningen.

Etter mrkets frembrudd var det restaurantene som tok over for butikkene, de fantes i alle varianter, fra tradisjonelle italienske restauranter, gode fiske- og skalldyrrestauranter til litt dyrere gourmetrestauranter. Ogs utenfor sentrum av byen er det mulig beske gode spisesteder.

Nattelivet er rikt, men ganske forskjellig fra vi er vant med. Mer moderne. Riktignok finner man ogs her irske puber og steder for ungdom i de sentrale omrdene, men bortsett fra de, er det ofte stilfulle steder som gjelder. Det finnes massevis av vinbarer, og mange hoteller har ofte et stort bar- og nattklubb omrde hvor de konkurrerer om vre mest trendy i byen. De fleste har vrt heldige med satsningen, og servicen er alltid hyt p slike steder. Baren i Hotel Gallery Art er et eksempel p det.

  ​

Walisiske Ze Richards i resepsjonen p hotellet Gallery Art

 

Forandring med tiden

Reisejournalist Lucy Hughes-Hallet, sa en gang til magasinet Cond Nast Traveller at hun har fulgt utviklingen i Firenze gjennom mange r, og at hun har sett store forandringer med tiden. Da hun var yngre kunne hun g rundt p Uffizi galleriet nesten alene, mens man i dag m st i timelange ker bare for komme inn.

En mer utfordrende klesstil blant ungdommen er noe annet hun har bemerket seg. Hun er overrasket over at skjrtene til serveringsjentene like ved Santo Spirito er blitt s korte som de er blitt med rene - faktisk mye kortere en  de hun selv noen gang hadde vget ha p seg. Men at ungjentene i katolske Italia har oppdaget den generelle europeiske klesstilen er vel, iflge henne, noe vi alle m akseptere.

Arkitekturen og vedlikeholdsarbeidet i Firenze er imponerende. Dette kan italienerne. De tar vare p byggene sine i stedet for bygge nye. Norge er et u-land i s mte. I Firenze er det et evigvarende arbeid som pgr for restaurere og vedlikeholde bygninger.

Byen er stappfull av kunst og historie hvor de kjente attraksjonene avlser hverandre, men samtidig er byen egnet for en romantisk ferie, som nyforelsket kan ikke settingen bli bedre.

Selv om jeg stort sett spaserte ganske langt i Firenze, s virket det aldri som fttene ble trtte. Som om de hadde ftt litt mer energi. Riktignok stoppet jeg opp av og til. I blant var det for sitte p en benk i en av de mange parkene, mens andre ganger var det for innta en god lunsj p en av de bermte kafeene p Piazza Della Signoria. Og selv om jeg nsket shoppe nye klr, og p forhnd hadde tenkt svi av kredittkortet i motebutikkene, s ble det med et par korte handler.

P kveldstid kastet lyskastere, lysfontener og gatelykter et helt annet bilde over byen enn p dagen. Den ble om mulig enda vakrere - mer eventyrlig p en mte. Par nt mneskinnet som speilet seg i elven Arno. Noen satt p broene og holdt rundt hverandre, og man kunne se at alle virkelig nt av bare vre til stede i denne magiske byen. Det virket som de fleste jeg mtte hadde det slik - bde turister og innbyggere. P de pne piazzaene samlet folk seg for sl av en prat. Og selv om mange turister gikk rundt og fotograferte historiske monumenter, s var det ikke noe mas og kjas, mer en rolig tilbakelent stemning.

For nye som kom til byen mtte dette oppleves som om de var kommet til en annen verden ? en verden som de selv skulle vre s heldige snart bli en del av. Selv hadde jeg havnet i en slags hypnose som jeg verken kom eller ville ut av.

Selv om tiden var inne for det, s hadde jeg liten trang til reise hjemover - jeg mistenkte den gode sinnsstemningen jeg hadde ftt ville forsvinne s fort jeg var tilbake. Og det skulle vise seg at jeg fikk rett. Samme kvelden etter ankomsten til Oslo lufthavn kjente jeg mer av hvordan realiteten snek innp meg. Hverdagen var tilbake for bli og det var ingen god flelse selv om jeg i utgangspunktet er ganske hjemmekjr. Men jeg aktet fokusere p det positive. For neste gang jeg er ute etter en virkelighetsflukt s vet jeg hvilken by jeg skal dra til - byen ligger i Italia og er hovedstaden i Toscana. Byen som har vunnet mitt hjerte heter Firenze og er nylig kret til verdens beste by.

Pastellfargede hus langs elven Arno


Firenze fakta:

  • Toscanas hovedstad.
  • Firenze kommer fra det latinske ordet Florentia og betyr den blomstrende.
  • Byen hvor renessansen og humanismen oppstod p 1400 tallet.
  • Her har kjente kunstnere som Michelangelo, Dante og Leonardo Da Vinci hentet sin inspirasjon i fra.
  • Den har mellom 350- og 400.000 innbyggere. Med omliggende omrder er befolkningen p over 500 000.
  • Byen ligger ved foten av fjellkjeden Appenninene.
  • Har et verdensbermt kunstgalleri - Uffizi galleriet. 
  • I Firenze finner man bermte kunstverk som Micelangelos David-statue, Botticellis maleri Venus fdsel og Tizianos Venus fra Urbino.
  • Firenze har betydelige samlinger av middelalderkunst.
  • Byen har kjente landemerker som broen Ponte Vecchio og byens domkirke med Brunelleschis bermte terrakottakuppel fra 1418.
  • Firenze ble opprinelig grunnlagt som en militrbastion i Romerriket, og utviklet seg etter hvert til bli et sentrum for handel. De ble kjente for ull, lr, gull og sitt velutviklede finansvesen.S kom perioden med rivaliseringen mellom rike adels- og handelsslekter. Dette varte fram til midten av 1400 tallet da den rike bankierslekten Medici tok over. Dette ble startskuddet for en enestende konomisk og kulturell blomstring som gjorde Firenze til fdested for Renessansen, det de rike konkurrerte om fremheve sin velstand gjennom samle kunst og igangsette storstilte bygningsverk.
  • P 1600 tallet var Firenze under fransk herredmme, under Napoleon.
  • Firenze var fra 1865-1871 Italias hovedstad.
  • Elven Arno flommet over sine bredder i 1966 og skadet en rekke bygg- og kunstverk.
  • Mange av renessansekunstnernes hovedverk og de overddige kunstsamlingene finnes den dag i dag stort sett bevart i byens mange museer, palasser og kirker.
  • Fiorentina fotballklubb fra Firenze har kallenavnet ?Viola?.
  • Byen har et stort universitet, Universita degli Studi di Firenze, med tolv fakulteter.
  • Firenze er finne p UNESCOs liste over verneverdige byer.
  • Beste reisetid: Mai til oktober.
  • Kret til verdens beste by av Cond Nast

 

Ting  gjre i Firenze:

1. Besk Uffizi galleriet. Museet har de strste skattene i verden innen renessansekunst.

2. Spis iskrem. Overalt finner du barer og kafeer med iskrem i verdensklasse.

3. Besk Il Duomo kirken. Duomoen, med den rde kuppelen er, sammen med Ponte Vecchio broen, kanskje det mest kjente landemerket I Firenze. Et fantastisk byggverk som virkelig tar pusten fra en.

4. San Lorenzos markedet. P dette matmarkedet kan du bugne i toscanske spesialiteter. Her har de det meste av mat og drikke.

5. G dine egne veier. vandre rundt p egenhnd er enkelt i Firenze. Skaff deg et kart og finn frem til dine favorittsteder i Firenze.

6. Solnedgangen i Firenze er bermte, p ettermiddagen samler folk seg ved elven Arno for nyte livet. Husk kamera.

7. Shopping. Smykker, designervarer og luksusklr er det godt utvalg av i Firenze. Har du derimot lyst til gjre et kupp, kan du reise til The Mall, Firenzes outlet, som ligger utenfor byen. Her fr du lukusvarer til sterkt reduserte priser. Det gr daglige busser til og fra Firenze daglig. Eller hva med leie en Vespa og kjre selv?

8. Ta en ettermiddagstur til sene rundt Firenze i en fiat 500, ri p hest i Chianti eller hva med en bttur p elven? Via Ciao Florenze kan du oppleve dette og mye mye mer.

 

Her er noen restauranter som er verdt et besk:

Osteria Nuvoli. Italiensk restaurant for lunsj eller middag. Kan vre lurt bestille bord p forhnd.

Fuor Dacqua. En av de beste sjmatrestaurantene i byen. Spr etter dagens spesialitet.

Mastrociliegia Her fr du ekte italiensk pizza, nyt den gjerne utendrs.

Buca Mario. Italiensk mat i romantiske omgivelser. Litt dyrere, men verdt det.

Irene. Restauranten p Rocce Forte Hotel Bistro er et godt alternativ for lunsj eller middag, god belligenhet for drinker etterp. Tradisjonell meny.

Et magisk speilbilde viste seg frem i elven Arno da mrket kom

Utenfor Uffizzi galleriet kan du vandre blant kunst mens du kjenner p livet

Den bermte Ponte Vecchio broen

Falske merkevarer til salgs

 

Trange smug er det mange av i Firenze

 

Rde tak overalt

 

Firenze, legg merke til Il Duomo i det fjerne



 

Fra Firenze er det bare en kort kjretur til de grnne markene rundt om i Toscana



Se videoen for en smakebit fra Firenze:


 


 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar