Flaut, flaut, flaut

11.03.2017 - 22:21 5 kommentarer
Foto: NRK

Først hadde jeg tenkt å analysere kveldens MGP-låter hver for seg, men halvveis ga jeg opp. Jeg trodde faktisk en stund jeg var med på en parodi av selve konkurransen. Og det som kanskje verre er, Grandprix-generalen går i forkant- og underveis ut, og nærmest hyller hvor god han har vært på utvelgelsen i år, der han faktisk i et tidligere intervju før MGP, sa at han hadde sett hvor stor turnebussen til Rune Rudberg var, og av den grunn måtte de få med han i konkurransen.

Hele kvelden var en så flau seanse at jeg ikke en gang orker å kommentere dette nærmere. Men det jeg kan si er at utvelgelsen av disse låtene er et stort hån mot de som skriver musikk her i landet, og som håper at musikalske kvaliteter skal være premissene for å bli valgt ut. Ja, dette blir nok det korteste innlegget jeg har skrevet noen gang. Men årets norske MGP finale fortjener faktisk ikke mer spalteplass. Flaut, flaut og atter flaut!

 

Les også:

Amerika er et sykt land - God bless America

James Bond stoppet norsk storfilm

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt når du er i utlandet

Mini lanserer sin største bil noensinne og lover knallpris på hybrid-utgaven​

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du får behandling​

 

Tusen takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen René, Kulturdrops

#songwriting #musikk #underholdning #eurovision #norge #kulturdrops #mgp

Da jeg ble sensurert av Huffington Post, ble amerikanerne forbannet

05.03.2017 - 13:53 42 kommentarer

Inspirert av redaktør Gunnar Stavrums artikkel i Nettvisen, skrev jeg en sak for Huffington Post om problemene Sverige har på grunn av liberal innvandringspolitikk.

Jeg skrev at det begås forbrytelser og at Sverige har distrikter det selv politiet vegrer seg for å gå inn i, men en slik vinkling falt ikke i god smak hos redaktørene i den venstrevridde nettavisen Huffington Post. Jeg ga redaktørene et titalls konkrete kilder skrevet på engelsk, men likevel valgte de å sensurere innlegget mitt.

For at dere skal forstå alvoret i dette så er bloggen min bare min, i kontrakten jeg har med dem, så står det klart at jeg som blogger har redaktøransvaret. Likevel gjorde de en inngripen i min ytringsfrihet og slettet det jeg skrev.  En stund var faktisk alle mine artikler på Huffington Post slettet. Jeg skrev en personlig melding til Ariana Huffington, det var hun som godkjente meg som blogger da jeg startet i Huffington Post, men fikk ikke noe svar. Etter en stund, kom mine gamle innlegg tilbake, men det nyeste innlegget om kriminalitet i Sverige er fortsatt sensurert. Jeg har senere forstått at artikler som er skrevet i president Donald Trumps favør er lite likt av redaktører i USA, og spesielt etter at Trump kalte de fleste mediehus for løgnhalser. Men der Huffington Post virkelig bommer er når de legger lokk på artikler som beviselig er faktabaserte, med det så gjør de seg selv en bjørnetjeneste av flere årsaker. For det er nå sånn at jeg, og mange andre journalister, har skrevet svært mange kritiske saker om Trump, men da har Huffington Post velvillig publisert disse uten å spørre et eneste spørsmål. Å skrive om Trump negativt, med kilder eller ikke, blir som regel godkjent av medieeliten i USA, selv om de ikke alltid inneholder fakta. Derfor er helt åpenbart at media har en klar agenda om at den nye presidenten skal hudflettes og tas i media ? uansett hva han måtte mene ? eller om han har rett eller galt. At Huffington Post ikke ville ha artikkelen min om Sveriges innvandringsproblemer og valgte å sensurere den, ble også på en måte en ris til egen bak. For det nærmest eksploderte over der like etter at artikkelen ble tatt av. Twitter kokte over med svært kritiske tweets til Huffington Post, folk hadde også klart å lagre artikkelen, og den ble spredd som tørt gress på en solfylt sommerdag med orkans vindstyrke. Innlegget mitt, var blant de mest diskuterte på Reddit, og på facebook kom kommentarene regelmessig inn. På bloggen min der jeg publiserte artikkelen på nytt, vokste kommentarfeltet med støtteerklæringer. Også i innboksene mine strømmet det på med meldinger av ymse slag. Folk var rett og slett rasende på at Huffinton Post hadde sensurer artikkelen min, en sak som leserne vurderte  som sannferdig. Også flere andre medier med Fox News i spissen, kontaktet meg om det jeg opplever som brudd på min ytringsfrihet.

Artikkelen fortsetter under bildet.


     Ovenfor: Slik ser det fortsatt ut på Huffington Post nettside der saken min først ble publisert, men så slettet og sensurert

Les mitt svar til Huffington Post

Amerikanerne er blitt mer skeptisk til pressen atter at Trump ble president, og de lurer på om de kan stole på innholdet de får levert i media, og det i seg selv burde være en tankevekker for alle som jobber innenfor dette feltet. For at pressen skal ha sin funksjon i samfunnet så må det utøves  integritet og journalister må ha frihet til å skrive om fakta i saker selv om innholdet i saken ikke er populært for alle. Vi må ikke kimse av den fundamentale tilliten som pressen trenger fra sitt publikum ? den kommer ikke alltid til å være der hvis sensur blir den del av praksisen i de ulike redaksjonene. I USA er det mange som nå faktisk boikotter Huffington Post som informasjonskilde av den grunn at de ikke kan stole på det som blir skrevet, eller om de har en politisk agenda bak artiklene som skrives, sånt håper jeg vi slipper i Norge.

Når det er sagt så fortjener selvfølgelig Trump negative ytringer fra media nettopp fordi mange av hans uttalelser og aktiviteter er absurde, men å se bort fra vesentlig fakta og sensurere en artikkel fordi man ikke liker innholdet, det er det ingen som tjener på, og av den grunn er det viktig med jungeltelegrafen til sosiale medier, uavhengige nettsider og bloggere som, slik jeg oppfatter det, tar pressens rolle om å forsvare den vanlig mann i gata og som tør å skrive om faktiske forhold i samfunnet.

Tusenvis av mennesker har nå gjennomskuet Huffington Post sensurpolitikk og deres praksis og agenda er rammet inn i internetts utstillingsvindu til spott og spe for evig tid. 

Les den sensurerte artikkelen her

 

Les ogsåWhy Build a Copy of Europe When You Can Build a Better Country in America?

 

Les også:

Johaug-saken: Bødlene står klare

Amerika er et sykt land - God bless America

James Bond stoppet norsk storfilm

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt når du er i utlandet

Mini lanserer sin største bil noensinne og lover knallpris på hybrid-utgaven​

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du får behandling​

 

Tusen takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen René, Kulturdrops

#USA #media #fakenews #samfunn #norge #kulturdrops #trump #valg #politikk #pressefrihet

 

 

Nordmenn bør boikotte Fischer

13.02.2017 - 14:45 19 kommentarer

Fischer har bestemt seg for å kutte samarbeidet med Therese Johaug fordi hun fikk en 13 måneders dopingdom i forbindelse med leppekrem-saken. Fischer har en slik dopingklausul med alle utøverne de har i stallen sin, men klarer tydeligvis ikke se forskjell på en bevisst dopinghandling og et uhell.

Jeg mener Johaug allerede har fått straff nok, både gjennom heksejakt i media samt den nevnte 13 måneders utestengelsen. At Fischer som samarbeidspartner, velger å bryte avtalen de har med Johaug, vitner om svært dårlig bedømmelseskraft. For de fleste begriper nå at Johaug langt i fra har dopet seg bevisst og at det hele var en uheldig hendelse, som dessuten skjedde utenfor sesongen med landslagslegens velsignelse. Fisher hadde nå altså en unik mulighet til å stå frem og å støtte sin skiløper med å fortsette kontrakten, og etter min mening burde de kommet med et klart standpunkt om at dette er en fillesak som har lite med bevisst doping å gjøre. I stedet velger de å forholde seg illojale og snur heller ryggen til sin egen utøver. Jeg kan ikke tenke meg en hesligere oppførsel. Fisher er gjerne med å soler seg i glansen når Johaug vinner gull på skiarenaen, men ved det minste problem, ja leppekremsaken er en bagatellmessig hendelse, så svikter de sin utøver i ren Quisling-stil.

Les også: Johaug-saken: Kjære sutrende svensker

Man kvitter seg da ikke med et familiemedlem fordi hun eller han har vært utsatt for et uhell? Nei, da trår man støtende til. Men det er det Fischer gjør nå, de bryter kontrakten. Samtidig åpner de for å samarbeide med Johaug på nytt når de 13 månedene har gått, og det er jo direkte frekt fordi det er ikke sånn en real sponsor oppfører seg. Enten er man en støttende sponsor eller ei. Hadde Johaug drevet med bevisst doping hadde det vært en helt annen sak, men å bare være medgangsponsor virker både useriøst og fordummende og folk vil gjennomskue det.

Samtidig synes jeg Johaug har fått nok motstand i denne saken, så hvis Fischer kan boikotte Johaug, så mener jeg det er legitimt at vi nordmenn boikotter Fischers produkter. Jeg synes altså ikke noe om at vi skal tråkke på folk som ligger nede, men at vi heller støtter dem. Jeg kommer altså til å velge alle andre produkter foran Fischer sine hvis denne avgjørelsen står seg. Og jeg håper dere andre gjør det samme, så kan kanskje den illojale sponsoren forstå at man ikke skal trampe på folk som er nede for telling og slik at de får svir der det gjør mest vondt; i lommebøkene deres.

PS. Untied Bakeries har forstått det. Det er de som står bak produktet Isklar og de har ikke valgt å trekke seg som sponsor. Les saken på Nettavisen: Nå trenger hun vår støtte mest.

Les også:

Johaug-saken: Bødlene står klare

Amerika er et sykt land - God bless America

James Bond stoppet norsk storfilm

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt når du er i utlandet

Mini lanserer sin største bil noensinne og lover knallpris på hybrid-utgaven​

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du får behandling​

 

Tusen takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen René, Kulturdrops

#johaug #fisher #sponsor #samfunn #norge #kulturdrops #langrenn #ski #vm

 

Hvor mange syklister skal dø før politikerne tar til vettet?

29.01.2017 - 16:03 3 kommentarer

death in a bicycle accident - 3d render
Her om dagen hadde jeg en person syklende rett bak bilen min. Jeg kjørte i nedoverbakke og hadde sluppet gassen inn mot lyskrysset som var rødt i min kjøreretning. Samtidig tenke jeg da jeg så i speilet, at syklisten bak ikke har nubbesjanse til å stoppe opp. Så jeg hadde valget. Kjøre på rødt lys og kollidere med andre biler eller stoppe opp på rødt lys og håpe det beste for syklisten. Jeg valgte det siste. Som nevnt, syklisten hadde null sjanse til å stoppe og han, en ung kar på ca 20 år, manøvrerte sykkelen opp på fortauet bak meg skliene sideveis før han falt over ende. Syklisten fikk rask hjelp av forbipasserende, og alt gikk bra. Men faktisk kunne dette endt på verst tenkelige måte. Gutten syklet på isete veibane i full fart midt i mellom trikkeskinnene med null sjanse til å stoppe hvis noe skulle hende.

For noen dager siden meldte aftenposten at sykkelulykker har økt med 340 prosent i løpet av 14 år. De opplyser i samme artikkel at antall alvorlige ulykker har økt dramastisk. I 2001 registrerte Ullevål sykehus 41 syklister «med potensielt livstruende skade». I 2014 hadde tallet vokst til 159, og det fortsetter å øke. For 2015 er ikke tallene ferdige, men så langt er det 180 alvorlige skadde i trafikken. Med alvorlig skadde, så menes det livstruende eller omkomne syklister. Jeg spør, hvor mange syklister skal dø før politikerne tar til vettet?

Da jeg tok opp problematikken rundt dette for noen måneder ble jeg skjelt ut fra lesere som mener jeg direkte hater syklister. Men nå er altså varskoet støttet av statistikker i form av økt antall skadde syklister i trafikken. Og det skal faktisk ikke så mange hjernecellene til for å skjønne at alvorlige sykkelulykker er økende og vil fortsette å øke når myke trafikanter i form av syklister skal kjempe om veibanen med biler, busser og lastebiler.

Den økte ulykkestatistikken stemmer godt med mine egne observasjoner. Fare for flere alvorlige ulykker er økende, og det ser vi som kjører bil i byene.

Det er en merkeverdig politikk som foregår for tiden. Der syklister får status som hellige kuer, syklister kan fikle mellom kjørebaner og fortau uten en reel fare for straff. Og rødt lys eksistere knapt for en syklist.

På Grünerløkka for kort tid siden så jeg en syklist plundret seg gjennom trafikken over et lyskryss som var rødt. Det spesielle med denne hendelsen var at en politibil stod og ventet på grønt lys i motsatt kjørefelt som syklisten. Men fikk det noen konsekvenser. Nei, politifolka satt bare å så på. Jeg møter ofte syklister mot meg på enveiskjørte veier og de viker som regel ikke unna. Med klimaet i Norge som glatte veier, kulde og regn så skal det faktisk en del til for å unngå alvorlige sykkelulykker. Etter at syklistene har fått fritt leide til veiene så må man derfor regne med økning av alvorlige ulykker fremover om ikke politikken endres.

At syklister har fått dette frikortet til å ferdes overalt vil koste mange trafikanters liv, og de som argumenterer for at sykler skal være overalt, skylder på at det er mer miljøvennlig å bruke sykkel. Og de har for så vidt rett, men en sykkel på dedikerte sykkelfelt uten konkurranse fra andre kjøretøy er altså veien å gå hvis man tenker på å redde liv. Det hjelper lite med friske lunger hvis hjertet har stoppet å slå. Å gjøre som nå, å fargelegge deler av veibanen rød gjør det bare enda verre for alle parter. Det skal jo ikke så store fantasien til for å forutse hva som kan skje mens en syklist kjører på innsiden av en trailer i et rødt sykkelfelt, og det kan være både grus is og snø i kjørebanen som det er mye av i store deler av vinterhalvåret her i landet.

Jeg observerer svært ofte syklister, som på pur faen, velger å sykle på store trafikkerte veier selv om det finnes både gode sykkelfelt og enormt brede fortau med bedre standard enn selve veien som alternativ. Dette er syklister som gjør det de kan for å  sperre nyttetrafikk og andre som ikke har noe annet alternativ enn å ligge bak syklisten.

Les også: Alle burde betale for bilutgiftene

Det virker som syklister gir faen i trafikkregler som gjelder for andre trafikanter


Les også: Dieselforbudet, menigmann skal tas

Vi må også innse at flere sykler om vinteren enn tidligere, men sammenlikner man bil og sykkel så kan det virke som det er bilistene som blir nedprioritert. Men indirekte så er det altså syklistene selv som er ofrene i og med at det er de som blir de skadde.

Alle vet at mange syklister ofte vimser rundt i trafikken med dårlige dekk og bremser, uten front- og baklys og uten signal for hvilken retning de skal ta. Mange syklister har heller ikke trafikkforståelse fordi de ikke har fått trafikkopplæring i form av et førerkort. Og bare det i seg selv er grunn nok alene til å ikke tillate syklister i veibanen. Det er ren idioti å sende myke trafikanter ut i veibanen sammen med tunge kjøretøy uten at de har fått nødvendig trafikkforståelse. Tar vi med at noen av disse syklistene oppfører seg som bøller på veien og gjerne villig sperrer allmenntrafikken så er kaoset i veibanen komplett.

Løsningen er å forby syklene på sterkt trafikkerte veier og pålegge de å sykle på fortau, traseer og dedikerte sykkelfelt der det finnes muligheter for det.  Det er jo helt ekstremt at det er lov for en sykkel å sperre veibanen for all annen trafikk i flere kilometer når det parallelt  finnes andre sykkeltraseer å ta i bruk.

Det går altså ikke an å fargelegge deler av veibanen for å få bukt med problemet. Dette medfører bare enda flere farlige situasjoner. Når Miljøpartiet De Grønne hevder de vil redde liv med å skravere veibanen rød for å få bedre luft, så kan det altså virke mot sin hensikt da faktum er at flere havner i alvorlige ulykker, med døden eller alvorlig skade, som følge av denne feilslåtte politikken. Men det finnes altså en løsning. Lag flere sykkelveier langt fra bilveien, noen brede fortau kan med fordel brukes av syklister med et dedikerte felt på fortauet.  Og det er på tide å nekte syklister adgang til veibanen på sterkt trafikkerte veier, og man kunne i det minste pålagt syklister elementær trafikkopplæring.

Les også:

Amerika er et sykt land - God bless America

James Bond stoppet norsk storfilm

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt når du er i utlandet

Mini lanserer sin største bil noensinne og lover knallpris på hybrid-utgaven​

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du får behandling​

 

Tusen takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen René, Kulturdrops

#bil #sykkel #trafikk #samfunn #norge #kulturdrops #politikk #samferdsel

 

 

Foto: René Zografos og  mariephotos / yayimages.com

Dieselforbudet: Menigmann skal tas

18.01.2017 - 13:11 7 kommentarer

Oil Distillation tower with polution

Jeg tror de fleste av oss er opptatt av å ha god luft å puste i. Med det i tankene så er det likegyldig om forurensingen skyldes privatbiler, cruiseskip eller fabrikker. Er luften dårlig så er den det. Men det pussige med denne klimadebatten og for så vidt alle andre klimadebatter er at det er menigmann som skal omstille seg og eventuelt betale mer når det forurenses.

Generelt synes jeg folk flest i Norge er skikkelig gode på miljø. Vi resirkulerer søppel, vi panter flasker og bytter klær med andre. Mange har også gjort fornuftige grep i forhold til anbefaling av våre politikere, som å gå fra bensin- til dieselbiler. Mange forstod jo den gang at dieselbiler gir forurensing, og politikerne den gang med SV i spissen, fikk klare anbefalinger fra flere hold om at å trigge folk til å velge diesel var et dumt valg - hvis det virkelig var miljøet som var det viktigste. Men politikerne hadde døve ører. Det virket som at politikerne den gang jobbet med å få denne saken gjennom av ren stahet, selv om de innerst inne visste at et slikt avgiftsystem som gjør at folk velger diesel, ikke gjør noe godt for miljøet. Men folk valgte å gjøre som politikerne sa, og i dag blir de straffet for det med dieselforbud i Oslo, samt at salgsverdien på brukte dieselbiler har falt dramatisk.

Les også: Bli med til verdens beste by

Det er jo også pussig at det er nettopp bilindustrien og menigmann som man skal ta støyten hver eneste gang det er snakk om klima. Faktisk har bilindustrien fornyet seg betraktelig med betydelig lavere utgiftsnivåer og renseteknikker, og derfor kunne det vært en idé og heller sammenligne gammel mot ny bil, enn diesel mot bensinbil.

Det ville også vært et godt miljøgrep å gi hybridbiler et betydelig løft i form av avgiftslette og fordeler da de enkelt kan kjøre korte avstander i byene, uten å bruke fossilt brennstoff. Da hadde man bruk gulrot i stedet for den populære pisken.

Et cruiseskip som ligger til havn på kaia i Oslo forurenser, i følge aftenposten, like mye som 13.000 biler. På tirsdag, da det var dieselforbud i Oslo lå det fire cruisskip til kais i Oslo. Det vil si forurensing tilsvarende 52.000 biler. Tar man med alle fabrikkene i Osloområdet, som for så vidt også kunne tatt en pause hvis luften var så dårlig, så utgjør dieselbilene bare en liten brøkdel av forurensingen i Oslo. Hadde alle som forurenser bidratt til å forbedre luftkvaliteten så hadde folk flest godtatt det uten problemer. Men det folk ikke godtar er at det alltid er menigmann som skal tas.

Fin luft i Oslo på tirsdag, likevel ble det forbud av dieselbiler



Svevestøvet i Oslo kunne enkelt blitt redusert om politikerne hadde sørget for at veiene ble vasket. Det er faktisk en del av et normalt veivedlikehold at veien blir vasket, og med en så snøfattig vinter som vi har i hovedstaden i år, så burde de ledige brøytemannskapene med ganske enkle grep sørget for at veiene var renere. Dermed kunne vi fått redusert svevestøvet betraktelig. Men forskjellen på det tiltaket og det å stoppe alle av Oslos dieselbillister er at da måtte kommunen betalt for vaskingen av gaten i stedet for å plage menigmann med et diesel- kjøreforbud. Det paradoksale oppe i det hele er at det kom nedbør natt til tirsdag og derfor var luftkvaliteten i Oslo bra over hele byen. Likevel skulle politikerne, av ren stahet, gjennomføre dette kjøreforbudet. Denne staheten og plagingen av menigmann skal nok jeg og mange andre huske neste gang vi besøker valglokalene.

Les også:

Amerika er et sykt land - God bless America

James Bond stoppet norsk storfilm

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

Dette kan koste deg dyrt når du er i utlandet

Mini lanserer sin største bil noensinne og lover knallpris på hybrid-utgaven​

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du får behandling​

 

Tusen takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen René, Kulturdrops

#bil #diesel #dieselforbudet #samfunn #norge #kulturdrops #politikk #samferdsel

 

 

Licensed from: vichie81 / yayimages.com


 

Det eneste jeg ønsker meg for 2017

31.12.2016 - 11:40 4 kommentarer



Syria-krigen har nå vart lengre enn krigen i gamle Jugoslavia. I nevnte Jugoslavia-krigen stod handlingslammede politikere og så på en borgerkrig der alle regler for krigføring ble brutt. I Syria opplever vi mye av det samme. Barn blir gasset i hjel med kjemiske våpen. Uskyldige sivile blir likvidert og kvinner blir voldtatt. Alt dette skjer nå mens verdenssamfunnet ser på, og det virker som politikerne rundt om i verden velger å fortrenge overgrepene i Syria enn å bruke makten de faktisk har til å handle.

Det er utvilsomt at verdens ledere har forsøkt å få slutt på krigen i Syria, men jeg hevder det er spede forsøk for krigen i Syria er kanskje på sitt verste akkurat nå om vi ser bort fra de siste par dagers våpenhvile. Derfor trenger vi et verdenspoliti som kan rykke inn i kriger for å redde barn og uskyldige ofre. Vi trenger også ekstremt gode diplomater som  får motpartene til å ta til vettet for å unngå mer krig.

Vi har Nato, og kanskje man skulle gjort Nato til å bli et verdenspoliti med handlingskraft og mandat til å aktivt gå inn i konflikter for å stoppe kriger før de blir altfor blodige og umulig å reversere. Men per i dag virker det som en umulighet i og med at Nato nå kanskje har den mest handlingslammede lederen blant Europas politikere som sin generalsekretær.

Det er liten tvil om at jo lengre kriger og konflikter varer, desto mer bitre og hatske blir de krigende parter på hverandre. Derfor må man stoppe kriger og konflikter allerede ved fødselen. Her har verdenssamfunnet sviktet de uskyldige i alle kriger og nå i Syria. Krigen i Syria burde for lengst vært avsluttet. Krig er et helvete så hvorfor skal vi stå utenfor og se på mens andre mennesker blir slaktet i hjel? Dette kan vi ikke akseptere lengre. Vi er alle en del av jordkloden så konflikten i Syria vedrører oss alle.

Alle verdens barn burde få vokse opp i trygge omgivelser uten frykt for å bli voldtatt, skutt eller slått til døde. Jeg har derfor bare et ønske og det er fred på jord, og jeg håper virkelig verdenspolitikerne også har det samme ønske og at de våkner til liv fra sin dvale og aktivt begynner å jobbe for en fredfull trygg planet inn i 2017. Med disse siste ordene i 2016 ønsker jeg alle leserne et riktig godt nytt år.

Tre norske kvinner: Derfor er vi utro

27.11.2016 - 09:40 31 kommentarer

Young woman in lingerie

Julebordstid er høytid for utroskap. Her er tre kvinners historier om hvorfor de velger å være utro

 

Det finnes nok mange forklaringer på min utroskap. De siste tre årene av ekteskapet har vært tøffe, siden jeg har levd sammen med en mann jeg ikke lenger har
kjærestefølelser for. Det å være utro satt langt inne, men etter en uskyldig flørt med en annen mann i en periode, lot jeg meg friste inn i en etterlengtet verden full av lyst og lidenskap, sier «Anna».
Jeg har vært utro med tre menn. To av dem hadde jeg et kort forhold til, mens en var et engangstilfelle. Jeg møtte dem på fest, via felles kjente. Vi utvekslet mobilnummer og holdt kontakt via SMS og telefonsamtaler.
Jeg hadde vurdert å forlate mannen min lenge før jeg var utro. Det er alt det praktiske som har holdt meg der jeg er, samt den gode tonen oss imellom. En annen mann vil uansett ikke være årsaken til at jeg eventuelt bryter opp familien. Nå har vi en «pause» i ekteskapet for å finne ut av ting, men vi bor under samme tak. Mitt første forhold var intenst. Han ble veldig forelsket i meg. Det var vanskelig siden jeg ikke kunne tilby annet enn sporadiske møter, så jeg trakk meg ut. Ikke lenge etter var jeg involvert i et nytt forhold. Vi var helt på bølgelengde, og begge var veldig betatt. Så ble vi oppdaget av mannens samboer. Hun hadde lest en SMS jeg hadde sendt til mobilen hans. Etter mange trusler fra henne valgte jeg å avslutte forholdet til mannen hennes. Min mann vet fortsatt ingenting. I de to første forholdene var jeg redd for å bli oppdaget. Jeg bor i en liten by der de fleste vet hvem jeg er. Forholdene ble intense, og grensene ble tøyd stadig lenger. Fremdeles blir jeg redd når en fremmed ringer hjem til oss, eller når mannen min oppfører seg litt annerledes. Jeg føler meg stygg både mot ham og dem jeg har vært utro med, men jeg må akseptere meg selv som jeg er, leve med mine tidligere valg og lære av mine feil. Mannen min elsker meg og gjør alt han kan for å tilfredsstille meg og gjøre meg glad. Han fortjener bedre.
 
Sex har alltid betydd veldig mye for meg. Jeg har sterke drifter som gjerne skulle fått litt mer spillerom. Sex med jenter, med flere samtidig, med tilfeldig forbi- passerende (bli tatt der og da, i portrom, på et toalett, på kontoret, langs veien) og være sammen med en stor gruppe mennesker på et mystisk og litt skummelt sted der man bare har på seg masker og alt er tillatt, er noe av det jeg fantaserer om. Mannen min og jeg har ikke hatt intim kontakt på lang tid. Jeg har sagt at jeg ikke lenger tenner på han. Mitt første sidesprang vekket lysten i meg igjen, og jeg benyttet den deilige følelsen til å se om jeg kunne hente fram noe godt på hjemmefronten også, men det ga ikke noe utslag.
Jeg sliter med å leve et liv i det skjulte. Fortelle minst mulig hjemme, lyve og være en person jeg egentlig ikke har særlig sansen for. Det har preget min livskvalitet i det daglige. Nå jobber jeg for å finne en løsning på problemene hjemme, og har ingen planer om å være utro igjen.
 
 
 

«SIRI» (36), SELGER, GIFT, TO BARN

Jeg hadde det ikke spesielt godt den natta jeg kom hjem etter å ha vært utro for første gang. Men mannen min merket ingenting, og jeg oppførte meg helt som vanlig, sier «Siri».
Nå har jeg vært utro to ganger. Mens jeg bare hadde litt dårlig samvittighet etter den første gangen, var det verre etter den andre. Da hadde jeg det virkelig dårlig etterpå. Men jeg prøver å glemme, og det ser ut til å funke bra. Nå er det en stund siden det skjedde, og det virker som om tiden leger mine sår.
Den ene mannen ble jeg veldig fascinert av. Jeg ble skikkelig forelsket og ønsket å bevare forelskelsen for alltid. Hadde forholdet vart lenger, vet jeg ikke hva som kunne ha skjedd. Ett alternativ ville ha vært å forlate mannen min, selv om det aldri var noe tema siden vi ble enig med en gang om at det ikke var aktuelt å gå fra partnerne våre.
Jeg ble aldri oppdaget, men det ble han. Jeg var ikke redd for å bli det engang, jeg syntes heller det var spennende. Jeg er mye på farten, så mannen min merket ingenting. Møtene våre skjedde hos venninner eller andre steder der ingen kjente oss. Det er ikke slik at jeg har vært redd for å gå glipp av noe i ekteskapet, men jeg faller veldig for personer som gir meg mye oppmerksomhet, har humor og liker å snakke. Elskeren min hadde disse egen- skapene.
Jeg har ingen spesielle seksuelle fantasier jeg trenger å få utløp for, så det er ikke grunnen til at jeg var utro. Ellers har jeg det greit i forholdet mitt som det er nå. Mannen min fattet aldri noen mistanke, og jeg sliter heller ikke med noen skyldfølelse i ettertid. Jeg har heller ikke dårlig samvittighet overfor mannen min eller noen av dem jeg var utro mot.
 
I dag vet jeg at jeg aldri ville ha delt tiden min med noen av dem. Jeg har flere ganger lurt på om jeg kan være utro igjen, og har vel kommet til at jeg ikke skal involvere meg så mye en gang til. Forrige gang ble jeg så utrolig forelsket at det tok lang tid før jeg kom over det. Innerst inne er jeg glad for at forholdet ble oppdaget, tror jeg, ellers vet jeg ikke hvor det ville endt. Dessuten er det slitsomt å leve i skjul. Å få til hemmelige møter, ordne barnevakt, ha noen å dekke seg bak, passe på hva man sier og til hvem man sier det. Men spennende var det så absolutt.
 
 
 

«HENRIETTE» (36), GIFT FOR ANDRE GANG, KONSULENT, TO BARN.

Etter mange års ekteskap kom jeg til at det ikke lenger fungerte slik jeg hadde håpet. Da hadde vi prøvd utallige ganger med blant annet familierådgiving, sier «Henriette». Følelsesmessig var jeg ferdig med forholdet. Jeg hadde behov for å bli sett, få oppmerksomhet, le og føle noe. Ønsket at noen la merke til meg som den jeg var. Så møtte jeg en mann i forbindelse med jobben og ble kjempeforelsket.
Han var mannen i mitt liv. Han hadde alt. Allerede før jeg traff ham, hadde jeg sagt til mannen min at jeg ønsket skilsmisse.
Jeg var utro flere ganger. Hver gang fikk jeg alt jeg ikke fikk hjemme, pluss mye mer. Bare det å le, det er utrolig hvor mye energi du får av det. Og seksuelt var det fantastisk. Jeg hadde faktisk ikke trodd det skulle være så bra med en jeg ikke hadde vært sammen med så lenge. Likevel følte jeg meg mer «hjemme» med ham enn med mannen min. Det er rett og slett forferdelig å ha sex med en du ikke føler noe for.
Jeg ble aldri oppdaget. I ettertid kan jeg vel si at jeg var redd for å bli tatt på fersken, men da jeg var midt oppi det klarte jeg ikke å tenke på det. Men jeg vet at hvis jeg var blitt oppdaget, ville bruddet om mulig blitt enda verre.
Jeg hadde ikke dårlig samvittighet for det jeg gjorde, men siden vi var gift og hadde barn, kunne jeg jo ikke flytte på dagen. Bråket i skilsmisseprosessen kom uansett, men da hadde jeg mer overskudd til å takle det. Jeg er glad for at jeg var utro. Jeg har bare fantastiske tanker om det. Jeg traff jo mannen i mitt liv, som jeg er gift med i dag. Mannen min var mistenksom gjennom hele ekteskapet vårt, han har alltid trodd det verste om meg. Så hvorfor ikke? tenkte jeg til slutt. Du har jo aldri stolt på meg likevel, uansett hvor tro jeg har vært i sju år. Etter sidespranget oppførte jeg meg som vanlig overfor mannen min, men jeg var kanskje litt blidere. Endelig var det mening i livet mitt.
Jeg har massevis av seksuelle fantasier. Alt fra lakk/lær, binde hverandre, trekant (to kvinner og en mann) til sex i en blomstereng med elsklingen min. Alt etter dagsformen.
Jeg kommer aldri til å være utro igjen. Det kan jeg si fordi jeg endelig har funnet den kjærligheten jeg har lett etter i hele mitt liv.
Endelig har jeg funnet min andre halvdel, og hvem ønsker vel å være utro mot seg selv?
 
 
Les også:
 
 
 

Svensk superkjendis hånet og krenket, men så slo hun tilbake

23.11.2016 - 16:19 Én kommentar


For noen dager siden ble artisten og programlederen, Sanna Nielsen, presentert som Sveriges Televisions nye julevertinne. Men da kokte det over på sosiale medier i form av hets og hat.
 
Sanna Nielsen skriver følgende til Amelia om hva som hendte.
- Det var mange positive kommentarer som gledet meg, men det var også utrolig mange sårende kommentarer om mitt utseende, sier hun til det kjente svenske magasinet.
- Det var veldig mange som følte at det jeg hadde på meg på pressebildene ikke var passende, og at det rett og slett var veldig stygt. De hånte, krenket meg og skrev en haug med dritt rett og slett.
Det var disse pressebildene som fikk svenskene til å koke over med netthets. Foto: Janne Danielsson/SVT
 
Sanna forteller videre at hun er vant til at folk ytrer sine meninger om hennes utseende, om musikken og stemmen hennes, og at hun har lært å takle det, men at alle de støtende kommentarene hun fikk på disse bildene gjorde at begeret rant over.
- Folk fyrte hverandre opp i kommentarfeltet, og det ble bare verre og verre, og på et forferdelig lavt nivå, slik at jeg til slutt ikke klarte å motstå å svare tilbake. Ja, jeg var både sint og trist.
 
- Jeg var også der den 13 år gamle Sanna som skalv for å gå til skolen hver dag når de på skolen hånet meg på akkurat samme måte som det ble gjort i disse kommentarfeltene. Og da jeg fikk mot nok til å svare disse kritikerne tilbake, fikk jeg kommentarer som: "Tåler du ikke en liten spøk?" "Noe kritikk kan du vel tåle" for deretter å le bak ryggen min. Igjen.
 
 
Sanna forklarer at å svare kritikerne med taushet, kan være det beste mot nettrollene. Men at hun i forrige uke ikke kunne bare sitte og motta.
Hun sa også at det er mange av hennes unge tilhengere som også blir mobbet og fornærmet daglig av slike nettkommentarer, og at hun absolutt ikke vil akseptere eller tolerere denne typen atferd.
Det som også plaget henne var at kommentarene hun fikk, oftest kom fra eldre kvinner og menn. Og det var spesielt mange kvinner.
- Det så trist at jeg får dette fra kvinner når vi skal støtte og hjelpe hverandre i stedet for å skyve hverandre ned når vi sliter daglig for et mer likestilt samfunn.
 
Videre forteller Sanna Nielsen at mobbing er et problem på både skoler og på arbeidsplasser og at vi alle må jobbe sammen mot dette!
- Det er vi voksne som bærer ansvaret, sa Sanna. Hvordan kan vi bekjempe mobbing i skolen når vi ikke selv kan oppføre oss på en respektfull måte. Hvis du skriver denne type kommentarer på nettet, gir det direkte signal til alle barn og unge at det er en ok oppførsel. Jeg tror ikke folk flest ville synes det var greit hvis deres barn får nedsettende kommentarer eller blir latterliggjort for sitt utseende eller for hvem de er.
Jeg håper og tror at hvis deres egne barn blir utsatt for dette, så gjør de alt for å stoppe det, akkurat som mine foreldre gjorde på skolen den gangen jeg var liten.
 
Sanna forteller til slutt at hun kunne sagt så mye mer om dette temaet, men avslutter med følgende sitat.
- Jeg vil at stemmen min skal høres til de som trenger den og for den 13 år gamle Sanna som fortsatt er inne i meg.
 

Jeg synes samfunnet er blitt sykt når folk kan sitte hjemme å publisere hatske og aggressive kommentarer mot et veldig sympatisk, varmt og inkluderende menneske, som jeg oppfatter at Sanna Nielsen er. Og bare fordi de ikke liker pressebildene. 

Selv om denne hetsingen skjedde i Sverige, så ser vi eksempler på samme type hat i Norge og andre land i verden. Men det virker som Sverige er spesielt ivrige på nettmobbing. At de vil rakke ned på sine egne folk når de kan. Vi nordmenn opplevde mye av den samme hetsen fra over kjølen da Johaugsaken stod på som verst, men vi kan likevel takke gudene for at vi ikke er kjendiser i Sverige. Der blir de flådd av noe så enkelt som å ha på seg, i noens øyne, et feil klesplagg. 

Etter hva jeg har forstått, så kommer slike uttalelser fra misunnelse, om at de som kritiserer føler seg ofte mislykket og dermed velger å rakke ned på andre som har suksess, enn å se seg selv i speilet. At Sanna også er vakker, flink og suksessfull, er nok hardt å takle for svensker som ønsker å praktisere janteloven. I Sverige, og spesielt i Stockholm, er kjendiseri og status så inderlig viktig. Det er om å gjøre å ble sett. Og det forbauser meg gang etter gang at svenskene ikke setter pris på andre kvaliteter i livet enn sin egen selvgodhet. Jeg har selv familie i Sverige, og hver gang jeg besøker landet opplever jeg det som et betydelig kaldere samfunn enn det Norge er. Og da snakker jeg altså om menneskene og ikke været. 

Les også:
 

Tusen takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:
Snapchat: renezografos

Hilsen René, Kulturdrops

#sverige #nettroll #mobbing #sanna #melodifestivalen #svt #mgp

Slutt med gnåleriet, nordmenn er ikke rasister

17.11.2016 - 13:24 37 kommentarer

racism concept
Foto: Licensed from: mtkang / yayimages.com

Nå er jeg faktisk litt lei av disse gnålebiterne som løfter rasistkortet hver gang livet går dem litt i mot

Jeg er selv halvt gresk. Da min far kom til Oslo fra Hellas på 60-tallet, opplevde han rasisme på nært hold. Degos og pakkis, var bare noen av skjellsordene som ble ropt etter ham. Og ikke rent sjelden ble han bydd opp til juling av flere etniske nordmenn bare på grunn av at han så annerledes ut. Det smerter meg hver gang jeg hører hans historier om hvordan han ble mottatt den gangen, og det overrasker meg at han ble oppattet så annerledes da de eneste åpenbare forskjellene var at han hadde litt mørkere hår, samt et litt mer gebrokkent språk enn oss andre.
 
Jeg husker også første gang jeg så en neger i Oslo. Jeg syntes det var så kult, for sånt hadde jeg tidligere bare sett på TV. Ja vi kalte en afrikaner for neger den gangen, og ingen brydde seg om det, ei har det aldri vært et skjellsord å bli kalt blekansikt, som Sølvpilen kalte Falk for, i min favorittegneserie som ung. At folk med lys hud blir kalt for white trash, som oversatt blir til hvitt søppel, vekker aldri de store debattene i Norge. Nei, rasisme går vist bare én vei; fra en lyshudet til en mørkhudet.

Skal du beskrive et menneske fra et annet sted i verden, må du altså holde tunga veldig rett i munnen; hvis ikke kan du bli stemplet som rasist.

Men Norge den gangen min far kom til landet, er ikke som Norge i dag. De som kaller Norge et rasistisk land i år 2016 må ta en nøyere sjekk på hvilke verdier Norge har. Norge er et land med nasjonaliteter fra hele verden. Norge tilbyr sosiale goder til alle innbyggere som trenger det, og uansett bakgrunn. Norske bedrifter har ordninger der nordmenn med innvandrerbakgrunn blir kvotert foran andre. Det er religionsfrihet i Norge. Muslimer og andre trosamfunn får støtte til deres respektive organisasjoner og til infrastruktur som f.eks til en moské eller synagoge.
 
Og nordmenn flest, slik jeg kjenner dem, ønsker utlendinger velkommen med åpne armer. Det er ikke mange land i verden der det er så lett å være innvandrer i som i Norge. I Norge behandler vi folk flest med verdighet. Selvfølgelig er det feil som kan gjøres i systemene og noen nordmenn kan oppføre seg rasistiske, men generelt er Norge et godt land for de som vil komme hit for å integrere seg. Mange jeg kjenner, inkludert meg selv, synes det er en gave å ha et flerkulturelt samfunn. Vi både omfavner og inkluderer. Men at det settes krav til folk om at vi ikke tolerer f. eks kriminalitet, bør ikke være så urimelig.

 

Les også: Filmanmeldelse av Snekker Andersen og Julenissen

 

Ei afrikansk jente som bodde i Norge fortalte meg følgende;
- Det er da ikke mange rasister i Norge. Jeg håper du vet hvor de verste rasistene befinner seg? De er der jeg kommer fra, i Afrika, de ulike folkegruppene mellom, der opplever du reelt hat.
 
Jeg har senere spurt andre afrikanere om det samme og de sier seg enig i påstanden. Men også i Afrika er det selvfølgelig store forskjeller. Og ser vi på andre land, som Trumps USA , og som i Sverige med de problemene de har med innvandring, og som i sentrale land i Europa som har hatt betydelig med innvandring i mange år, så må Norge betraktes som et fredfylt land som ønsker alle folkeslag velkommen.
 
Jeg tror også en del innvandrere har problemer med å skille rasisme med kritikk. Det er helt vanlig for folk flest å møte motstand i dagliglivet som på skolen eller på jobben. Mange av oss havner ofte i konflikter og diskusjoner og har krevende samtaler med andre som er uenige med oss. Ingen liker slike situasjoner, men dette er ikke ensbetydende med at ingen liker hudfargen din. Når en innvandrer opplever uenigheter som dette har jeg dessverre sett rasistkortet, grunnløst, blitt dratt opp gang etter gang. Er du uenig eller kritisk til en innvandrer, så kan man altså bli oppfattet som rasist.
 
Med mitt utenlandske etternavn, har sikkert jobbsøknaden min noen ganger blitt lagt nederst i bunken, men jeg har da vel aldri kalt noen en rasist av den grunn. Hvorfor skulle jeg det? Det kan være helt andre årsaker til at jeg ikke kom til intervju. Kanskje jeg selv burde ringt å snakket med bedriften som jeg ønsket å jobbe i? Kanskje de var usikre på om jeg var skrive- eller talefør på norsk. Kan det også finnes en mulighet for at de så etter andre kvaliteter enn de jeg hadde? Men sånt har en del innvandrere virkelig vanskeligheter med å forstå, og mange drar derfor opp rasistkortet.
 
Så til både innvandrere og nordmenn som gnåler over rasisme og at Norge er et så dårlig land. Jeg vet ikke om et bedre sted i verden som ivaretar folks rettigheter, menneskeverd, og velferd. Og sammenlign gjerne om hvilke muligheter som i finnes i et land som Norge, kontra andre land i verden.
Selvfølgelig har vi problemer og utfordringer i Norge også, men rasisme er ikke en av dem. Vi nordmenn, slik jeg kjenner dem, velger venner etter personlige egenskaper og ikke hudfarge. Og til deg som er ny her i landet; Du har kommet til et land med et hav av muligheter som inkluderer både frihet, velstand og vennskap, og ja, vi setter pris på deg som menneske, helt uavhengig av hudfarge. 
 
Les også:
 
Tusen takk for at du leser.
Følg meg gjerne på:
Snapchat: renezografos
Hilsen René, Kulturdrops
 
#kulturdrops #meninger #samfunn#innvandring #norge

Mini lanserer sin største bil noensinne og lover knallpris på hybrid-utgaven

15.11.2016 - 09:47 Ingen kommentarer



En helt nyutviklet Mini Countryman er nå klar for lansering, og det er den aller største Minien som noen gang har vært laget. Bilen har vokst med 20 centimeter i lengde, men er i følge Mini, fortsatt en kompakt og sportslig Mini-SUV. 

Mini selv, har en egen betegnelse på denne type biler, og de kaller den for SAV, Sports Activity Vehicle og ikke SUV, som betyr Sports Utility Vehicle. Bilmodellen retter seg altså mot en mer aktiv målgruppe.



For første gang kommer også Mini ut med en hybridbil, og den vil få tilnavnet Cooper S E. Med den, kan du kjøre fire mil elektrisk (fint for bykjøring) mens man har en fullgod fossilbil-rekkevidde på langturer.

Nye Mini Countryman lanseres offisielt i februar 2017.

 

Her er noen fakta om den nye Mini Countryman:

-          20 cm lengre enn utgående modell

-          Helt nye infotainment-system med touch-skjerm

-          Trådløs lading av telefon

-          Større plass innvendig enn utgående modell

-          450 liter bagasjerom mot 350 liter på utgående modell

-          Elektrisk bakluke

-          40:20:40 nedfellbare bakseter

-          LED-lys

-          Head-up display

-          Et nytt og bedre ALL4 firehjulstrekksystem

-          Nytt design!

-          En ny generasjon motorer + hybrid

 



Motoralternativer

De fossile motorene vi finner i nye Countryman er de samme som man finner i dagens Clubman. Alle modellene er tilgjengelig med firehjulstrekk.

-          Cooper - 1,5 liter bensin, 136 hk

-          Cooper D - 2 liter diesel, 150 hk

-          Cooper S - 2 liter bensin, 192hk

-          Cooper SD - 2 liter diesel, 190hk / (400nm !)

Prisen på nye Countryman starter på 337.300 som jeg mener er en altfor drøy pris fordi bilen leveres temmelig naken til den prisen, uten automatgir, firehjulstrekk og annet utstyr som er standard i mange andre biler. En Mini Countryman med litt utstyr og med passe sprek motor kommer fort opp i en pris på 450.000 - 500.000 kroner. Her tror jeg Mini priser seg ut av markedet, noe jeg mener de også har gjort med den nye Clubman.

De fossile modellene skal i disse dager være klare for bestilling med levering på nyåret.

 



Men den virkelig store nyheten er at Mini kommer med en Countryman Cooper S E som er en Plug-in hybrid!

 Cooper S E kommer med følgende standard utstyr:

-          136hk bensinmotor driver fremhjulene

-          88hk elektrisk motor driver bakhjulene

-          Totalt 224hk og firehjulstrekk

-          Elektrisk rekkevidde på opptil 40km

-          0-100km/t er unna på 6,9 sekunder

-          Svært prisgunstig i Norge



Prisene på Hybriden er ikke helt klare, men Mini lover en svært prisgunstig bil, så får vi se hva det betyr i praksis når de har prisene klare. Hybriden forventes å bli leveringsklar sommeren 2017, så for de som tenker at en fossil Countryman blir for dyr, bør kanskje vente med bestillingen til prisen på hybrid-utgaveen blir klar. Jeg var i kontakt med Mini i dag, og de forventer at prisen på Hybriden er klar om en måneds tid. Jeg oppdaterer prisen på Countryman S E her, så snart den er klar.
Oppdatering 12.02.2017: Mini Countryman SE hybrid får startpris på kr 374.900.- 







Les også:

 
Tusen takk for at du leser.
Følg meg gjerne på:
Snapchat: renezografos
Hilsen René, Kulturdrops

#kulturdrops #mini #bil #motor #teknologi #elbil #hybrid #mini #countryman

 

Alle vil se denne norske klassikeren

14.11.2016 - 12:49 Ingen kommentarer



Alf Prøysens stemningsfulle julefortelling om Snekker Andersen og Julenissen ble sett av hele 90.000 I helgen og det er fortsatt lenge til jul

 

- Det er fantastisk å se at så mange flokker seg rundt Prøysens historie, og nå også i kinoformat, sier produsent Martin Sundland i Fantefilm som også har glede av mye god tilbakemelding fra publikum.
 
- Det er hyggelig å få bidra til å spre varm og ekte julestemning for hele familien i en ellers hektisk førjulstid og å se at så mange virkelig liker filmen. Publikums tilbakemelding tyder på at Trond Espen Seim er som skapt for rollen som Snekker Andersen og at Anders Baasmo Christiansen er den perfekte Julenissen! sier Sundland.
 
 
Det virker som folk ønsker seg god norsk julefilm i klassisk stil, og personlig vet jeg ikke om noe bedre enn en gammeldags norsk julefeiring. Derfor tror jeg filmen treffer nordmenn rett i hjerterota. Og flere sånne filmer tror jeg det norske publikummet ønsker seg.
Snekker Andersen og julenissen, som fikk terningkst 5 på Kultudrops.no's filmanmeldelse, kan bli en gedigen kassasuksess om de gode seertallene fortsetter helt frem til jul. Det blir spennende å følge fortsettelsen, men så langt er det bare å gratulere Snekker Andersen og julenissen med suksessen.
 
Les også:
 
 
hits