Tre norske kvinner: Derfor er vi utro

27.11.2016 - 09:40 28 kommentarer

Young woman in lingerie

Julebordstid er høytid for utroskap. Her er tre kvinners historier om hvorfor de velger å være utro

 

Det finnes nok mange forklaringer på min utroskap. De siste tre årene av ekteskapet har vært tøffe, siden jeg har levd sammen med en mann jeg ikke lenger har
kjærestefølelser for. Det å være utro satt langt inne, men etter en uskyldig flørt med en annen mann i en periode, lot jeg meg friste inn i en etterlengtet verden full av lyst og lidenskap, sier «Anna».
Jeg har vært utro med tre menn. To av dem hadde jeg et kort forhold til, mens en var et engangstilfelle. Jeg møtte dem på fest, via felles kjente. Vi utvekslet mobilnummer og holdt kontakt via SMS og telefonsamtaler.
Jeg hadde vurdert å forlate mannen min lenge før jeg var utro. Det er alt det praktiske som har holdt meg der jeg er, samt den gode tonen oss imellom. En annen mann vil uansett ikke være årsaken til at jeg eventuelt bryter opp familien. Nå har vi en «pause» i ekteskapet for å finne ut av ting, men vi bor under samme tak. Mitt første forhold var intenst. Han ble veldig forelsket i meg. Det var vanskelig siden jeg ikke kunne tilby annet enn sporadiske møter, så jeg trakk meg ut. Ikke lenge etter var jeg involvert i et nytt forhold. Vi var helt på bølgelengde, og begge var veldig betatt. Så ble vi oppdaget av mannens samboer. Hun hadde lest en SMS jeg hadde sendt til mobilen hans. Etter mange trusler fra henne valgte jeg å avslutte forholdet til mannen hennes. Min mann vet fortsatt ingenting. I de to første forholdene var jeg redd for å bli oppdaget. Jeg bor i en liten by der de fleste vet hvem jeg er. Forholdene ble intense, og grensene ble tøyd stadig lenger. Fremdeles blir jeg redd når en fremmed ringer hjem til oss, eller når mannen min oppfører seg litt annerledes. Jeg føler meg stygg både mot ham og dem jeg har vært utro med, men jeg må akseptere meg selv som jeg er, leve med mine tidligere valg og lære av mine feil. Mannen min elsker meg og gjør alt han kan for å tilfredsstille meg og gjøre meg glad. Han fortjener bedre.
 
Sex har alltid betydd veldig mye for meg. Jeg har sterke drifter som gjerne skulle fått litt mer spillerom. Sex med jenter, med flere samtidig, med tilfeldig forbi- passerende (bli tatt der og da, i portrom, på et toalett, på kontoret, langs veien) og være sammen med en stor gruppe mennesker på et mystisk og litt skummelt sted der man bare har på seg masker og alt er tillatt, er noe av det jeg fantaserer om. Mannen min og jeg har ikke hatt intim kontakt på lang tid. Jeg har sagt at jeg ikke lenger tenner på han. Mitt første sidesprang vekket lysten i meg igjen, og jeg benyttet den deilige følelsen til å se om jeg kunne hente fram noe godt på hjemmefronten også, men det ga ikke noe utslag.
Jeg sliter med å leve et liv i det skjulte. Fortelle minst mulig hjemme, lyve og være en person jeg egentlig ikke har særlig sansen for. Det har preget min livskvalitet i det daglige. Nå jobber jeg for å finne en løsning på problemene hjemme, og har ingen planer om å være utro igjen.
 
 
 

«SIRI» (36), SELGER, GIFT, TO BARN

Jeg hadde det ikke spesielt godt den natta jeg kom hjem etter å ha vært utro for første gang. Men mannen min merket ingenting, og jeg oppførte meg helt som vanlig, sier «Siri».
Nå har jeg vært utro to ganger. Mens jeg bare hadde litt dårlig samvittighet etter den første gangen, var det verre etter den andre. Da hadde jeg det virkelig dårlig etterpå. Men jeg prøver å glemme, og det ser ut til å funke bra. Nå er det en stund siden det skjedde, og det virker som om tiden leger mine sår.
Den ene mannen ble jeg veldig fascinert av. Jeg ble skikkelig forelsket og ønsket å bevare forelskelsen for alltid. Hadde forholdet vart lenger, vet jeg ikke hva som kunne ha skjedd. Ett alternativ ville ha vært å forlate mannen min, selv om det aldri var noe tema siden vi ble enig med en gang om at det ikke var aktuelt å gå fra partnerne våre.
Jeg ble aldri oppdaget, men det ble han. Jeg var ikke redd for å bli det engang, jeg syntes heller det var spennende. Jeg er mye på farten, så mannen min merket ingenting. Møtene våre skjedde hos venninner eller andre steder der ingen kjente oss. Det er ikke slik at jeg har vært redd for å gå glipp av noe i ekteskapet, men jeg faller veldig for personer som gir meg mye oppmerksomhet, har humor og liker å snakke. Elskeren min hadde disse egen- skapene.
Jeg har ingen spesielle seksuelle fantasier jeg trenger å få utløp for, så det er ikke grunnen til at jeg var utro. Ellers har jeg det greit i forholdet mitt som det er nå. Mannen min fattet aldri noen mistanke, og jeg sliter heller ikke med noen skyldfølelse i ettertid. Jeg har heller ikke dårlig samvittighet overfor mannen min eller noen av dem jeg var utro mot.
 
I dag vet jeg at jeg aldri ville ha delt tiden min med noen av dem. Jeg har flere ganger lurt på om jeg kan være utro igjen, og har vel kommet til at jeg ikke skal involvere meg så mye en gang til. Forrige gang ble jeg så utrolig forelsket at det tok lang tid før jeg kom over det. Innerst inne er jeg glad for at forholdet ble oppdaget, tror jeg, ellers vet jeg ikke hvor det ville endt. Dessuten er det slitsomt å leve i skjul. Å få til hemmelige møter, ordne barnevakt, ha noen å dekke seg bak, passe på hva man sier og til hvem man sier det. Men spennende var det så absolutt.
 
 
 

«HENRIETTE» (36), GIFT FOR ANDRE GANG, KONSULENT, TO BARN.

Etter mange års ekteskap kom jeg til at det ikke lenger fungerte slik jeg hadde håpet. Da hadde vi prøvd utallige ganger med blant annet familierådgiving, sier «Henriette». Følelsesmessig var jeg ferdig med forholdet. Jeg hadde behov for å bli sett, få oppmerksomhet, le og føle noe. Ønsket at noen la merke til meg som den jeg var. Så møtte jeg en mann i forbindelse med jobben og ble kjempeforelsket.
Han var mannen i mitt liv. Han hadde alt. Allerede før jeg traff ham, hadde jeg sagt til mannen min at jeg ønsket skilsmisse.
Jeg var utro flere ganger. Hver gang fikk jeg alt jeg ikke fikk hjemme, pluss mye mer. Bare det å le, det er utrolig hvor mye energi du får av det. Og seksuelt var det fantastisk. Jeg hadde faktisk ikke trodd det skulle være så bra med en jeg ikke hadde vært sammen med så lenge. Likevel følte jeg meg mer «hjemme» med ham enn med mannen min. Det er rett og slett forferdelig å ha sex med en du ikke føler noe for.
Jeg ble aldri oppdaget. I ettertid kan jeg vel si at jeg var redd for å bli tatt på fersken, men da jeg var midt oppi det klarte jeg ikke å tenke på det. Men jeg vet at hvis jeg var blitt oppdaget, ville bruddet om mulig blitt enda verre.
Jeg hadde ikke dårlig samvittighet for det jeg gjorde, men siden vi var gift og hadde barn, kunne jeg jo ikke flytte på dagen. Bråket i skilsmisseprosessen kom uansett, men da hadde jeg mer overskudd til å takle det. Jeg er glad for at jeg var utro. Jeg har bare fantastiske tanker om det. Jeg traff jo mannen i mitt liv, som jeg er gift med i dag. Mannen min var mistenksom gjennom hele ekteskapet vårt, han har alltid trodd det verste om meg. Så hvorfor ikke? tenkte jeg til slutt. Du har jo aldri stolt på meg likevel, uansett hvor tro jeg har vært i sju år. Etter sidespranget oppførte jeg meg som vanlig overfor mannen min, men jeg var kanskje litt blidere. Endelig var det mening i livet mitt.
Jeg har massevis av seksuelle fantasier. Alt fra lakk/lær, binde hverandre, trekant (to kvinner og en mann) til sex i en blomstereng med elsklingen min. Alt etter dagsformen.
Jeg kommer aldri til å være utro igjen. Det kan jeg si fordi jeg endelig har funnet den kjærligheten jeg har lett etter i hele mitt liv.
Endelig har jeg funnet min andre halvdel, og hvem ønsker vel å være utro mot seg selv?
 
 
Les også:
 
 
 

Svensk superkjendis hånet og krenket, men så slo hun tilbake

23.11.2016 - 16:19 Én kommentar


For noen dager siden ble artisten og programlederen, Sanna Nielsen, presentert som Sveriges Televisions nye julevertinne. Men da kokte det over på sosiale medier i form av hets og hat.
 
Sanna Nielsen skriver følgende til Amelia om hva som hendte.
- Det var mange positive kommentarer som gledet meg, men det var også utrolig mange sårende kommentarer om mitt utseende, sier hun til det kjente svenske magasinet.
- Det var veldig mange som følte at det jeg hadde på meg på pressebildene ikke var passende, og at det rett og slett var veldig stygt. De hånte, krenket meg og skrev en haug med dritt rett og slett.
Det var disse pressebildene som fikk svenskene til å koke over med netthets. Foto: Janne Danielsson/SVT
 
Sanna forteller videre at hun er vant til at folk ytrer sine meninger om hennes utseende, om musikken og stemmen hennes, og at hun har lært å takle det, men at alle de støtende kommentarene hun fikk på disse bildene gjorde at begeret rant over.
- Folk fyrte hverandre opp i kommentarfeltet, og det ble bare verre og verre, og på et forferdelig lavt nivå, slik at jeg til slutt ikke klarte å motstå å svare tilbake. Ja, jeg var både sint og trist.
 
- Jeg var også der den 13 år gamle Sanna som skalv for å gå til skolen hver dag når de på skolen hånet meg på akkurat samme måte som det ble gjort i disse kommentarfeltene. Og da jeg fikk mot nok til å svare disse kritikerne tilbake, fikk jeg kommentarer som: "Tåler du ikke en liten spøk?" "Noe kritikk kan du vel tåle" for deretter å le bak ryggen min. Igjen.
 
 
Sanna forklarer at å svare kritikerne med taushet, kan være det beste mot nettrollene. Men at hun i forrige uke ikke kunne bare sitte og motta.
Hun sa også at det er mange av hennes unge tilhengere som også blir mobbet og fornærmet daglig av slike nettkommentarer, og at hun absolutt ikke vil akseptere eller tolerere denne typen atferd.
Det som også plaget henne var at kommentarene hun fikk, oftest kom fra eldre kvinner og menn. Og det var spesielt mange kvinner.
- Det så trist at jeg får dette fra kvinner når vi skal støtte og hjelpe hverandre i stedet for å skyve hverandre ned når vi sliter daglig for et mer likestilt samfunn.
 
Videre forteller Sanna Nielsen at mobbing er et problem på både skoler og på arbeidsplasser og at vi alle må jobbe sammen mot dette!
- Det er vi voksne som bærer ansvaret, sa Sanna. Hvordan kan vi bekjempe mobbing i skolen når vi ikke selv kan oppføre oss på en respektfull måte. Hvis du skriver denne type kommentarer på nettet, gir det direkte signal til alle barn og unge at det er en ok oppførsel. Jeg tror ikke folk flest ville synes det var greit hvis deres barn får nedsettende kommentarer eller blir latterliggjort for sitt utseende eller for hvem de er.
Jeg håper og tror at hvis deres egne barn blir utsatt for dette, så gjør de alt for å stoppe det, akkurat som mine foreldre gjorde på skolen den gangen jeg var liten.
 
Sanna forteller til slutt at hun kunne sagt så mye mer om dette temaet, men avslutter med følgende sitat.
- Jeg vil at stemmen min skal høres til de som trenger den og for den 13 år gamle Sanna som fortsatt er inne i meg.
 

Jeg synes samfunnet er blitt sykt når folk kan sitte hjemme å publisere hatske og aggressive kommentarer mot et veldig sympatisk, varmt og inkluderende menneske, som jeg oppfatter at Sanna Nielsen er. Og bare fordi de ikke liker pressebildene. 

Selv om denne hetsingen skjedde i Sverige, så ser vi eksempler på samme type hat i Norge og andre land i verden. Men det virker som Sverige er spesielt ivrige på nettmobbing. At de vil rakke ned på sine egne folk når de kan. Vi nordmenn opplevde mye av den samme hetsen fra over kjølen da Johaugsaken stod på som verst, men vi kan likevel takke gudene for at vi ikke er kjendiser i Sverige. Der blir de flådd av noe så enkelt som å ha på seg, i noens øyne, et feil klesplagg. 

Etter hva jeg har forstått, så kommer slike uttalelser fra misunnelse, om at de som kritiserer føler seg ofte mislykket og dermed velger å rakke ned på andre som har suksess, enn å se seg selv i speilet. At Sanna også er vakker, flink og suksessfull, er nok hardt å takle for svensker som ønsker å praktisere janteloven. I Sverige, og spesielt i Stockholm, er kjendiseri og status så inderlig viktig. Det er om å gjøre å ble sett. Og det forbauser meg gang etter gang at svenskene ikke setter pris på andre kvaliteter i livet enn sin egen selvgodhet. Jeg har selv familie i Sverige, og hver gang jeg besøker landet opplever jeg det som et betydelig kaldere samfunn enn det Norge er. Og da snakker jeg altså om menneskene og ikke været. 

Les også:
 

Tusen takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:
Snapchat: renezografos

Hilsen René, Kulturdrops

#sverige #nettroll #mobbing #sanna #melodifestivalen #svt #mgp

Slutt med gnåleriet, nordmenn er ikke rasister

17.11.2016 - 13:24 37 kommentarer

racism concept
Foto: Licensed from: mtkang / yayimages.com

 

Nå er jeg faktisk litt lei av disse gnålebiterne som løfter rasistkortet hver gang livet går dem litt i mot

Jeg er selv halvt gresk. Da min far kom til Oslo fra Hellas på 60-tallet, opplevde han rasisme på nært hold. Degos og pakkis, var bare noen av skjellsordene som ble ropt etter ham. Og ikke rent sjelden ble han bydd opp til juling av flere etniske nordmenn bare på grunn av at han så annerledes ut. Det smerter meg hver gang jeg hører hans historier om hvordan han ble mottatt den gangen, og det overrasker meg at han ble oppattet så annerledes da de eneste åpenbare forskjellene var at han hadde litt mørkere hår, samt et litt mer gebrokkent språk enn oss andre.
 
Jeg husker også første gang jeg så en neger i Oslo. Jeg syntes det var så kult, for sånt hadde jeg tidligere bare sett på TV. Ja vi kalte en afrikaner for neger den gangen, og ingen brydde seg om det, ei har det aldri vært et skjellsord å bli kalt blekansikt, som Sølvpilen kalte Falk for, i min favorittegneserie som ung. At folk med lys hud blir kalt for white trash, som oversatt blir til hvitt søppel, vekker aldri de store debattene i Norge. Nei, rasisme går vist bare én vei; fra en lyshudet til en mørkhudet.

Skal du beskrive et menneske fra et annet sted i verden, må du altså holde tunga veldig rett i munnen; hvis ikke kan du bli stemplet som rasist.

Men Norge den gangen min far kom til landet, er ikke som Norge i dag. De som kaller Norge et rasistisk land i år 2016 må ta en nøyere sjekk på hvilke verdier Norge har. Norge er et land med nasjonaliteter fra hele verden. Norge tilbyr sosiale goder til alle innbyggere som trenger det, og uansett bakgrunn. Norske bedrifter har ordninger der nordmenn med innvandrerbakgrunn blir kvotert foran andre. Det er religionsfrihet i Norge. Muslimer og andre trosamfunn får støtte til deres respektive organisasjoner og til infrastruktur som f.eks til en moské eller synagoge.
 
Og nordmenn flest, slik jeg kjenner dem, ønsker utlendinger velkommen med åpne armer. Det er ikke mange land i verden der det er så lett å være innvandrer i som i Norge. I Norge behandler vi folk flest med verdighet. Selvfølgelig er det feil som kan gjøres i systemene og noen nordmenn kan oppføre seg rasistiske, men generelt er Norge et godt land for de som vil komme hit for å integrere seg. Mange jeg kjenner, inkludert meg selv, synes det er en gave å ha et flerkulturelt samfunn. Vi både omfavner og inkluderer. Men at det settes krav til folk om at vi ikke tolerer f. eks kriminalitet, bør ikke være så urimelig.

 

Les også: Filmanmeldelse av Snekker Andersen og Julenissen

 

Ei afrikansk jente som bodde i Norge fortalte meg følgende;
- Det er da ikke mange rasister i Norge. Jeg håper du vet hvor de verste rasistene befinner seg? De er der jeg kommer fra, i Afrika, de ulike folkegruppene mellom, der opplever du reelt hat.
 
Jeg har senere spurt andre afrikanere om det samme og de sier seg enig i påstanden. Men også i Afrika er det selvfølgelig store forskjeller. Og ser vi på andre land, som Trumps USA , og som i Sverige med de problemene de har med innvandring, og som i sentrale land i Europa som har hatt betydelig med innvandring i mange år, så må Norge betraktes som et fredfylt land som ønsker alle folkeslag velkommen.
 
Jeg tror også en del innvandrere har problemer med å skille rasisme med kritikk. Det er helt vanlig for folk flest å møte motstand i dagliglivet som på skolen eller på jobben. Mange av oss havner ofte i konflikter og diskusjoner og har krevende samtaler med andre som er uenige med oss. Ingen liker slike situasjoner, men dette er ikke ensbetydende med at ingen liker hudfargen din. Når en innvandrer opplever uenigheter som dette har jeg dessverre sett rasistkortet, grunnløst, blitt dratt opp gang etter gang. Er du uenig eller kritisk til en innvandrer, så kan man altså bli oppfattet som rasist.
 
Med mitt utenlandske etternavn, har sikkert jobbsøknaden min noen ganger blitt lagt nederst i bunken, men jeg har da vel aldri kalt noen en rasist av den grunn. Hvorfor skulle jeg det? Det kan være helt andre årsaker til at jeg ikke kom til intervju. Kanskje jeg selv burde ringt å snakket med bedriften som jeg ønsket å jobbe i? Kanskje de var usikre på om jeg var skrive- eller talefør på norsk. Kan det også finnes en mulighet for at de så etter andre kvaliteter enn de jeg hadde? Men sånt har en del innvandrere virkelig vanskeligheter med å forstå, og mange drar derfor opp rasistkortet.
 
Så til både innvandrere og nordmenn som gnåler over rasisme og at Norge er et så dårlig land. Jeg vet ikke om et bedre sted i verden som ivaretar folks rettigheter, menneskeverd, og velferd. Og sammenlign gjerne om hvilke muligheter som i finnes i et land som Norge, kontra andre land i verden.
Selvfølgelig har vi problemer og utfordringer i Norge også, men rasisme er ikke en av dem. Vi nordmenn, slik jeg kjenner dem, velger venner etter personlige egenskaper og ikke hudfarge. Og til deg som er ny her i landet; Du har kommet til et land med et hav av muligheter som inkluderer både frihet, velstand og vennskap, og ja, vi setter pris på deg som menneske, helt uavhengig av hudfarge. 
 
Les også:
 
Tusen takk for at du leser.
Følg meg gjerne på:
Snapchat: renezografos
Hilsen René, Kulturdrops
 
#kulturdrops #meninger #samfunn#innvandring #norge

Mini lanserer sin største bil noensinne og lover knallpris på hybrid-utgaven

15.11.2016 - 09:47 Ingen kommentarer



En helt nyutviklet Mini Countryman er nå klar for lansering, og det er den aller største Minien som noen gang har vært laget. Bilen har vokst med 20 centimeter i lengde, men er i følge Mini, fortsatt en kompakt og sportslig Mini-SUV. 

Mini selv, har en egen betegnelse på denne type biler, og de kaller den for SAV, Sports Activity Vehicle og ikke SUV, som betyr Sports Utility Vehicle. Bilmodellen retter seg altså mot en mer aktiv målgruppe.



For første gang kommer også Mini ut med en hybridbil, og den vil få tilnavnet Cooper S E. Med den, kan du kjøre fire mil elektrisk (fint for bykjøring) mens man har en fullgod fossilbil-rekkevidde på langturer.

Nye Mini Countryman lanseres offisielt i februar 2017.

 

Her er noen fakta om den nye Mini Countryman:

-          20 cm lengre enn utgående modell

-          Helt nye infotainment-system med touch-skjerm

-          Trådløs lading av telefon

-          Større plass innvendig enn utgående modell

-          450 liter bagasjerom mot 350 liter på utgående modell

-          Elektrisk bakluke

-          40:20:40 nedfellbare bakseter

-          LED-lys

-          Head-up display

-          Et nytt og bedre ALL4 firehjulstrekksystem

-          Nytt design!

-          En ny generasjon motorer + hybrid

 



Motoralternativer

De fossile motorene vi finner i nye Countryman er de samme som man finner i dagens Clubman. Alle modellene er tilgjengelig med firehjulstrekk.

-          Cooper - 1,5 liter bensin, 136 hk

-          Cooper D - 2 liter diesel, 150 hk

-          Cooper S - 2 liter bensin, 192hk

-          Cooper SD - 2 liter diesel, 190hk / (400nm !)

Prisen på nye Countryman starter på 337.300 som jeg mener er en altfor drøy pris fordi bilen leveres temmelig naken til den prisen, uten automatgir, firehjulstrekk og annet utstyr som er standard i mange andre biler. En Mini Countryman med litt utstyr og med passe sprek motor kommer fort opp i en pris på 450.000 - 500.000 kroner. Her tror jeg Mini priser seg ut av markedet, noe jeg mener de også har gjort med den nye Clubman.

De fossile modellene skal i disse dager være klare for bestilling med levering på nyåret.

 



Men den virkelig store nyheten er at Mini kommer med en Countryman Cooper S E som er en Plug-in hybrid!

 Cooper S E kommer med følgende standard utstyr:

-          136hk bensinmotor driver fremhjulene

-          88hk elektrisk motor driver bakhjulene

-          Totalt 224hk og firehjulstrekk

-          Elektrisk rekkevidde på opptil 40km

-          0-100km/t er unna på 6,9 sekunder

-          Svært prisgunstig i Norge



Prisene på Hybriden er ikke helt klare, men Mini lover en svært prisgunstig bil, så får vi se hva det betyr i praksis når de har prisene klare. Hybriden forventes å bli leveringsklar sommeren 2017, så for de som tenker at en fossil Countryman blir for dyr, bør kanskje vente med bestillingen til prisen på hybrid-utgaveen blir klar. Jeg var i kontakt med Mini i dag, og de forventer at prisen på Hybriden er klar om en måneds tid. Jeg oppdaterer prisen på Countryman S E her, så snart den er klar.
 







Les også:

 
Tusen takk for at du leser.
Følg meg gjerne på:
Snapchat: renezografos
Hilsen René, Kulturdrops

#kulturdrops #mini #bil #motor #teknologi #elbil #hybrid #mini #countryman

 

Alle vil se denne norske klassikeren

14.11.2016 - 12:49 Ingen kommentarer



Alf Prøysens stemningsfulle julefortelling om Snekker Andersen og Julenissen ble sett av hele 90.000 I helgen og det er fortsatt lenge til jul

 

- Det er fantastisk å se at så mange flokker seg rundt Prøysens historie, og nå også i kinoformat, sier produsent Martin Sundland i Fantefilm som også har glede av mye god tilbakemelding fra publikum.
 
- Det er hyggelig å få bidra til å spre varm og ekte julestemning for hele familien i en ellers hektisk førjulstid og å se at så mange virkelig liker filmen. Publikums tilbakemelding tyder på at Trond Espen Seim er som skapt for rollen som Snekker Andersen og at Anders Baasmo Christiansen er den perfekte Julenissen! sier Sundland.
 
 
Det virker som folk ønsker seg god norsk julefilm i klassisk stil, og personlig vet jeg ikke om noe bedre enn en gammeldags norsk julefeiring. Derfor tror jeg filmen treffer nordmenn rett i hjerterota. Og flere sånne filmer tror jeg det norske publikummet ønsker seg.
Snekker Andersen og julenissen, som fikk terningkst 5 på Kultudrops.no's filmanmeldelse, kan bli en gedigen kassasuksess om de gode seertallene fortsetter helt frem til jul. Det blir spennende å følge fortsettelsen, men så langt er det bare å gratulere Snekker Andersen og julenissen med suksessen.
 
Les også:
 
 

Snekker Andersen og Julenissen = Gammeldags norsk julestemning

10.11.2016 - 12:27 Ingen kommentarer



Snekker Andersen og julenissen er en kjent og kjær barnebok av Alf Prøysen. Nå er historien blitt til en koselig familefilm som gir deg god gammeldags julestemning.



Kinofilm: Snekker Andersen og Julenissen
Premiere: 11, november
Regi: Terje Rangnes.
Skuespillere: Trond Espen Seim, Anders Baasmo Christiansen, Ingeborg Sundrehagen Raustøl, Johanna Mørck, Erik Hivju.
 
Snekker Andersen ønsker å gi barna en skikkelig god jul med nisse og fine gaver, men fru Andersen er lei av at den litt klønete Snekker Andersen gjør så mange feil i juleforberedelsene, så hun ber han om å tone ned juleforberedelsen og i hvert fall ikke kle seg ut som nisse. Snekker Andersen lover henne dette, men så møter han den ekte julenissen...

Filmen, som er innspilt i Romania, er en riktig koselig julefilm som du kan se med hele familien. Filmen har ingenting skummelt i seg, og tvert i mot opplever vi gammeldags koselig jul sånn som det var før i tida.

Når det gjelder skuespill så overrasker det meg at de snakker dialekt i filmen i og med at dette ikke er konsekvent. De burde altså enten øvet på skikkelig Hedmarks-dialekt eller latt være. Ellers er karakterene veldig fine, men det er Trond Espen Seim, som snekker Andersen som bærer filmen. Han er overraskende bra som koselig julefantast.


 

Alle som har lest boken vet at det ikke skjer så mye i denne historien, og det er klokt å korte ned filmen til å vare kun 1 time og 10 minutter. Likevel er det noen søvndyssende perioder i filmen, som da Snekker Andersen besøker nissefamilien, og kanskje den ikke burde vært laget for det store lerretet, men heller som en litt kortere TV-film.

Men alt i alt er dette en varm fin familiefilm om godhet og et lite dryss magi, som garantert vil gi deg en god gammeldags norsk julestemning.

Les også:
 
Tusen takk for at du leser.
Følg meg gjerne på:
Snapchat: renezografos
Hilsen René, Kulturdrops

#snekkerandersen #film #filmtips #jul #kulturdrops #julenissen

Amerika er et sykt land - God Bless America

09.11.2016 - 13:11 2 kommentarer

Donald Trump
/ImageCollect
Licensed from: ImageCollect / yayimages.com


På søndag skrev jeg en artikkel som het Derfor Kan Trump Bli USAs Neste President. Mange fnøs litt av denne påstanden, men i dag har nok pipa fått en annen lyd. La meg si med en gang at jeg ikke holdt med Trump. Jeg hadde håpet på en bedre kandidat en det både Trump eller Clinton er. Men samtidig må man se på alle fakta i et land som er vannstyrt lenge. Og realiteten er at USA har vært et sykt land i lengre tid. Derfor trodde jeg Trump kunne vinne av flere grunner.

I mange stater har folk vært lei over at investeringene og pengene går til de største byene ved kysten. Mange er lei over at jobbene ikke vokser sentralt i Amerika, og at man ser at unge mennesker med håp om en fremtid, ser seg nødt til flykte inn til de store byene. Mange er lei over at de rike blir rikere, mens middelklassen ikke har opplevd noen lønnsvekst å snakke om på flere tiår. Mange er lei over at prisen for å få seg en utdannelse har mangedoblet seg de siste tiårene. Det amerikanske folk er også lei av kriminalitet, gjenger og narkotika. Derfor har amerikanerne vært redd for fire år til med demokratisk politikk, og om mulig, en enda svakere kandidat enn det Obama var. Nemlig Hillary Clinton.

Les mitt innlegg i Huffington Post: Trumps Success is a Desperate Cry for Help

Jeg har tatt pulsen på USA og følt deres desperasjon gjennom flere år, så jeg forstår at de klamrer seg til det eneste håpet sett fra deres ståsted, og det er til en som lover å gjøre America Great Again, nemlig Donald Trump. Hva ville du gjort om du ikke hadde hatt råd til å ta barnet ditt til lege, til skole, om du ikke kunne spist mat hver dag, om du mistet jobben og hjemmet ditt for å flytte i en campingvogn for å tigge til livets opphold? Det er dette mange amerikanere opplever daglig. Og det er ikke bare narkomane eller kriminelle som har opplevd denne smertefulle endringen til fattigdom. Tvert i mot så er de nye fattige i Amerika, en krigsveteran, en tidligere fabrikkarbeider, en tidigere landbruker. Altså en vanlig arbeider, en mann, et barn, en kvinne. De fattige i Amerika er fra alle kår, og derfor har de valgt en ny retning i desperasjon og håp om en bedre fremtid.

Amerika er altså et sykt land som trenger å helbredes. Om de får oppleve et America som blir Great Again, er nå opptil Donald Trump og hans republikanske samarbeidspartnere. Fortsettelsen blir uansett spennende å følge med på , så God Bless America. 

 

Les gjerne:



Les også:

 
Tusen takk for at du leser.
Følg meg gjerne på:
Snapchat: renezografos

Hilsen René, Kulturdrops

#USA #America #Trump #kulturdrops #samfunn #valg 

Derfor kan Trump bli USAs neste president

06.11.2016 - 08:34 2 kommentarer
Foto: Carlo Allegri (Reuters / NTB scanpix)

Det er flere årsaker til at amerikanerne kan velge Donald Trump som president, selv om det for noen av oss nordmenn kan virke ganske så ufattelig, Men sett fra amerikanernes eget ståsted, så er mange desperate etter drastiske endringer

John Cleese, sa en gang at i USA finner du det aller beste og det aller verste, og jeg tror han han skyter blink. Da jeg skrev boka Attractive Unattracive Americans snakket jeg med mange amerikanere, både republikanere og demokrater. Det jeg fikk vite var at amerikanere er enormt forksjellige. I USA finner man ekstrem rikdom og ekstrem fattigdom. I mange andre land er det ikke alltid så store synlige forskjeller som det er i USA.

Men med Donald Trumps mobbing og hausing av blant annet kvinner, meksikanere og muslimer så skulle man tro han var sjanseløs i den amerikanske valgkampen. Men at han fortsatt har vinnersjanser viser egentlig bare hvor desperate amerikanerne er etter en forandring, samt at han har en svak motkandidat.

 

Her er fem gode grunner til at Trump kan lykkes i å bli USAs neste president:

1. Middelklassen:

Fattigdommen i USA er stor, og mange mener at middelklassen så og si er blitt borte i USA. Det er altså blitt en ny stor fattigklasse som verken klarer å brødfø seg selv eller sin familie. Mange mangler jobb, mens noen har flere jobber for å overleve. Felles for de fleste er at pengene ikke strekker til. Jeg snakket med ei amerikansk jente for noen få år tilbake. Hun hadde en helt ordinær leilighet i Orange County i California. Hun hadde tre jobber og hadde derfor ikke tid til å bruke penger i fritiden. Likevel slet hun med å betale alle utgiftene sine. Ferie husket hun ikke å ha hatt en eneste av siden hun var skoleelev. Dette er normalhverdagen for mange amerikanere.

Mange amerikanerne er derfor desperate etter en forandring. Men spørsmålet er om republikaneren Trump klarer å fordele pengene mer rettferdig enn det Obama har gjort. Det virker som Trump selv synes det er greit at rike ikke betaler noe skatt, om de kan sno seg unna. Samtidig ønsker han å ta snylterne (innvandrere) og fjerne dem fra det amerikanske kontinentet. For noen amerikanere er dette musikk i deres ører.

 

2. Økonomien:

USA går faktisk bra økonomisk, men utenlandsgjelden er stor. Problemet er at pengene som produseres ikke kommer frem til de som trenger de mest. Det er de rike som blir rikere. Selv om Obama er godt likt, og har fått mer fart på økonomien, så kommer altså ikke pengene frem til den tidligere middelklassen. Republikaneren Trump fnyser også av Obamacare og ønsker å fjerne den. Jeg vet ikke om et annet land i verden som kan gå til valg på å fjerne sosiale goder som helsehjelp, og fortsatt ha mulighet til å vinne valget. Men i USA så er det å være en self made man viktigere enn å være delaktig i et spleiselag som vi har her i Norge. For oss, høres det rart ut, men for amerikanerne så er de vant til å jobbe hardt for å klare seg selv. Men er du en av de som ikke vil eller kan jobbe hardt, så kan du derfor være ille ute i et land som USA, spesielt når ekstreme republikanere , som Trump, sitter ved makten.

Trump lover en revolusjon og nærmest en handelsblokade med land utenfor USA. Mange amerikanere ønsker sårt en forandring, og kan derfor være villige til å prøve ut Trumps metode.

 

3. Media:

Trump sier det som faller han inn. I en tale kan han plutselig komme med et ikke planlagt tema og snakke om det i 5-7 minutter, helt uten manus, som han gjorde med mexicanere som han anklaget for å være snyltere, late, narkotikalangere og voldetekstmenn. Trump har også hatt suksess som hotelleier og med reality- TV-programmet Apprentice. Han var altså en populær mann før han ble republikanernes kandidat. Nå virker han både elsket og hatet. Mange mener Trump er med på å splitte det amerikanske folk gjennom å snakke nedverdigende i media om spesifikke folkegrupper som kvinner og innvandrere.

Mens noen amerikanere liker rettfrem artikuleringen som Trump foretar seg i media, rister andre på hodet og kan ikke begripe at han i det hele tatt har nådd frem til noen velgere.

 

4. Fly-over-states:

Mange amerikanerne kaller statene mellom øst- og vestkysten for fly-over-states. De sier det med en litt nedlatende holdning, og faktum er at det er her vi finner mange av kjernevelgerne til Trump. Det er amerikanske tettsteder og småbyer som gått fra å være spirende lokalsamfunn med god velstand til nedlagte fabrikkbyer der fattigdom, kriminalitet, narkotika og arbeidsløshet har fått lov å vokse drastisk i flere tiår. Som i store deler av verden så ser man også i USA en sentralisering der de yngre forlater hjembyene for å flytte til en større by der de kan ha mulighet for en bedre jobb og fremtid.

I de republikanske statene i USA, så er også retten til å bære våpen viktigere enn vi skulle tro. Faktisk er det mange som stemmer republikansk bare av denne ene grunnen; retten til å bære våpen og å beskytte seg selv. (dette kalles Second Amendment)

 

5, Motstanden Hillary Clinton:

Hillary Clinton oppfattes som svak og byråkratisk, og jeg har hørt flere som vil stemme på Trump av den grunn at Hillary er alternativet. Sammenliknet med president Obama, så blir Clinton sett på som en litt veikere demokrat enn den regjerende presidenten. Samtidig ønsker mange i USA en stor forandring. De tror derfor ikke Clinton er et godt valg, og mange hadde nok ønsket seg demokraten Bernie Sanders og hans visjoner til å styre America inn i lysere fremtid. Amerikanerne er slitne av politikerprat og lovnader som ikke blir til. Og med åtte år med demokratisk Obama-styre så virker det som amerikanerne er villige til å gamble på en ny retning i politikken.

Clinton har også vært utenriksminister under Obama og har fått kritikk gjennom de såkalte private epost-skandalene. Og mens Clinton har fokus på verdenspolitikk, så snakker Trump nesten utelukkende om innenlandsutfordringene de har i Amerika. Dette treffer velgere som vil ha en drastisk forandring snarest mulig.

Trump sier rett ut til det amerikanske folk at den amerikanske drømmen er død, og at han er den eneste rette som kan få America på beina igjen og at han kan gjøre USA til en store nasjon den en gang var. (Make America Great Again).

Det som er veldig spesielt er at Trump fortsatt er med i gamet etter alle skandalene han har vært gjennom. Det alene viser at motstanderen Clinton ikke er så populær som mange hadde håpet på.

Les også: Verdens beste by

Jeg synes synd på et USA som trenger en radikal forandring. Med forandring, så mener jeg bedre vilkår for vanlige folk innen utdanning, helse, arbeid, lønn, kriminalitet, rus, miljø og mye annet. Jeg håper den representanten som vinner valget klarer å samle folket i felles retning for bedre velstand for hele folket. Men jeg er redd amerikanerne får seg en lærepenge uansett hvem som vinner valget. For meg er det et under at noen av dem vant nominasjonsvalget for de representative partiene.

Men selve valget av president 8. November er ikke like enkelt som å velge mellom pest eller kolera. Men mer som et valg mellom håp om forandring (Trump) eller minimal forandring (Hillary). Jeg ville valgt minimal forandring fordi Trump virker både rasistisk og nedlatende overfor hele folkegrupper. Men det er også haugevis av andre grunner til å ikke velge Trump. Han er den rake motsetningen til gentlemanen Barack Obama.

Men at amerikanerne kan ende med å velge Trump som amerikansk president er et leit faktum. For etter hva jeg har sett av republikaneren Trump, så liker han å snakke med de store ordene om at han skal gjøre Amerika Great Again, uten å presentere noen skikkelige virkemidler som  gjør at amerikanerne kan håpe på en lysere fremtid.

Les også:

 

Tusen takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:
Snapchat: renezografos
Hilsen René, Kulturdrops

#helsepartiet #norge #helse #kulturdrops #samfunn

Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du får behandling

02.11.2016 - 13:02 2 kommentarer

Physicians in Surgery
Foto: moodboard / yayimages.com


Det er ikke sikkert du får behandlingen du trenger hvis du koster mer enn 270.000 kroner

For meg er det umulig å forstå at pasienter ikke skal få behandlingen de behøver når muligheten er der. Vi får konstant høre av regjeringen at de må prioritere. Det igjen betyr at man er forbeholdt noen andres vurderinger om man får den behandlingen man trenger eller ei. I ytterste fall kan andre bestemme om du får lov å leve videre eller ikke. Hvordan kan vi godta en så dårlig ordning for oss selv?

De rikeste av oss har ofte en ekstra sykeforsikring. Mange av de med høy velstand blir derfor ikke prioritert bort av helsepersonale og vurdert om de er verdt å bruke penger på eller ikke. På grunn av deres ofte egen tegnede forsikring har de en sikkerhet som gjør at det som kan gjøres blir gjort, uansett hvor alvorlig sykdom de måtte få og uansett hvor dyrt det blir. Om de ikke har en slik forsikring, så betaler de det som trengs av egen lommebok for å få behandlingen de trenger. De vurderer aldri om det er samfunnsnyttig å gjøre disse behandlingene. Verdien av mennesket kommer alltid før penger.

For oss andre dødelige, så betaler også vi våre forsikringspenger, men i form av skatt som går til den felles sykekassen. Forskjellen er at vi har en falsk trygghet, en forsikring som ikke alltid fungerer. Faktisk er det sånn at når du trenger hjelpen mest, så svikter staten og selve systemet deg oftest. Det er når de mest vanskeligste og de mest utfordrende livsfarlige sykdommene kommer man trenger sikkerhet på at man skal bli hjulpet så godt det lar seg gjøre. Men det er altså i slike vanskelige situasjoner man ikke kan stole på at man får hjelp. For i verdens rikeste land så prioriterer man hvem som skal få leve og hvem som skal dø.

Det paradoksale er at man også har vedtatt at aktiv dødshjelp skal være forbudt i Norge, men er ikke å unnlate å redde en persons liv akkurat det samme som aktiv dødshjelp?

Les også: Hjelp, min far har hjerteinfark. Fastlegen: Beklager vi har lunsj

Jeg ser at det ofte er helsepolitikk og økonomi som gjør at man vegrer seg for å betale dyrt for noen medisiner. Menneskeverd er satt i andre rekke. Dessverre er det slik at mennesker dør på grunn av motvilje til å betale for nødvendig behandling.

Da jeg så intervjuet med gründeren av det nye Helsepartiet, Lise Askvik, (som forøvrig var læreren min i kulturjournalistikk en gang i tiden) her om dagen på TV2, så opplyste hun at det finnes en prioriteringsverdi der helsemyndighetene vurderer om du er verdt å satse på eller ikke. Denne verdien er ifølge Askvik på 270.000 kroner. Koster du mer enn det så er det altså ikke sikkert du er verdt å bruke penger på. Er det et slikt samfunn vi vil ha?

Etter min mening skal man ikke drive helsepolitikk- og forhandlinger på folks sykdom. Med andre ord. Man burde kunne forhandle pris på dyre medisiner og behandlinger samtidig som man bruker de samme medisinene på trengende pasienter. Noen medisiner er også dyre av den enkle grunn at de er svært kostnadskrevende å forske frem. Gode legemidler og behandlingsformer til små pasientgrupper med mer sjeldne og komplekse sykdommer er altså ofte dyrere. Men vi burde likevel kjøpe og bruke dem. Om alle skulle gjort som AS-Norge og ikke brukt disse medisinene på grunn av for høy pris, så ville vi aldri fått tilgang til disse medisinene fordi ingen i utgangspunktet ville brukt midler på å forske frem noe som ingen vil kjøpe. Ofte er det også slik at det er for mer sjeldne sykdommer at medisinen er dyr. Noen av disse medisinene kan virke dyre isolert sett, men hvis vi ser på den totale helseutgiftspotten, så er utgiftene faktisk ofte bagatellmessige fordi det er så få som trenger dem. Derfor er det ikke bare rart, men også kritikkverdig at også den nye regjeringen, som kritiserte den forrige regjeringen for at de ikke hjalp pasienter nok med livsforlengende behandlinger, ikke gjør mer for å sikre våre pasientrettigheter. Vi burde kunne kreve å få behandling med alle de midler som er tilgjengelige uansett kronepris. Det er det vi har forsikret oss for gjennom å betale skatt.

Det er direkte stygt at mennesker skal lide og se sine kjære visne bort i sykdom mens man driver slike ufordragelige helseprioriteringer. Ja jeg kaller det ufordragelig å la folk dø og å la pårørende lide unødvendig når det faktisk er uprøvd hjelp å få. Vi betaler vår tvungne helseforsikring gjennom skatteseddelen. Men mange av oss skal likevel dø i helsekøer mens vi venter på behandling, eventuelt blir vi prioritert bort når det finnes medisiner og behandlinger som kan holde oss i live.

Les også: Reale menn voldtar ikke

Hvis våre skattepenger, som altså er våre sykeforsikringspenger, ikke kan redde livene våre, hva er da poenget med den ordningen vi har her i Norge?

Om ikke våre skattepenger kan redde våre liv, så burde kanskje noen andre ta over ansvaret og formidle disse midlene på en bedre måte, eller hva? Kanskje vi rett og slett skulle latt eksterne forsikringsselskaper kjempe om vår gunst slik at vi alle kan bli tilbudt best mulige betingelser hvis vi en dag blir hardt rammet av en sykdom?  For sånn som det er nå, så er det nesten bingo om hvem som får behandling eller ei, hvis du ikke er rik da og kan betale for deg selv. Jeg har ikke lyst til å spille bingo med verken andres eller mitt liv, derfor trenger vi en stor endring i samfunnet vårt til noe som kalles menneskeverd. Vi må få på plass en helseforsikring som gjør at vi alltid får nødvendig helsebehandling, for ingen penger er mer verdt enn et menneskeliv, ingen. 

Les også:

Verdens beste by

Johaug-saken: Bødlene står klare

Elbiler trenger flere fordeler

James Bond stoppet norsk storfilm

Her er verdens dyreste og billigste ferieland

 

 

Tusen takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:

Snapchat: renezografos

Facebook

Instagram

Twitter

Hilsen René, Kulturdrops

#helsepartiet #norge #helse #kulturdrops #samfunn

Hjelp, min far har hjerteinfark. Fastlegen: Beklager vi har lunsj

31.10.2016 - 11:00 30 kommentarer

 

Jeg tenker ofte på at bestefar kanskje kunne levd videre med bestemor, om fastlegen hadde tatt symptomene seriøst.  Foto: kulturdrops.no

I det siste har Nettavisen satt fokus på fastlegeordningen med god grunn. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt folk klage over fastlegeordningen de siste årene. De fleste har en fellesnevner; fastlegen har verken tid nok til å undersøke- eller høre på at pasienten snakker ferdig. Så da blir jo spørsmålet, er fastlegeordningen god nok? Jeg tror mange er enige i at svaret er nei.

La meg si med en gang at jeg unner gode leger skikkelig lønn. Det er systemet som i utgangspunktet er feil, og ikke legene. Men ikke alle er gode leger og setter pasienten først, det har jeg dessverre erfart selv. Noen burde faktisk aldri praktisert.

Da bestefaren min klagde til legen på mage- og brystmerter, fikk han høre at alt var i den skjønneste orden, og legen ga ham noen smertestillende tabletter. Cirka én time senere døde han hjemme av hjerteinfark. I ettertid viste det seg at han hadde alle de kjente symptomene som tiliser hjerteinfark. Legen fikk også opplyst at bestefaren min hadde vært på sykehus tidligere med hjerteflimmer. Likevel tok ikke legen dette seriøst, og derfor ble det fatale konsekvenser. Min bestemor var aldri den samme etter dette. Hun levde med sorg resten av sitt liv.

Hjelp, min far har hjerteinfark. Fastlegen, beklager vi har lunsj

Det finnes mange eksempler på fastleger som kunne brukt mer tid på pasientene sine, og som i ettertid har vist seg å få alvorlige konsekvenser.

Jeg kan også nevne en gang faren min var på besøk hos meg og min bror her i Oslo. Han bor til vanlig i Stockholm. Faren min var hjemme hos min bror, men da han fikk brystsmerter ringte han meg da broren min ikke var hjemme. Jeg dro derfor så raskt jeg kunne til han og da jeg ankom, sa han at han ønsket å komme seg til lege. Ettersom vi befant oss på Tonsenhagen i Oslo, tenkte jeg at legevakten på Linderud senter var korteste vei til akutt hjelp. Jeg trodde på det tidspunktet at det ikke var så alvorlig med han i og med at han gikk greit selv. Men ettersom faren min aldri ville besøkt en lege uten å være alvorlig syk, så burde alarmklokken ringt tidligere. Jeg fikk han raskt til Linderudsenteret, men ved ankomst begynte han å få ekstremt med smerter. Faren min falt om med kraftig hjerteinfark på Linnerudsenteret, og derfra skjønte jeg hvor alvorlig dette var. Jeg løp til legevakten, men ble møtt av stengte dører. Legevakten viste seg å være åpent kun på kveldstid. Men så tenkte jeg; jeg har jo fastlegen min her. Og bare noen dører bortenfor løp jeg inn på fastlegens kontor, og ropte, vær så snill å hjelp meg, faren min har fått hjerteinfark. Svaret jeg fikk var sjokkerende. Beklager, vi har lunsj nå og har ikke tid, var svaret jeg fikk derfra. Der satt det flere fastleger rundt et bord og spiste, og kaldblodig avviste de min bønn om livsnødvendig hjelp. Jeg ringte derfor ambulanse, og da skjedde det endelig noe. Ambulansen beordret meg tilbake til fastlegekontoret for å si til legene som satt der at de har plikt til å hjelpe. Da kom et par av dem gående ut, og bort til faren min. Han ene holdt faren min i hånden i noen minutter, mens den andre stakk av. Fastlegens hjelp var altså å holde han i hånden, under tvang. Så forsvant også den andre fastlegen like etterpå, og jeg stod der uten hjelp med far døende. Heldigvis kom ambulansen rimelig raskt og han fikk endelig skikkelig førstehjelp.

Da han ankom Ullevål Sykehus, hadde han begge beina i graven. I ettertid informerte sykehuset at de hadde hatt syv gjennopplivingsforsøk før han til slutt våknet til. Han hadde flere brukkne ribbein etter den febrilske gjenopplivingen. Min far lever fint den dag i dag, men ikke på grunn av fastlegene som knapt gadd å hjelpe til. Slike folk skulle etter min mening ikke hatt lov til å behandle mennesker.

Jeg må samtidig nevne at jeg har byttet fastlege etter denne hendelsen til en som jeg er fornøyd med.. Men jeg har ofte tenkt på hva som skyldtes denne apatiske oppførselen til disse fastlegene. Sannsynligvis har det med to ting å gjøre. Én: At de hele tiden hører på folks sykdom og sånn sett er blitt immune mot å høre på folks klager og lidelser. To: At de har så mange pasienter og så mye å gjøre at de ikke har tid til forstyrelser under arbeidsdagen.  

 

Les også: Opplever knallsalg på denne Elbilen

 

Samtidig husker jeg min gamle lege, doktor Sørland. Dette var før fastelegeordningen ble til. Da han kom ut i venterommet og hentet pasientene sine hadde han alltid et stort smil om munnen. Han virket aldri stresset. Noen ganger kom han ut til legetimen til avtalt tid, mens andre ganger var han ekstremt sent ute. De gangene han var forsinket fikk jeg alltid beskjed om at andre pasienter hadde tatt lengre tid. Det hadde pasientene som regel forståelse for. Inne på timen, kunne jeg forklare om problemene jeg hadde, og han spurte ivrig etter om hvordan jeg hadde det, og om det var noe han kunne gjøre for meg. Det var aldri et press om at jeg måtte gjøre meg ferdig på kortest mulig tid.

I dag derimot, går alt på minuttene, om ikke på sekundene. En annen fastlege jeg har hatt, fortalte en gang at han brukte maks ti minutter på hver pasient. Han skulle ha fire pasienter i timen og han jobbet med å fullføre journalene samt å oppdatere seg om neste pasient mellom pasienttimene. Dette var forhåndsbestemt uansett hvilke pasienter som kom inn døra. De gangene jeg besøkte han, satt han stort sett å så på en pc-skjerm mens han skrev for å dokumenterte det jeg sa. Ikke en eneste gang ble jeg undersøkt på de årene jeg var der. Men jeg fikk likevel, nesten uten unntak, med meg resepter på ulike piller som skulle hjelpe mot de ulike plagene jeg eventuelt hadde. Jeg har i ettertid hørt at fastlegene også tjener penger på å skrive ut resepter til pasientene.

 

Jeg mener at poenget med fastlegeordnigen må være at pasientene har en fast lege som man er fortrolig med. Vi hadde jo faste leger før fastlegeordnigen ble til, så hvorfor den i første omgang ble innført er ganske underlig. Mange reagerte sterkt før innføringen av fastlegeorningen, men den ble likevel til.

Tenk også på eldre folk, eller senile pasienter som ikke en gang klarer å ta vare på seg selv. Disse er også fastlege-pasienter. Faktum er at brorparten av pasienter som besøker fastlegen er de eldre, av den enkle grunn at de som regel har mer sykdom. Mange eldre er også, naturlig nok, mer tidkrevende pasienter fordi de er mer syke. Og hva med de som ikke helt klarer å fortelle hva som feiler dem? Hvordan skal fastlegen ha tid til undersøke de, skrive inn alt de gjør under legevisitten, forklare til dem om hva de har funnet ut, skrive henvisninger til nye undersøkelser, ordne med blodprøver og resepter på bare 10-15 minutters tid før neste pasient står på døra?

Jeg vet faktisk ikke om noen annen yrkesgruppe som har dårligere tid enn det fastlegene har. Og er det en yrkesgruppe som ikke burde basert seg på akkordbetaling så er det nettopp helsepersonell. Det burde faktisk vært motsatt. Leger skulle hatt god tid.

Men sånn som det har utviklet seg siden den gang legen ikke het fastleger, så virker det som nåtidens leger ønsker flest mulige pasienter på listen sin, det får de bedre betalt for. Flere på listen er lik mer betaling, selv om noen av disse aldri besøker legen. I tilegg får de betalt for hver pasient som besøker legen.

Fastleger skal ikke jobbe akkord. Sånn som fastleordnigen er nå, trigges leger til å behandle flest mulig pasienter på kortest mulig tid

Fastlegeordningen, kan sammenlignes med håndverkere som jobber akkord, jo raskere de jobber i form av flest mulig pasienter, desto mer tjener de. Men leger skal, etter min mening, ikke jobbe akkord. Tvert i mot burde de belønnes for å gjøre skikkelig arbeid, som igjen å betyr å bruke mer tid på hver pasient gjennom å undersøke, spørre, lytte, behandle og vise empati. Først når legen får betalt for å bruke lengre tid på hver pasient blir fastlegeordningen en suksess. For sånn som den er nå er den et feilgrep, et stort feilgrep som kan gi fatale konsekvenser. Det har også jeg smertelig erfart.

Les også: Koster du mer enn 270.000 kroner, er det ikke sikkert du får behandling

 

Les også:

 

Tusen takk for at du leser.
Følg meg gjerne på:
Snapchat: renezografos
Hilsen René, Kulturdrops
 
 
Les også:

 



#fastlege #økonomi #helse #kulturdrops #pasient #samfunn

Oppdatering. Knut Anders vant Stjernekamp

29.10.2016 - 16:24 Én kommentar


Foto: Kulturdrops/René Zografos

Hot News: Knut Anders Sørum vant Stjernekamp! Gratulerer så mye med seieren!. Gratulerer så mye til Nicoline med en fin andreplass, og et fantastisk show. 

Jeg har hatt æren av følge begge deltakerne de siste ukene. Vedlig fine folk begge to og vel fortjent. igjen Gratulerer fra Kulturdrops! 


 

Stjernekamp - Vi fester hver lørdag


De som trodde at å delta på Stjernekamp er synonymt med øving dag ut og dag inn har nok rett, men en dag i uken legger de alt til side og koser seg med en fest

Da jeg intervjuet Stjernekamp-deltakerne for noen dager tilbake, så virket de svært disiplinerte og fokuserte på det de skulle gjøre. Men det er én dag i uken de slipper alt og tar seg en fest.

- Vi fester hver lørdag etter sending, sier Håvard Bakke smilende, og legger til. Du vet, etter så mye øving hele uken så trenger vi å koble av med en fest etterpå. Så lørdag er det fest uansett. Ikke til seks om morgen, men til klokken fire. 

Også finalist Nikoline Berg Kaasin er med på festingen på lørdagene.
- Ja, lørdagen er den eneste kvelden i uken jeg kan å ta et par øl, også er det så hyggelig å samle alle etterpå, sier hun.
 
Men skal vi tro Håvard Bakke så er den en artist som er ekstra god til å skeie ut litt ekstra etter sending.
- Ja det er Nikoline! Hun gir gass og er ustoppelig når vi er ute å fester.
 
Nicoline Berg Kaasin er finalist i kveldens Stjernekamp Foto: Kulturdrops/René Zografos


Nikoline gir gass og er ustoppelig når vi er ute å fester. Håvard Bakke

 

Stjernekamp-finalistene: Dette drømte vi om da vi var yngre

 

Her er låtene i kveldens Stjernekamp-finale:

- Høydepunkt fra serien:

Nicoline: Black Widow (hiphop)

Knut Anders: Nessun Dorma (opera)

Gjestedommere: André Hadland og Solveig Kringlebotn

 

- Låt fra eget repertoar:

Nicoline: No Suitcase

Knut Anders: Bli ved deg. Egen versjon av John Legends Stay With You

Gjestedommer: Maria Haukaas Mittet

 

Finalelåt:

Nicoline: Ghost (Ella Henderson)

Knut Anders: Fix You (Coldplay)

Gjestedommer: Maria Haukaas Mittet

I tillegg blir det et åpningsnummer med alle deltakerne i årets Stjernekamp.

 

Les også:

Tusen takk for at du leser.

Følg meg gjerne på:
Snapchat: renezografos

Hilsen René, Kulturdrops

#stjernekamp #kulturdrops #nrk #musikk

hits